Prop. 92 S (2017–2018)

Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2018/2019 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

3 Gjennomføringen av forhandlingene

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2018/2019 startet 10. januar 2018 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til Staten. På bakgrunn av det samiske 100 års-jubileet Staare (Östersund) 2018, ble Statens tilbud først lagt fram den 13. februar. Det ble gjennomført forhandlinger 19. – 21. februar og 26. – 27. februar. Den 27. februar ble Staten og NRL enige om en reindriftsavtale for avtaleåret 2018/2019.

3.1 NRLs krav

Kravet hadde en økonomisk ramme på 157,57 mill. kroner, en økning på 38,97 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 118,6 mill. kroner. Dette utgjorde en økning på om lag 33 pst.

NRL krevde innføring av en rekke nye tilskuddsordninger og gjeninnføring av tilskuddsordninger som er blitt avviklet de siste årene.

NRL viser til at målet om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig, ble lagt til grunn allerede i St.meld. nr. 28 (1991–92), og at denne målsettingen er videreført i den nye reindriftsmeldingen. NRL viser til at de har gitt sin tilslutning til den tredelte målsetningen for reindriften, men at de har en klar oppfatning om at bærekraftsmålene virker inn på hverandre, og er tett knyttet sammen som følge av samspillet mellom tilgjengelige beitearealer, reinflokken og menneskene i næringen. For å kunne fange opp denne helheten i en avtalesammenheng, viser NRL til at måloppnåelsen om en bærekraftig reindrift vil avhenge av flere grunnleggende elementer:

  • Sikre reindriftens beiteområder mot inngrep og forstyrrelser.

  • Redusere tap som følge av rovvilt, inngrep, togpåkjørsler m.m.

  • Sikre reindriftsutøvernes rett til medvirkning og innflytelse i forvaltningen.

  • Sikre at reindriftens tradisjons- og erfaringsbaserte kunnskaper blir vektlagt som kunnskapsgrunnlag i alle saker som berører reindriften, herunder også i areal- og rovviltforvaltningen.

  • Sikre god produktivitet, markedstilgang, kostnadseffektivitet og gode priser på reinprodukter.

  • Sikre gode skatte- og avgiftsordninger.

  • Sikre gode generasjonsovergangsordninger.

  • Sikre gode velferdsordninger og HMS.

De kostnadssenkende og direkte tilskuddene ble krevd videreført med enkelte justeringer og satsøkninger. Det ble fremmet krav om nye tilskuddsordninger for å sikre gode rammevilkår for ungdom og nyetablerere, og en økning av distriktstilskuddet for bedre å legge til rette for at distriktene skal kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. Med bakgrunn i økning i bensin- og dieselpriser, ble det krevd en egen drivstoffkompensasjon for reineiere som står oppført i avgiftsmanntallet.

Rammen for Reindriftens utviklingsfond ble foreslått økt for å legge til rette for bedre lønnsomhet og en positiv utvikling i reindriften. Utover en videreføring av gjeldende ordninger finansiert over RUF, krevde NRL blant annet en frikjøpsordning for samboere/ektefeller, tiltak for å styrke HMS i reindriften og tilskudd til transport av rein.

Velferdsordningene ble foreslått videreført og utvidet med krav om tilskudd til avløser ved sykdom fra første dag, samt tilskudd til avløser ved ferie. I tillegg ble det krevd en utredning av dagens tidligpensjonsordning i den hensikt å få vurdert om ordningen treffer målet med ordningen.

NRL krevde at organisasjonstilskuddet ble økt fra 6,5 mill. kroner til 10,0 mill. kroner. Kravet ble begrunnet med økt aktivitet, flere og dyrere reiser, flere konsultasjoner, samt utvikling av NRL som organisasjon.

Når det gjelder saker som ikke er en del av avtaleforhandlingene, fremmet NRL bl.a. følgende krav:

  • innføring av optisk klassifisering av rein,

  • tiltak mot påkjørsler av rein på jernbane,

  • arbeidet med SRU II igangsettes snarest,

  • tiltak for å redusere tap av rein til rovvilt,

  • forbud mot bruk av saltslikkesteiner innenfor reinbeiteområdene for å hindre spredning av CWD,

  • lovutvalg for gjennomgang av reindriftsloven,

  • etablering av statlige planretningslinjer for de samiske reinbeiteområdene,

  • etablering av servicekontorer som en fast ordning innenfor alle reinbeiteområder,

  • byrdefordeling av rovvilt mellom de samiske reinbeiteområdene og landet for øvrig må bli mer lik når det gjelder bjørn, jerv, gaupe og ørn,

  • reindrift inntas i unntaksbestemmelsen i Lov om eigedomsskatt til kommunane § 5 (h) eller inngår som ny bokstav l),

  • arbeidet med å fjerne mengdebegrensning for privatslakt startes,

  • arbeidet med å utvikle en egen HMS-tjeneste i reindriften igangsettes.

3.2 Statens tilbud

Staten la fram sitt tilbud 13. februar 2018. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2018/2019 på 117,6 mill. kroner. Dette var en reduksjon på 1,0 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale.

Staten påpekte i sitt tilbud at reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger, og ut fra den situasjonen man nå står overfor i næringen. Det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I samsvar med regjeringsplattformen ble tiltak som bygger opp om økologisk bærekraft prioritert. Med bakgrunn i Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter la Staten også opp til at enkelte av tiltakene fremmet i meldingen ble fulgt opp gjennom forhandlingene om Reindriftsavtalen 2018/2019.

Næringen har hatt en betydelig reduksjon i produksjonsinntektene grunnet beitekrisen i 2017 og den gjennomførte prosessen med tilpassing av reintallet. Staten valgte derfor i sitt tilbud å prioritere å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres, og å prioritere de produksjonsrettede tilskuddene. Etter Statens vurderinger vil en slik prioritering bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. Staten understreket at siidaandeler som ikke har fulgt opp gitte reduksjonskrav, fortsatt ikke skal være tilskuddsberettiget.

I tilbudet ble det orientert om at finansiering av tiltak for distrikter som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at Norsk–svensk reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil som tidligere år bli løst på utsiden av reindriftsavtalen.

Staten orienterte også om en rekke forhold som ligger utenfor rammen for reindriftsavtaleforhandlingene i sitt tilbud. Dette gjaldt bl.a. reindriftsfradraget, innføring av avgiftsfritak for kjøp av driftsmidler i reindriften, CWD og tiltak for å hindre togpåkjørsler av rein.

3.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Etter at krav og tilbud var fremlagt, ble det gjennomført to forhandlingsrunder.

Forhandlingsrunden ble innledet ved at NRL overleverte sitt tilsvar på Statens tilbud. NRL fremhevet i sitt tilsvar at reindriften er en spesifikk samisk urfolksnæring, og danner det viktigste materielle grunnlaget for samisk kultur. For å styrke og ivareta reindriften som en spesifikk samisk næring og urfolksnæring, understreket NRL at næringen må gis gode rammevilkår som tilrettelegger for en utvikling i tråd med tradisjonell reindriftsutøvelse og verdigrunnlag. Videre at dette ikke bare kan innbefatte kjøttproduksjon, men også de kulturelle aspektene ved næringen som har betydning for en framtidsrettet reindrift.

Staten viste til at det ikke er uenighet om at reindriften både er en viktig og tradisjonsrik kulturbærer og en viktig matproduserende næring. Staten viste til at i Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter gjenspeiles dette gjennom regjeringens forslag til tiltak. Det ble vist til at Stortinget i all hovedsak sluttet seg til disse tiltakene i forbindelse med behandlingen av meldingen i 2017, og at det i regjeringen Solberg sin regjeringsperiode har vært bred politisk enighet om de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken.

Den andre forhandlingsrunden ble innledet ved at Staten la frem et tilsvar til NRLs tilsvar av 21. februar. Tilsvaret responderte på enkelte områder som ligger utenfor rammen for reindriftsavtaleforhandlingene. Samtidig ble det påpekt i tilsvaret at staten tok sikte på å legge fram en sonderingsskisse i løpet av ettermiddagen. Sonderingsskisse til både ny reindriftsavtale og sluttprotokoll ble lagt fram den 26. februar på ettermiddagen. NRL responderte skriftlig på sonderingsskissen den 27. februar. Staten og NRL fortsatte forhandlingene. Forhandlingene resulterte i at Staten la frem en justert skisse til både reindriftsavtale og sluttprotokoll. Etter nye forhandlinger kom partene på kvelden den 27. februar til enighet om Reindriftsavtalen 2018/2019 med sluttprotokoll.

Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2018/2019, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.

Til forsiden