Prop. 92 S (2017–2018)

Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2018/2019 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

4 Utviklingen i reindriften

Dette kapitlet belyser utviklingen i reindriften i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. For reindriftsutøverne som selvstendige næringsdrivende er det mange forhold, også utenom reindriftsavtalen, som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Årlig kalvetilgang, totale tap og slaktevekter varierer markant mellom reinbeiteområdene i Norge. Dette er forskjeller som har vært gjeldende over tid, og skyldes blant annet ulike driftsbetingelser mellom områder og ulik driftstilpasning til disse regionale betingelsene. Utvikling i årlig kalvetilgang, tap og slaktevekter er viktige indikatorer for å vurdere økologisk og økonomisk bærekraft i reindriftsnæringen. Tilsvarende vil antall personer i næringen virke inn på hvor mange som kan ha reindrift som hovedvirksomhet, og på målet om kulturell bærekraft.

4.1 Sysselsetting

Det totale antallet siidaandeler er i dag noe i underkant av 550, og med vel 3100 personer tilknyttet disse. De tilsvarende tallene for 1992 var om lag 700 og 2700 personer. Det har vært en reduksjon i antallet siidaandeler. Samtidig er antallet reineiere langt flere nå enn for drøyt 20 år siden. Flere reineiere i en siidaandel innebærer at inntektene i siidaandelen må fordeles på flere.

I forbindelse med reintallsreduksjonen er det fra næringens side blitt hevdet at mange må slutte med reindrift, og finne seg annet arbeid. Foreløpig ser det ikke slik ut. Tvert imot, det er fortsatt en økning i antall personer i næringen. Her kan det vises til at Totalregnskapets oversikt over gjennomsnittlig antall personer per siidaandel i samisk reindrift har økt fra 4,1 personer i 1960 til 5,8 personer i 2017. Fra 1990 har antall personer per siidaandel økt jevnt i stort sett alle områdene. Finnmark har gjennom hele perioden hatt gjennomsnittlig flest personer per enhet.

Økningen av antall personer tilknyttet reindriftsnæringen setter reindriftsnæringen i en spesiell situasjon, også sammenlignet med andre primærnæringer. Dette viser at reindriften samlet sett ikke har et rekrutteringsproblem, men at mange distrikt heller opplever et press fra personer som ønsker å starte opp med reindrift. Selv under reduksjonsperioden har antall personer i reindriftsnæringen økt.

4.2 Reintallsutvikling

For å utnytte produksjonspotensialet i reindriften, må reinflokkenes størrelse tilpasses tilgjengelig beiteareal. Det er stor variasjon mellom reinbeiteområdene hvordan reinflokkenes størrelse er tilpasset beitegrunnlaget. Det er også stor variasjon i klimaets påvirkning på driftsforholdene mellom områdene. Mens Nord-Trøndelag, Nordland og Troms reinbeiteområde har klimatisk utfordrende driftsforhold, har reinbeiteområdene Finnmark, Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene hovedsakelig gunstig klima for å drive reindrift.

Mens det høye reintallet i forhold til beitegrunnlaget i store deler av Finnmark over mange år har vært en utfordring for å oppnå god produksjon, er det særlig vinterklima- og/eller rovviltrelaterte tapsårsaker som har vært begrensende for produksjonen i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag reinbeiteområder. Tamreinlagene har over tid hatt en god og stabil produksjon.

Reindriftsloven av 2007 skal gi grunnlag for en hensiktsmessig indre organisering og forvaltning av reindriften. Videre skal reindriftsnæringen etter loven, gjennom internt selvstyre, selv spille en aktiv rolle og ha ansvaret for at reindriften er bærekraftig. Et sentralt verktøy i den forbindelse er bruksreglene. Det har vært en omfattende prosess knyttet til arbeidet med å få godkjent bruksregler og å få reintallet på fastsatt nivå. Først ved utgangen av 2011 hadde samtlige av sommer- og helårsdistriktene fått godkjent sine bruksregler.

Dersom faktisk reintall overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene, skal det overskytende antall rein reduseres. Fremgangsmåten følger av reindriftsloven § 60 tredje ledd. Primært skal siidaen selv utarbeide en reduksjonsplan som fordeler reduksjonen internt i siidaen/distriktet. Dersom siidaen ikke utarbeider en slik plan, skal hver siidaandel redusere det overskytende reintallet forholdsmessig innen en frist fastsatt av Reindriftsstyret.

Innrapporterte tall per 1. april 2018 viser at reintallet i Øst-Finnmark er under det fastsatte. For Vest-Finnmark sitt vedkommende er reintallet om lag 500 rein over det fastsatte. Det innebærer at innrapportert reintall i Finnmark totalt sett er under fastsatt nivå.

Det har kommet tilbakemeldinger om at enkelte siidaandeler på ny øker sitt reintall. Disse følges opp av Fylkesmannen i samhandling med Landbruksdirektoratet med bruk av den muligheten som ble etablert gjennom den siste endringen av reindriftsloven. Denne endringen gir Fylkesmannen mulighet for å fastsette øvre reintall per siidaandel i de siidaer hvor reintallet øker utover det fastsatte. Videre er ressurser til gjennomføring av kontrolltiltak, herunder tellinger av rein, prioritert. Distrikt i Finnmark har frem til nå blitt prioritert, men fremover legges det opp til at også distrikt i reinbeiteområder sørover blir telt.

Figur 4.1 Reintallsutvikling i Finnmark.

Figur 4.1 Reintallsutvikling i Finnmark.

Kilde: Landbruksdirektoratet.

4.3 Slakting

I henhold til innrapporterte tall er det slaktet om lag 58 600 rein i kalenderåret 2017 ved de registrerte slakteriene, herunder om lag 52 300 rein høsten 2017. Dette utgjør en reduksjon på 26.000 rein sammenlignet med 2016.

Innrapporterte slaktedata for 2017 tilsier en gjennomsnittlig slaktevekt på henholdsvis 18,9 kg (19,3 kg 2016) for kalv og 34 kg (32,1 kg 2016) for voksne dyr, og en kalveandel på 77 prosent (78 prosent i 2016).

Det er stor variasjon i gjennomsnittsvektene mellom reinbeitedistriktene. Flere distrikter har gjennomsnittsvekter på under 15 kilo per kalv, og enkelte av disse er helt nede på 13,8 kilo per kalv. På den andre enden av skalaen er det flere distrikt som har vekter oppunder 25 kilo per kalv.

Basert på foreløpige innrapporterte priser, er gjennomsnittsprisen på 75,20 kroner per kg i 2017 (2016: 70,20 kroner per kg).

Totalt slaktekvantum var 1 319 tonn til en verdi på 99,2 mill. kroner for rein omsatt via slakteri. Til sammenligning var tilsvarende tall for 2016 henholdsvis 1 878 tonn og 131,8 mill. kroner.

Bakgrunnen for den betydelige reduksjonen både i slakteuttaket og vektene er beitekrisen som oppsto vinteren og våren 2017. Årsaken til krisen var sen vår med mye snø og is. Store deler av reindriften ble rammet, men Øst-Finnmark reinbeiteområde ble særskilt hardt rammet.

Det er svært vanskelig å forutsi slakteuttaket for 2018. Uttaket i 2018 vil være avhengig av årets produksjon og tap. Videre kan man få forskyvninger i slaktetidspunktet høsten 2018 grunnet klimatiske forhold, slik at hoveduttaket ikke finner sted før vinteren 2019. I tillegg ligger det nå en usikkerhet rundt markedssituasjonen. Dette kan påvirke slakterienes mottaksmuligheter. Et mer krevende marked vil også påvirke prisen til reineier. Redusert pris kan igjen gi lavere slakting.

4.4 Reinkjøttmarkedet

Reinkjøtt utgjør om lag 1-2 pst. av den totale produksjonen av rødt kjøtt i Norge. Produksjonen av norsk reinsdyrkjøtt innebærer at det i snitt er tilgjengelig i underkant av 300 gram reinkjøtt til hver enkelt nordmann i løpet av ett år. Dette gjør reinkjøttet til et særlig eksklusivt produkt.

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling. Markedssituasjonen, sammen med økt slakteuttak og økte vekter fram til 2016, har gitt reindriftsutøverne en positiv inntektsutvikling de siste årene.

Gjennom markedsrettet produktutvikling og markedsføring har oppmerksomheten omkring norsk reinkjøtt økt. Dette har over år bidratt til økt pris til reineier og til tilnærmet tomme lager ved inngangen til nye slaktesesonger. Det er den yngre delen av befolkningen som spiser mer reinkjøtt. Undersøkelsen viser at reinkjøttet har posisjonert seg som noe av det mest smakfulle og sunneste kjøttslaget vi har.

Senhøsten 2017 meldte Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt at markedssituasjonen var mer utfordrende. Det var særlig de dyrere stykningsdelene som var vanskelig få omsatt i markedet. Dette viser at reinkjøttmarkedet er sårbart, og at markedssituasjonen raskt kan endres.

4.5 Økonomisk utvikling

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge.

4.5.1 Totalregnskapet 2016 med budsjett 2017

Totalregnskapet viser en reduksjon i resultatmålene fra 2015 til 2016. Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres fra 102,3 mill. kroner i 2015 til 87,2 mill. kroner i 2016 (-15,1 mill. kroner). Målt per årsverk reduseres vederlag for arbeid og egenkapital fra 107 621 kroner i 2015 til 95 221 kroner i 2016. Målt per siidaandel reduseres vederlag for arbeid og egenkapital fra 178 080 kroner i 2015 til 151 442 kroner i 2016.

Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 176,1 mill. kroner i 2015 til 173,1 mill. kroner i 2016 (-3 mill. kroner). Det er en reduksjon i kjøttinntektene på 7,5 mill. kroner, mens den totale livdyrverdien er beregnet til -12,7 mill. kroner.

Posten Andre produksjonsbaserte inntekter økes med 4,2 mill. kroner fra 2015, mens posten Binæringsinntekter øker med 3,3 mill. kroner.

Sum statstilskudd økes fra 84,9 mill. kroner i 2015 til 103,9 mill. kroner i 2016 (+19 mill. kroner). Økningen kan i stor grad knyttes til posten Ordinære tilskudd (+18 mill. kroner).

Posten Andre tilskudd reduseres med 1,1 mill. kroner i forhold til 2015, mens de øvrige tilskuddene kun har små endringer.

Erstatningene for tap av rein reduseres fra 63,9 mill. kroner i 2015 til 61,8 mill. kroner i 2016 (-2,1 mill. kroner), og Erstatningene for arealinngrep reduseres fra 13,2 mill. kroner i 2015 til 6,4 mill. kroner i 2016 (-6,8 mill. kroner).

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 338,1 mill. kroner i 2015 til 345,2 mill. kroner i 2016 (+7,1 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader øker fra 188,3 mill. kroner i 2015 til 203,8 mill. kroner i 2016 (+15,6 mill. kroner), og felleskostnadene økes fra 24,5 mill. kroner i 2015 til 32,1 mill. kroner i 2016 (+7,6 mill. kroner).

Tamreinlagenes kostnader øker fra 10,3 mill. kroner i 2015 til 10,7 mill. kroner i 2016 (+0,4 mill. kroner).

I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 223,1 mill. kroner i 2015 til 246,7 mill. kroner i 2016 (+23,6 mill. kroner).

Foruten en reduksjon i kostnadene fra 2010 til 2011, har de totale kostnadene fra og med 2007 til og med 2016 økt med 93 prosent. De største utgiftene er til avskrivninger (19 prosent), kjøretøy og maskiner (16 prosent), utstyr (16 prosent) og varekjøp (14 prosent).

Renter på lånt kapital reduseres fra 12,7 mill. kroner i 2015 til 11,3 mill. kroner i 2016 (-1,4 mill. kroner).

Tabell 4.1 Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 2013–2016, samt budsjett 2017 (1.000 kroner)

Budsjett

Regnskapsposter

2013

2014

2015

2016

2017

Produksjonsbaserte inntekter:

117 844

128 344

176 103

173 076

123 066

Kjøtt og biprodukter

114 110

122 767

153 898

146 398

100 697

Endring i reinhjordverdien

-29 781

-28 587

-9 661

-12 660

-16 969

Binæringsinntekter

5 293

6 861

7 252

10 510

10 510

Andre

28 222

27 303

24 614

28 828

28 828

Statstilskudd:

70 628

76 361

84 933

103 915

101 733

Ordinære tilskudd

50 308

58 043

63 151

81 502

84 695

Andre tilskudd

12 800

12 065

14 215

13 141

9 192

Ekstraordinære tilskudd

579

0

1 835

1 090

636

Tilskudd til binæringer

1 105

889

1 443

768

782

Utviklingsprogrammet

944

687

75

1014

1 000

Tiltak mot radioaktivitet

715

281

167

0

0

Konfl.demp. tiltak rovvilt

4 177

4 396

5 491

6 400

5 429

Erstatninger:

71 861

72 419

77 062

68 193

71 583

Tap av rein

67 725

66 550

63 850

61 783

63 086

Arealinngrep

4 136

5 869

13 212

6 411

8 497

Sum inntekter:

260 333

277 124

338 099

345 184

296 383

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

153 435

171 500

188 279

203 845

189 001

Felleskostnader

28 754

27 915

24 496

32 083

32 651

Kostnader i tamreinlag

9 159

9 301

10 346

10 747

8 914

Sum kostnader:

191 347

208 716

223 121

246 675

230 566

Vederlag for arbeid og kapital

68 986

68 408

114 978

98 509

65 817

Renter på lånt kapital

9 159

14 309

12 704

11 324

11 308

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kr)

59 130

54 099

102 274

87 185

54 509

Per årsverk(kr)

62 111

56 397

107 621

95 221

59 249

Per siidaandel (kr)

103 556

94 527

178 080

151 442

93 659

Sum årsverk

952

959

950

916

920

Ant.siidaandeler1

571

572

574

576

582

1 Antall årsverk for tamreinlagene (40) er lagt til antall siidaandeler i samisk reindrift.

4.5.2 Totalregnskapet for 2016 etter reinbeiteområde

Tabell 4.2 viser totalregnskapet for 2016 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare nivåforskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag for arbeid og egenkapital for Sør-Trøndelag som ligger høyest, utgjør 394 913 kroner per årsverk. For Vest Finnmark som ligger lavest, utgjør det 46 993 kroner per årsverk. Ser man på de ulike sonene i Finnmark, viser Totalregnskapet 2016 at Karasjok øst ligger lavest med -6 702 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 273 952 kroner per årsverk.

Endringer i den samlede livdyrverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabell 2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I tillegg til at endringer i livdyrverdien har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år.

Endringene fra 2015 til 2016 i totalregnskapets hovedposter er som følger:

Øst-Finnmark: Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres med om lag 0,5 mill. kroner. De produksjonsbaserte inntektene øker med 1,3 mill. kroner. Statstilskuddene øker med 8,9 mill. kroner. De totale erstatningene reduseres med 5,2 mill. kroner. Totalt øker inntektene med 5,0 mill. kroner, samtidig som kostnadene øker med 5,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 166.

Vest-Finnmark: Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres med 13,8 mill. kroner. De produksjonsbaserte inntektene reduseres fra 50,3 mill. kroner i 2015 til 41,3 mill. kroner i 2016. Statstilskudd øker med 5,8 mill. kroner, og erstatninger reduseres med 3,4 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene reduseres med 6,7 mill. kroner. Samtidig øker kostnadene med om lag 7,7 mill. kroner sammenlignet med 2015. Antall siidaandeler øker med 1.

Troms: Vederlag for arbeid og egenkapital øker med 2,0 mill. kroner. Dette kommer blant annet som en følge av en økning i produksjonsbaserte inntekter og statstilskudd på til sammen 5,6 mill. kroner. Erstatningene reduseres med 2,0 mill. kroner. Totalt utgjør dette en inntektsøkning på 3,5 mill. kroner. Troms har imidlertid økt sine totale kostnader med 1,7 mill. kroner. sammenlignet med 2015. Antall siidaandeler er økt fra 48 til 50.

Nordland: Vederlag for arbeid og egenkapital reduseres med 0,9 mill. kroner. Både de produksjonsbaserte inntektene, statstilskudd og erstatningene øker med henholdsvis 2,5 mill. kroner, 1,4 mill. kroner og 2,8 mill. kroner. Samtidig har Nordland økt både de totale kostnadene og renteutgiftene. Antall siidaandeler er uendret.

Nord-Trøndelag: Vederlaget for arbeid og egenkapital reduseres med 2,5 mill. kroner. Dette kommer i stor grad som en følge av en reduksjon i den samlede livdyrverdi, samt lavere produksjonsbaserte inntekter. Statstilskuddene og erstatningene øker litt. Området har økt sine totale kostnader med 1,1 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag for arbeid og egenkapital øker med 3,9 mill. kroner. De totale inntektene øker med 4,4 mill. kroner fra 2015. Totale kostnader og renter på lånt kapital reduseres med til sammen 0,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Tamreinlag: Vederlaget til arbeid og egenkapital reduseres med 3,3 mill. kroner. sammenlignet med 2015. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 0,8 mill. kroner. Statstilskudd og erstatninger reduseres også med til sammen 3,7 mill. kroner. Den samlede livdyrverdien reduseres med 1,1 mill. kroner, og kostnadene øker med om lag 0,4 mill. kroner. Antall årsverk reduseres fra 40 til 39.

Tabell 4.2 Totalregnskap for 2016 fordelt etter reinbeiteområder (1.000 kroner)

Reinbeite område

Øst- Finnm.

Vest- Finnm

Troms

Nord- land

Nord- Tr.lag

Sør-Tr./Hedm.

Prod.baserte innt.

55 588

41 252

11 909

15 289

12 502

18 310

Kjøtt og biprod.

50 500

38 119

6 721

7 125

10 486

13 817

Endr. i reinhjordverdi

-1 568

-5 999

-503

-653

- 2 967

432

Binæringsinntekter

3 349

2 368

906

1 746

294

1 847

Andre prod.bas.innt.

3 307

6 764

4 786

7 070

4 689

2 213

Statstilskudd:

30 576

36 722

5 643

9 380

7 396

9 972

Ordinære tilskudd

27 444

27 602

3 659

3 725

5 770

9 160

Andre tilskudd

1 467

8 214

968

1 729

679

0

Ekstraord. tilskudd

0

0

0

590

0

500

Tilskudd til binæringer

209

341

0

218

0

0

Utviklingsprogrammet

852

0

0

0

162

0

Tiltak mot radioakt.

0

0

0

0

0

0

Konfl.demp.rovvilt

603

565

1 017

3 118

785

312

Erstatninger:

13 049

14 913

10 050

17 169

9 138

3 407

Tap av rein

12 240

12 363

10 050

14 713

8 541

3 407

Arealinngrep

809

2 550

0

2 456

596

0

Sum inntekter

99 213

92 887

27 603

41 838

29 035

31 688

Kostnader:

Siidaandelenes kostn.

71 889

65 251

17 270

26 906

11 475

11 054

Felleskostnader

6 076

6 814

5 014

8 392

3 982

1 804

Kostn. i tamreinlag

0

0

0

0

0

0

Sum kostnader

77 965

72 065

22 284

35 297

15 458

12 858

Vederlag for arbeid og kapital

21 248

20 821

5 318

6 540

13 577

18 830

Renter på lånt kapital

3 583

4 145

1 029

999

573

660

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kr)

17 664

16 676

4 289

5 541

13 005

18 170

Per årsverk (kr)

61 665

46 993

61 804

82 084

247 264

394 913

Per siidaandel (kr)1

106 412

79 409

85 789

131 929

333 454

605 672

Sum årsverk

287

355

69

68

53

46

Antall siidaandeler

166

210

50

42

39

30

1 Gjennomsnittstall beregnet ut fra totalt antall siidaandeler, dvs. siidaandeler med rein, innenfor hvert reinbeiteområde. Dette innebærer at også siidaandeler med lav eller ingen rein inngår i beregningen.

Tabell 4.3 Totalregnskap for 2016 fordelt på soner i Finnmark (1.000 kroner)

Reinbeiteområde

Polmak/ Varanger

Karasjok øst

Karasjok vest

Kautok. øst

Kautok. midt

Kautok. vest

Produksjonsbaserte inntekter:

24 426

14 299

16 857

14 304

16 920

10 105

Kjøtt og biprodukter

24 201

12 959

13 333

13 216

14 092

10 888

Endring i reinhjordverdien

-1 864

-1 008

1 304

-159

-2 951

-2 889

Binæringsinntekter

170

1 700

1 479

317

786

1 265

Andre

1 919

647

741

931

4 993

840

Statstilskudd:

13 073

7 124

10 380

10 879

14 491

11 352

Ordinære tilskudd

12 197

5 688

9 559

7 160

11 111

9 331

Andre tilskudd

668

395

405

3 649

2 779

1 786

Ekstraordinære tilskudd

0

0

0

0

0

0

Tilskudd til binæringer

0

58

151

0

341

0

Utviklingsprogrammet

0

852

0

0

0

0

Tiltak mot radioaktivitet

0

0

0

0

0

0

Konfl.demp. tiltak rovvilt

208

130

265

70

260

235

Erstatninger:

4 320

4 272

4 456

2 044

5 975

6 894

Tap av rein

4 111

3 673

4 456

2 044

5 975

4 345

Arealinngrep

209

600

0

0

0

2 550

Sum inntekter

41 819

25 695

31 693

27 227

37 386

28 352

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

24 692

23 008

24 188

19 024

28 296

17 931

Felleskostnader

3 513

1 957

606

1 638

2 535

2 641

Kostnader i tamreinlag

0

0

0

0

0

0

Sum kostnader

28 205

24 965

24 795

20 661

30 832

20 572

Vederlag for arbeid og kapital

13 613

730

6 898

6 566

6 554

7 780

Renter på lånt kapital

763

1 415

1 405

1 162

2 071

912

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kr)

12 850

-685

5 493

5 403

4 483

6 868

Per årsverk(kr)

273 952

-6 702

39 998

56 302

25 660

81 568

Per siidaandel (kr)

292 048

-13 181

78 467

88 577

47 185

127 184

Sum årsverk

47

102

137

96

175

84

Antall siidaandeler

44

52

70

61

95

54

4.5.3 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 4.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 550 026 kroner i Polmak/Varanger, til 134 422 kroner i Troms. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 471 kroner per rein i Vest Finnmark til 1 049 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller kravene i reindriftsavtalens ordninger, får uttelling i form av høyere utbetaling. Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2016 størst i Sør-Trøndelag/Hedmark med 757 kroner per rein, og lavest i Karasjok med 397 kroner per rein. For 2016 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark med 332 386 kroner, og lavest i Troms med 112 870 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnadene per rein. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med henholdsvis 2 457 og 1 862 kroner per rein, mens Vest-Finnmark har de laveste kostnadene per rein med 891 kroner per rein. Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 4.4 viser til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierte i 2016 fra 432 000 kroner i Polmak/Varanger til 267 000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Tabell 4.4 Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein for reinbeiteområdene i 2016 (kr)

Polmak/ Varanger

Karasjok

Vest- Finnm

Troms

Nordl.

Nord- Tr.lag

Sør-Tr.lag/ Hedmark

Kjøttinntekter pr siidaandel

550 026

215 506

181 517

134 422

169 651

268 873

460 582

Kjøttinntekter pr rein

980

596

471

561

496

740

1 049

Statstilskudd pr siidaandel

297 103

143 469

174 868

112 870

223 340

189 644

332 386

Statstilskudd pr rein

529

397

454

471

653

522

757

Erstatninger pr siidaandel

98 182

71 547

71 013

201 005

408 777

234 296

113 568

Erstatninger pr rein

175

198

184

840

1 195

645

259

Totale inntekter pr siidaandel

950 422

470 386

442 318

552 054

996 133

744 494

1 056 281

Totale inntekter pr rein

1 694

1 301

1 148

2 306

2 912

2 050

2 407

Totale kostnader pr siidaandel

641 030

407 866

343 169

445 688

840 411

396 354

428 603

Totale kostnader pr rein

1 142

1 128

891

1 862

2 457

1 091

977

Vederlag arbeid og egenkapital pr siidaandel

292 048

39 404

79 409

85 789

131 929

333 454

605 672

Vederlag arbeid og egenkapital pr rein

520

109

206

358

386

918

1 380

Reintall pr siidaandel

561

362

385

239

342

363

439

Inntekter utenfor reindriften

pr siidaandel (1 000 kr)

432

412

354

430

369

324

267

Tabell 4.5 Vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel i perioden 2012–2015 (kroner)

Reinbeiteområde

2013

2014

2015

2016

Polmak/Varanger

365 251

335 270

256 250

292 048

Karasjok øst

8 672

-95 265

-13 761

-13 181

Karasjok vest

-24 082

28 267

108 157

78 467

Øst-Finnmark

89 646

70 944

109 220

106 412

Kautokeino øst

-1 647

-68 836

125 294

88 577

Kautokeino midt

6 181

36 456

126 743

47 185

Kautokeino vest

-53 867

-111 676

202 334

127 184

Vest-Finnmark

-4 843

-33 892

146 035

79 409

Troms

118 248

163 331

47 573

85 789

Nordland

138 540

50 977

152 258

131 929

Nord-Trøndelag

338 945

384 289

397 522

333 454

Sør-Tr/Hedmark

419 193

450 192

476 590

605 672

Sum samisk reindrift

88 532

75 051

151 713

130 877

Tamreinlag1

219 967

276 479

375 583

305 938

Totalt

103 556

94 527

178 078

151 442

1 Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk for tamreinlagene.

Tabell 4.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital totalt i 2016 reduseres sammenlignet med 2015. Det er likevel en betydelig økning sammenlignet med 2014, da vederlagsmålet var på sitt laveste gjennom mange år.

Til forsiden