Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 94 L (2016–2017)

Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven)

Til innholdsfortegnelse

10 Personalreglement

10.1 Gjeldende rett

10.1.1 Innledning

Tjenestemannsloven § 23 regulerer plikten til å fremforhandle avtale om personalreglement i den enkelte virksomhet. Selv om loven benytter terminologien «reglement», er det vanlig å omtale dette som personalreglement. Tjenestemannsloven setter krav om at flere forhold skal reguleres i personalreglement, blant annet sammensetning av innstillings- og tilsettingsråd. En del av de regler som etter arbeidsmiljøloven skal fastsettes i arbeidsreglementer, er i staten fastsatt direkte i tjenestemannsloven.

10.1.2 Historikk

Reglementer har en lang historie i staten og fantes i statlige virksomheter før den første tjenestemannsloven ble gitt i 1918. Blant annet var det reglementer som regulerte vilkår for avskjed med klagerett. Enkelte reglementer inneholdt bestemmelser om ferie, lønn under sykdom m.m. Hver «administrasjonsgren» hadde sine reglementer, med til dels svært forskjellige bestemmelser som utfylte spesiallover for enkelte virksomheter. I reglement for tjenesten i regjeringens kontorer, fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. februar 1905, fant man bestemmelser om skillet mellom embetsmenn og andre ansatte, krav til utdannelse, kunngjøring av stillinger, opprykk, kontortid, tjenestefri, taushetsplikt, arbeidsfordeling, anvisningsmyndighet, restanselister, oppbevaring av penger og verdipapirer og arkiv.

I tjenestemannsloven av 1918 ble det bestemt at enkelte regler skulle fastsettes i reglement. Ordningen med reglement ble videreført i 1977. Det var fortsatt slik at Kongen eller det departement Kongen bemyndiget, skulle fastsette reglementer. Ved kongelig resolusjon i 1977 ble Forbruker- og administrasjonsdepartementet gitt denne myndigheten.

Tjenestemannsloven av 1983 fastsatte at reglementer skulle utfylle lovens bestemmelser og at dette skulle skje ved avtale mellom virksomheten og de forhandlingsberettigede organisasjoner i virksomheten. I tillegg ble det foreslått at reglementene måtte stadfestes av departementet som hadde ansvaret for tjenestemannsloven for å bli gyldige. Departementets rolle ble dermed redusert til en form for legalitetskontroll. Departementene skulle fortsatt ha et felles reglement, men slik at det skulle fastsettes særregler eller eget reglement for Utenriksdepartementet. Departementene har i dag et felles reglement, som også gjelder for Statsministerens kontor «så langt det passer», mens Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten har sitt eget reglement.

10.1.3 Nærmere om forhandlingsordningen for personalreglement

Fagdepartementet skal treffe vedtak om hvilke tjenestemenn som skal tilsettes av Kongen (beskikkes som tjenestemenn av Kongen i statsråd), og hvilke tjenestemenn som skal tilsettes av departementet selv, av et kollegialt styre for en virksomhet eller gruppe av virksomheter, eller av et tilsettingsråd, før det kan inngås avtale om personalreglement. Dette kan det dermed ikke forhandles om i virksomheten. Embetsmenn skal alltid utnevnes av Kongen, og dette kan derfor ikke reguleres av fagdepartementet. I praksis er det oftest bare topplederen i virksomheten som beskikkes av Kongen eller tilsettes av departementet. Øvrige stillinger tilsettes av tilsettingsråd. Loven er slik å forstå at departementet også kan avgjøre hvor mange tilsettingsråd virksomheten skal ha, det vil si om man skal ha ett råd eller flere, og i så fall hvor mange, og hvilke tjenestemannsgrupper de forskjellige rådene skal ha tilsettingsretten for. I praksis er det ofte slik at departementet nøyer seg med å fastsette hvilke(n) lederstilling(er) som skal tilsettes av Kongen eller departementet, uten å vedta noe mer. Selv om departementene ikke har bestemt noe om dette, innebærer det ikke at disse temaene blir gjenstand for forhandlinger. Dersom departementet ikke har benyttet sin myndighet, vil administrasjonen i virksomheten kunne utøve samme myndighet som departementet har, for eksempel slik at det fastsettes at virksomheten skal ha to tilsettingsråd, ett for saksbehandlere og ett for kontorpersonale. Sammensetning av rådet er derimot forhandlingsgjenstand.

Personalreglement fastsettes etter avtale mellom ledelsen for vedkommende virksomhet eller gruppe av virksomheter og de tjenestemannsorganisasjonene som har forhandlingsrett etter tjenestetvistloven i denne virksomheten. At det skal inngås avtale betyr at det skal forhandles om personalreglement. Det er tjenestemannsloven § 23 som regulerer forhandlingsretten. Hvem som er part i avtalen er bestemt i tjenestemannsloven. Reglement fastsettes etter avtale mellom ledelsen for vedkommende virksomhet eller gruppe av virksomheter og de tjenestemannsorganisasjoner der som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven).

Hovedavtalen i staten § 19 nr. 2 d hjemler også forhandlingsrett for reglement, og det er kapittel 4 i hovedavtalen som regulerer saksbehandlingsreglene for forhandling. Eventuell tvist ved inngåelse av reglementet følger hovedavtalens bestemmelser om tvisteløsning i forhandlingssak, jf. hovedavtalen § 24. Det skal først megles dersom en av partene krever det, og dersom det ikke blir enighet etter megling, avgjøres saken av en partssammensatt nemnd eller av fagdepartementet.

Virksomhetsbegrepet er ikke definert i tjenestemannsloven, men i hovedavtalen i staten § 4 nr. 2. Bestemmelsen lyder:

«Med virksomhet menes hver statsetat/institusjon. Etter dette vil f.eks. et departement, en etat og hvert enkelt universitet bli å betrakte som en virksomhet.»

Departementet har lagt til grunn at statlige virksomheters personalreglementer ikke omfattes av tariffavtalebegrepet. Begrunnelsen for at dette ikke er tariffavtale, er at reglementet stadfestes av Kongen i statsråd (eller den han bemyndiger), og dessuten kan partene og stadfestelsesmyndigheten når som helst kreve reglementet tatt opp til revisjon. Avtalen mellom partene er ikke tidsbegrenset og revisjonsreglene fraviker dem som gjelder for tariffavtaler.

10.1.4 Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar for personalreglementer

Et personalreglement er ikke gyldig før det er stadfestet av Kongen eller den han bemyndiger, jf. tjenestemannsloven § 23 nr. 2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er gitt myndighet til å stadfeste reglementene, med unntak av «reglement for regjeringens kontorer». Stadfestelsen er en form for legalitetskontroll. Det er enkelte forhold som er til hinder for stadfestelse av et reglement, jf. § 23 nr. 2 annet ledd bokstav a til d. Både stadfestelsesmyndigheten og partene i virksomheten har rett til å kreve revisjon, jf. tjenestemannsloven § 23 nr. 3.

Tjenestemannsloven § 23 nr. 4 har en bestemmelse om adgang til å fravike et reglement. Bestemmelsen fastsetter at «i særlige tilfelle» kan stadfestelsesmyndigheten samtykke i at et reglement fravikes. Slik avgjørelse skal fattes «i samråd med hovedsammenslutningene». Stadfestelsesmyndigheten er Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Også i de tilfellene hvor Kongen selv har myndigheten til å stadfeste personalreglementer, er myndigheten til å fravike reglementet lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Når det gjelder departementene og Statsministerens kontor er det bestemt i tjenestemannsloven at det skal sluttes avtale om reglement for regjeringens kontorer mellom Kongen (eller den han bemyndiger) og hovedsammenslutningene i staten. Kongens myndighet er delegert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gjennomfører disse forhandlingene på departementenes vegne. Etter at forhandlingene er gjennomført legges saken frem for Kongen i statsråd til vedtak i en kongelig resolusjon. Eventuell uenighet i disse forhandlingene løses ved at Kongen treffer sitt vedtak ved behandling av resolusjonen.

10.1.5 Reglement som ikke kan stadfestes

Loven regulerer hvilke forhold som er til hinder for stadfestelse av et reglement. Et reglementet skal nektes stadfestet hvis enkelte bestemmelser er i strid med lov eller vedtak fattet med hjemmel i lov jf. tjenestemannsloven § 23 nr. 2. Tilfeller som kan hindre stadfestelse er at reglementet inneholder bestemmelser som er i strid med en lov, for eksempel tjenestemannsloven, forvaltningsloven, offentleglova eller arbeidsmiljøloven. Reglement kan heller ikke stadfestes dersom reglementet mangler regler som skal fastsettes ved reglement eller dersom enkelte bestemmelser kan virke urimelige overfor grupper arbeidstakere eller arbeidssøkere, eller enkelte bestemmelser er i strid med avtaler sluttet mellom staten og hovedsammenslutningene.

Både stadfestelsesmyndigheten (KMD ved kronprinsregentens resolusjon av 11. november 1983 nr. 1607) og partene i virksomheten, kan når som helst kreve at et reglement blir tatt opp til revisjon. Det aktuelle fagdepartement har ikke fått rett til å kreve en underliggende virksomhets personalreglement tatt opp til revisjon gjennom tjenestemannsloven, men kan i realiteten gi slik instruks til arbeidsgiverparten i virksomheten gjennom den generelle instruksjonsmyndigheten departementet har. Et stadfestet reglement gjelder til det blir avløst av et nytt. Et personalreglement har ingen utløpstid og skal heller ikke ha noen tidsbegrensning. Det er ikke praktisk mulig å etablere et midlertidig reglement til bruk i en omstillingssituasjon eller lignende. Bakgrunnen for dette er at reglementene overfører myndighet til å foreta tilsettinger mv. til kollegiale organer, og slik myndighet kan bare overføres på et formelt grunnlag gjennom et stadfestet reglement.

10.1.6 Omorganisering av statsforvaltningen

Ved omstillingsprosesser i staten med sammenslåing av virksomheter eller opprettelse av nye virksomheter, vil det være spørsmål knyttet til hvilket reglement som gjelder, eller om det foreligger gyldig reglement. Fordi forhandlinger krever etablerte parter, både på arbeidsgiversiden og på arbeidstakersiden, vil det ikke foreligge ferdig fremforhandlet reglement, særlig ikke når det opprettes nye statlige virksomheter. I slike tilfeller gjelder de grunnleggende bestemmelsene om tilsetting i tjenestemannsloven, som betyr at fagdepartementet har tilsettingsmyndigheten for de fleste stillingene i virksomheten (eventuelt med unntak av én eller flere av lederstillingene dersom disse beskikkes av Kongen). Da vil det ikke bli noen medvirkning fra tjenestemannsrepresentanter.

10.1.7 Arbeidsreglement

Arbeidsmiljøloven har ikke bestemmelser som tilsvarer tjenestemannslovens bestemmelser om reglement. Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser om arbeidsreglement. I §§ 14-16 til og med 14-20 er det bestemt at det skal være arbeidsreglement for de arbeidstakere som ikke har en ledende eller kontrollerende stilling, ved industriell virksomhet og ved handels- og kontorvirksomhet, som sysselsetter mer enn 10 arbeidstakere. Reglementet skal inneholde de ordensregler som trengs og regler for arbeidsordningen. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette arbeidsreglement ved skriftlig avtale. Når ikke disse bestemmelsene får anvendelse, må arbeidsreglementet for å bli gyldig, godkjennes av Arbeidstilsynet. Arbeidsreglement vil først og fremst ha betydning som informasjonskilde for arbeidstakerne. Det er lagt til grunn at statlige virksomheter ikke må utarbeide arbeidsreglement etter arbeidsmiljøloven.

10.2 Høringsnotatet

10.2.1 Tjenestemannslovutvalgets forslag

Tjenestemannslovutvalget anbefalte å videreføre ordningen med personalreglement i staten for å sikre lokal tilpasning. Utvalget gikk inn for at reglementene fortsatt skal avtales i virksomhetene, men at ordningen med stadfestelse av Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal avvikles. For å forenkle regelverket foreslo utvalget at enkelte bestemmelser, som i dag fastsettes i reglement, kan utgå eller fastsettes i lov.

Utvalget gikk inn for å videreføre dagens ordning om at fagdepartementet, før det inngås avtale om reglement, skal bestemme hvilke tjenestemenn som skal utnevnes av Kongen i statsråd og hvilke som skal ansettes av departementet. Utvalget viste videre til at departementet kan bestemme hvor mange ansettelsesråd virksomheten skal ha. Dersom departementet ikke har bestemt hvor mange ansettelsesråd det skal være i virksomheten vil arbeidsgiver ha rådighet over dette spørsmålet som tidligere. Det skal altså som i dag bare forhandles om de temaene som er bestemt i loven.

Utvalget foreslo å videreføre ordningen med at sammensetning av ansettelsesråd skal fastsettes i reglement. Hvordan oppnevning av representanter for de ansatte skal skje, skal også fastsettes i reglement. Det samme gjelder bestemmelser om funksjonstid. Utvalget foreslo å videreføre bestemmelsen i tjenestemannsloven § 5 nr. 1 om at fremgangsmåten ved ansettelse kan fastsettes ved reglement. Utvalget gikk videre inn for at man fjerner bestemmelsene i tjenestemannsloven § 4 nr. 5 og § 5 nr. 3 om at et organ som er fastsatt i reglement skal foreta ansettelsen i nærmere angitte tilfeller. Utvalget foreslo å oppheve bestemmelsen i dagens tjenestemannslov § 8 nr. 3, som gir adgang til å fastsette ved reglement på hvilken måte det skal avgjøres om opplæring i prøvetiden er tilfredsstillende gjennomført, og at dette fastsettes i forskrift.

Utvalget foreslo at bestemmelser om beregning av tjenestetid bør fastsettes i lov eller forskrift, jf. dagens tjenestemannslov §§ 9 og 10 som krever at dette bestemmes i reglement. Utvalget foreslo også å fjerne bestemmelsen om at sletting av disiplinærvedtak skal fastsettes i reglement. Utvalget gikk inn for at det fastsettes i loven at disiplinærvedtak lagres i arbeidstakerens personalmapper i inntil fem år. Utvalget viste til at personopplysningsloven bestemmer at lagring av personopplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er formålet med bruken av opplysningene.

Utvalget foreslo å oppheve bestemmelsen i tjenestemannsloven § 17 nr. 3 om at vedtaksmyndighet for oppsigelse, disiplinærvedtak, avskjed og suspensjon kan legges til innstillingsråd dersom det er bestemt i reglement. Etter utvalgets forslag skal denne myndigheten legges til det kollegiale organet som har ansvaret for ansettelser.

Når det gjelder sammenslåing av virksomheter i staten eller ved opprettelse av nye virksomheter, vil det etter gjeldende regler ikke være et personalreglement på plass allerede ved etableringen, som regulerer ansettelser mv. Utvalget viste til at det etter dagens regler vil være nødvendig at de formelle ansettelsene gjøres av overordnet fagdepartement eller at det foretas foreløpige innplasseringer som først blir formalisert når ny organisasjon er på plass. Dette mente utvalget bør endres. Det eller de aktuelle fagdepartementene som er overordnet ansvarlig for omstillingen bør, etter å ha innhentet synspunkter fra de berørte tjenestemannsorganisasjonene, kunne treffe beslutning om et midlertidig personalreglement for den aktuelle omstillingen. Utvalget viste til at den formelle forhandlingen om et nytt reglement for virksomheten først vil skje etter at virksomheten er etablert eller virksomhetene slått sammen, og at man dermed vil sikre organisasjonene innflytelse på det endelige reglementet for virksomheten.

10.2.2 Departementets forslag

10.2.2.1 Forhandlinger om personalreglement

Departementet foreslo i høringen å videreføre ordningen med at det skal forhandles om personalreglement i den enkelte virksomhet. Dette gjelder også adgangen til å avtale personalreglement som omfatter grupper av virksomheter. Departementet viste til at personalreglement er et viktig og nødvendig supplement til loven, og viser til at ordningen er vel innarbeidet i de statlige virksomhetene. Hovedbestemmelsen i tjenestemannsloven § 23 ble derfor foreslått videreført, men med flere forenklinger. Departementet forslo at fagdepartementene skal ha en rett, men ikke en plikt, til å kreve revisjon av reglementet.

10.2.2.2 Tvisteløsning

Ordningen med personalreglement følger et tosporet system, både ved at det er forankret i tjenestemannsloven og i hovedavtalen i staten. Dersom partene ikke blir enige i forhandlingene, skal tvisten løses etter hovedavtalens regler. Departementet foreslo at man ikke endrer gjeldende rett på dette punktet og ba om høringsinstansenes eventuelle merknader når det gjelder dette. Departementet viste for øvrig til at et personalreglement ikke er å anse som en tariffavtale.

10.2.2.3 Stadfestelse av personalreglementer

Departementet foreslo at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke lenger skal stadfeste reglementene. Departementet begrunnet dette med at det er behov for å gi virksomhetene ansvar og myndighet for sin personalforvaltning, og at man ved å fjerne stadfestelsesordningen gir virksomhetene reell beslutningsmyndighet. Departementet viste til at stadfestelsesordningen har vært nødvendig etter gjeldende lov for å sikre at reglementene er i samsvar med loven. Forslaget som ble lagt frem innebærer en betydelig forenkling, ved at det er få bestemmelser som skal fastsettes i personalreglement og dermed er risikoen for at reglementene ikke er i samsvar med loven betydelig redusert. Departementet foreslo at partene når som helst kan kreve at reglementet tas opp til revisjon. Det ble også foreslått bestemmelser om når reglementene skal anses for å være gyldige, som i stor grad viderefører gjeldende bestemmelser.

10.2.2.4 Sammensetning av ansettelsesråd

Hovedformålet med personalreglement er å sikre at man regulerer nødvendige bestemmelser knyttet til ansettelsesreglene. Statens virksomheter er ulike både når det gjelder størrelse og organisering, og det er derfor behov for å ha regler i personalreglement som regulerer sammensetning, oppnevning og funksjonstid for ansettelsesrådet medlemmer. I departementene, som ikke har ansettelsesråd, skal nærmere regler om sammensetning, oppnevning og funksjonstid for innstillingsrådets medlemmer fastsettes i personalreglement.

10.2.2.5 Omstilling

Når det gjelder omstillinger som innebærer opprettelse av nye statlige virksomheter, eller sammenslåinger av to eller flere statlige virksomheter, har man i dag ikke mulighet for å fremforhandle reglement. Det innebærer at det er departementene selv som må foreta ansettelsene, noe som er en tungvint ordning. Departementet ba om høringsinstansenes forslag til lovutkastet § 2 sjette ledd:

«Ved opprettelse av ny statlig virksomhet og ved sammenslåing eller omorganisering som berører flere virksomheter, kan de ansvarlige fagdepartementer fastsette et midlertidig reglement. Før et slikt reglement fastsettes, skal det innhentes synspunkter fra virksomhetens ledelse og de lokale representantene for tjenestemannsorganisasjonene nevnt i første ledd. Endelig reglement for virksomheten fastsettes i avtale i henhold til første ledd.»

10.2.2.6 Ansettelsestid

For å sikre nødvendig forenkling av loven og ensartet praktisering av reglene foreslo departementet at bestemmelser om beregning av ansettelsestiden (tjenestetid) skal fastsettes i lov, og ikke som nå i reglement. Dette vil sikre likebehandling av alle statsansatte, og sikre nødvendig regulering av forholdet ved sammenslåing av statlig virksomhet og ved virksomhetsoverdragelse fra kommunal eller privat sektor til staten

10.2.2.7 Særlige spørsmål

Departementet foreslo å videreføre bestemmelsen om at det i personalreglement kan gjøres unntak fra reglene om innstilling og ansettelse ved gruppevis inntak av elever og aspiranter, for ansettelse inntil ett år og for ansettelse med kortere arbeidstid enn 15 timer per uke. I statlige virksomheter som har etatsopplæring, foreslo man at det i reglement kan fastsettes kriterier for en tilfredsstillende gjennomføring av utdanningen. Når det gjelder saksbehandlingsreglene for oppsigelse mv., foreslo departementet at bestemmelsen om at det kan fastsettes i reglement hvem som skal være klageinstans dersom dette ikke skal være et departement, skulle videreføres. Departementet foreslo at regulering av tidspunkt for sletting av ordensstraff ikke skal reguleres i personalreglement, men at dette skal fastsettes i loven.

10.3 Høringsinstansenes syn

10.3.1 Forhandlinger om personalreglement

Det er få høringsinstanser som uttaler seg om forslaget om at personalreglement skal fastsettes gjennom forhandlinger. Statsbygg går imot forslaget.

10.3.2 Stadfestelse av personalreglement

Forslaget om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke lenger skal stadfeste personalreglementene har fått bred tilslutning.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Finansdepartementet, Justervesenet, Fiskeridirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Difi, Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, DSS, Forsvarsbygg, Kriminalomsorgsdirektoratet, Sysselmannen på Svalbard, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Kunnskapsdepartementet, Høgskolen i Sørøst-Norge, Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Riksantikvaren, Samferdselsdepartementet, Kystverket, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder (UIA), Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Hedmark og Luftfartsverket støtter forslaget om at departementene bør ha rett, men ikke plikt, til å kreve revisjon av reglementene. UiA skriver:

«UiA er av den oppfatning at bortfall av stadfestelsesordningen vil gi den enkelte virksomhet større ansvar og beslutningsmyndighet.»

Justis- og beredskapsdepartementet støtter også dette forslaget, og mener at det bør lovreguleres at underliggende virksomheter skal oversende nye eller reviderte personalreglementer til fagdepartementet. Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet (LMD) støtter forslaget om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke lenger skal stadfeste reglementene, og mener at fagdepartementene heller ikke skal ha myndighet til å stadfeste eller godkjenne reglementene. LMD viser til at virksomhetene må stå ansvarlig for sitt reglement, og at dette er i tråd med intensjonene i den nye arbeidsgiverstrategien om å gi de enkelte virksomhetene mer tillit og handlingsrom.

Jernbaneverket støtter forslaget, men mener at enkelte bestemmelser, som i dag skal fastsettes i reglement, bør videreføres. Akademikerne, Den norske legeforening, Parat og YS Stat støtter forslaget og skriver at de er åpne for at fagdepartementet skal kunne kreve revisjon av reglementet.

UDI, UNE, NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitets- og høyskolerådet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet støtter forslaget, men ikke at fagdepartementene skal kunne kreve revisjon. Forsvarets forskningsinstitutt mener at dette forslaget er positivt og at dagens ordning er unødvendig byråkratisk. Det pekes på at det er en betydelig tidsbesparelse med et slikt forslag, samt at risikoen for at det skal være feil i reglementene oppveies av fordelen ved å gå bort fra stadfesting.

Sjøfartsdirektoratet ber om at det klargjøres hva som menes med revisjon. Direktoratet for e-helse mener at det ikke lenger bør hete personalreglement og foreslår «reglement for ansettelser mv.» De peker på at det ikke vil bli like regler og lik praksis når stadfestelsesordningen fjernes.

Miljødirektoratet, De nasjonale forskningsetiske komiteene, HIOA og Politiet mener at det ikke er nødvendig å lovfeste at departementene skal ha rett til å kreve revisjon av reglementene og viser til at dette følger av departementenes rett til å instruere underliggende virksomheter.

Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Forsvaret ønsker å videreføre dagens regler om at KMD stadfester reglementene. Samme syn har Norsk tjenestemannslag, LO, Unio og Forskerforbundet.

10.3.3 Sammensetning av ansettelsesråd

Det er få uttalelser knyttet til spørsmålet om sammensetning av ansettelsesråd. Miljødirektoratet støtter forenklingen med kun ansettelsesråd og ikke innstillingsråd.

10.3.4 Omstilling

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Finansdepartementet, Miljødirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, De nasjonale forskningsetiske komiteene, Landbruks- og matdepartementet, Jernbaneverket, Kystverket og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet støtter forslaget om at fagdepartementene kan fastsette et midlertidig reglement når ny statlig virksomhet opprettes. Norsk tjenestemannslag går imot forslaget. YS Stat støtter forslaget om at det kan fastsettes midlertidig reglement ikke bare ved sammenslåing av virksomheter, men også ved opprettelse av nye virksomheter.

10.3.5 Ansettelsestid

Miljødirektoratet støtter forslaget om at ansettelsestid reguleres i loven, og ikke i reglement. Unio og Forskerforbundet mener at regulering av ansettelsestid må skje enten i loven eller i reglement.

10.3.6 Særlige spørsmål

Tolldirektoratet støtter forslaget om at etatene kan gjøre unntak fra reglene om innstilling og ansettelse i personalreglement for opptak av aspiranter og skriver: «Aspirantordningen for tolltjenesten er som tidligere nevnt en grunnsten i etatens oppbygging og historie.» Justis- og beredskapsdepartementet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Kystverket som har ansvaret for etatsopplæring for loser, støtter også dette forslaget.

Datatilsynet og Miljødirektoratet støtter forslaget om at sletting av ordensstraff skal reguleres i loven.

10.4 Departementets vurderinger og forslag

10.4.1 Forhandlinger om personalreglement

Departementet går i likhet med tjenestemannslovutvalget inn for å videreføre gjeldende rett om at det skal fastsettes personalreglement i den enkelte statlige virksomhet. Det er av hensyn til de statlige virksomhetenes ulikheter nødvendig å avtale personalreglement i den enkelte statlige virksomhet. Personalreglement er nødvendig for å sikre regulering av sammensetning av det kollegiale ansettelsesrådet. Det vises til lovforslaget § 2 første ledd, som er en videreføring av tjenestemannsloven § 23 nr. 1. For nærmere omtale av gjeldende rett vises til kapittel 10.1. Tvisteløsningen er regulert i hovedavtalen § 19. Det vises til omtale av tvisteløsning under kapittel 10.1.3. Det vises videre til særmerknader til lovforslaget § 2.

10.4.2 Forenklinger

Departementet følger opp forslaget til tjenestemannslovutvalget om at personalreglement ikke lenger skal stadfestes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det innebærer en betydelig effektivisering at de statlige virksomhetene selv får ansvaret for å inngå avtale om personalreglement tilpasset de lokale behovene. Denne forenklingen er ønsket av de fleste høringsinstansene, og siden det er færre regler som må fastsettes i reglementene, vil det gjøre prosessen med å inngå avtale enklere. I lovforslaget som departementet fremmer, vil § 2 regulere prosedyrekrav for personalreglement. Øvrige bestemmelser i loven som viser til personalreglement er § 4 om utlysning av stilling og embete, § 5 femte ledd om oppnevning av innstillingsråd, § 6 annet ledd om oppnevning av ansettelsesråd, § 7 annet ledd om særregler for innstilling og ansettelser, § 15 sjette ledd om etatsopplæring og § 33 om regulering av klageinstans for vedtak om oppsigelse, ordensstraff, suspensjon eller avskjed. Det foreslås overgangsregler i loven, slik at reglement som er gitt med hjemmel i tjenestemannsloven fortsatt skal være gyldige inntil de blir opphevet eller avløst av nytt reglement. Reglement som er fastsatt etter tjenestemannsloven skal likevel ha maksimal gyldighet inntil to år etter at lov om statens ansatte er trådt i kraft.

Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om fagdepartementene bør kunne kreve revisjon av reglementene. Flere høringsinstanser ønsker dette, og noen mener det er behov for å definere hva som menes med revisjon. Departementet viser også til at flere høringsinstanser har pekt på at fagdepartementene gjennom sin instruksjonsmyndighet kan kreve revisjon, og at det ikke er behov for å fastsette dette i lov.

Departementet mener at et reglement som er i strid med lover eller avtaler må endres. Denne plikten påhviler partene i den enkelte virksomhet, men kan også være nødvendig å gi til fagdepartementene. Særlig aktuelt kan det være der en statlig virksomhet er omorganisert og virksomheten ikke har personalreglement som er i samsvar med organisasjonskartet til virksomheten. Departementet viser til at fagdepartementenes rett til å kreve revisjon må fastsettes i loven, ettersom instruksjon fra departementet kun kan gis til arbeidsgiverparten i virksomheten.

10.4.3 Sammensetning av innstillings- og ansettelsesråd m.m.

Departementet viser til omtale av ansettelsesordningen i kapittel 11. Departementet går inn for å videreføre krav om at nærmere regler om sammensetning, oppnevning og funksjonstid for ansettelsesrådets medlemmer skal fastsettes i personalreglement, se nærmere om særmerknader til lovforslaget §§ 5 og 6. Antall ansettelsesråd skal fremgå av reglement. Dette er ikke gjenstand for forhandling, men skal bestemmes av departementet, eventuelt av virksomheten selv. Det vises til kapittel 10.1.3 om forhandlingsordningen for personalreglement.

Departementet foreslår at det fortsatt skal være adgang til å regulere den nærmere fremgangsmåten ved ansettelse i reglement. Dette vil ikke fremgå direkte av loven, men vil være en videreføring av gjeldende rett. Et viktig tema som kan reguleres i reglement, er at deltakelse i innstilling- og ansettelsesråd er en tjenesteplikt. Det vises til nærmere omtale av dette i kapittel 11.5.5.

10.4.4 Omstilling

Departementet følger opp forslaget om at fagdepartementene kan fastsette midlertidig personalreglement ved opprettelse av ny virksomhet, sammenslåing eller omorganisering som berører flere virksomheter. Dette kan være hensiktsmessig for å regulere nærmere hvordan ansettelse skal skje i slike tilfelle. Fordi man ikke har et gyldig personalreglement, og dermed ikke har regulert sammensetningen av ansettelsesråd, vil fortsatt myndighet til å ansette måtte ligge i departementet. Imidlertid er det ønskelig at det også i slike tilfelle kan være en totrinnsbehandling med innstilling og ansettelse. Departementet mener at så snart en leder for virksomheten er ansatt eller utnevnt, må myndighet til å kunne gjennomføre rekruttering gis til lederen. Et midlertidig reglement kan dermed bestemme at lederen, med tilhørende administrative ressurser, kan gjennomføre kunngjøring, intervju og foreta innstilling for nye stillinger i virksomheten. Dette vil lette arbeidsbyrden for fagdepartementet, selv om det fremdeles vil måtte foreta selve ansettelsen, og også plassere ansvar hos ny ledelse.

10.4.5 Ansettelsestid

Departementet mener i likhet med tjenestemannslovutvalget at det vil innebære en forenkling av regelverket at beregning av ansettelsestid skal reguleres i loven. Dette er en viktig bestemmelse som vil sikre likebehandling av ansatte, og er særlig aktuell ved virksomhetsoverdragelse inn i staten. Det vises til lovforslaget § 23.

10.4.6 Særlige spørsmål

Departementet viser til kapittel 9.4.3.3 som omtaler adgangen til å fastsette unntak fra plikten til offentlig kunngjøring mv. for ansettelser med varighet inntil 12 måneder. Dette må reguleres i virksomhetens personalreglement.

Departementet foreslår at spørsmålet om etatsopplæring i prøvetiden er tilfredsstillende gjennomført, fortsatt skal reguleres i personalreglement. Det vises til lovforslaget § 15 og kapittel 14.4.7 i proposisjonen.

Når det gjelder saksbehandlingsreglene for oppsigelse mv., foreslår departementet at bestemmelsen om at det kan fastsettes i reglement hvem som skal være klageinstans dersom dette ikke skal være et departement, videreføres. Det vises til lovforslaget § 33 og kapittel 20 i proposisjonen.

Til toppen
Til dokumentets forside