Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 94 L (2016–2017)

Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven)

Til innholdsfortegnelse

19 Suspensjon

19.1 Innledning

Tjenestemannsloven § 16 regulerer arbeidsgivers adgang til å suspendere embets- og tjenestemenn. Suspensjon innebærer at embets- eller tjenestemannen fjernes midlertidig fra stillingen med øyeblikkelig virkning. For tjenestemenn angir bestemmelsen uttømmende adgangen til suspensjon. For embetsmenn er bestemmelsen supplert av Grunnloven § 22 annet ledd.

Suspensjon er et virkemiddel arbeidsgiver kan benytte når det er grunn til å tro at arbeidstaker har gjort seg skyldig i alvorlige forhold som kan føre til avskjed. Suspensjon av arbeidstaker kan tjene flere formål. Suspensjon kan være nødvendig for at tilliten til forvaltningen ikke skal bli svekket ved at arbeidstaker blir stående i stillingen. Videre kan arbeidsgiver ha behov for å kunne undersøke en mistanke om at arbeidstaker har gjort seg skyldig i adferd som kan føre til avskjed uten at arbeidstaker kan påvirke undersøkelsen ved å fjerne bevis. Suspensjon kan også ivareta hensynet til å sikre gode interne arbeidsforhold og hensiktsmessig drift i en situasjon hvor en ansatt mistenkes for å ha begått grove brudd på tjenesteplikter og/eller straffbare forhold.

19.2 Gjeldende rett

19.2.1 Vilkårene for suspensjon

Tjenestemannsloven § 16 nr. 1 oppstiller to vilkår for suspensjon. For det første må det være grunn til å anta at vedkommende har gjort seg skyldig i adferd som kan føre til avskjed etter tjenestemannsloven § 15. Forhold som kan føre til avskjed er dersom en embets- eller tjenestemann har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter, eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. Videre kan det være avskjedsgrunn når embets- eller tjenestemann ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter med den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen. For nærmere omtale av hvilke forhold som kan føre til avskjed, se kapittel 18 og særmerknadene til lovutkastet §§ 26-28.

Grunnlaget for suspensjon er at det er en konkret mistanke om at en statsansatt eller en embetsmann har gjort seg skyldig i forhold som kan føre til avskjed. Det er ikke krav om at arbeidsgiver har sikre bevis for slik adferd. Et av formålene med en suspensjon kan nettopp være å gi arbeidsgiver mulighet til å undersøke forholdene nærmere uten fare for at bevis blir fjernet.

Avskjed på grunnlag av at en statsansatt eller embetsmann er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste på grunn av sykdom, ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for embetet, eller av andre grunner er varig uskikket for embetet, gir ikke grunnlag for suspensjon. I slike tilfeller vil virksomhetene etter departementets vurdering ikke ha samme behov for å få kunne fjerne arbeidstaker fra stillingen med øyeblikkelig virkning som ved mistanke om forhold som kan begrunne avskjed etter de andre grunnlagene.

Det er lagt til grunn at suspensjon også kan anvendes der hvor det antas at grunnlaget for å gå til avskjed etter tidligere straffelovens ikrafttredelseslov § 10, jf. nå tjenestemannsloven § 15A, er oppfylt.

For det andre må suspensjon være nødvendig av hensyn til tjenestens tarv. Uttrykket «tjenestens tarv» er ikke definert i verken lov eller forarbeider og må fortolkes i relasjon til det konkrete avskjedsgrunnlag. Hensynet til etterforskning og fare for at bevis forspilles, eller om det vil virke skadelig for tjenesten om vedkommende gjenopptok arbeidet, inngår i vurderingen.

Suspensjon er et alvorlig inngrep overfor en ansatt, og det bør vurderes om det er mulighet for andre mindre inngripende tiltak.

19.2.2 Virkninger av suspensjon

Suspensjon innebærer at embets- eller tjenestemannen fjernes midlertidig fra stillingen med øyeblikkelig virkning. Det dreier seg om en tidsbegrenset tilsidesettelse av arbeidsytelsen. Arbeidstakeren har ikke adgang til å utføre sitt arbeid eller oppholde seg på arbeidsstedet.

Det er imidlertid visse tjenesteplikter som fortsatt består, som lojalitetsplikt og taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 flg.

Er det truffet vedtak om suspensjon, skal avskjedssaken fremmes uten unødig opphold, jf. § 16 nr. 3. Det fremgår av forarbeidene at det er all mulig grunn til å minne om plikten til rask behandling (Ot.prp. nr. 72 (1981–82) side 30).

En suspendert tjenestemann har krav på stillingens lønn frem til det foreligger avskjedsvedtak, jf. § 16 nr. 5. Dersom avskjedsvedtaket påklages, har tjenestemannen rett på lønn frem til det er fattet vedtak i klagesaken. Det kan gjøres fradrag for inntekt vedkommende måtte få ved å ta annet arbeid i suspensjonstiden. Det må antas at fradraget kun gjelder for inntekt tjenestemannen får som følge av suspensjonen. Det innebærer at det ikke skal gjøres fradrag for annen inntekt tjenestemannen hadde før suspensjonsvedtaket ble truffet.

Embetsmenn som er suspendert, får i medhold av bestemmelsen i § 16 nr. 5 første punktum beholde stillingens lønn inntil avskjedsvedtaket er truffet av Kongen i statsråd. Etter dette tidspunktet reguleres lønnsspørsmålet av bestemmelsen i Grunnloven § 22. Bestemmelsen slår fast at avsettelige embetsmenn som avskjediges, oppebærer to tredjedeler av lønnen inntil det neste Storting har avgjort spørsmålet om de skal tilstås pensjon. Uavsettelige embetsmenn, som er suspendert, vil motta lønn inntil de rettskraftig er fradømt embetet. Her vil rettskraftig dom ha samme virkning som avskjedsvedtak i § 16 nr. 5 første punktum.

19.2.3 Opphør av suspensjon

En suspensjon skal opphøre dersom vilkårene for suspensjonen ikke lenger er til stede. Dette gjelder både dersom det ikke lenger er grunn til å anta at tjenestemannen har gjort seg skyldig i adferd som kan lede til avskjed, og dersom suspensjon ikke lenger er nødvendig av hensyn til tjenestens tarv. Videre skal et suspensjonsvedtak oppheves dersom innledet strafforfølgning innstilles eller avskjedssak for domstolene trekkes tilbake. Suspensjonen skal også opphøre dersom vedtak om avskjed ikke er truffet innen seks måneder. Dette følger av tjenestemannsloven § 16 nr. 1 annet og tredje punktum og § 16 nr. 2 første punktum. Dersom det treffes endelig vedtak om avskjed faller suspensjonsvedtaket bort uten noen særskilt avgjørelse.

19.2.4 Forlengelse av suspensjon

I enkelte tilfeller kan suspensjonen forlenges med inntil seks måneder av gangen til saken er endelig avgjort. Suspensjonen kan forlenges dersom det er reist tiltale for adferd som kan begrunne avskjed etter tjenestemannsloven § 15, eller kan medføre tjenestens tap som straff, eller det er reist sivilt søksmål til fradømmelse av embetet etter § 15A. Dette følger av tjenestemannsloven § 16 nr. 2 annet punktum.

Suspensjonen kan også forlenges om embets- eller tjenestemannen har en særlig betrodd stilling og det ville virke skadelig for tjenesten om vedkommende gjenopptok arbeidet før avgjørelse er truffet, eller vedkommende kan forspille bevis som trengs ved avgjørelse av avskjedssaken. Dette følger av tjenestemannsloven § 16 nr. 2 tredje punktum. Det er lagt til grunn at «særlig betrodd stilling» omfatter høyere stillinger som er tillagt lederfunksjon, i alle fall embetsmenn og tjenestemenn på tilsvarende nivå, samt stillinger som innebærer høy grad av tillit til innehaveren. For å forlenge suspensjonen, må det i tillegg virke skadelig for tjenesten om vedkommende gjenopptok arbeidet før avgjørelse er truffet, eller være fare for at vedkommende kan forspille bevis som trengs ved avgjørelse av avskjedssaken.

19.2.5 Overføring til annen mindre betrodd tjeneste

Tjenestemannsloven § 16 nr. 4 fastslår at alle tjenestemenn, samt embetsmenn ved regjeringens kontorer, i forsvaret eller utenrikstjenesten, i stedet for suspensjon, midlertidig kan overføres til annen, mindre betrodd tjeneste. Overføring til annen tjeneste er et mindre drastisk tiltak enn suspensjon. For overføring til annen tjeneste gjelder de samme regler som for suspensjon. Dette innebærer blant annet at tjenestemannen har krav på den tidligere stillingens lønn etter overføringen og inntil det foreligger avskjedsvedtak.

19.2.6 Saksbehandlingsregler

Vedtak om suspensjon er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Vedtaksmyndigheten ligger som hovedregel hos tilsettingsorganet hvis ikke det ved reglement er bestemt at vedtaket skal treffes av et innstillingsråd, jf. tjenestemannsloven § 17. nr. 3. I saker som krever særlig rask avgjørelse, kan vedtak om suspensjon eller overføring til annen tjeneste også treffes av foresatt tjenestemyndighet, jf. tjenestemannsloven § 17 nr. 4. For nærmere omtale av saksbehandlingsreglene, se kapittel 20.

I teorien har det vært reist tvil om hvilken forvaltningsrettslig status en avgjørelse om overføring har, eksempelvis om det regnes som et enkeltvedtak og om reglene om forhåndsvarsel, begrunnelse og klage skal anvendes. Det er fremhevet i forarbeidene at muligheten for å benytte et mildere tiltak enn suspensjon, ikke må føre til noen glidning med hensyn til de materielle vilkår for når slike tiltak kan iverksettes (Ot.prp. nr. 72 (1981–82) side 331).

19.3 Høringsnotatet

19.3.1 Tjenestemannslovutvalgets forslag

Tjenestemannslovutvalget foreslo å videreføre reglene om suspensjon, med noen mindre endringer og forenklinger. Utvalget foreslo at arbeidstakere i staten bare kan suspenderes dersom det foreligger mistanke om adferd som kan begrunne avskjed, og dersom det er nødvendig med suspensjon ut i fra virksomhetens behov. Utvalget foreslo også at en suspensjon i utgangspunktet ikke skal vare lenger enn seks måneder, men at suspensjonen kan forlenges i særlige tilfeller.

Utvalget foreslo videre at arbeidsgivers adgang til å overføre arbeidstakere til mindre betrodd tjeneste, som alternativ til suspensjon, oppheves. Dette skal ikke være til hinder for at partene kan avtale at arbeidstakeren settes til andre oppgaver enn det som ellers tilligger stillingen.

19.3.2 Departementets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre reglene om suspensjon, men med noen mindre endringer. Departementet foreslo å presisere i loven at arbeidsgiver fortløpende må vurdere om vilkårene for suspensjonen fortsatt er til stede. Dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, må suspensjonen opphøre. Videre foreslo departementet å lovfeste at suspensjonen kan forlenges dersom særlige forhold tilsier det. Dette vil i hovedsak omfatte de samme forhold som begrunner en forlengelse i dag, men vil også kunne omfatte andre forhold. Departementet foreslo at det ikke skal angis noen tidsbegrensning for forlengelsen, men at ansettelsesmyndigheten ved en forlengelse selv må fastsette en frist for hvor lang tid suspensjonen skal vare. Departementet foreslo å fastsette i lov at forvaltningsloven kapittel IV ikke skal få anvendelse på vedtak om suspensjon.

Videre har departementet i høringsnotatet stilt spørsmål ved om regelen om at statsansatte midlertidig kan overføres til annen mindre betrodd tjeneste, som et alternativ til suspensjon, bør videreføres eller oppheves.

19.4 Høringsinstansenes syn

Utenriksdepartementet, Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Difi, Advokatforeningen, Akademikerne og Parat er noen av høringsinstansene som mener at det ikke er behov for å videreføre regelen om overføring av ansatte til mindre betrodd stilling. Politidirektoratet uttaler:

«Dette er en ordning som i liten utstrekning anvendes i Politi- og lensmannsetaten, som en følge av den signaleffekten en slik overføring vil sende dersom den brukes i tilfeller der arbeidsgiver mener at det foreligger avskjedsgrunnlag.»

Flere av høringsinstansene, blant annet Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Domstoladministrasjonen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og NTL, mener det fortsatt vil være behov for å kunne midlertidig omplassere personer til en annen mindre betrodd stilling. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vektlegger at overføring til mindre betrodd stilling er en mildere reaksjon enn suspensjon og at dette i noen tilfeller kan være tilstrekkelig. De skriver:

«At overføringen, under forutsetning av at vilkårene for suspensjon for øvrig er oppfylt, kan pålegges ensidig (altså uavhengig av avtale) fyller en selvstendig funksjon.»

Advokatforeningen reiser spørsmål ved om bestemmelsen om suspensjon også bør inneholde en henvisning til situasjoner der statsansatte er varig uskikket for stillingen. Unio støtter bestemmelsen om suspensjon, men skriver at de «er skeptiske til innskrenkninger i muligheten til å suspendere utover 6 måneder». De skriver at de ser det som «meget uheldig om muligheten til å suspendere som hovedregel ikke kan forlenges utover seks måneder». Miljødirektoratet uttaler at bestemmelsen om at suspensjonen skal oppheves dersom vedtak om avskjed ikke er truffet innen seks måneder gir arbeidstaker et viktig vern, samtidig som bestemmelsen virker skjerpende på arbeidsgivers krav til forsvarlig saksbehandling.

Jernbaneverket er enige i at forvaltningsloven kapittel IV ikke skal gjelde for vedtak om suspensjon. NTL mener at det kan være hensiktsmessig med unntak fra deler av forvaltningsloven kapittel IV, men mener det er unødvendig og uheldig å unnta suspensjonssaker fra hele kapittelet. Jernbaneverket kommenterer også at det er vanskelig å forstå hvorfor disse vedtakene fortsatt skal være omfattet av reglene i forvaltningsloven kapittel V og VI. Jernbaneverket uttaler:

«På grunn av saksbehandlingsreglene, med klagefrist og frister for uttalelse til både vedtaksmyndighet og klageinstans, vil en klage på et suspensjonsvedtak som regel ikke være avgjort før avskjedssaken for lengst er påbegynt, og avskjeden kanskje også vedtatt. En slik klageadgang er derfor vanskelig å forsvare når det gjelder tids- og ressursbruk.»

Samferdselsdepartementet mener også at det er unødvendig å ha klagebehandling på et vedtak som etter sitt formål bare skal ha en midlertidig virkning.

19.5 Departementets vurderinger og forslag

19.5.1 Generelt

Departementet mener at arbeidsgiver i enkelte tilfeller vil kunne ha et beskyttelsesverdig behov for å kunne pålegge statsansatte å fratre arbeidsforholdet midlertidig og med øyeblikkelig virkning. Suspensjon kan være et viktig virkemiddel for statlige virksomheter i situasjoner hvor en arbeidstaker mistenkes for å ha begått alvorlige forhold som kan føre til avskjed. I noen situasjoner kan det være skadelig for virksomheten at en arbeidstaker fortsetter i sitt arbeid. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom det er konkret mistanke om at en arbeidstaker har begått underslag, korrupsjon eller andre alvorlige forhold som kan være straffbare. I slike situasjoner kan suspensjon være nødvendig for at tilliten til forvaltningen ikke skal svekkes ved at arbeidstaker blir stående i stillingen. Suspensjon kan også være nødvendig for å sikre at nærmere undersøkelser av de faktiske forhold kan foretas uten risiko for at arbeidstaker kan fjerne bevis, og for å sikre gode interne arbeidsforhold og hensiktsmessig drift mens nærmere undersøkelser og forberedelser av en avskjedssak pågår. Det vil uansett dreie seg om graverende tilfeller som kan utgjøre grunnlag for avskjed.

Departementet foreslår å videreføre reglene om suspensjon, men med noen mindre endringer fra gjeldende tjenestemannslov § 16. Departementet foreslår en forenkling av reglene ved en mer systematisk og pedagogisk oppbygning av bestemmelsen, samt en språklig modernisering, jf. § 29 i lovforslaget. Bestemmelsen er bygget opp etter tilsvarende systematikk som suspensjonsbestemmelsen inntatt i arbeidsmiljøloven § 15-13. Det var først ved arbeidsmiljøloven av 2005 at en bestemmelse om suspensjon ble innført i den generelle arbeidsretten. Det anses viktig å videreføre suspensjonsadgangen i staten. Det er et like stort behov for å benytte suspensjon i saker i staten, som i det øvrige arbeidsliv.

Den foreslåtte bestemmelsen vil uttømmende regulere adgangen til suspensjon av statsansatte. Når det gjelder embetsmenn, vil bestemmelsen supplere Grunnloven § 22.

Departementet foreslår at forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak ikke skal gjelde for vedtak om suspensjon, jf. lovforslaget § 29 sjette ledd.

19.5.2 Vilkår for suspensjon

Departementet foreslår å videreføre vilkårene for suspensjon. To vilkår må være oppfylt for at en arbeidstaker kan suspenderes. Det må være grunn til å anta at en statsansatt eller embetsmann har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed, og tjenestens eller virksomhetens behov må tilsi at vedkommende suspenderes, jf. § 29 første ledd i lovforslaget.

For nærmere omtale av hvilke forhold som kan føre til avskjed, se kapittel 18 og særmerknadene til lovutkastet §§ 26-28.

Departementet er av den oppfatning at uttrykket «tjenestens tarv» er utdatert. Departementet mener det er hensiktsmessig å endre ordlyden, og at dette begrepet blir byttet med begrepet «tjenestens eller virksomhetens behov». Dette innebærer ingen realitetsendring av begrepets innhold sammenlignet med gjeldende tjenestemannslov § 16 nr. 1. I vurderingen av om virksomhetens behov tilsier at suspensjon er nødvendig, er det ikke bare behovet til tjenesten eller virksomheten som sådan som må vurderes. Det må vurderes om suspensjon er nødvendig ut fra et samfunnsmessig perspektiv, hvor hensynet til tilliten til forvaltningen vil være av betydning. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom en arbeidstaker mistenkes for å ha begått korrupsjon eller underslag, eller andre alvorlige straffbare forhold. Også muligheten for å kunne undersøke de faktiske forhold nærmere uten risiko for at bevis fjernes, og hensynet til å sikre gode interne arbeidsforhold og hensiktsmessig drift mens nærmere undersøkelser og forberedelser av en avskjedssak pågår, kan medføre behov for å suspendere en arbeidstaker.

19.5.3 Varighet og opphør av suspensjon

Etter departementets vurdering er suspensjon et inngripende tiltak overfor arbeidstaker. Det bør derfor av hensyn til arbeidstaker være en tidsmessig begrensning for suspensjonsvedtak.

Etter gjeldende rett skal en suspensjon opphøre dersom det ikke lenger foreligger grunnlag for suspensjonen. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom nærmere undersøkelser viser at det ikke foreligger grunnlag for avskjed eller en innledet straffeforfølgning innstilles. Etter at et vedtak om suspensjon er fattet, har arbeidsgiver etter gjeldende rett en plikt til å foreta nærmere undersøkelser og forberede en eventuell avskjedssak uten ugrunnet opphold (Ot.prp. nr. 72 (1981–82) side 30). Fordi suspensjon er et sterkt virkemiddel, foreslår departementet at det fremgår uttrykkelig av loven at arbeidsgiver fortløpende må vurdere om vilkårene for suspensjon fortsatt er til stede, og at suspensjonen straks skal oppheves dersom dette ikke er tilfelle, jf. § 29 annet ledd i lovforslaget.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett om at et suspensjonsvedtak i utgangspunktet ikke skal vare lenger enn seks måneder. Suspensjonen skal oppheves dersom vedtak om avskjed ikke er truffet innen seks måneder, jf. forslag til § 29 tredje ledd første punktum. Dette gir arbeidstaker et viktig vern, samtidig som bestemmelsen virker skjerpende på arbeidsgivers plikt til å foreta nærmere undersøkelser og forberede en eventuell avskjedssak uten ugrunnet opphold.

19.5.4 Forlengelse av suspensjon

Selv om det foreslås at et suspensjonsvedtak skal ha en tidsmessig begrensning på seks måneder, mener departementet at det kan være situasjoner hvor det vil være nødvendig å forlenge en suspensjon. Departementet foreslår derfor å videreføre gjeldende rett om at et suspensjonsvedtak kan forlenges. Adgangen til forlengelse av suspensjon foreslås gitt en annen språklig utforming, men vil i hovedsak omfatte de samme forhold som kan begrunne forlengelse av suspensjon etter tjenestemannsloven § 16 nr. 2 i dag. Bestemmelsen vil imidlertid også kunne omfatte andre forhold. En suspensjon kan for eksempel forlenges dersom klage over avskjedsvedtaket ikke er endelig avgjort innen seks måneder. Etter departementets vurdering er det derfor hensiktsmessig at loven angir at en suspensjon kan forlenges dersom «særlige forhold tilsier det», jf. forslag til § 29 tredje ledd annet punktum. En slik utforming av lovbestemmelsen vil også harmonere bedre med tilsvarende regulering i arbeidsmiljøloven § 15-13.

En suspensjon kan forlenges dersom det er reist tiltale mot den statsansatte eller embetsmannen for adferd som kan begrunne avskjed etter § 26, eller som kan medføre tap av tjenesten som straff. Det vises til straffeloven kapittel 10 om rettighetstap. Etter straffeloven § 56 kan den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke sin stilling, fratas stillingen når allmenne hensyn tilsier det. Rettighetstap er en straffereaksjon etter straffeloven § 29. Det vises videre til straffeloven §§ 171 og 172, som fastsetter at tjenestefeil og grovt uaktsom tjenestefeil kan straffes med bøter og fengsel. Straffeloven § 173 fastsetter at misbruk av offentlig myndighet kan straffes med fengsel.

Videre kan det være reist sivilt søksmål til fradømmelse av embetet etter forslag til §§ 26, 27 første ledd bokstav c til f eller 28. Sistnevnte bestemmelse er en videreføring av tjenestemannsloven § 15A. Etter denne bestemmelsen kan en embetsmann avskjediges ved dom når vedkommende viser seg å være varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller når vedkommende ikke har de nødvendige eller gyldig foreskrevne betingelser for å inneha embetet. For nærmere omtale av denne bestemmelsen vises det til særmerknadene til denne paragrafen.

Suspensjon kan i tillegg forlenges dersom vedkommende har en særlig betrodd stilling og det ville virke skadelig for tjenesten om vedkommende gjenopptok arbeidet før avgjørelse er truffet, eller vedkommende kan forspille bevis som trengs ved avgjørelse av avskjedssaken. «Særlig betrodd» må bety stillinger på et visst høyere nivå. Videre må det legges vekt på at stillingen er tillagt særlige funksjoner som innebærer en høy grad av tillit til innehaveren. Ved vurderingen av hva som er «skadelig for tjenesten», må man blant annet se på hensynet til stillingens anseelse, samt hensynet til tillit til forvaltningen generelt. Alternativet om at arbeidstakeren kan «forspille bevis» vil kunne være aktuelt hvis vedkommende har tilgang til opplysninger som kan være relevante bevis i saken, og har mulighet til å fjerne disse. Det må foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle om det foreligger en anledning til å forspille bevis.

Departementet foreslår ikke at loven angir noen tidsbegrensning for forlengelse av suspensjonen. Ansettelsesmyndigheten må ved en forlengelse selv fastsette en frist for hvor lang tid forlengelsen skal vare. Dette må vurderes konkret ut fra forholdet i saken.

19.5.5 Overføring til mindre betrodd tjeneste

Tjenestemannsloven § 16 nr. 4 fastslår at alle tjenestemenn, samt embetsmenn ved regjeringens kontorer, i forsvaret eller utenrikstjenesten, i stedet for suspensjon, midlertidig kan overføres til annen, mindre betrodd tjeneste. Tjenestemannslovutvalget har foreslått å oppheve denne bestemmelsen, og viser til at partene kan avtale at arbeidstaker settes til andre oppgaver enn det som ellers ligger til stillingen. I høringsnotatet stiller departementet spørsmål ved om regelen bør videreføres eller oppheves. Departementet viser til at en enighet mellom partene om at arbeidstaker kan utføre andre oppgaver også kan avtales i dag. Spørsmålet er om arbeidsgiver har behov for en lovhjemmel som gir adgang til å pålegge en slik overføring når arbeidstaker motsetter seg dette.

På den ene side vil en slik hjemmel gi arbeidsgiver mulighet til å reagere med en mildere reaksjon overfor arbeidstaker enn suspensjon. På den annen side vil en overføring til en mindre betrodd stilling kunne være et uheldig signal å gi dersom det ellers ville være aktuelt å suspendere en statsansatt eller en embetsmann fra stillingen.

Høringsinstansene har gitt uttrykk for noe ulike oppfatninger både når det gjelder behovet for og hensiktsmessigheten av en slik bestemmelse. Noen av høringsinstansene uttaler at dette er en hjemmel de benytter, som de mener det er behov for og som derfor bør videreføres. Andre høringsinstanser uttaler at denne hjemmelen ikke benyttes, og at det ikke er behov for at den videreføres.

Departementet viser til at flere av høringsinstansene uttaler at hjemmelen til å overføre en statsansatt eller embetsmann til en mindre betrodd stilling er i bruk, og at de mener at det også er behov for å videreføre denne. Det pekes på at overføring til mindre betrodd stilling er et mindre inngripende tiltak overfor arbeidstaker der dette kan være hensiktsmessig, og at det har egenverdi at arbeidsgiver kan pålegge dette ensidig og ikke er avhengig av at arbeidstaker er villig til å inngå avtale om dette. Departementet foreslår derfor at denne bestemmelsen videreføres, jf. lovforslaget § 29 fjerde ledd.

19.5.6 Lønn under suspensjon

Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett om at en suspendert statsansatt eller embetsmann har krav på stillingens lønn frem til suspensjonen opphører, jf. forslag til § 29 femte ledd. Vedkommende bør ikke bli stående uten inntekt mens en mistanke om forhold som kan føre til avskjed er under nærmere undersøkelse og vurdering. Dersom suspensjonsvedtaket påklages, har statsansatt eller avsettelig embetsmann rett på lønn frem til det er fattet vedtak i klagesaken.

Det kan gjøres fradrag for inntekt vedkommende måtte få ved å ta annet arbeid i suspensjonstiden. Fradraget gjelder kun for inntekt en statsansatt eller embetsmann får som følge av suspensjonen. Det innebærer at det ikke skal gjøres fradrag for annen inntekt vedkommende hadde før suspensjonsvedtaket ble truffet.

19.5.7 Saksbehandlingsregler

Et vedtak om suspensjon er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2, og de vanlige reglene for saksforberedelse får anvendelse. I høringsnotatet foreslo departementet at forvaltningsloven kapittel IV ikke skulle gjelde for disse sakene.

For at et suspensjonsvedtak skal ha den tilsiktede virkningen er det helt avgjørende at vedtaket fattes raskt. Det er likevel viktig at man sikrer et så godt grunnlag for beslutningen som mulig. Etter departementets vurdering er det upraktisk dersom blant annet reglene om forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 og kravet om å forelegge opplysninger for parten etter § 17 annet ledd første punktum alltid skal komme til anvendelse for vedtak om suspensjon. Departementet viser til at forvaltningsloven § 16 gir adgang til å unnlate forhåndsvarsling blant annet dersom det vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres. Departementet viser videre til at forvaltningsloven § 17 gir adgang til å unnlate at opplysninger forelegges en part blant annet dersom rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser.

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at gjeldende rett videreføres, som innebærer at forslaget fra høringsnotatet ikke fremmes.

For nærmere omtale av reglene om vedtaksmyndighet, saksbehandlingsregler, klage og søksmål vises det til kapittel 20 og 21.

Til dokumentets forside