Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 94 S (2017–2018)

Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets rapport nr. 10/2018. Per 31. desember 2017 var fondets egenkapital 1 845 mill. kroner. Av dette var 1 659 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 186 mill. kroner var utestående investeringslån forventet tilbakebetalt innen 2020. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar per 31. desember 2017 er beregnet til 2 540 mill. kroner. En vesentlig del av ansvaret er knyttet til rentestøtteordningen. Mens de fleste andre tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene fra rentestøtteordningen er avhengig av rentenivået. Ordningen ble avviklet i jordbruksoppgjøret i 2015, og dette vil etterhvert bidra til at det langsiktige ansvaret reduseres. Staten vil være forpliktet til å utbetale rentestøtte for tilsagn som allerede er gitt. Ordninger med særskilt stort ansvar i forhold til innvilgningsramme vil bli gjennomgått.

Det foreslås at LUF tilføres 225 mill. kroner i 2018 gjennom omdisponering av midler i 2018 jf. tabell 7.1. Partene er enige om at bevilgningen til fondet for 2019 videreføres med 1 123,6 mill. kroner.

Tabell 7.1 Fremføring av kapitalsituasjonen for LUF for 2017–2019. Mill. kroner

Regnskap 2017

Prognose 2018

Prognose 2019

Bevilgning1

1 148,1

1 123,6

1 123,6

Kompensasjon for økt CO2-avgift, jordbruk og skogbruk

55,0

Engangsoverføring, udisponerte midler

94,5

225,1

Renteinntekter

8,1

5,8

6,8

Andre inntekter

55,9

25,2

25,2

Sum tilførsel

1 361,5

1 379,7

1 155,6

Utbetalinger jf. statusrapport LUF 10/2018

1 338,7

1 454,4

1 454,4

Endring i tilskuddsramme2

101,0

Sum utbetalinger

1 338,7

1 454,4

1 555,4

Endring i egenkapital

22,8

-74,8

-399,8

Innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN

1 658,9

1 643,4

1 294,6

Utestående investeringslån

186,0

126,8

75,7

Sum Egenkapital i LUF

1 844,9

1 770,2

1 370,4

Likviditet

Tilført årsbevilgning, renteinntekter m.m.

1 361,5

1 379,7

1 155,6

Netto tilførsel av kapital ifm. Investeringslån (avdrag)

64,5

59,2

51,1

Disponibel likviditet

1 426,0

1 438,9

1 206,7

Utbetalinger

1 338,7

1 454,4

1 555,4

Endring i likviditet

87,3

-15,5

-348,7

1 I tillegg til bevilgningen for 2019 vil 10 mill. kroner rammeoverføres fra post 77.15 til handlingsplan plantevernmidler. Dette gjøres i forbindelse med Prop. 1

2 Økningen i tilskuddsramme som er lagt til grunn i 2019 vil trolig ikke komme til utbetaling i sin helhet i 2019

Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen for LUF 2017–2019. Med engangsoverføring av udisponerte midler på 225 mill. kroner for 2018 svekkes fondets egenkapital og likviditet moderat for 2018. Prognosen for 2019 viser at fondets egenkapital og likviditet svekkes. Erfaring viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, blant annet som følge av frafall i ansvar og styrking av egenkapitalen gjennom tilførsel av engangsmidler. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn.

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2019, samt endring i tilskuddsramme fra 2018 til 2019. Partene er enige om at tilskuddsrammen for fondet for 2019 økes med 101 mill. kroner og settes til totalt 1 600 mill. kroner, inkl. rentestøtteutbetalinger.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF for 2019 er avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet.

Tabell 7.2 Tilskuddsramme for LUF. Mill. kroner

20184

2019

Endring 2018–2019

Bedriftsrettede midler til investering og utvikling

634,5

634,5

0,0

Utrednings- og tilretteleggingsmidler

48,0

48,0

0,0

Områderettet innsats

Arktisk landbruk

2,0

2,0

0,0

Fjellandbruket

0,0

2,0

2,0

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Nasjonale kompetansetiltak (KIL-midler)

6,0

4,0

-2,0

Regionale tilskudd til rekruttering og komp.heving

14,0

14,0

0,0

Nasjonal modell for voksenagronom 1

11,0

15,0

4,0

Mentorordning

0,0

2,0

2,0

Forskning og utvikling

55,0

65,0

10,0

Matmerk

55,0

63,0

8,0

Utviklingsprogrammet

102,5

106,0

3,5

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

67,0

77,0

10,0

Skogbruk2

222,0

242,0

20,0

Midler til konfliktforeb. tiltak jordbruk/reindrift

1,5

2,0

0,5

Dyrevelferdsprogram mink

2,0

0,0

-2,0

Utsiktsrydding

8,0

0,0

-8,0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

95,0

115,0

20,0

Drenering

58,0

58,0

0,0

Investeringsstøtte organisert beitebruk5

13,0

18,0

5,0

Handlingsplan for plantevernmidler3

0,0

0,0

0,0

Klima- og miljøprogram

20,0

20,0

0,0

Klimasmart landbruk

0,0

20,0

20,0

Biogass

2,0

3,0

1,0

Støtte verdensarvområdene og utv. kulturlandskap

13,5

18,5

5,0

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

31,0

31,0

0,0

SUM tilskuddsramme

1 461,0

1 560,0

99,0

Rentestøtte – utbetalinger

38,0

40,0

2,0

SUM tilskuddsramme inkl. utbetalinger rentestøtte

1 499,0

1 600,0

101,0

1 Inkluderer 2 mill. kroner til utvikling av digitale løsninger

2 8 mill. kroner av tilskuddsrammen skal øremerkes miljøtiltak i skogbruket

3 Ordningen flyttes fra post 77.15 til LUF i forbindelse med Prop. 1 (10 mill. kroner)

4 Partene er enige om at St. Olavs hospital etter søknad til Landbruksdirektoratet kan innvilges inntil 2,5 mill. kroner i 2018 for etablering av «Nasjonalt Fagkompetansesenter for landbrukshelse»

5 Økningen på 5 mill. kroner skal benyttes til investeringer knyttet til teknologi

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Investeringsvirkemidlene og næringsutviklingsprogrammene i landbruket er viktige virkemidler for å oppnå dette. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, samt Stortingets behandling av denne, er retningsgivende for videre satsing på andre landbruksbaserte næringer utenom tradisjonelt jordbruk. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling og Stortingets behandling av denne, legger også grunnlag for den videre innretningen av virkemidlene knyttet til rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket under LUF. Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til å få en mer konkurransedyktig og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har blant annet som mål å lette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

Regionale bygdeutviklingsprogram bestående av regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram, synliggjør regionale prioriteringer og tilpasninger av virkemiddelbruken. Gjeldende programmer skal revideres innen 1.1.2019. Det er lagt til grunn at de fylkesmannsembetene som er vedtatt sammenslått fra 1.1.2019 samarbeider om utformingen av bygdeutviklingsprogrammene med tilhørende underprogram. Ordningen med regionale partnerskap, der også faglagene i landbruket deltar, videreføres innenfor nye strukturer.

Samordnet innsats for utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi i landbruket

Landbruket må tilpasse seg endrede klimaforhold og bidra til redusert påvirkning på miljø og klima. Teknologi er en sentral driver for utvikling av bærekraftige løsninger innen jordbruksproduksjonen. Nye teknologiske løsninger kan både bidra til økt effektivitet og lønnsomhet, samt en miljø- og klimavennlig drift. Teknologiutvikling, eksempelvis knyttet til presisjonsjordbruk, vil kunne forbedre agronomisk praksis og redusere utslipp til luft og vann. I frukt- og grøntnæringen kan eksempelvis bruk av ny teknologi bidra til vesentlig reduksjon i bruk av kjemikalier, høyere energieffektivitet, større avlinger, redusert arbeidsforbruk og redusert matsvinn. NIBIOs Senter for presisjonsjordbruk på Apelsvoll er et eksempel på en av flere FoU-aktører som bidrar til å gjøre veien kortere fra ny teknologi utvikles til den kommer bonden til gode. Bedrifter som Soilsteam International og No Fence er eksempler på at teknologi utviklet til bruk i landbruket i Norge er i ferd med å bli etterspurt også internasjonalt. Landbrukets etterspørsel etter ny teknologi kan på denne måten også bidra til verdiskaping gjennom utvikling av ny leverandørindustri og en teknologi som potensielt kan bli en interessant eksportartikkel.

Med dette som utgangspunkt er partene enige om en mer helhetlig og samordnet utviklingspakke for miljø- og klimavennlig teknologi i jordbruket. Formålet er å stimulere til reduserte klimagassutslipp fra sektoren, bidra til mer miljøvennlig drift, og øke verdiskapingen og konkurransekraften gjennom effektiv ressursutnyttelse. Dette gjøres gjennom klarere vektlegging av og forsterket innsats rettet mot disse områdene i eksisterende ordninger. De aktuelle ordningene favner om tiltak fra FoU, via pilotering og investering til rådgivning og praktisk gjennomføring på det enkelte gårdsbruk:

  • Forsterket FoU-innsats på området gjennom forskningsmidler og utredningsmidler (se kap. 7.2.5) og gjennom klima- og miljøprogrammet (se kap. 7.3.4)

  • Utvidelse av formål og forsterking av Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket, slik at det også omfatter utviklingsprosjekter knyttet til teknologiutvikling i landbruket (se kap. 7.2.8)

  • Prioritering av prosjekt med miljø-, klima- og energieffektive løsninger innenfor IBU-ordningen (se kap 7.2.1)

  • Rådgiving om presisjonsjordbruk i regi av Norsk Landbruksrådgiving der det legges til rette for at ny teknologi og løsninger raskt kan tas i bruk (se kap. 7.11.4)

Det er behov for bedre samordning på området mellom de ulike aktørene som har en sentral rolle i bruken av virkemidlene nevnt over, slik at man sikrer helhetlig og effektiv virkemiddelbruk. Partene er enige om å etablere en koordineringsgruppe bestående av Innovasjon Norge, Norsk Landbruksrådgiving, Landbruksdirektoratet, Forskningsrådet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og jordbrukets organisasjoner. Koordineringsgruppen ledes av LMD. Aktuelle tema for drøfting i gruppen kan være synliggjøring av samlet aktivitet på området, koordinering av aktiviteter på tvers av organisasjonene og felles prosjektutlysninger.

I arbeidet skal det spesielt legges vekt på teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket, økt effektivitet gjennom automatisering og digitalisering, og løsninger som bidrar til effektiv og god ressursutnyttelse, f.eks. knyttet til teknologiutvikling i grøntsektoren, bruk av husdyrgjødsel, redusert matsvinn, energiforsyning og valg av byggemateriale.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, med særskilt mål om effektivisering av produksjonen. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og økt produktivitet i landbruket. Ordningen er også et målrettet virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket. I 2017 gikk 27 pst. av tilskuddsmidlene til personlige støttemottakere til personer under 35 år. Dette er en markant økning siden 2010/2011, da den lå på 19 pst.

Statens bidrag til investeringer i landbruket er i dag betydelig. I perioden 2014–2018 har avsetningen til IBU-midlene økt med om lag 20 pst. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det avsatt 75 mill. kroner i engangsmidler til investeringsstøtte for landbruket over kapittel 1149 post 75. Næringskomiteens flertall la til grunn at eventuelle investeringsvirkemidler i kommende år bevilges gjennom jordbruksavtalen. I tråd med dette er partene enige om at avsetningen over IBU-ordningen videreføres med 634,5 mill. kroner for 2019.

Investering i ny driftsbygning eller vesentlig oppgradering av eksisterende bygningsmasse er et omfattende moderniseringsprosjekt for det enkelte landbruksforetak. Det er viktig at det i forbindelse med et slikt prosjekt også ses på muligheten for å oppnå gode miljø- og klimaeffekter, og at dette inngår i vurderingen av tildeling av støtte. Hensyn til energiforsyning og valg av byggemateriale er et eksempel på dette. Det vises også til omtale av IBU-ordningen knyttet til behovet for en helhetlig innsats for utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi i kapittel 7.2.

Ordningen med risikolån landbruk ble innført i 2006. Risikolån landbruk er pantesikret toppfinansieringslån til landbruksformål, og blir innvilget på den delen av finanseringen som ikke kan tilbys som lavrisikolån. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånsvirksomhet, mens avsetningen til tapsfond skjer fra IBU-midlene. Ordningen er særskilt brukt i utkantområder med lav panteverdi. Det er Innovasjon Norges vurdering at overdekningen på tapsfondet bør være på minst 10 pst. Størrelsen på netto tapsfond er nå nesten 16 pst. større enn risikoen i porteføljen, og ved årsskiftet var samlet tapsfondavsetning 58 mill. kroner. Det legges opp til at overdekningen på tapsfondet blir bygd ned i 2018. Vurderingen gjøres i forbindelse med at tapsfondsavsetningen innlemmes i balansen til LUF, og opphører som et eget fond, med egen konto under Innovasjon Norge. LMD, Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet fastsetter i samråd størrelsen på tapsfondet. Overdekningen frigjøres til nye IBU-tilskudd.

I jordbruksoppgjøret 2017 ble det spesifisert at man ved søknader som omfatter utbygging av gjødsellager skal prioritere tiltak som bidrar til reduserte utslipp, f.eks. gjødsellager med fast toppdekke og/eller 10–12 måneders lagringskapasitet. Departementet er kjent med at enkelte fylker har utfordringer knyttet til lagerkapasitet for husdyrgjødsel, noe som kan få negative konsekvenser for miljø og klima. Partene er enige i at det også kan gis tilskudd til bygging av enkeltstående gjødsellager på eid areal. I kap. 7.3.4 er det videre enighet om at etablering av tett dekke på eksisterende gjødsellager innlemmes som et tilskuddsberettiget tiltak i SMIL-ordningen.

Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene. Innovasjon Norge gis anledning til å fastsette enkelte saksbehandlingsstandarder, for en mer enhetlig saksbehandlingspraksis. Dette gjelder f.eks. å kunne definere omfang/kriterier for «mindre investeringer» ved generasjonsskifte.

Det gis utover dette følgende nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2019:

  • Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres i produksjoner med markedspotensial.

  • Det skal særskilt prioriteres støtte til frukt- og grøntnæringen, veksthusnæringen samt kornproduksjon. I kornproduksjonen skal tilskudd til tørke- og lageranlegg prioriteres.

  • Det innvilges ikke tilskudd til investeringer i sauefjøs i 2019. Det gis unntak for støtte til økologiske saueprodusenter som må foreta større investeringer på grunn av endrede krav til liggeareal som følge av implementeringen av EUs økologiregelverk fra mars 2017.

  • I vurdering av lønnsomheten i investeringsprosjektet må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget på bruket.

  • Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering mellom søknader.

  • Det skal tas hensyn til nye krav til dyrevelferd, herunder kravet om løsdriftsfjøs, og behov for fornyelse av driftsapparatet.

  • Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte.

  • Innen melkeproduksjon er det spesielt behov for å prioritere fornying av 15–30 kyrsfjøs.

  • Prosjekter med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres, for eksempel ved bruk av tre som byggemateriale og investering i andre miljø- og klimasmarte løsninger i forbindelse med investering i ny driftsbygning.

  • Det kan gis ekstra investeringstilskudd på inntil 500 000 kroner til geitemelkprodusenter som omstiller til annen produksjon og som selger hele kvoten gjennom oppkjøpsordningen for geitemelkkvoter. Dette tilskuddet kommer i tillegg til ev. ordinær IBU-støtte. Lønnsomhetsvurderinger må ligge til grunn for tildeling av støtte til ny produksjon. Muligheten for å søke om ekstra investeringstilskudd gjelder t.o.m. 2020. Søknader må fremmes i forbindelse med de ordinære søknadsomgangene i fylkene.

  • Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke og/eller 10–12 måneders lagringskapasitet på inntil 20 pst. av kostnadene, begrenset oppad til 20 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. Øvre grense for tilskudd settes til 100 000 kroner per prosjekt. Det kan ikke gis tilskudd til bygging av gjødsellager på leid areal.

  • Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån. Tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene. Nivået på tapsfondavsetningen skal reduseres.

  • Den regionale partnerskapets strategiske føringer er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner i den enkelte region/fylke. Det er også anledning til å gjøre prioriteringer mellom ulike områder i regionen/fylket. Faglagene skal inngå i det regionale partnerskapet.

  • Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer videreføres med inntil 35 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Øvre grense for tilskudd på 2 mill. kroner per prosjekt med unntak for Troms og Finnmark videreføres også.

7.2.2 Fylkesvise midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak

De fylkesvise midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og kompetansehevende tiltak, samt mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorgan, hovedsakelig innenfor landbruket.

Partene er enige om at avsetningen til utrednings- og tilretteleggingstiltak settes til 48 mill. kroner i 2019. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av utrednings- og tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt. I forbindelse med at ordningen fra 2020 skal forvaltes av fylkeskommunene vil det bli utarbeidet forskrift for forvaltningen av midlene. Det overordnede ansvaret for forvaltning av ordningen overføres fra Landbruks- og matdepartementet til Landbruksdirektoratet fra 2019.

7.2.3 Områderettet innsats

I perioden 2012–2014 ble det bevilget 9 mill. kroner over jordbruksavtalen til arktisk landbruk, og i perioden 2014–2016 ble det bevilget 18 mill. kroner over jordbruksavtalen til fjellandbruket, under ordningen områderettet innsats. Erfaringene fra dette arbeidet har vist at spesielle tiltak for utvikling av landbruket i avgrensede områder har positive effekter. Med basis i disse erfaringene er partene enige om å avsette ytterligere midler over jordbruksavtalen til områderettet innsats.

Fylkesmannen skal ha ansvaret for å forvalte områderettet innsats, hvorav ett fylkesmannsembete i hvert område får et koordinerende ansvar for satsingen opp mot øvrige fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og ev. andre aktører i det enkelte området. Det er enighet om å avsette 4 mill. kroner til områderettede tiltak i 2019, med sikte på en 3-årig satsing i følgende områder:

Fjellandbruket

Fjellandbruket omfatter fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark, samt Viken. Satsingen skal bygge videre på erfaringene fra innsatsen overfor fjellandbruket i perioden 2014–2016, der rekruttering til næringen og utvikling av potensiale for økt verdiskaping knyttet til fjellandbruket ble vektlagt. Det avsettes 2 mill. kroner til satsingen i 2019.

Arktisk landbruk

Satsingen på Arktisk landbruk omfatter Nordland, Troms og Finnmark. I jordbruksoppgjøret 2017 ble det avsatt 2 mill. kroner til arktisk landbruk for 2018, som skal bygge på erfaringene fra satsingen på arktisk landbruk i perioden 2012–2014. Avsetningen videreføres i 2019.

7.2.4 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket riktig kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike typer rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordningen innenfor Landbrukets utviklingsfond. I tillegg til ordningene som omtales nedenfor, omfatter IBU-ordningen, Utviklingsprogrammet og avsetningen til skogbruk, kompetansehevende tiltak for den enkelte næringsutøver. Rådgivingstjenesten i form av Norsk landbruksrådgiving er en sentral aktør for kompetanseheving i landbruket og bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling av produksjonsgrunnlaget på den enkelte gård. Samspillet mellom formell landbruksutdanning, øvrige kompetansehevende tiltak og den landsomfattende rådgivingstjenesten gir den enkelte næringsutøver i landbruket totalt sett et omfattende tilbud knyttet til kunnskaps- og kompetanseheving.

7.2.4.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

Partene er enige om å sette av 14 mill. kroner til rekruttering og kompetanseheving for 2019. Prioriterte områder for ordningen er støtte til etter- og videreutdanning landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering, likestilling og omdømmebygging.

7.2.4.2 Nasjonal modell for voksenagronom

Mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig utdanning. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. En fleksibel landbruksutdanning er også et viktig tiltak for de som ikke har noen tilknytning til landbruket fra før, som ønsker seg inn i næringen. I fjorårets jordbruksoppgjør ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronom i regi av de fylkeskommunale naturbruksskolene, med et faglig innhold som omfatter programfag landbruk vg2 og vg3. Opplæringen skal være organisert som samlinger i kombinasjon med nettundervisning, og har en aldersgrense for opptak på 25 år. Betegnelsen Voksenagronomen er forbeholdt tilbud som er i tråd med modellen mht. forvaltning, organisering og innhold. Partene ble også enige om å sette av midler til utvikling av felles digitale verktøy for nettbasert undervisning for hele landet.

Det er viktig å ha et voksenagronomtilbud av god kvalitet over hele landet, og avtalepartene foreslår derfor at det avsettes 15 mill. kroner til nasjonal modell for voksenagronomopplæring. 13 mill. kroner av avsetningen skal finansiere etablering og drift av en nasjonal modell for voksenagronomen i regi av de fylkeskommunale naturbruksskolene. 2 mill. kroner skal nyttes til implementering av felles digitale løsninger basert på utvikling og pilotering av slike løsninger i inneværende år. Fylkeskommunenes ansvar for ordningen må sees i sammenheng med deres rolle som skoleeiere og regionale utviklingsaktører. Her er de videregående skolene med utdanningsprogram naturbruk viktige for å rekruttere rett kompetanse til landbrukssektoren, og som ressurs for etter- og videreutdanningstilbudene i landbruket.

Gartnerutdanningen omfattes ikke av retningslinjene for Voksenagronomen og tilhørende finansieringsordning. Det er viktig å også legge til rette for rekruttering til gartnerutdanning og bidra til rett kompetanse innenfor grøntsektoren. Partene er derfor enige at det kan være hensiktsmessig at den nasjonale modellen også kan omfatte tilbud om gartneropplæring for voksne. Innføringen av den nasjonale modellen for voksenagronomen var basert på en relativt omfattende utredning, og det bør derfor gjøres en vurdering av en tilsvarende modell for gartneropplæringen. Før man kan innarbeide en slik ordning i retningslinjene må det gjøres en vurdering i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Det nedsettes derfor en hurtigarbeidende gruppe med representanter fra partene og utdanningsmyndighetene med sikte på å innarbeide retningslinjer i den nasjonale modellen for voksenagronomen som også omfatter gartneropplæring tilsvarende Vg3 Gartnerfag. Tidspunkt for en slik innføring vil avhenge av hva som kommer frem i dette arbeidet, men det er et mål at det kan implementeres så raskt som mulig, gjerne allerede fra høsten 2019.

7.2.4.3 Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket

Programmet skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket eller innenfor andre næringer i tilknytning til landbruket, gjennom utvikling av nasjonale og regionale kompetansetilbud.

Landbruksdirektoratet vil fra 2019 overta forvaltningen av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) fra Matmerk. Faglagene i jordbruket vil fremdeles ha en rolle knyttet til bruken av midlene. Det legges opp til nærmere dialog om dette i løpet av 2018.

Partene er enige om at avsetningen til KIL for 2019 settes til 4 mill. kroner. Inntil 1 mill. kroner kan avsettes til kurs for avløsere og landbruksvikarer.

7.2.4.4 Mentorordning i landbruket

I jordbruksoppgjøret 2014 ble det avsatt 4 mill. kroner til en flerårig satsing på rekruttering og gründerskap i landbruket. I Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, ble det foreslått at satsingen skulle benyttes til å prøve ut en mentorordning i landbruket. I tråd med føringene fra jordbruksoppgjøret i 2016 har det fra 2017 blitt prøvd ut lavterskel mentorordning i landbruket i regi av Norsk landbruksrådgiving (NLR). Mentorordningen innebærer at en erfaren gårdbruker gjør en formell avtale med en ung kollega om å bistå som diskusjonspartner i driften. Mentorordningen er utviklet i tett dialog mellom Norge Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og NLR. Innovasjon Norge er involvert på regionalt nivå. Prøveordningen vil gå ut 2018 og prøves ut i regionene Trøndelag, Agder, Hedmark/Oppland, samt Sogn og Fjordane. Norsk landbruksrådgiving viser til at ordningen har fått god oppslutning i de aktuelle regionene. For 2018 er det påmeldt 58 par totalt. NLR har gjennomført en egen evaluering av forsøket så langt, og viser til at erfaringene er så gode at ordningen bør utvides og fortsette. Partene er enige om at ordningen videreføres i sin nåværende form i 2019, og finansieres med 2 mill. kroner. Ordningen er i dag avgrenset til en prioritering av unge bønder under 35 år. Dette endres til prioritering av nye bønder. Forsøket skal evalueres til jordbruksoppgjøret 2019.

7.2.5 Forskning og utvikling

Partene er enige om at avsetningen til forskning økes med 10 mill. kroner til 65 mill. kroner i 2019.

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen ved utlysning og tildeling bidra til oppfølging av regjeringens strategi for bioøkonomi. Det kan for noen områder legges mindre vekt på internasjonal relevans for prosjekter som finansieres med JA-midler. Det vises videre til omtale av forskningsmidlene i kap 7.2 og behovet for en helhetlig innsats for utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi. Styret prioriterer nærmere innenfor disse områdene.

For å sikre tilstrekkelig kunnskap om miljø, klima og dyrevelferd, må det i større grad vurderes fullfinansiering av forskningsprosjekter innenfor disse områdene. Videre skal deltakelse i det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning videreføres. Det skal årlig avsettes 3 mill. kroner til et femårig forskningsprosjekt for å styrke kunnskapsgrunnlaget innen skog og klima.

Minst 5 mill. kroner av avsetningen skal disponeres under posten til utredninger. Utredninger knyttet til teknologiutvikling som kan bidra til redusert klimautslipp og økt konkurransekraft skal prioriteres, jf. kap. 7.2. Følgende tema bør utredes til jordbruksoppgjøret 2019:

  • Økonomiske og miljømessige gevinster med presisjonsjordbruk.

  • Muligheter for økt binding av karbon i jord.

  • Hvordan tilbudet fra ulike husdyrproduksjoner varierer med endringer i priser og tilskudd, herunder ulik vekting av produksjonsavhengige og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Utredningsmidlene utlyses på ordinær måte.

7.2.6 Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drifte databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet. Fra 2019 overføres oppgaven med å forvalte KIL-midler fra Matmerk til Landbruksdirektoratet.

Matmerk har igangsatt et omfattende arbeid med oppgradering og utvikling av KSL til et mer brukervennlig og kostnadseffektivt system bygget på ny teknologi. I tilknytning til nyutviklet KSL-system er det behov for et nasjonalt opplæringsprogram for bønder, skoler og rådgivere for å sikre god kunnskap og bruk av systemet. Matmerk har pekt på et stort behov for økt revisjonsfrekvens i KSL, spesielt innenfor risikobaserte produksjoner.

Matmerk har ansvaret for godkjenningsordningen for Inn på tunet. For 2019 er det planlagt gjennomført om lag 300 ny/regodkjenninger. Videre er det behov for videreutvikling av standarder. Som en oppfølging av Handlingsplanen for Inn på tunet skal også veiledende materiell for Inn på tunet innenfor psykisk helse og rusomsorg ferdigstilles i 2019.

Lokalmat.no har etter hvert utviklet seg til å bli en viktig kanal for både kjøpere og selgere av lokalmatprodukter. Det er behov for å videreutvikle og forbedre databasen ytterligere, spesielt med tanke på forenkling og økt nytteverdi for lokalmatprodusentene. Det understrekes at utviklingen av lokalmat.no må skje med utgangpunkt i råd og føringer fra styringsgruppen som er etablert for arbeidet.

Det er et mål å øke den samlede omsetningen av lokalmat fra alle salgskanaler til 10 mrd. kroner innen 2025. Dagens salgsmålinger omfatter imidlertid salg via dagligvarehandelen. HORECA-markedet er en viktig omsetningskanal for lokalmatprodukter som det er viktig å inkludere i målingene for å få et riktigere inntrykk av utviklingen på området.

Matmerk forvalter flere merkeordninger for norsk mat. Økt verdiskaping i landbruket gjennom mangfoldige, synlige og tilgjengelige norske matspesialiteter og merkebrukere er blant annet vektlagt i regjeringens strategi for landbruks- og reindriftsbasert reiseliv. Det er også startet et arbeid med å utvikle Matnasjonen Norge, der merkeordningene kan spille en viktig rolle.

Basert på dette er partene enige om å øke den samlede avsetningen til Matmerk for 2019 med 8 mill. kroner til 63 mill. kroner.

7.2.7 Utviklingsprogrammet

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, skal skape vekst og verdiskaping innen lokalmat, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre landbruksbaserte næringer basert på landbruksressurser. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge, og er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, herunder spesielt Meld. St. 31 (2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. Regjeringens strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriftens ressurser Opplevingar for ein kvar smak og ambisjonen om 10 mrd. kroner i omsetning av lokalmat og –drikke samlet fra alle markedskanaler innen 2025, gir også føringer for Utviklingsprogrammet. Tiltakene over programmet skal også bidra til å realisere Matnasjonen Norge.

Programmet tilbyr tilpassede kompetansetiltak til bedriftene, finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, og støtte til etablering av forpliktende produsentnettverk. Programmet gir også støtte til omdømmetiltak for å bygge stolthet og øke kompetanse i næringen, samt øke kunnskap om de ulike områdene som programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt. Flere regioner er i gang med strategier og handlingsplaner innen mat og reiseliv, som vil gjøre det mulig å bidra til videre utvikling av sterke mat- og reiselivsregioner, i tråd med målene i reiselivsstrategien.

Det er de senere årene gjennomført evalueringer av flere av ordningene i tilknytning til programmet. Bedriftsnettverksordningen er nylig evaluert og kompetansetiltakene skal evalueres i løpet av 2018. Disse evalueringene vil spille inn på fremtidig innretning på utviklingsprogrammet, sammen med føringene fra Meld. St. 31, evalueringer og reiselivsstrategien. Innovasjon Norge vil, i samarbeid med programmets styringsgruppe, vurdere den samlede innretningen av programmet, både når det gjelder bedriftsnettverk, vekststøtte, kompetanseutviklingstilbudet og omdømmearbeidet. Det er gjort noen endringer i programmets innretning som ble nedfelt i nytt programnotat gjeldende fra 2018.

Økt verdiskaping basert på høstbare viltressurser

I Kongelig resolusjon av 17. januar 2018 og Kongelig resolusjon av 27. april 2018 ble ansvaret for forvaltning av høstbare viltressurser overført fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet. Norge har lange og sterke tradisjoner for høsting av naturens overskudd bl.a. gjennom jakt og fangst. Rekruttering av nye, kompetente jegere er viktig for grunneieres muligheter for å hente inntekter fra jakt og for jaktas omdømme i samfunnet. Det ligger et betydelig potensial for økt verdiskaping gjennom en bærekraftig og mer aktiv forvaltning av de høstbare viltressursene. Dette kan være tiltak og aktiviteter som omfatter bl.a. etablering og videreutvikling av jaktprodukter med ulik tilretteleggingsgrad, samt foredling og omsetning av viltkjøtt.

For å få til en helhetlig satsing på næringsutvikling basert på høstbare viltressurser foreslås det å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide en handlingsplan. Arbeidsgruppa skal bestå av avtalepartene, samt representanter fra skogbruksorganisasjonene og Norges jeger- og fiskeforbund. Innovasjon Norge er sekretariat for gruppa.

Partene er enige om at den samlede avsetningen til Utviklingsprogrammet økes med 3,5 mill. kroner til 106 mill. kroner for 2019. Tiltak som bidrar til flere vekstbedrifter og oppfølging av reiselivsstrategien skal prioriteres, herunder spesielt tiltak som bidrar til næringsutvikling og verdiskaping basert på høstbare viltressurser og øvrige utmarksressurser.

7.2.8 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping, og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken.

Fra 2017 åpnet Innovasjon Norge for å gi investeringsstøtte til anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Det kan også gis støtte til kombinerte el-/varmeanlegg basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg. Det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi. Bioenergi er fortsatt hovedprioriteringen i satsingen. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette kan være særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor programmet og den nasjonale klimapolitikken. Denne satsingen koordineres med regjeringens biogasstrategi (som finansieres over Klima- og miljødepartementets budsjett), hvor det legges vekt på etablering av pilotanlegg som behandler husdyrgjødsel i kombinasjon med annet biologisk avfall. Erfaringene så langt er at dette gir synergieffekter og økt effektivitet i utviklingsarbeidet.

Det vises til omtale av Verdiskapingsprogrammet knyttet til behovet for en helhetlig innsats for utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi i kapittel 7.2. Med bakgrunn i dette er partene enige om å utvide målområdet for programmet i 2019 til å omfatte utviklings- og utprøvingsprosjekter innen klima, miljø og energi på gårdsnivå. Formålet skal være å teste ut ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå som skal bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for næringen. Her vil det bl.a. være viktig å koble leverandørindustri og bonde for utvikling av teknologi og løsninger som ennå ikke er «hyllevare».

Norsk Gartnerforbund (NGF) har gjennom tre energirådgivningsprosjekt finansiert over jordbruksavtalen og delvis over dette programmet oppnådd svært gode resultater. Det er fortsatt stort behov og potensiale for energirådgivning for økt klimavennlig og energieffektiv produksjon av norske mat- og prydplanter i veksthus. Det er også et betydelig potensial for utvikling av moderne teknologi i veksthus og kjølelager som kan bidra til effektiv og høy produksjon med utvidet sesong og mulighet for større norskandel. Det er viktig at det jobbes mot en grøntproduksjon med lavere klimautslipp, utvidet norsk sesong og mindre matsvinn.

Med bakgrunn i at formålet for programmet utvides til også å omfatte teknologiutvikling i landbruket endrer programmet navn til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Partene er enige om at avsetningen til programmet økes med 10 mill. kroner til 77 mill. kroner for 2019.

7.2.9 Skogbruk

Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst, samt Stortingets behandling av denne, omtaler regjeringens politikk for skog- og trenæringen, og er retningsgivende for videre satsing på skogområdet. Både regjeringen og Stortinget fremhever her skogressursene som viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og som kilde til fornybar energi og trematerialer som erstatter mer klimabelastende materialer. For å bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden skog, vil regjeringen legge til rette for økt avvirkning innenfor bærekraftige rammer, dersom markedene etterspør dette. Samtidig stimulerer regjeringen til økt etterspørsel gjennom å arbeide for bruk av tre i ulike produkter og gjennom opptrappingsplanen for bruk av biodrivstoff. Regjeringen vil styrke miljøhensynene i skogbruket ved å bruke virkemidlene i naturmangfoldloven, og skogbrukets virkemidler som miljøregistreringer, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas. Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker behovet for planting og ungskogpleie.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for et lønnsomt skogbruk. Det er fortsatt behov for nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier for å legge til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Veiinvesteringene bidrar også til å gjøre skogsveinettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø og sikre god måloppnåelse. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som er basert på dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. Viktige kilder er Landsskogtakseringen, Kilden (skogportalen), Askeladden (kulturminner) og Naturbase. Skogeiere har ansvar for å følge opp foryngelse og ivaretakelse av nøkkelbiotoper, samt andre hensyn som friluftsliv og kulturminneverdier. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er sentralt i skogbrukets miljøarbeid. Gjennom skogbruksplanen kan skogeierne selv gjøre riktige avveininger mellom bruk og vern i sine prioriteringer. Langsiktig forvaltning av skogressursene krever god kunnskap om skogressurser og miljøverdier for å gjøre riktige avveiinger både på kort og lang sikt, og mellom bruk og vern. Utbetalte tilskudd til skogbruksplanlegging varierer fra år til år avhengig av når prosjektene avsluttes, og avsetningen av tilskudd har ligget lavt noen år fordi det har vært overført midler fra tidligere år. Nå ser vi at omfanget av prosjekter øker, ikke minst også på grunn av behovet for miljøregistreringer.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket skal sikre at miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. For eksempel kan midlene gå til skjøtsel av nøkkelbiotoper og fjerning av fremmede arter. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om næringsutvikling og miljøtiltak i skogbruket. Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en avgjørende forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser.

Partene er enige om å øke avsetningen til skogbruk med 20 mill. kroner til 242 mill. kroner for 2019. Av dette skal 8 mill. kroner brukes til miljøtiltak i skogbruket, som er en økning på 5 mill. kroner fra 2018. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.10 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser. Partene er enige om å øke avsetningen for 2019 med 0,5 mill. kroner til 2 mill. kroner. Økningen øremerkes til prosjektet «Fremtidsrettet reindrift og jordbruk i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag» jf. avtale om dette i årets reindriftsforhandlinger. Total avsetning er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Arbeidet med å gjøre ordningen kjent i aktuelle områder må videreføres.

7.3 Miljø og klima

Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi.

Over jordbruksavtalen er det innført flere økonomiske virkemidler som skal stimulere til redusert avrenning til vassdrag og kyst, eksempelvis gis det tilskudd for at kornarealer og vassdragsnære arealer ikke jordbearbeides om høsten. Gjennom arbeidet med vannforvaltningsplaner i henhold til EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften, har internasjonale mål for vannmiljø i senere tid blitt konkretisert ned til de enkelte vannområder og vannforekomster. De første ordinære vannforvaltningsplanene ble godkjent av Klima- og miljødepartementet i juli 2016 og tiltak skal være iverksatt innen utgangen av 2018. Gjennom dette arbeidet har det fremkommet behov for forsterket innsats mot jordbruksavrenning, især i utsatte vannområder med mye avrenning fra jordbruket, for å oppnå mål om god tilstand i vannområdene.

I arbeidsgrupperapporten Klimatiltak i jordbruket jf. kap. 3.4 vises det til at det først og fremst er innen husdyrproduksjonen, gjødselhåndtering, energibruk og ved å ta i bruk ny teknologi, man kan redusere klimagassutslippene fra gårdsnivå. Det må arbeides med å videreutvikle eksisterende tiltak og virkemidler, men også forskning, utvikling og rådgiving er viktig for å finne frem til nye effektive tiltak. Arbeidet som er igangsatt i Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket, vil også danne et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltaks- og virkemiddelutforming, i tillegg til å gi råd om hvordan man kan forbedre metodikken for jordbruket i utslippsregnskapet.

Klimautfordringene i jordbruket ble grundig behandlet både i rapporten Landbruk og klimaendringer som ble levert til jordbruksoppgjøret 2016, og i Meld. St. 11, med Stortinget sin behandling i Innst. 251 S (2016–2017).

Norge har ratifisert Parisavtalen og arbeider nå for å innfri forpliktelsen om å redusere nasjonale klimagassutslipp ved en felles gjennomføring med EU i perioden 2021–2030. Klimaloven trådte i kraft 1.1.2018. Formålet med loven er å fremme gjennomføring av Norges nasjonale mål på klimaområdet som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. I Jeløya-plattformen fremgår det at regjeringen mener at «Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra landbruket helt nødvendig. Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket.» I Politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (Jeløyaplattformen), står det at man skal «Ha sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor». Dette inkluderer også jordbruket.

Flere av virkemidlene over jordbruksavtalen bidrar til reduserte klimagassutslipp. Partene mener allerede iverksatte virkemidler og tiltak bør videreføres og utvikles, og at utvikling av kunnskapsgrunnlaget må prioriteres høyt. Det er viktig å fremskaffe bedre kunnskap om effekter, kostnader og konsekvenser av eksisterende og eventuelle nye tiltak. Det må også gjennomføres tiltak i jordbruket som vil bli rapportert i andre sektorer enn jordbruk i det norske utslippsregnskapet, eksempelvis å redusere energiforbruk innen transport og bygg. De ulike forslagene er nærmere omtalt under hver enkelt ordning. I lys av Norges 2030-forpliktelse skal jordbrukspolitikken vris i en mer klimavennlig retning, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) og Meld. St. 41 (2016–2017).

7.3.1 Samlet oversikt over miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen

Tabell 7.3 gir en oversikt over de samlede virkemidlene på miljø- og klimaområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene går til de aller fleste jordbruksforetakene, og danner grunnlag for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer, i hovedsak med formål om reduserte utslipp til vann og luft. Det avsettes 5 350 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2019, dette er 520 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2018 og en økning på om lag 10 pst. Det vises også til kap. 7.2 med forslag til en koordinert satsing på klima- og miljøvennlig teknologi i landbruket.

Tabell 7.3 Oversikt over ordninger på jordbruksavtalen med klima- og/eller miljøformål. Mill. kroner

Post

Virkemiddel

Bevilgning 2019 mill. kr

Nasjonalt miljøprogram

Post 74.16

Tilskudd til dyr på beite

917,2

Post 74.17

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

3 447,5

Post 74.20

Tilskudd til økologisk landbruk

121,9

Sum nasjonalt miljøprogram

4 406,5

Regionale miljøprogram (RMP)

Post 74.19

Regionale miljøprogram

493,1

Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Post 50

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

115,0

Post 50

Drenering av jordbruksjord

58,0

Post 50

Tiltak i beiteområdene

18,0

Post 50

Klima- og miljøprogram

20,0

Post 50

Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvområdene

18,5

Post 50

Biogass

3,0

Post 50

Verdiskapingsprogr. for fornybar energi i landbruket

77,0

Post 50

Klimasmart Landbruk

20,0

Post 50

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler1

10,0

Post 50

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

31,0

Sum miljøvirkemidler over LUF

370,5

Sum miljøvirkemidler over jordbruksavtalen

5 350,2

1 Flyttes til LUF i forbindelse med Prop. 1 S

7.3.2 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram skal bidra til å nå nasjonale mål og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats og legge til rette for forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i Nasjonalt miljøprogram forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som ikke blir fanget opp i like stor grad i de nasjonale tilskuddene.

Nasjonalt miljøprogram for perioden 2019–2022 er under utarbeidelse av Landbruksdirektoratet. Som en oppfølging av Meld. St. 11 (2016–2017) skal klima i større grad vektlegges i Nasjonalt miljøprogram, dette skal også følges opp ved revidering av regionale miljøprogram og kommunale tiltaksstrategier.

Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har et overordnet ansvar for genressursarbeidet for de nasjonale husdyrrasene og et særskilt ansvar for å følge opp og støtte rasene som er truet eller kritisk truet. I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standard fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for fremtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

Det er de husdyrrasene som er definert som bevaringsverdige som har høyest prioritet. Deretter kommer noen få nasjonale husdyrraser som ikke er så fåtallige at de regnes som truet eller kritisk truet, men som inkluderes i bevaringsarbeidet etter en helhetsvurdering av Norsk genressurssenter. Etter en slik helhetsvurdering er gammelnorsk spælsau inkludert i bevaringsarbeidet, til tross for at populasjonsstørrelsen er økende. Grunnet veterinære restriksjoner ved flytting av småfe og den sårbare situasjonen rasen er i, bør rasen omfattes av tilskuddsordningen i 2019 og ev. ny status først vurderes for søknadsomgangen i 2020.

I jordbruksoppgjøret 2015 ble det besluttet å etablere en nasjonal ordning med tilskudd til bevaringsverdige husdyr, som i tillegg til bevaringsverdige storferaser også omfatter småfe og hest. Med en felles nasjonal ordning for bevaringsverdige husdyrraser, er et større antall dyr enn tidligere tilskuddsberettiget.

Partene er enige om å øke satsene for de bevaringsverdige rasene i 2019, med 260 kroner/dyr for bevaringsverdig storfe og 70 kroner/dyr for øvrige dyreslag.

Tabell 7.4 Tilskudd til bevaringsverdige raser, kr per dyr i 2019

Dyreslag

Sats, kr per dyr

Storfe (dølafe, sidet trønder- og nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle)

3 260

Sau (blæset, dala, fuglestadbrogete, gammelnorsk spæl, grå trønder, rygja og steigar)

300

Geit (kystgeit)

600

Hest (nordlandshest/lyngshest, fjordhest, dølahest)

1 100

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2016–2020. Planen fasetter mål og tiltak for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. For å nå målene er det blant annet viktig med god kunnskap om effekter av dagens bruk, informasjon om riktig bruk av plantevernmidler og utstyr, og kunnskap og informasjon om integrerte metoder som alternativer til kjemiske midler. Kunnskapsutvikling, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid er viktig for å nå målene i handlingsplanen. Referansegruppa har vist til at innsatsen bør styrkes for å komme i mål med viktige tiltak.

Partene er enige om å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, til 10 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for 2019. Økningen skal prioriteres til arbeid med å redusere avdrift ved spredning fra plantevernmidler. Kontroll med avdrift er viktig for å redusere negative miljøkonsekvenser for vannmiljøet. Midlene forvaltes av Landbruksdirektoratet. Referansegruppen med medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Klima- og miljødepartementet og Mattilsynet gir føringer for hvilke temaer som skal prioriteres det enkelte år. Landbruks- og matdepartementet leder gruppen og Landbruksdirektoratet har sekretariatsansvar.

Flytting av midlene til LUF

Dagens plassering av midlene på post 77.15 (Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak) innebærer at midlene fortrinnsvis bør komme til utbetaling det samme året som de innvilges. Prosjekter som innebærer feltforsøk med analyser og vurderinger vil være vanskelig å avslutte før årsskiftet. For mange prosjekter er det derfor behov for at midlene overføres til neste år. Det påfører både prosjekteiere og forvaltning unødig arbeid med rapportering og oppfølging. Dersom midlene avsettes over LUF vil dette kunne skje på en enklere måte. Dette vil ikke endre måten prosjektmidlene tildeles på, men bidra til en enklere administrasjon. De årlige prosjektmidlene gis til både ettårige prosjekter og prosjekter som er forventet å ha varighet over flere år. Det må gjøres en helhetlig vurdering av hva som er formålstjenlig i de enkelte tilfellene. Alle flerårige prosjekter må nå tildeles tilskudd og rapportere for ett år om gangen.

Partene er enige om at handlingsplanmidlene flyttes fra post 77.15 til LUF fra budsjettåret 2019. Dette blir gjort i forbindelse med Prop. 1.

Arbeid med å redusere matsvinn

Mindre matsvinn vil bidra til å redusere klimagassutslipp ved at det reduserer behovet for produksjon av alle typer matvarer. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål, herunder mål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. Matsvinn i Norge ble redusert med 12 pst. i 2010–15 og ytterligere 4 pst. i 2016. Norge regnes som langt fremme internasjonalt når det gjelder arbeid med å redusere matsvinn.

I 2017 ble det undertegnet en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom 5 ministre, herunder landbruks- og matministeren, og en samlet matbransje. Oppfølging av bransjeavtalen er i gang, og omfatter hele verdikjeden for mat, fra primærnæring til forbruker. I avtalen slutter partene seg til FNs bærekraftmål om å halvere matsvinn innen 2030.

Arbeidsgruppe for statistikk for matsvinn i jordbrukssektoren

En utfordring for arbeidet med reduksjon av matsvinn i jordbrukssektoren er stort behov for bedre statistikkgrunnlag. Dette vil gi mer informasjon om omfanget av matsvinn, årsaker til dette og dermed også hva som kan gjøres for å redusere matsvinnet. Det vil også gi grunnlag for å vurdere om innsatsen for å redusere matsvinnet har hatt effekt og bidratt til å redusere klimagassutslipp. Som en oppfølging av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er partene enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan jordbrukssektoren samlet kan følge opp oppgaven med å utvikle statistikk i sin sektor. Arbeidsgruppen skal ledes av Landbruksdirektoratet, og i tillegg bestå av representanter oppnevnt av jordbruksavtalepartene. Avtalepartene utarbeider mandat for arbeidet i etterkant av jordbruksoppgjøret. Bidrag fra relevante aktører som har underskrevet bransjeavtalen vil være viktig i gjennomføringen av prosjektet. Arbeidsgruppen skal levere rapport til jordbruksoppgjøret 2019. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner på post 21 til kjøp av tjenester.

7.3.3 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Programmene skal fremme særskilte miljømål for jordbruket: Redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, tilrettelegge for friluftsliv og ivareta biologisk mangfold. Det er egne 4-årige program i hvert fylke som dekker en rekke miljøområder.

Rullering av regionale miljøprogram

Det arbeides nå med revidering av de regionale miljøprogrammene i fylkene. Programmene skal gjelde fra søknadsomgangen 2019, med utbetaling i 2020. Det skal etableres en nasjonal forskrift, som vil bli fastsatt i løpet av høsten 2018, og som kommer til erstatning for dagens fylkesvise RMP-forskrifter. Miljøprogrammene utarbeides i samarbeid med det regionale partnerskapet og fastsettes av fylkesmannen etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Landbruksdirektoratet skal gjøre en utsjekk av programmene før fastsettelse i fylkene. De nye miljøprogrammene skal utarbeides innenfor de nye fylkesmannsembetene. Dette krever harmonisering av programmene mellom de embetene som skal slås sammen.

I programmet skal miljøutfordringer i fylket beskrives, og på bakgrunn av disse, skal det gjøres prioriteringer av hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler.

Tiltakene i de regionale miljøprogrammene skal gjenspeile miljøutfordringene i det enkelte fylke, med utgangspunkt i den nasjonalt fastsatte tiltaksmenyen (forskriften).

I Meld. St. 11 (2016–2017) og i jordbruksoppgjøret 2017 ble det presisert at tiltak som kan bidra til reduserte utslipp til luft må innlemmes i de reviderte miljøprogrammene. Det viktigste tiltaket med klar virkning på reduserte utslipp til luft og vann er miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, eksempelvis med bruk av stripespreder som gjør at gjødsla blir lagt ned på bakken. I 2017 var det kun 9 fylker som hadde innlemmet tiltaket i sitt regionale miljøprogram. De miljøvennlige metodene for gjødselspredning har spesielt stor betydning for utslipp av ammoniakk (og dermed også indirekte lystgassutslipp) og luktproblemer, dette vises det også til i rapporten Klimatiltak i jordbruket. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel ved bruk av miljøvennlige spredemetoder som nedfelling og nedlegging, vil føre til redusert forbruk av mineralgjødsel fordi nitrogenet blir mer tilgjengelig for plantene når det spres på denne måten og ammoniakktapet til luft reduseres. Norges rapporterte utslipp av ammoniakk overstiger forpliktelsene i henhold til Gøteborgprotokollen og det er også av den grunn nødvendig med tiltak for å få ned utslippene. Det forutsettes at tiltaket Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel med bruk av nedlegging eller nedfelling innlemmes i alle de regionale miljøprogrammene.

Etter vannforskriften skal alle vannforekomster ha god økologisk tilstand. Forvaltningsplaner for alle vannregionene ble godkjent av Klima- og miljødepartementet i 2016. Tiltak skal være iverksatt fra 2018. Partene understreker at det er viktig at tiltak som bidrar til oppfølging av vannforvaltningsplanene prioriteres gjennom regionale miljøprogram, der vannmiljøutfordringene tilsier det. Partene er enige om at arealer i erosjonsklasse 1 og 2 i ikke prioriterte vannområder også kan være berettiget tilskudd for tiltaket Tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding. Dette for å sikre økt gjennomføring av tiltak og en samlet forbedring i vanntilstand.

Partene er enige om å prioritere tilskudd til arealer med driftsvansker. Som en del av dette er det enighet om å øke bevilgningen til Regionale miljøprogram tilsvarende 50 pst. av tilskuddet til bratt areal i 2017 for de fylkene som har en slik ordning, og en tilsvarende avsetning til de andre fylkene, bortsett fra til Akershus, Vestfold og Østfold. Dette vil også bidra til ivaretakelse av verdier i kulturlandskapet.

Partene er enige om å styrke satsingen på seterdrift over Regionale miljøprogram. Alle fylkesmannsembeter skal legge til rette for tilskudd på minst 50 000 kroner per seter, forutsatt produksjon av ku- eller geitemelk for egen foredling eller levert til meieri. Produksjonsperioden må være minst seks uker per sesong, og knyttet til et historisk eller veletablert seteranlegg. Enkeltseter og fellesseter sidestilles ved tilskuddsutmåling. Fylkene står fritt til å vurdere økte satser for seterdrift tilrettelagt for turisme i form av bevertning, formidling, overnattings- eller kulturtilbud. Avsetningen til RMP økes med 8,3 mill. kroner til formålet i 2019.

Partene er videre enige om å øke den fylkesvise RMP-rammen for Trøndelag og Nordland med 0,5 mill. kroner, til sammen 1 mill. kroner, som prioriteres til beitearealer til kortnebbgås og kvitkinngås.

Fylkesmennene skal så langt som mulig tilrettelegge for at disse endringene kan gjennomføres fra inneværende vekstsesong, dvs. for søknadsomgangen 2018 med utbetaling 2019. Prioriteringene skal legges til grunn ved planleggingen av søknadsomgangen for 2019.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Partene er enige om at rammen for Regionale miljøprogram økes med 57,6 mill. kroner for 2019, jf. tabell 7.5. Midlene fordeles etter gjeldende fylkesstruktur. Økningen er vektet etter følgende prioriteringer: Fylker med bratt areal (30,1 mill. kroner), tiltak innen vannmiljøtiltak og miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (18,1 mill. kroner), styrket satsing på seterdrift (8,3 mill. kroner) og beitearealer for gås i Trøndelag og Nordland (1,0 mill. kroner). Den totale avsetningen til regionale miljøprogram blir 493,1 mill. kroner for utbetaling i 2019.

Tabell 7.5 Fylkesvis fordeling av midler til regionale miljøprogram for søknadsomgangen 2018 med utbetaling 2019. Mill. kroner

Fylker

Mill. kroner

Fylker

Mill. kroner

Østfold

44,6

Rogaland

37,6

Akershus/Oslo

53,7

Hordaland

23,6

Hedmark

48,8

Sogn og Fjordane

31,4

Oppland

63,0

Møre og Romsdal

20,0

Buskerud

24,7

Trøndelag

63,1

Vestfold

18,4

Nordland

21,9

Telemark

13,9

Troms

10,2

Aust-Agder

5,5

Finnmark

3,5

Vest-Agder

9,2

Sum post 74.19

493,1

7.3.4 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Klimasmart landbruk

Prosjektet Klimasmart Landbruk ble etablert i 2017 og har som formål å redusere klimaavtrykket fra norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon om gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk eies og driftes av Landbrukets klimaselskap SA som ble stiftet av Norges Bondelag, Norsk landbruksrådgiving, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri. Etter hvert har flere andre sentrale bedrifter og aktører innen landbruket gått inn i selskapet.

Klimasmart Landbruk skal utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal gi effektiv og målrettet beslutningsstøtte slik at produsenten kan ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Målet er også at grunnlagsdataene som fanges opp gjennom dette systemet, på sikt skal kunne bidra til bedre beregningsmetoder for rapportering iht. Paris-avtalen.

Arbeidet med datainnsamling for å utvikle en klimakalkulator for landbruket er i gang. I første omgang er utviklingsarbeidet rettet inn mot melkekuproduksjonen og jord/plantedata. Første modul for klimautdanning av rådgivere i landbruket er utarbeidet. Utviklingsperioden fortsetter ut 2019 hvor man vil få på plass klimakalkulatorer og rådgivningstjeneste på alle typer produksjoner i norsk landbruk. Felleskjøpet Fôrutvikling lanserte i 2017 kraftfôr med dokumentert effekt når det gjelder lavere metanutslipp fra storfe. Gjennom Klimasmart Landbruk arbeider Felleskjøpet Fôrutvikling med måling og dokumentasjon. Dette arbeidet må gjøres med sikte på at effekten blir godskrevet i klimagassregnskapet.

Bevilgning til Klimasmart Landbruk

Det ble avsatt 20 mill. kroner over statsbudsjettet til prosjektet for 2017 og 2018. Det er i tillegg gitt midler til prosjektet over Klima- og miljøprogrammet i 2018. Partene er enige om at det avsettes 20 mill. kroner til Klimasmart Landbruk på Landbrukets utviklingsfond for 2019. Midlene skal brukes til å utvikle klimakalkulatorer og rådgivningstjeneste for alle typer produksjoner. Utviklingsarbeidet med datainnsamling og klimakalkulator i prosjektet utføres blant annet av Landbrukets dataflyt SA.

Utviklingsperioden for prosjektet går ut 2019. Det forutsettes at Klimasmart Landbruk går over i en driftsfase fra 2020. Partene er enige om at Klimasmart Landbruk legger frem en plan for overgangen fra utviklingsfase til driftsfase der også planer for fremtidig finansiering går frem. Planen bes oversendt til avtalepartene innen 31.12.2018.

Tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap

Hovedformålet med ordningen er å bidra til utsikt og fremme verdier knyttet til kulturlandskapet, samt å gi klimagevinster ved at rydningsvirket skal brukes til bioenergiformål der dette er mulig. Tiltak som legger til rette for beiting i etterkant av rydding, skal prioriteres. Ordningen er avgrenset til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I 2017 økte oppslutningen om ordningen og fylkene rapporterer om økende interesse. Det er en del ubrukte midler på ordningen og partene er derfor enige om at det ikke er behov for å avsette midler til ordningen for 2019.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturminner, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensing under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Det er et viktig klimatilpasningstiltak å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer. I årene med tilskudd til senknings- og lukkingsanlegg ble det gitt tilskudd til om lag 40 000 anlegg i de planerte leirjordsområdene. Disse anleggene begynner å fungere dårlig på grunn av alder og fordi de er underdimensjonert for å møte et endret klima med økt og mer intens nedbør. Gamle rørgater og kummer i forbindelse med tidligere bekkelukkinger slutter i økende grad å fungere. Dette gir potensielt store konsekvenser ved brudd eller lekkasjer, med omfattende erosjon, partikkelforurensning og tap av dyrket jord som resultat.

Det er behov for investeringer knyttet til gjødsellager, både bygging av nye lager for økt kapasitet og forbedring av eksisterende lager, jf. rapporten Klimatiltak i jordbruket. Ved etablering av tett tak/dekke på åpne gjødsellager vil dette bidra til reduserte utslipp, særlig fra lager for svinegjødsel. Partene er enige om at etablering av tett dekke på eksisterende gjødsellager innlemmes som tilskuddsberettiget tiltak i SMIL-ordningen fra 2019, og at ev. nødvendige forskriftsjusteringer gjøres. Det kan bevilges støtte til investeringer i nye gjødsellager over IBU-ordningen, jf. kap.7.2.1

Partene er enige om å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 20 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 115 mill. kroner i 2019. Hydrotekniske tiltak skal prioriteres der behovene er store.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir lavere risiko for utslipp av lystgass og gir høyere avlingsnivå. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. Satsøkningen som ble vedtatt i jordbruksoppgjøret 2017, med virkning fra 1.7.2017, medførte en betydelig økt interesse for ordningen. Antall søkere økte med 55 pst. fra 2016 til 2017. Det anslås at ca. 250 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013.

Partene er enige om å videreføre bevilgningen slik at den totale avsetningen blir 58 mill. kroner i 2019. Blant annet av hensyn til vannmiljøutfordringer skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Partene understreker at tilskuddet kun er ment å være et incitament for å igangsette drenering, og at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver.

Investeringsstøtte til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Partene er enige om å øke rammen med 5 mill. kroner til 18 mill. kroner for 2019, herunder skal 3 mill. kroner øremerkes til ekstraordinære behov for tiltak for beitenæringen som følge av bekjempelse av skrantesjuke (CWD). Økningen på 5 mill. kroner skal prioriteres til investeringer knyttet til teknologi.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

Det skal også i 2019 fortsatt prioriteres prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer, herunder prosjekter som bygger opp under teknologisatsingen, jf. kap. 7.2. Det er stort behov for bedre kunnskap om potensialet for reduserte klimagassutslipp innen ulike produksjonssystemer. Det er videre fortsatt behov for å fremskaffe bedre kunnskap om potensialet for, og virkningene av, lagring av karbon i jordbruksjord og kunnskap om lystgassutslipp fra jord. Det må også påregnes arbeid med å fremskaffe kunnskapsgrunnlag til Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket i 2019. Det er også behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for å bedre målretting av tiltaksgjennomføringen. I tillegg er det behov for økt kunnskap om utvikling av pollinatorbestander og leveområder, og hva slags tiltak som er mest målrettet for å sikre pollinatorenes levevilkår i et langsiktig perspektiv.

Partene er enige om å videreføre bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet, slik at avsetningen blir 20 mill. kroner i 2019. Avsetningen må sees i sammenheng med økningen på forsknings- og utviklingsmidlene over jordbruksavtalen, der det også avsettes midler til utredninger, jf. kap. 7.2.5.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge. Aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i begge satsingene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 32 områder som er et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap over hele landet. Satsingen går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap med store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Stortinget har bedt om at ordningen vurderes utvidet med sikte på utvidelse av antall områder frem til 2020. Det er viktig med en god og samordnet informasjonskanal for utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Felles nettside for områdene med kobling til områdeverdiene, reiseliv og friluftsliv vil være viktig å få på plass samtidig som antall områder utvides.

Det er til sammen satt av om lag 30 mill. kroner til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket over Klima- og miljødepartementets budsjett og jordbruksavtalen for 2018.

Verdensarvsatsingen skal styrke jordbruket i to verdensarvområder på UNESCOs liste, Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Midlene går til å sikre fortsatt drift og skjøtsel i områdene. Organisering og ansvarsforhold når det gjelder forvaltningen i hvert enkelt verdensarvområde, bestemmes i stor grad lokalt. Verdensarvmidlene over jordbruksavtalen har vist seg å være viktige for grunneierne for å sikre at arealer holdes i hevd og blir beitet.

Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene. Partene er enige om å øke avsetningen til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene med henholdsvis 3 mill. kroner og 2 mill. kroner i 2019. Den samlede avsetningen vil være 18,5 mill. kroner for 2019.

Biogass

I jordbruksoppgjøret 2012 vedtok Stortinget å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Metangass fra jordbruket utgjør 50 pst. av de nasjonale metangassutslippene og kommer i all hovedsak fra husdyrhold. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer metanutslipp og er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrgjødsel. Det er ønskelig med økt oppslutning om ordningen i 2018. På bakgrunn av dette er partene enige om at avsetningen bør økes fra 2 mill. kroner til 3 mill. kroner for 2019, og at satsen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg økes fra 60 til 70 kr per levert tonn husdyrgjødsel.

Det er ønskelig å gjøre noen mindre justeringer i forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg gjeldende fra 2019. For å gjøre forskriften mer brukervennlig, er det enighet om at søknadsfristen forskyves én måned og settes til 20. februar året etter at leveringen av husdyrgjødselen har funnet sted. Videre er det behov for enkelte tekniske justeringer. Dette vil bli fulgt opp i arbeidet med jordbruksavtaleteksten.

Evaluering

Pilotordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2012, samt at denne skulle evalueres i 2017. I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt at ordningen skulle evalueres i 2019. Formålet med evalueringen er å undersøke hvorvidt dette er et målrettet tiltak for å oppnå klimagevinst og om det er en forvaltningseffektiv ordning.

Evalueringen skal kartlegge utviklingen i leveranser til biogassanlegg og praktiske erfaringer med slike verdikjeder for husdyrgjødsel fra produsent, via biogassanlegg og resirkulering av biorest. Den skal blant annet se på brukererfaringer der man leverer til hhv. gårdsanlegg og eksterne anlegg, og erfaringer med forvaltningsmessige forhold, som søknadsfrister og behandling, beregning av tilskudd, krav til dokumentasjon og kontroll av leveranser mv. Den skal også se på om regelverket med vilkår og hvem som står som søker, er hensiktsmessig. Evalueringsperioden for leveranser av husdyrgjødsel er 2013–2017. Evalueringen skal vurdere måloppnåelse for ordningen og komme med anbefalinger til alternativer for videreføring med tanke på måloppnåelse og forvaltningseffektivitet. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å gjennomføre evalueringen. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner til kjøp av tjenester på post 21. Evalueringen skal leveres innen 15. februar 2019.

7.4 Økologisk jordbruk

Produsentene av økologisk mat skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår for sin produksjon. Beregninger gjort av NIBIO1 viser at lønnsomheten i økologisk produksjon generelt er god, selv om den varierer noe mellom de ulike produksjonene. Økonomien i grovfôrbasert økologisk husdyrhold er på linje med økonomien i konvensjonell drift. Lønnsomheten i økologisk korndyrking er på høyde med konvensjonell korndyrking. I den økologiske produksjonen av poteter, frukt og grønnsaker varierer lønnsomheten. Økologisk produksjon av svin og kylling er svært lav, men de som har markedstilgang og får omsatt produksjonen som økologisk, oppnår et godt økonomisk resultat.

Det er utarbeidet en strategi for økologisk jordbruk. Strategien og nytt mål skal behandles av Stortinget. Strategien ligger som vedlegg 3 i denne proposisjonen.

7.4.1 Økologisk produksjon og markedsutvikling

Det har de siste årene vært stor vekst i omsetningen av økologisk mat. Samlet omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen var på 2,63 mrd. kroner i 2017. Dette inkluderer både norske og importerte varer. Til sammenligning er omsetningen av det som er definert som lokalmat på om lag 5 mrd. kroner. Etterspørselen etter økologiske varer må derfor fremdeles anses som begrenset. Dette gir muligheter for produsenter som ønsker å utnytte den positive markedsutviklingen til å legge om til økologisk produksjon. Økologisk produksjon er en kunnskapsintensiv produksjon som krever god kunnskap om agronomi. Norsk Landbruksrådgiving har en viktig rolle i å veilede bønder før, under og etter omlegging til økologisk drift. Norsk Landbruksrådgiving har også fått et særlig ansvar for å arbeide med rekruttering til økologisk produksjon, som de løser i nært samarbeid med andre sentrale aktører.

Bedrede markedsmuligheter er den viktigste stimulansen for at produsenter skal legge om til økologisk drift. Det har vært en særlig stor økning i etterspørselen etter korn, grønnsaker, frukt og bær. Partene er enige om å styrke avsetningen til økologisk produksjon av disse produksjonene gjennom å øke satsen for korn med 50 kroner per dekar, og grønnsaker, frukt, bær og poteter med 100 kroner per dekar.

For å stimulere til økt økologisk produksjon har partene blitt enige om å innføre arealtilskudd til arealer i første års karens. Det innføres et tilskudd på 150 kroner per dekar til arealer i første omleggingsår (karens) som kompensasjon for økte utgifter, lavere avlinger og manglende muligheter til å selge råvarene med merpris i markedet.

Partene er videre enige om å øke satsene for økologisk melkekuproduksjon med 200 kroner per dyr. Se vedlegg 1 for oversikt over satser for 2019.

7.4.2 Utviklingsmidler

Generisk markedsføring og forbrukerrettet informasjonsvirksomhet i regi av Matmerk

Ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat har de siste årene vært lagt til Matmerk. Partene er enige om å videreføre avsetningen til informasjon og generisk markedsføring med 2 mill. kroner i 2019 for å bidra til å ivareta statens ansvar for generisk markedsføring og forbrukerrettet informasjonsvirksomhet om økologiske produksjonsformer og produkter. Videre arbeid med å organisere generisk markedsføring av økologiske produkter, vil måtte sees i sammenheng med Omsetningsrådets gjennomgang av opplysningsvirksomheten.

Utviklingsmidler forvaltet av Landbruksdirektoratet

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk forvaltes av Landbruksdirektoratet. Det har tidligere blitt satt av midler til både foregangsfylkesatsingen og til prosjektmidler som lyses ut. Foregangsfylkesatsingen er et prosjekt som har gått over to prosjektperioder. Partene er enige om at det er riktig ikke å videreføre foregangsfylkesatsingen i enda en prosjektperiode. Dette er i tråd med evalueringen av foregangsfylkene fra 2017 og anbefalingen fra en arbeidsgruppe som har levert innspill til strategi for økologisk jordbruk. Partene er enige om å videreføre den samlede avsetningen til utviklingsmidler med 31 mill. kroner for 2019.

Det er avgjørende at kunnskap og kompetanse som er bygget opp i foregangsfylkesatsingen blir videreformidlet og bygget videre på, og det er fortsatt behov for å jobbe med problemstillinger som å øke produktiviteten, sikre effektive verdikjeder i ulike økologiske produksjoner og løse konkrete flaskehalser. Forutsatt Stortingets tilslutning til strategien for økologisk jordbruk pekes det på NLR og NORSØK som viktige aktører for videreføring av foregangsfylkenes ansvarsområder. Landbruksdirektoratet får i oppgave å følge opp nødvendig kunnskaps- og kompetanseoverføring fra foregangsfylkeprosjektet, samt formidling og koordinering av fremtidige aktiviteter. Dette omfatter oppfølging av tiltak innen storhusholdning og tiltak for å mobilisere, rekruttere og beholde produsenter av økologisk mat. Det legges opp til at Norsk Landbruksrådgiving (NLR) skal styrke sin oppgave innen økologisk jordbruk til å omfatte utvikling og koordinering av faglige nettverk. Forutsatt Stortingets tilslutning til strategien for økologisk jordbruk, skal det som en oppfølging videre satses på utvikling av fagområdet for jord og jordkultur. NLR får i oppgave å utvikle og koordinere også dette fagområdet. Det legges til grunn at Landbruksdirektoratet og NLR kommer tilbake med en nærmere plan for hvordan dette skal gjøres og at denne legges frem for partene til jordbruksoppgjøret 2019. Det skal videre utarbeides et jordprogram, der jordstruktur og jordkvalitet er sentrale elementer. Jordprogrammet skal ha verdi både for økologisk og konvensjonell produksjon, og også bidra til bedre miljø og klimatilpasning. Landbruksdirektoratet får i oppgave å utarbeide dette, med en ambisjon om ferdigstillelse til jordbruksoppgjøret 2019.

Det er enighet om at NOFIMAs satsing innen produktutvikling av økologisk mat videreføres for 2019, og at det avsettes inntil 0,5 mill. kroner av utviklingsmidlene til en evaluering av satsingen. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å gjennomføre evalueringen som skal ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2019. Mandatet for evalueringen utarbeides i dialog med avtalepartene.

I påvente av opprettelse av et jordprogram og utviklingen av Norsk Landbruksrådgivings oppgave på området, skal satsingen på jord og jordkultur videreføres i regi av fylkesmannsembetet Viken (Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold) for 2019. Kunnskaps- og kompetanseoverføring til, og samarbeid med, Norsk Landbruksrådgivning vil være viktig i overgangsperioden.

Videre skal Landbruksdirektoratet, under forutsetning om Stortingets tilslutning til strategien for økologisk jordbruk, følge opp nødvendige oppgaver med opprettelse av et Økologiprogram, som skal være ferdig til jordbruksoppgjøret 2019. Landbruksdirektoratet skal videre arbeide med å forbedre statistikk om norsk produksjon og importerte varer av frukt, bær, grønnsaker og korn. Det vil også være nødvendig at Landbruksdirektoratet bistår i arbeidet med opprettelsen av dialogforumet. Opprettelsen av dialogforumet skjer med utgangspunkt i behovet for mer samordnet innsats mellom ulike aktører og organisasjoner som jobber med økologisk mat i ulike deler av verdikjeden. Dialogforumet skal opprettes på initiativ av Landbruks- og matministeren og bestå av sentrale aktører innenfor økologisk produksjon, foredling, omsetning og forbruk.

For de øvrige prosjektmidlene er partene enige om at pågående prosjekter prioriteres for 2019. Videre oppfølging om fordeling av midlene blir gjort i dialog med avtalepartene.

7.4.3 Bevilgning til økologisk produksjon og utviklingstiltak

Etterspørselen etter økologisk mat er økende. Partene er enige om en styrket satsing på økologisk produksjon, for å stimulere til at en større andel av konsumet av økologiske produkter kommer fra norskproduserte varer.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2019 blir på 172,8 mill. kroner. Dette er 9,2 mill. kroner mer enn bevilgningen til økologisk jordbruk i 2018.

Tabell 7.6 Tilskudd for å øke økologisk produksjon og forbruk. Mill. kroner

Budsjett 2018

Prognose 2018

Budsjett 2019

Ekstra arealtilskudd

45,6

44,0

48,3

Ekstra husdyrtilskudd

68,0

67,0

68,6

Arealtilskudd, første års karens

-

-

5,0

Prisnedskriving økologisk korn

17,0

17,9

17,9

Totalt produksjonstilskudd til økologisk produksjon

130,6

128,9

139,8

Markedsføring og informasjonstiltak i Matmerk1

2,0

2,0

2,0

Utviklingsmidler2

31,0

-

31,0

Sum

163,6

172,8

1 Over Matmerk sin bevilgning fra LUF

2 Forvaltes av Landbruksdirektoratet

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Stortingets behandling av jordbruksmeldingen i 2017 og produksjons- og markedssituasjonen for de ulike sektorene i norsk jordbruk ligger til grunn for prioriteringen av kornproduksjonen og frukt og grønt i oppgjøret. Det har blitt lagt opp til en tydeliggjøring av kanaliseringspolitikken i de siste års jordbruksoppgjør. Denne utviklingen forsterkes i årets oppgjør, både når det gjelder kornpris og endringer i arealtilskuddet for korn. Slik tilbud- og etterspørselsforholdene er i jordbrukssektoren, er kornsektoren ett av få områder der det er rom for volumvekst, hvis det produseres de kvalitetene som etterspørres av industrien.

Kornarealet økte med 30 000 dekar i 2016, mens det var en nedgang i 2017 med 9 000 dekar. De fire siste årene (2014–2017) har gitt gode kornavlinger. Oppdatert prognose per mars 2018 for tilgang av norsk korn i sesongen 2017/2018 er 1 218 000 tonn inkl. erter og oljefrø. Dette er 8 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 2012–2016. Hveteavlingene i 2017 var gode, men kvaliteten middels, slik at en relativt stor andel ble klassifisert som fôrhvete. Det er god anvendelse for fôrhvete som karbohydratråvare i kraftfôret. For å dekke de ernæringsmessige behovene til husdyrene med økte krav til ytelse, bruker industrien nå mindre bygg og havre enn tidligere og mer fôrhvete.

Norske Felleskjøp, som er markedsregulator for kornsektoren, har i en egen utredning «Rom for bruk av norsk korn», avgitt 1.12.17, vurdert rommet for norsk mat- og fôrkornproduksjon sammenholdt med behovet for importerte korn- og karbohydratråvarer til norsk matmel- og kraftfôrindustri. Som en grunnleggende forutsetning for vurderingen, er det tatt utgangspunkt i at sammensetningen av kraftfôret skal dekke de ernæringsmessige behovene til husdyrene slik disse produksjonene drives i dag. Rommet for norsk matkorn avgjøres hvert år etter en helhetsvurdering av tilgang og kvalitet på den norske mathveten, der klassefordeling, proteininnhold og variasjon i glutenkvalitet er de viktigste parameterne. I følge Felleskjøpets rapport er det behov for økt tilgang på fôrhvete i det norske kornmarkedet, samtidig som tilgangen på havre reduseres noe.

Partene er enige om at for å stimulere til økt kornareal i de beste kornområdene økes arealtilskuddet for korn i sone 1–4.

Partene er videre enige om at bevilgningen til tilskudd til lagring av såkorn videreføres med 3,7 mill. kroner i 2019. Med en sats på 0,60 kroner per kg gir det tilskudd til maksimalt 6 200 tonn såkorn.

7.5.1 Målpriser, prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og kraftfôrpris

Når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre. Matkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen sett opp mot hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen.

Partene er enige om å stimulere til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn. Målprisene på korn økes tilsvarende en økt bruttoinntekt på 100 mill. kroner. Målprisen for matkorn, samt for erter til modning, økes med 10 øre per kg, mens fôrkorn økes med 8 øre per kg.

Partene er enige om at det er rom for mer hvetedyrking i Norge. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhveten som karbohydratråvare i kraftfôret. På bakgrunn av markedsmulighetene for økt hvetedyrking i Norge, vil hvete ha en sterkere prisøkning enn øvrige kornslag og oljefrø. Sammen med en endring i prisnedskriving på 3,7 øre for norsk korn med virkning fra 1. juli 2018, og en økning i tilskudd til matkorn på 6,3 øre per kg, blir råvareprisen til matmel uendret. Partene anslår at prisen på råvarer til kraftfôr vil øke med 3 øre per kg.

7.5.2 Heving av basiskravet for matrug

Etterspørselen etter matrug i Norge har vært fallende og norske bakere har i dag behov for ca. 20 000 tonn matrug per år. Basiskravet til kornet er hektolitervekt på 72 kg. I år med større rugavlinger enn behovet, må volumet av rug reguleres ved bruk av omsetningsavgiftsmidler til prisnedskriving fra matrug til fôrrug. Partene er enige om å heve basiskvaliteten i jordbruksavtalen, fra hektolitervekt på 72 kg til 75 kg, i samsvar med utviklingen i fordelingen av hektolitervekt for det kornet som avregnes som matrug. Endringen følges opp med en teknisk justering av målprisen med 2 øre for å kompensere for lavere utbetalinger gitt hektolitervekt på 75 kg.

7.5.3 Investeringsstøtte i kornsektoren

Det er markedspotensial for økt hvetedyrking i Norge. For å øke insentivene til hveteproduksjon og redusere risiko, er partene enige om at tørke- og lageranlegg for korn prioriteres innenfor IBU-midlene i 2019, jf. kap. 7.2.1. Tørke- og lagerkapasitet på gårdsbruk vil også ha en beredskapsfunksjon for kornforsyningen. Desentralisert beredskapslagring fordelt på flere og mindre anlegg kan gi større grad av sikkerhet enn lagring på noen store sentrale anlegg.

7.6 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Frukt, bær, grønnsaker og poteter er sektorer med stort markedspotensial for økt norsk produksjon. Forbruket av frukt, bær og grønnsaker er stigende, og de siste ti årene har nordmenns forbruk økt med omkring 20 pst. på engrosnivå. Mye av etterspørselsøkningen skyldes økt forbruk av nye produkter og nye produktvarianter, noe som gir et potensiale for utvikling og nyskaping i sektoren. Økt produksjon av disse energirike matvekstene vil bidra til økt selvforsyningsgrad. Partene har i årets jordbruksoppgjør prioritert grøntsektoren høyt, og styrker grunnlaget for økt produksjon av frukt og grønt gjennom satsing på forskning, utvikling og rådgivning, samt styrking av produsentøkonomien. Målprisene for frukt, bær og grønnsaker økes innenfor en ramme på 3,0 pst., og målpris for potet økes med 25 øre per kilo. Alle endringer fremkommer i vedlegg 1.

Partene er videre enige om en helhetlig og samordnet innsats for utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi i landbruket. Dette vil være et viktig tiltak også for grøntsektoren. Hovedsatsingen legges til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, jf. kap. 7.2.8. Det skal særskilt prioriteres støtte til frukt- og grøntnæringen, veksthusnæringen samt kornproduksjon. Med utgangspunkt i utfordringene som innføringen av CO2-avgift kan medføre for gartnernæringen, skal prosjekter innenfor gartnernæringen prioriteres.

7.6.1 Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

For å dekke økte kostnader på grøntområdet bl.a. knyttet til Omsetningsrådets finansiering av Nyt Norge, er partene enige om å øke avsetningen til kollektiv dekking av omsetningsavgift med 3 mill. kroner.

7.6.2 Tilskudd til sertifisert settepotetavl

Formålet med tilskudd til settepotetavl er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom sertifisert settepotetavl. Landbruks- og matdepartementet ga i 2015 Landbruksdirektoratet i oppdrag å revidere forskriften for ordningen, med sikte på forenkling av en viktig, men forholdsvis liten og komplisert ordning. I høringsrunden har direktoratet mottatt innspill som på flere punkter skiller seg klart fra direktoratets forslag til endringer i ordningen. Partene er enige om at Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag inviteres til å delta i arbeidet med utforming av nytt regelverk for tilskudd til settepotet, som ivaretar formålet med ordningen, distriktspolitiske hensyn og forenkling. Landbruksdirektoratet skal lede arbeidet.

Det er lagt til grunn et forbruk over ordningen på 9,5 mill. kroner i 2019, mot 9,0 mill. kroner inneværende år.

7.6.3 Distriktstilskudd i grøntsektoren

For salat og agurk benyttes det omregningsfaktorer for å regne om fra antall kg til stk. salat, og fra antall stk. eller antall kasser til antall kg agurk. Omregningsfaktorene for slangeagurk fremgår av jordbruksavtalen tabell 6.10, mens det er Landbruksdirektoratet som fastsetter omregningsfaktorer for salat jf. jordbruksavtalen pkt. 6.5.2. Det er hensiktsmessig at omregningsfaktorer håndteres likt. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet også får hjemmel til å fastsette omregningsfaktorene for slangeagurk i medhold av jordbruksavtalen. Det vil da være lettere å gjøre tilpasninger i omregningsfaktorene ved behov, og ikke kun i forbindelse med revisjon av jordbruksavtalen.

7.7 Melk

Melkeproduksjon er en viktig del av landbruket i hele landet. Lønnsomheten i produksjonen har over flere år vært god, etterspørselen etter melkekvote er stor og det har blitt investert mye i næringen, spesielt som følge av kravet om løsdriftsfjøs fra 2034. Som følge av Stortingets vedtak om fjerning av eksportsubsidiene fra 2021, og fallende etterspørsel på hjemmemarkedet, må produksjonen reduseres i årene som kommer dersom ikke konkurransekraften styrkes.

7.7.1 Tilskudd til små og mellomstore melkebruk

Stortinget signaliserte i behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) at brukene med 15–30 kyr skal prioriteres. Partene er enige om å innføre et eget tilskudd for små og mellomstore melkebruk. Foretaket må ha seks melkekyr for å være tilskuddsberettiget. Fra seks melkekyr gis et tilskudd på 1 400 kroner per ku, det vil si 8 400 kroner til foretak som har seks kyr. Tilskuddet øker med 1 400 kroner per ku til og med ku nummer 23. Fra ku nummer 24 reduseres satsen med 1 150 kroner per ku, slik at tilskuddet blir null for bruk med 51 og flere kyr.

Partene er enige om at målprisen på melk økes med 3 øre per liter. Tilskuddsordningene endres som vist i vedlegg 1.

7.7.2 Kvoteordningen for melk

Inndragning av kvote solgt til staten

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Grunnet overproduksjon av geitemelk, og reduserte eksportmuligheter for kumelk, er partene enige om at all kvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2018, både geitemelk- og kumelkkvote, ikke videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

Produksjon på flere kvoter

Ved Stortingets behandling av jordbruksmeldingen ba Næringskomiteen om at det skulle nedsettes et utvalg som skulle vurdere mulige endringer i kvoteregelverket. Landbruks- og matdepartementet oppnevnte i september 2017 en arbeidsgruppe bestående av representanter fra næringen, organisasjonene og staten. Arbeidsgruppen ble gitt i oppdrag å kartlegge utviklingen i ulike måter å organisere seg på ved produksjon på flere kvoter, beskrive pengestrømmen som godtgjøring for kvote utgjør og om mottakerne av slik godtgjøring fortsatt driver landbruksnæring, samt vurdere endringer i kvoteforskriftens bestemmelse om produksjon på flere kvoter. Arbeidsgruppen leverte sin rapport Produksjon på flere kvoter den 1.3.2018.

I realiteten er det ikke mulig å skille mellom ulike måter å organisere bortdisponering2 av kvote eller produksjon på flere kvoter. Arbeidsgruppen la derfor til grunn at all bortdisponering og produksjon på flere kvoter skulle håndteres likt. Problemene som arbeidsgruppen skulle søke å minimere eller løse, var å redusere administrativt påførte kostnader for aktive produsenter samt redusere omfanget av kapital som går ut av melkeproduksjonen. Det ble antatt at det også er ønskelig at produsentene i størst mulig grad eier eget produksjonsgrunnlag, og ikke må basere produksjonen sin på andres kvoter. Arbeidsgruppen la videre til grunn at Næringskomiteen verken har etterspurt mindre kapasitetsutnyttelse i melkeproduksjon eller mindre fleksibilitet i kvoteordningen.

Arbeidsgruppen vurderte endringer i regelverket og effektene av disse. I tillegg kartla og beskrev arbeidsgruppen en rekke forhold knyttet til produksjon på flere kvoter, presenterte utviklingen i godtgjøringen for kvote, vurderte lønnsomheten i melkeproduksjonen, om kapital går ut av landbruksnæringen samt hvilke drivkrefter som kan påvirke ulike beslutninger om kvoteforhold.

Arbeidsgruppen fant at total andel grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter har vært relativt stabil siden 2009, men at mange melkeprodusenter de siste årene har endret måten å organisere seg på. Et annet funn var at bortdisponering av kvote i stor grad skjer fra landbrukseiendommer med mindre kvote, mens det er de som selv eier mellomstor eller stor disponibel kvote som produserer på flere kvoter. Når det gjaldt priser, viste gruppen til at datagrunnlaget var usikkert. Materialet antydet at prisene har økt de siste årene, men ga ikke grunnlag for å si om prisforholdet mellom privat omsetning og leie hadde endret seg.

Analysene arbeidsgruppen foretok viste at omlag 1/3 av de som har sluttet med melkeproduksjon, men som fortsatt eier kvote, heller ikke drev annen jordbruksproduksjon. Andelen var den samme uavhengig av om utleier oppga at kvoten leies ut eller f.eks. inngår i en samdrift.

Arbeidsgruppen påpekte at melkeprodusentene årlig har kostnader til driftsmidler i størrelsesorden 12–13 mrd. kroner. Dette er kostnader som er nødvendige for å generere inntekter og skape lønnsomhet i foretaket. Kostnader produsentene har som følge av kvoteordningen for melk må sees i lys av dette.

En rekke forslag til endringer i bestemmelsen om produksjon på flere kvoter ble drøftet, uten at arbeidsgruppen konkluderte eller ga noen anbefaling. Arbeidsgruppen erkjente både at tiltakene ikke ville kunne bidra til å løse problemstillingene fullt ut, og at flere av dem hadde potensielle uønskede effekter i form av for eksempel økte kostnader eller redusert fleksibilitet.

I regelverket for kvoteordningen for melk håndteres all bortdisponering og produksjon på flere kvoter likt, fordi Stortinget har vedtatt at ulike organisasjonsformer skal behandles likt i jordbruket. Endringer i kvoteregelverket vil derfor måtte omfatte all bortdisponering eller produksjon på flere kvoter. Arbeidsgruppen viste til at mulige tiltak på dette området til dels ha vesentlige negative konsekvenser for melkeprodusentene. Tiltakene vil heller ikke bidra til å løse de problemene som Næringskomiteen adresserte i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen. Å forby produksjon på flere kvoter (ved f.eks. innleie) og bortdisponering (f.eks. ved utleie) i samme år vil blant annet gjøre det umulig for en samdrift å leie ut kvote, og det vil kunne gi økonomisk tap for produsenter som befinner seg i en oppbyggingsfase. En eventuell innføring av tvunget salg til staten av deler av kvoten ved første gangs bortdisponering vil ifølge arbeidsgruppen redusere fleksibiliteten i kvoteordningen betydelig gjennom å gjøre det mindre attraktivt å bortdisponere kvote, og dermed vanskeligere å etablere produksjon på flere kvoter. Om lag 40 pst. av dagens melkeprodusenter baserer produksjonen sin på flere kvoter. Et skille mellom allerede inngåtte avtaler og fremtidige avtaler vil derfor kunne innebære en markant forskjellsbehandling mellom de som har bortdisponert kvoten før regelendringen trer i kraft, og de som ikke gjør det. En samlet arbeidsgruppe påpekte at et krav om salg av kvote til staten ved bortdisponering vil medføre at den samlede mengden kvote tilgjengelig for bortdisponering blir lavere, og at tiltaket dermed vil kunne medføre enda høyere priser enn hva som er tilfelle i dag. Partene er enige om å ikke gjennomføre endringer i kvoteordningen for melk.

7.7.3 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 23.3.2018. Høringen følger opp de endringer som ble gjort i prisutjevningsordningen for melk 1.7.2016 (harmonisering av grupper i ordningen frem mot 2020, utfasing av eksportstøtten for modnede oster og justeringer i satsene til innfrakt) og 1.7.2017 (endringer i modellen for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring).

Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer. Partene har ikke merknader til høringsforslaget fra Landbruksdirektoratet.

7.7.4 Utfasing av eksportsubsidiene på melk

Stortinget har ved flere anledninger vært opptatt av kompenserende tiltak som følge av inngåelse av internasjonale avtaler. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 29 (2014–2015) Globalisering og handel og utfasingen av eksportsubsidier uttalte Utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 101 S (2015–2016):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at utfasingen av eksportsubsidier må gjennomføres på en måte som sikrer muligheter for en gradvis tilpasning til en ny konkurransesituasjon, også gjennom at avbøtende tiltak vurderes.»

Næringskomiteen har i Innst. 336 S (2016–2017) uttalt følgende om samtykke til inngåelse av avtalen med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter artikkel 19 i EØS-avtalen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at det ut fra resultatet i den nye avtalen må fremmes forslag om kompenserende tiltak, særlig for melkeprodusenter, for å sikre avsetning av norsk melk i og utenfor Norge. Regjeringen må etter flertallets oppfatning iverksette gode og virksomme kompenserende tiltak og bes komme tilbake til Stortinget med dette i forslaget til neste års statsbudsjett.»

Departementet har orientert Stortinget om utviklingen i kompenserende tiltak ved ulike anledninger, senest i Prop. 1 S (2017–2018).

I Prop. 133 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.) ble Stortinget informert om hvordan utfasingen av eksportsubsidiene for melk skal skje. Det er i all hovedsak i produktgruppene for modnede oster det utbetales eksportsubsidier. Eksportsubsidiene blir faset ut etter en nedtrappingsmodell hvor en kuttet 25 pst. i satsen for eksportsubsidier fra 1.7.2016 og 25 pst. fra 1.7.2017 for deretter å beholde resten av satsen frem til 1.7.2020.

I Prop. 133 S (2015–2016) ble Stortinget også informert om det viktigste avbøtende tiltaket for å kunne sikre at en størst mulig andel av innenlandsforbruket kan dekkes av norskprodusert melk. Departementet avviklet avgiftene i prisutjevningsordningen for melk i prisgruppe 1 for yoghurt (sure, smakstilsatte flytende melkeprodukter) og prisgruppe 4 for ferske oster allerede fra 1.7.2016, for raskest mulig å kunne gjennomføre Stortingets ønske om å styrke konkurransekraften for norsk melk. Verdien av å avvikle disse avgiftene ble beregnet til 91 mill. kroner ved overgangen i 2016.

Departementet har, gjennom å redusere avgiftene for yoghurt og ferske oster, lagt til rette for at norsk melk kan vinne tilbake markedsandeler. Utviklingen i etterspørselen avgjør i hvilken grad dette vil skje. Importen av yoghurt og syrnede produkter har gått ned fra 8 531 tonn i 2015 til 7 124 tonn i 2017. Målt i verdi har importen gått ned fra 162 til 149 mill. kroner i samme periode.

I Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon skriver departementet:

«I forbindelse med utfasingen av eksportstøtten for ost, vil det bli behov for å tilpasse produksjonen til eventuell endret etterspørsel etter melk. Norsk melkeproduksjon kan tilpasses gjennom bruk av virkemidlene i kvoteordningen for melk. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan dette kan gjennomføres i forbindelse med de kommende jordbruksoppgjørene».

I kvotedrøftingene for kalenderårene 2017 og 2018 ble dette fulgt opp ved å sette forholdstallet for kumelk til 0,98. I jordbruksoppgjøret i 2017 ble det vedtatt å inndra kumelkkvote som ble solgt til staten.

I Vedtak nr. 968 (2016–2017), 16. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.»

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2018 bevilget Stortinget 75 mill. kroner i ekstra investeringsstøtte til landbruket som et kompenserende tiltak.

Det er mange forhold som påvirker markedet, og departementet vil følge hjemmemarkedsandelen i forbruket av melk tett og ha en god dialog med de norske meieriene om utviklingen. Regjeringen legger opp til en landbrukspolitikk som omfatter tiltak som skal styrke konkurransekraften i hele den norske matsektoren. Dette er det viktigste grunnlaget for å møte økende konkurranse.

7.8 Kjøtt og egg

Det har de siste årene vært en sterk vekst i antall ammekyr, som mer enn oppveier nedgangen i antall mordyr i melkeproduksjonen. Dersom den årlige økningen i antall ammekyr fortsetter vil det kunne oppstå overproduksjon om relativt få år.

For sau/lam er det per mai prognosert med et overskudd på 2 100 tonn i 2018. Det er et spesielt vanskelig marked for sauekjøtt. Overproduksjonen har bidratt til en stor reduksjon i engrospris og økning i omsetningsavgiften.

For svinekjøtt har markedsregulator prognosert med et overskudd på 4 300 tonn i 2018, og et prisuttak i markedet inneværende år som er vesentlig lavere enn målpris. For konsumegg er det prognosert med tilnærmet markedsbalanse i 2018, basert på uttak av vel 560 tonn gjennom førtidsslakting.

De foreslåtte økningene av tilskuddssatsene i velferdsordningene vil være viktig for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.8.1 Tilskudd til storfekjøtt

Både Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Nortura viser til at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i innenlandsk produksjon og etterspørsel av storfekjøtt og at det derfor bør legges opp til en kontrollert vekst i norsk storfekjøttproduksjon. Veksten i omfanget av norsk storfekjøttproduksjon ligger nå foran de målene som deler av næringa har trukket opp, og markedsregulator Nortura har redusert vekstambisjonen for årlig økning i antall ammekyr fra 7 000 til 2 500 dyr. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i produksjonen av kjøttfe grunnet den lange tiden det tar fra etablering av nye driftsbygninger til de første leveransene av produksjonsdyr skjer. Det er videre usikkerhet knyttet til fremtidig antall melkekyr bl.a. på grunn av redusert etterspørsel etter melk, noe som vil virke inn på tilgangen på storfekjøtt. Samtidig er det endringer i kjøttforbruket, særlig i den yngre delen av befolkningen.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i innenlandsk produksjon og etterspørsel etter storfekjøtt, og at det kan om få år være overskudd av storfekjøtt. På bakgrunn av dette foreslår partene ingen økning i satsene for kvalitetstilskudd storfekjøtt og kun begrensede endringer i enkelte av satsene for driftstilskudd spesialisert storfekjøttproduksjon og tilskudd husdyr for ammekyr, jf. vedlegg 1.

Maksimalt støtteberettiget kvantum for kvalitetstilskudd storfekjøtt

Etter WTO-forpliktelsene for utforming av blå støtte kan det gis tilskudd for inntil 50 500 tonn storfekjøtt over ordningen kvalitetstilskudd for storfeslakt. Prognosert leveranse av storfekjøtt som inngår i ordningen med gjeldende kvalitetskrav er på 49 000 tonn i 2019. Per i dag inngår slaktekategorien Okse i ordningen. Dette er dyr som primært brukes til avlsformål. For å overholde WTO-forpliktelsene er partene enige om å fjerne slaktekategori Okse fra tilskuddsgrunnlaget, som vil redusere prognosert tilskuddsberettiget kvantum i 2019 til 46 650 tonn.

Tiroler Grauvieh

I jordbruksavtalen er det fastsatt hvilke storferaser som skal kunne motta tilskudd som kjøttferase. For storfe av kjøttferase og krysningsdyr av minst 50 pst. kjøttferase kan det ytes driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon og det kan gis husdyrtilskudd for ammekuer selv om det i tillegg drives melkeproduksjon i jordbruksforetaket. Partene er enige om at Tiroler Grauvieh kan motta tilskudd som en kjøttferase.

7.8.2 Tilskudd sau/lam

Det har de siste årene vært relativt store overskudd av sau/lam og prisene har blitt betydelig redusert. Med utgangspunkt i prisnivået det siste året med markedsbalanse (2015) har Budsjettnemnda beregnet samlet pristap for sauenæringen til 222 mill. kroner i 2017 og 210 mill. kroner i 2018. Partene er enige om at det er en krevende markedssituasjon for både sau og lam, og at overproduksjonsproblemene er særlig store for sau.

Markedsregulator kom i mars måned med prognoser for markedsbalansen for sau/lam i 2018, og anslo et overskudd på 600 tonn. I de reviderte prognosene fra mai måned er det lagt til grunn et overskudd på 2 100 tonn i 2018. Partene mener at den økonomiske stimulansen til produksjon med sau/lam må reduseres for å bidra til en bedre markedsbalanse. Fordi en stor andel av samlet inntektsgrunnlag for denne næringen kommer fra tilskuddsordninger, kan stimulansen reduseres ved å minske overføringene over jordbruksavtalen. Partene foreslår å redusere satsene for tilskudd lammeslakt og ikke øke satsene for tilskudd husdyr for sau, som vist i vedlegg 1. En reduksjon i satsene for lammeslakttilskuddet kan bidra til at markedssignalene i sektoren virker bedre.

7.8.3 Representantvaren for lam

Ifølge slaktestatistikk fra Animalia har det skjedd en betydelig bedring i kvaliteten på lammeslakt målt med grunnlag i Europ-standarden for klassifisering. I 2000 var gjennomsnittlig oppnådd kvalitetsklasse for lammeslakt klasse O, mens gjennomsnittskvaliteten i årene 2014–2016 har vært R. Representantvaren for lammeslakt i volummodellen omfatter alle klasser av kvalitet O og R unntatt R+. På grunn av kvalitetsutviklingen dekker imidlertid representantvaren en stadig mindre andel av leveransene av lammeslakt. Partene er derfor enige om at representantvaren for lammeslakt utvides til også å omfatte klasse R+. Definisjonen av representantvaren for lam blir etter dette «lam, alle klasser O og R, som er av fettgruppe 2-, 2 og 2+».

7.8.4 Tilskudd til eggproduksjon

Tilskudd husdyr og avløsertilskudd ved ferie-fritid beregnes ut fra antall verpehøner på telledato per foretak. Ut fra hensyn til markedsreguleringen for konsumeggproduksjon er det i jordbruksavtalen fastsatt særlige unntaksbestemmelser for beregning av tilskuddene for denne delen av eggproduksjonen. Dersom det ikke er verpehøner i foretakenes husdyranlegg over en lengre periode inkl. telledato, kan det likevel ytes tilskudd. Verpehøner innsatt i rugeeggproduksjon omfattes ikke av denne unntaksbestemmelsen, men også for denne produksjonen kan det være behov for lengre opphold i drifta ut fra markedshensyn. Partene er derfor enige om å fastsette særskilte bestemmelser for utmåling av tilskuddene for verpehøner som inngår i rugeeggproduksjon. Tilskuddene skal utmåles med grunnlag i antall egg levert til rugeri i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Denne endringen i tilskuddsgrunnlaget innføres for søknadsomgangen i 2019 med utbetaling i 2020.

7.9 Tilskudd driftsvanske

Ved behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) uttrykte et flertall i næringskomiteen at «det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd for å gi grunnlag for drift på de mest tungdrevne arealene i landet». Bakgrunnen var at meldingen blant annet ga et bilde av at arealavgangen har vært relativt størst i de områder av landet som har mye areal med tunge driftsforhold.

En partssammensatt arbeidsgruppe har utredet en mulig innretning av en ny ordning med et driftsvansketilskudd, og leverte sin rapport i februar 2018. Gruppen tok ikke stilling til om det bør innføres nye ordninger, eller sammenlignet måloppnåelse mot bruk av eksisterende ordninger.

Blant flere mulige typer driftsvansker valgte arbeidsgruppen å vurdere ordninger knyttet til bratt areal, teigstørrelser og form på teiger. Innenfor disse 3 ordningene ble det vurdert om det eksisterende tilskuddet til bratt areal i regionale miljøprogram skulle gjøres nasjonal, mens et tilskudd utmålt på grunnlag av teigutforming ble vurder som for komplisert. Gruppen utredet derfor en ordning som differensierer tilskudd etter teigstørrelse.

Det ble vurdert som teknisk mulig å innføre en særskilt ordning med tilskudd differensiert ut fra teigstørrelse, men flere prinsipielle og juridiske spørsmål ble ikke endelig avklart. En særskilt ordning vil innebære betydelige utviklingskostnader i tillegg til at forvaltningen vil bli krevende og den samlede måloppnåelsen er usikker.

Innenfor jordbruksavtalen er det allerede en rekke ordninger som er differensiert med høyere tilskudd i de områder som har relativt sett høyest driftskostnader. Kompensasjon for bratt areal, som er den vesentligste driftsulempen, finnes allerede innenfor regionale miljøprogram i mange fylker.

Partene er derfor enige om å prioritere tilskudd til arealer med driftsvansker og de områder av landet der utviklingen i arealbruk er dårligst, gjennom å justere og prioritere ordninger målrettet mot disse områdene med om lag 225 mill. kroner. Endringene får virkning allerede i 2019.

De viktigste tiltakene er vist tabell 7.7.

Tabell 7.7 Tilskudd driftsvanske, økte bevilgninger. Mill. kroner

Økt tilskudd til RMP bratt areal

30,0

Justert arealavgrensing arealtilskudd grovfôr sone 5–7

21,3

Arealtilskudd grovfôr sone 5B

95,2

Økt sats distriktstilskudd kjøtt sone 2–7

24,4

Økt sats distriktstilskudd melk sone C-J

54,4

Sum tilskudd driftsvanske

225,0

I tillegg prioriteres de områdene som har hatt svakest utvikling gjennom satsøkninger i en rekke ordninger, herunder driftstilskudd melk i sone 5–7, økt tilskudd AK-grovfôr i sone 5A, 6 og 7, økt tilskudd AK-frukt og grønt, økt distriktstilskudd frukt og grønt, økning av RMP inkludert økt tilskudd til setrer, og økning i flere ordninger under LUF herunder verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap.

Partene er enige om at disse tiltakene samlet sett på en god måte adresserer utfordringene med driftsvanske, men uten å innføre nye tilskuddsordninger, ytterligere øke kompleksiteten i tilskuddssystemet og øke kostnadene i forvaltningen. Tiltakene vil heller ikke stimulere til ytterligere kostnadsøkning i produksjonen.

Disse tiltakene vil virke allerede fra kommende avtaleår, og gir derfor en raskere effekt enn om det skulle blitt utviklet nye tilskuddsordninger som tidligst kunne fått virkning fra 2021.

7.9.1 Nærmere om ordningene i tilskudd driftsvanske

I dette delkapitlet gis det en nærmere beskrivelse av de viktigste tiltakene partene har gjort gjennom økte tilskudd til driftsvanske, som omtalt i kapittelet 7.9.

7.9.1.1 Tilskudd til bratt areal over RMP

Bratt areal er den viktigste driftsvanskefaktoren på enkeltbruk. Økt tilskudd bratt areal vil derfor være et effektivt tiltak for å sikre videre drift av slike marginale arealer. Partene er enige om å øke avsetningen til bratt areal med 50 pst. sammenlignet med forbruket i 2017 for de fylkene som har hatt en slik ordning. I tillegg gis også en økt avsetning til de øvrige fylkene, bortsett fra til Akershus, Vestfold og Østfold. Dette tilsvarer en økning på 30 mill. kroner knyttet til bratt areal.

Tabell 7.8 Foreslått endring i bevilgning til RMP 2019. Mill. kroner

Budsjett 2018

Tilskudd til bratt 2017

Endring bratt

Østfold

41,7

Akershus

51,7

Hedmark

42,9

2,0

Oppland

54,0

10,1

5,0

Buskerud

22,7

1,6

0,8

Vestfold

17,4

Telemark

11,5

2,0

Aust-Agder

4,3

1,0

Vest-Agder

6,5

1,0

Rogaland

32,5

6,5

3,3

Hordaland

20,3

5,6

2,8

Sogn og Fjordane

24,1

12,0

6,0

Møre og Romsdal

17,6

2,7

1,3

Trøndelag

55,9

2,6

3,3

Nordland

19,7

1,0

Troms

9,4

1,0

0,5

Finnmark

3,3

Fordelt på regionene

435,5

42,2

30,0

Partene legger til grunn at de fylkene som ikke allerede har en ordning med tilskudd for bratt areal, tilrettelegger for at de kan utbetale tilskuddet allerede for inneværende vekstsesong.

7.9.1.2 Arealavgrensing i arealtilskudd grovfôr

I dag inneholder jordbruksavtalen bestemmelser om maksimalt areal av innmarksbeite og grovfôr det enkelte foretak kan få tilskudd for koplet til antall dyr foretaket disponerer og dokumentert salg av grovfôr. Formålet er at det ikke er ønskelig å gi tilskudd til for ekstensiv drift. Det er kun for tilskudd til grovfôrarealer det er tallfestet slike krav, mens arealtilskudd til de øvrige arealproduksjoner forvaltes ut fra krav til vanlig jordbruksproduksjon.

Det har i mange år blitt foretatt betydelig avgrensing av tilskudd til innmarksbeiter og grovfôrareal. Årsakene til det kan være mange, men generelt er det en indikasjon på at det i noen områder er et større grasareal enn det dyretallet gir grunnlag for. Disse arealene gir ikke rett på tilskudd i det hele tatt. Dette er sannsynlig en sterkt medvirkende årsaken til at grovfôrarealer går ut av produksjon. Av det samlede grovfôrareal på 144 000 dekar som ble avgrenset ved søknadsomgangen i 2016, ligger nær 82 000 dekar i sone 5.

Partene er enige om at de gjeldende grensene for avgrensing av areal økes med 25 pst. i sone 5, 6 og 7. Basert på tall fra søknadsomgangen i 2016 vil dette øke det tilskuddsberettigede grovfôr- og innmarksbeitearealet med mer enn 50 000 dekar som vist i tabell 7.9. Dette vil være et effektivt tiltak for å opprettholde jordbruksareal i drift i de deler av landet som Stortinget har pekt på er utsatte områder.

Tabell 7.9 Økt areal med tilskudd, økt i maksareal med 25 pst i sone 5–7. Dekar

Sone 5

Sone 6

Sone 7

Sum

Hedmark

2 478

2 478

Oppland

3 889

3 889

Buskerud

2 905

2 905

Telemark

2 328

2 328

Aust-Agder

1 802

1 802

Vest-Agder

1 919

1 919

Rogaland

2 480

2 480

Hordaland

6 617

6 617

Sogn og Fjordane

6 164

6 164

Møre og Romsdal

5 417

5 417

Sør-Trøndelag

3 656

3 656

Nord-Trøndelag

2 136

2 136

Nordland

6 194

6 194

Troms

2 780

684

3 464

Finnmark

1 362

1 362

Totalsum

41 791

8 974

2 046

52 811

Med et større areal som får tilskudd vil bevilgningene over AK-tilskuddet øke. Det er beregnet at dette vil øke tilskuddsutbetalingene med 21 mill. kroner, hvorav 16,3 mill. kroner i sone 5.

7.9.1.3 Splitte sone 5 i arealtilskudd grovfôr

Sone 5 i arealtilskudd til grovfôr er svært stor. Totalt utgjør denne sonen 3,3 mill. dekar av totalt vel 5,8 mill. dekar grovfôr. For å gjøre det mulig å bruke AK-tilskuddet mer målrettet mot de områdene som har relativt størst arealavgang og mest krevende driftsforhold, er partene enig om å dele sone 5 for tilskudd grovfôr i:

  • Sone 5A: Dagens sone 5 bortsett fra områdene som inngår i sone 5B. Arealet er beregnet til 1,75 mill. dekar.

  • Sone 5B Vestlandet: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland, samt de deler av Rogaland som har sone 5. Arealet er beregnet til 1,51 mill. dekar.

For å følge opp Stortingets ambisjon om å iverksette tiltak for de mest utsatte arealene i landet har partene økt satsen per dekar i sonene 5–7, men der sone 5B prioriteres sterkere enn de andre områdene. Dette forsterker inntektsmulighetene i de områder av landet der det er registrert relativt størst arealavgang de siste årene.

7.10 Velferdsordninger

Gode og funksjonelle velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering og opprettholde et landbruk over hele landet. Tilskudd til avløsning for ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordna fritid. Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp i jordbruket, spesielt på foretak med husdyrproduksjon, når brukerne pga. sykdom, svangerskap eller andre særlige grunner ikke kan ta del i drifta.

Partene er derfor enige om en betydelig økning i velferdsordningene. Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. økes med 7,4 pst., tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 6 pst. og tilskudd til landbruksvikarvirksomhet økes med 4,5 pst. Dette tilsvarer en økning i disse ordningene tilsvarende om lag 80 mill. kroner jf. også vedlegg 1.

7.10.1 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Partene er enige om at satsene økes med 7,4 pst., som isolert utgjør en bevilgning på 10,2 mill. kroner.

Ved jordbruksoppgjøret i 2017 fikk Landbruksdirektoratet i oppdrag å utrede aktuelle tilknytningskrav mellom den som avløses og foretaket for denne velferdsordningen. Partene er enige i direktoratets forslag om at innehaver av jordbruksforetak må ha næringsinntekt fra foretaket, men at det ikke lenger skal stilles krav om næringsinntekt på minst ½ G. I tråd med anbefalingene bør kravet videreføres for innehavers ektefelle. Innehaver av nyetablerte foretak vil normalt først i år tre etter oppstarten, gjennom mottatt skatteoppgjør, kunne dokumentere å ha næringsinntekt fra foretaket. Tilskuddsmyndighet gir regelmessig dispensasjon i slike tilfeller, og partene er derfor enige i direktoratets forslag om at det i stedet fastsettes en unntaksregel fra vilkåret til næringsinntekt for denne type saker.

I bl.a. skatteregelverket er det forskjell i reguleringen av ektefeller og samboere. Det åpnes i dette regelverket for at ektefeller, men ikke samboere, kan motta næringsinntekt fra enkeltpersonforetak i tillegg til innehaver. Pga. denne differansen har direktoratet foreslått å innføre nye særlige bestemmelser i avløserregelverket for samboere, noe som vil ytterligere vanskeliggjøre et allerede komplisert regelverk. Det kan vises til at samboere allerede i dag, gjennom deltakelse i ansvarlig selskap, oppnår grunnlag for utbetaling av avløsertilskuddet. Partene støtter derfor ikke anbefalingen om å etablere et nytt særlig regelverk for samboere.

Før utbetaling samordnes beregnet tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel med bl.a. lønn fra annet arbeid, pensjonsytelser og stønader fra NAV. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2019 skal utrede konsekvensene av å avvikle samordningen av avløsertilskuddet mot lønnsinntekter, slik at en likestiller lønnsinntekter med andre næringsinntekter.

Etter jordbruksavtalens kap. 9.2 skal avløsertilskuddet for veksthusprodusenter beregnes ut fra hvor stort oppvarmet veksthusareal produsenten hadde første dag i søknadsperioden. Kravet til oppvarmet areal ble opprinnelig fastsatt fordi bare veksthusprodusenter som drev helårsproduksjon kunne komme inn under ordningen. Partene foreslår at kravet til oppvarmet veksthusareal fjernes, slik at alle veksthusprodusenter som kan dokumentere produksjon i sykmeldingsperioden skal kunne komme inn under ordningen.

7.10.2 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Med virkning fra 1.10.17 utgjør sykepengene fra NAV 75 pst. av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende, før dette tidspunktet var ytelsen på 65 pst. av grunnlaget. Endringen innebærer redusert behov for midler over jordbruksavtalen for å sikre jordbrukere 100 pst. av sykepengegrunnlaget. Ut fra endringen i NAVs regelverk og utviklingen de siste årene i utbetalingene fra NAV, legger partene til grunn et bevilgningsbehov på 50,2 mill. kroner i både 2018 og 2019.

7.10.3 Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

Tilgang på kompetente landbruksvikarer er viktig for at jordbrukerne skal kunne få tilfredsstillende arbeidshjelp i situasjoner med alvorlig sykdom og skade. Partene er enige om derfor å øke tilskuddssatsen per årsverk landbruksvikarvirksomhet med 4,5 pst, som utgjør 2,9 mill. kroner. Forslaget til satsøkning kommer i tillegg til flere øvrige forslag som skal bidra til forbedring av avløserlagenes rammevilkår for å kunne yte landbruksvikarbistand.

Partene er enige om at eventuelle gjenværende tilskuddsmidler et år ikke lenger skal kreves betalt tilbake eller motregnet i det påfølgende året. Partene er også enige om å fjerne beløpsbegrensningen på 40 000 kroner per årsverk over hvor mye av tilskuddsmidlene som avløserlagene kan bruke på opplæring, rekruttering og administrasjon.

Avløserlagene har behov for fleksibilitet for å ta høyde for at behovet for landbruksvikarbistand til jordbruket kan variere mye fra år til år. For å øke avløserlagenes mulighet til å tilpasse sin virksomhet best mulig, er partene også enige om å fjerne forskriftskravet om at den maksimale dagsatsen som foretak skal betale ved bruk av landbruksvikar, ikke skal være større enn den maksimale dagsatsen for refusjon ved avløsing ved sykdom. Avløserlagene er eid av produsentene, og er derfor selv best egnet til å fastsette maksimal dagsats for bruk av landbruksvikar. Samlet vil forslagene bidra til å sikre at avløserlagene ikke taper penger pga. manglende fleksibilitet i landbruksvikarordningen, og at lagene vil få økt mulighet til å tilpasse seg til ulike driftsvilkår mellom år.

7.10.4 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere (TPO)

Ved utformingen av tilskuddsordningen ble det lagt til grunn at det skulle bygges inn avkortingsregler i forhold til avtalefestet pensjon og trygdeytelser fra Folketrygden. I forskriften for ordningen ble det derfor fastsatt at jordbrukere ikke kan motta tidligpensjon for tidsrom hvor de samtidig mottar avtalefestet pensjon eller arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og etterlattepensjon fra NAV.

Det fremstår som urimelig om mottakere av TPO ikke skal kunne motta ytelser fra NAV som kommer til erstatning for lønnsutbetalinger. Som eksempel kan det vises til at etter å ha solgt jordbruksforetaket går tidligere jordbrukere ofte inn i lønnet arbeid, og det kan forekomme tilfeller hvor vedkommende blir uføretrygdet. Det bør i slike tilfeller være adgang til fortsatt å kunne motta TPO samtidig som det ytes uføretrygd. Fjerning av dette forskriftsvilkåret vil også forenkle ordningen både for TPO-mottakerne og forvaltningen. Partene foreslår derfor at forskriften endres slik at mottakere av TPO samtidig kan motta utbetalinger av avtalefestet pensjon samt arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og etterlattepensjon fra NAV. Ifølge Landbruksdirektoratet vil dette medføre et økt bevilgningsbehov på om lag 1 mill. kroner over ordningen.

7.11 Andre politikkområder

7.11.1 Markedsbalansering

Det har lenge ligget til grunn for markedsbalanseringen at pris skal være hovedvirkemiddelet for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel i råvaremarkedet for jordbruksprodukter. I protokoll til jordbruksavtalen i 1995, da landbruk ble en del av WTO-avtalen, gjennomgikk partene nødvendige tilpasninger i markedsbalanseringssystemet. Det heter i pkt. 2.2 i protokollen at:

«Partene legger til grunn at virkemiddelsystemet i landbrukspolitikken bør utformes slik at en unngår permanente overproduksjonsproblemer. Det legges opp til at markedsreguleringen begrenses slik at det fortrinnsvis er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk.»

Med forbud mot reguleringseksport, øker behovet for å ha kontroll med tilførslene. Det må i hovedsak skje gjennom prissettingen. Det kan over tid ikke føres en pris- og tilskuddspolitikk som gjør at produksjonsstimulansen blir for stor og produsentene bygger opp overkapasitet. Det gir ineffektiv ressursbruk, og inntektsreduksjon for produsentene.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 (2016–2017) er Omsetningsrådet nå i gang med en gjennomgang av markedsbalanseringsordningene.

Hjemmel for samordnet opptreden

Det følger av primærnæringsunntaket til konkurranseloven at primærprodusenter eller deres organisasjoner kan opptre samordnet dersom det er i samsvar med lover/forskrifter eller jordbruksavtale. Det legges til grunn at Omsetningsrådet kan sikre tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for slik samordnet opptreden på de områdene som ligger innenfor rådets myndighet. Forutsatt at markedsregulator er gitt slik hjemmel, kan primærprodusentene og deres organisasjoner komme med tilsvarende oppfordring. Partene er enige om at følgende hjemmel inntas i Jordbruksavtalen kap. 5:

«Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd.»

Markedssituasjonen for svin

Det vises til beskrivelsen av utfordringene i svinenæringa og markedet for svin i jordbrukets krav og i statens tilbud. Partene viser til at omfanget av engangspurker har økt over tid, at denne produksjonsformen bidrar til at tilførselen av smågris øker og i tillegg at produksjonsformen kan sies å ha dyreetiske utfordringer.

Partene er enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere den utfordrende markedssituasjonen. Det må derfor utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon. Punkter som skal utredes:

  • Regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker (innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker). Det skal gjøres særskilte vurderinger for foredlings- og formeringsbesetninger.

  • Etablering av register for livdyromsetning av purker, inkl. spørsmålet om rapporteringsplikt og hjemmelsgrunnlag.

  • WTO-legalitet knyttet til mulige utkjøpsordninger av svineprodusenter.

  • Utforming av overgangsordninger.

Landbruksdirektoratet gis i oppgave å gjennomføre utredningen innen 1.9.2018. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av avtalepartene. Landbruks- og matdepartementet vil sende eventuelle forslag til endringer på ordinær høring. Det legges til grunn at aktuelle endringer i forskrifter og overgangsordninger kan tre i kraft fra 1.1.2019. Disse forutsetningene inngår som premiss for årets jordbruksavtale.

7.11.2 Tilskudd til dyreavl m.m.

7.11.2.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig fremgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper. Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Partene er enige om at det avsettes 14,3 mill. kroner til avlsorganisasjoner.

7.11.2.2 Tilskudd til semin

Partene er enige om at tilskuddet til Geno økes med 1 mill. kroner.

7.11.2.3 Tilskudd til veterinærreiser

Partene er enige om at tilskudd til veterinærreiser økes med 1,50 kr/km, tilsvarende 5,3 mill. kroner.

7.11.3 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd. Anslått bevilgningsbehov med gjeldende satser øker med 3 mill. kroner, til 15,0 mill. kroner for 2019. Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Partene er enige om at avsetningen på 3,72 mill. kroner videreføres i 2019 til tilskudd til lagring av såkorn. Med en sats på 0,60 kr per kg gis det tilskudd til ca. 6 300 tonn såkorn.

7.11.3.1 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Partene er enige om at avsetningene til Graminor innen planteforedling og til frøforedling i regi av Nordisk Ministerråd videreføres, og at avsetningene til oppformering av plantemateriale ved Sagaplant og NMBU økes med henholdsvis 1,0 mill. kroner og 0,5 mill. kroner.

7.11.4 Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket gjennom regionale rådgivingsenheter i hele landet. I 2018 består NLR av 10 regioner med en nasjonal overbygning. NLR utvikler og leverer helhetlig, uavhengig og kunnskapsbasert rådgiving, og er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket. NLR sin virksomhet er viktig for å videreutvikle god agronomi og økt kompetanse i næringen.

NLR har kjernekompetanse på agronomi, og gir rådgiving innen planteproduksjon og plantevern, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk, miljøtiltak, klimatiltak og HMS.

Partene er enige om å opprettholde aktiviteten i NLR og arbeidet med god agronomi på dagens nivå. Det forutsettes at rådgivingsaktiviteten videreføres innenfor alle rådgivningsområdene NLR har ansvaret for. NLR har videre fått ansvar for å forvalte en mentorordning for landbruket i tett samarbeid med Innovasjon Norge og faglagene regionalt. Prosjektet Klimasmart landbruk er nå etablert i et eget selskap der NLR er en sentral aktør. Målet med satsingen er å omstille næringen til en mer klimavennlig produksjon, og på den måten bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket.

Partene er enige om at bevilgningen til NLR økes med 5 mill. kroner til 93,5 mill. kroner i 2019. Av den totale bevilgningen skal minst 14 mill. kroner brukes til HMS-rådgivning og HMS-relaterte tiltak, og minst 5,5 mill. kroner skal gå til byggeteknisk rådgiving. NLR gjør et viktig arbeid for produsenter som ønsker å legge om til økologisk produksjon. Forutsatt Stortingets tilslutning til strategien for økologisk jordbruk pekes det på NLR og NORSØK som viktige aktører for videreføring av foregangsfylkenes ansvarsområder. Partene er videre enige om at NLR får en utvidet rolle innen økologisk produksjon med å utvikle og koordinere faglige nettverk.

Det legges opp til å opprette et Jordprogram og det legges opp til at Norsk Landbruksrådgiving på sikt får i oppgave å utvikle og koordinere fagområdet for jord og jordkultur. Med utgangspunkt i markedsmulighetene innen frukt og grønt foreslås det også å styrke rådgivningen på dette området. Partene er enige om at den økte bevilgningen i tillegg skal brukes til å bygge opp rådgivningskompetansen innen presisjonsjordbruk. NLR skal, innenfor rammen, videreføre sitt arbeid med å søke godkjenning av plantevernmidler til bruk i kulturer som dyrkes i begrenset volum i Norge («minor use»).

7.11.5 Fjerning av minstebeløpsgrenser

For en rekke tilskuddsordninger er det i jordbruksavtalen eller forskrift fastsatt ulike minstebeløpsgrenser for at de respektive tilskuddene skal komme til utbetaling. Med få unntak er disse grensene fastsatt ut fra administrative hensyn, bl.a. fordi kostnadene med å gjennomføre utbetalingen kan bli for store i forhold til beløpet som skal utbetales. Landbruksdirektoratet har pekt på at med de nye IKT-systemene blir kostnadene knyttet til gjennomføringen av utbetalingene marginale. De budsjettmessige konsekvensene ved å fjerne minstebeløpsgrensene vil være minimale. Partene er enige om å fjerne minstebeløpsgrensene for utbetaling av tilskudd over jordbruksavtalen, med unntak for erstatningsordningene hvor beløpsgrensen er et kriterium for hvilke søkere som kan komme inn under ordningen.

For å oppnå forenkling i forvaltningspraksis og økt forutsigbarhet for brukerne av tilskuddsordningene, er partene enige om at det fastsettes en felles minstegrense for beløp som kan innkreves ved tilbakebetaling av tilskuddsbeløp. Med grunnlag i forslag fra Landbruksdirektoratet settes denne beløpsgrensen til 500 kroner.

7.11.6 Finansiering av elektroniske fagsystem

Enkle, robuste og brukervennlig elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv håndtering av ordningene, både for bruker og forvaltning. For å legge til rette for mer forutsigbar planlegging og oppfølging av IKT-prosjekter har det siden jordbruksoppgjøret i 2016 blitt satt av midler over kap. 1150 post 21 til større IKT-/forvaltningssystemer for ordninger over jordbruksavtalen. Det søkes også å finansiere IKT-prosjekter på jordbruksområdet fra andre kilder, som DIFIs medfinansieringsordning og fondet for omsetningsavgift. I 2017 og 2018 har Landbruksdirektoratet fått midler fra DIFIs medfinasieringsordning til IKT-utvikling innenfor AGROS og skogområdet tilsvarende 7 mill. kroner.

For 2019 er partene enige om å avsette hhv. 3,8 mill. kroner og 15,5 mill. kroner til videre finansiering av AGROS og import/RÅK. Samlet for digitalisering knyttet til skog, erstatninger og overføring av oppgaver til fylkeskommunen settes det av 2,2 mill. kroner, jf. vedlegg 1.

7.11.7 Tilskudd til råvareprisordningen

Bevilgningsbehovet til råvareprisordningen er sterkt påvirket av råvareprisene på norsk produksjon og internasjonale råvarepriser, men også valutakurser kan ha vesentlig betydning.

Partene er enige om å øke bevilgningen til post 70.12, tilsvarende økt prisnedskrivingsbehov som følge av endringer i målpris og endret pris på varer uten målpris. Detaljene fremgår av tabellen i vedlegg 1.

7.11.8 Pelsdyrnæringen

I Jeløya-plattformen heter det at Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, og det legges opp til at eksisterende næringsaktører per 15.1.2018 får økonomisk kompensasjon. Videre heter det at:

«Det vurderes også om andre tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter. Dette tas opp med partene i jordbruksoppgjøret for 2019».

Statens forhandlingsutvalg inviterte under forhandlingene jordbruket til å komme med tilbakemelding om tiltak for omstilling i pelsdyrholdet. Jordbrukets forhandlingsutvalg avviste dette på formelt grunnlag.

Fotnoter

1.

Knutsen, H., Haukås T., Kårstad S. og A. Milford (2016). Økonomien i økologisk jordbruk. NIBIO-rapport. Vol. 2, Nr. 124. Norsk institutt for bioøkonomi 2016.

2.

Dvs. der eieren av (landbrukseiendommen med) grunnkvote disponerer bort retten til å produsere på grunnkvoten til andre enn sitt eget enkeltpersonforetak, typisk gjennom utleie eller ved å la den inngå i et samdriftsforetak.

Til toppen
Til dokumentets forside