Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 98 L (2018–2019)

Endringer i skatteloven og merverdiavgiftsloven (lovfesting av en generell omgåelsesregel)

Til innholdsfortegnelse

8 Utvidet opplysningsplikt

8.1 Forslag i utredningen

Utredningen drøfter ikke direkte omfanget av skattyters opplysningsplikt. I utredningen er det lagt til grunn at reglene om opplysningsplikt ikke kommer i en ny stilling ved lovforslaget.

Senere har Stortinget fattet anmodningsvedtak vedrørende skattyters plikt til å opplyse om hensikten med transaksjoner:

Arbeidet med lovfesting av omgåelsesnormen ble omtalt i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt, jf. punkt 8.6.3 i meldingen. I meldingen blir det vist til at departementet har gitt professor emeritus Frederik Zimmer i oppdrag å utrede spørsmålet om lovfesting.

I innstillingen til stortingsmeldingen (Innst. S. 273 (2015–2016)) gir finanskomiteen følgende tilrådning:

«I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det også foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner.»

Finanskomiteens innstilling ble avgitt 10. mai 2016, etter at Frederik Zimmers utredning var ferdigstilt (15. mars 2016). Innspillet om å vurdere en utvidelse av opplysningsplikten til å omfatte hensikten med transaksjoner er derfor ikke behandlet i utredningen.

8.2 Høringsinstansenes synspunkter

Advokatforeningen viser til det store antall momenter som skal vurderes etter utredningens lovforslag, og mener det vil bli svært krevende for skattytere å gi tilstrekkelige opplysninger. Dette medfører etter Advokatforeningens syn en betydelig trussel mot skattyters muligheter til å etterleve opplysningsplikten og dermed en trussel mot skattyternes rettssikkerhet.

Flere av høringsinstansene har innvendinger mot at skattyters opplysningsplikt utvides til å omfatte hensikten med transaksjoner.

Finans Norge uttaler:

«Vi mener at det ikke bør foretas en slik utvidelse av opplysningsplikten som skissert av Stortingets finanskomité. Det vil være selvmotsigende å stille krav om at skattyter skal opplyse om hensikten med transaksjonen samtidig som man ved vurderingen av om gjennomskjæring kan foretas i mindre grad enn tidligere skal legge vekt på hva som var skattyters subjektive formål med den foretatte transaksjonen. Opplysningsplikten gjelder i dag for faktiske forhold og dette er godt begrunnet.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«Dette er etter NHOs vurdering ikke et hensiktsmessig forslag. Hensikten med transaksjonen må være det som lar seg bevise på en objektiv måte, det vil si hva som utad fremstår som hensikten. En formell uttalelse eller påstand fra skattyter om hva som er hensikten, vil ha liten betydning i den vurdering skatteetaten skal gjøre. Det gjelder både etter gjeldende norm og ved en eventuell lovfestet norm basert på utredningens forslag. Det vil eventuelt måtte bety at hensikten med alle transaksjoner måtte opplyses.»

Storbedriftenes skatteforum (SSF) mener det ikke bør foretas en utvidelse av opplysningsplikten som skissert av finanskomiteen, og uttaler:

«Opplysningsplikten gjelder i dag for faktiske forhold, noe som er godt begrunnet. Etter SSFs syn vil en utvidelse av opplysningsplikten til også å gjelde hensikten med en transaksjon føre til en rekke nye spørsmål med usikker løsning.»

8.3 Vurderinger og forslag

Departementet viser til at skattyters rent subjektive formål skal tillegges mindre vekt etter lovforslaget enn etter den gjeldende ulovfestede normen. Dette kan ha en viss betydning for skattyters opplysningsplikt mer generelt. Ut over dette kommer ikke skattyters opplysningsplikt i noen ny stilling gjennom departementets lovforslag.

Departementet har vurdert om skattyters opplysningsplikt bør utvides til omfatte hensikten med transaksjoner.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 8-1 at den som skal levere skattemelding mv., uoppfordret skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. Det foreligger således en streng plikt for skattyter til å gi alle relevante opplysninger for skattefastsettelsen. Der det foreligger særlige forhold eller virkninger mv. av transaksjonen, har skattyter plikt til å redegjøre for disse objektivt konstaterbare forholdene, slik at skattemyndighetene kan prøve de skattemessige sidene.

Det er fordelaktig at et saksforhold er best mulig opplyst når transaksjonene og deres skattemessige virkninger vurderes. Isolert sett vil det kunne være fordelaktig om skattemyndighetene er kjent med hensikten bak transaksjoner.

Etter departementets vurdering er det imidlertid også viktige hensyn som tilsier at skattyters opplysningsplikt ikke utvides til å omfatte hensikten med transaksjoner.

For det første må det tas i betraktning at skattyters subjektive formål vil få redusert betydning etter lovforslaget. Utgangspunktet for vurderingen skal være hva de gjennomførte transaksjonene i seg selv kan tilsi var hovedformålet. Både i utredningens og departementets lovforslag tones betydningen av skattyters subjektive formålsvurderinger kraftig ned. Sett i en slik sammenheng vil skattyters egne formålsvurderinger være mindre relevante.

I tillegg vil en regel om plikt til å opplyse om hensikten med transaksjoner innebære vanskelige avgrensningsproblemer, og være komplisert å forholde seg til for skattyterne.

Dernest må det tas i betraktning at opplysninger som ikke kan knyttes til objektive omstendigheter i saken, vil ha liten verdi.

Etter en samlet vurdering vil departementet ikke foreslå at skattyters opplysningsplikt utvides til å omfatte hensikten med transaksjoner.

Til toppen
Til dokumentets forside