Vedlegg til M-71/1995 - Rapport fra arbeidsgruppe til å gjennomgå uttalelser fra allmenningene

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

Vedlegg til M-71/1995 - Erfaringer med ny valgordning
Rapport fra arbeidsgruppe til å gjennomgå uttalelser fra allmenningene

I brev av 17.02.95 ba Norsk Almenningsforbund de enkelte allmenninger rapportere sine erfaringer/påpeke uklarheter og mangler ved den nye allmenningsloven, spesielt m.h.t. valgordningen. I styremøte 29.05.95 oppnevnte forbundet en arbeidsgruppe bestående av Per Bryhni, formann, Thor Even Tomter, Asbjørn Næss og Birger Strande, sekretær til å gjennomgå de innkomne uttalelser. Gruppa har hatt to møter og har gått gjennom uttalelser fra ialt 19 almenninger. Tom Saugnes fra Landbruksdepartementet har også deltatt på møtene, men nedenstående oppsummering og vurderinger står for arbeidsgruppas regning.

I. Generelle kommentarer

Flere allmenninger har i sine uttalelser kommet med forslag vedrørende valgordningen som ikke kan gjennomføres uten at loven endres. Arbeidsgruppa vil understreke at en lovendring er en meget omfattende og tidkrevende prosess, som det skal tungtveiende argumenter til for å få satt i gang. Etter gruppas mening bør en ha høstet erfaringer med praktiseringen på flere områder og over noe lengre tid, før det eventuelt tas initiativ til en gjennomgang med sikte på revisjon av loven. Gruppa fremmer derfor ingen forslag om lovendringer nå, men foreslår enkelte tilpasninger som etter vår vurdering bør kunne foretas innenfor rammen av gjeldende lov. I tillegg peker vi på enkelte forhold som etter gruppas mening bør vurderes dersom det blir aktuelt med en revisjon av loven. Dette gjelder særlig:

  • Ingen skal ha stemmerett for mer enn en eiendom. (Dersom departementet ikke finner å kunne fastslå dette med hjemmel i. nåværende lovtekst) .
  • Begrensning i antall kandidater som kan foreslås ved motforslag.
  • Hjemmel for dispensasjon for forholdstallsvalg i spesielle tilfelle.
  • Endring av detaljregler om listeoppsett og opp telling av temmer. Mulighet for stemming over medlemmer og varamedlemmer hver for seg.

Asbjørn Næss finner å måtte reservere seg mot de to siste punktene.

2 Erfaringer med opprettelse av bruksrettregister og manntall. Manntallsføring av flere bruk på samme eier. (Definisjon av bruksenhet).

Uttalelsene viser at opprettelse av bruksrettregister for de fleste allmenninger har gått greit, men at det har vært uklarheter m.h.t. hvilke kriterier som skal legges til grunn for manntallsføring av flere bruk på samme eier. Dette har tydeligvis vært praktisert forskjellig, og klarere regler etterlyses av en rekke allmenninger.

Gruppa er enig i at det er ønskelig med en mer ensartet praksis på dette området. Samtidig er dette vanskelig å få til med de nåværende regler, fordi stemmeretten er direkte knyttet til bruksretten og derved avhengig av de enkelte styrers skjønn og holdning når det gjelder kriterier for bruksrett, definisjon av driftsenheter m.m. Utgangspunktet er at hvis en eiendom har egen bruksrett, ligger det også stemmerett til den. Dette gjelder også om samme eier har flere bruksberettigede eiendommer. Selv om flere eiendommer drives som en driftsenhet, består stemmeretten for hver av dem så lenge bruksretten ikke er inndratt. Det er styrets oppgave å vurdere om det er grunnlag for å inndra bruksretten på en av flere eiendommer som drives som en enhet. Etter gruppas vurdering bør det i slike tilfeller legges vesentlig vekt på hvorvidt vedkommende eiendom har bebyggelse eller ikke. Gruppa vil forøvrig understreke at eget gnr./bnr. ikke er avgjørende for om en eiendom skal ha egen bruksrett/stemmerett.

Med sikte på å få en mer ensartet praksis når det gjelder stemmerett for flere eiendommer, har flere allmenninger foreslått at ingen skal kunne avgi stemmer for mer enn en eiendom. Lovens begrensning er som kjent at ingen (unntatt verge i bestemte tilfeller) kan avgi mer enn to stemmer. Departementet har i rundskriv M-66/93 tolket dette slik at eier av flere bruksberettigede eiendommer og dennes ektefelle kan avgi to stemmer hver, og således stemme for to eiendommer. Dette skyldes at Stortinget under behandlingen av lovforslaget har uttalt at dersom ektefeller eier to selvstendige bruk som begge har allmenningsrett, må de få benytte de to stemmene som hver av eiendommene har (Innst.D.nr.67-1991-92).

Gruppa mener likevel at to eller flere eiendommer som etter allmenningsstyrets vurdering drives som en enhet, m.h.t. utøvelse av stemmerett må kunne betraktes som en eiendom. Dersom departementet ikke finner dette forenelig med loven eller forarbeidene, bør en lovendring på dette punkt ha høy prioritet.

3 Valgkomiteens arbeid

Inntrykket er at valgkomiteene i samtlige allmenninger som har avgitt uttalelse hadde satt seg godt inn i de aktuelle bestemmelser, og at de fortjener ros for godt og grundig arbeid.
Flere allmenninger etterlyser regler som kan sikre en hensiktsmessig fordeling av kandidater ut fra geografiske og andre hensyn. Enkelte ønsker av denne grunn gjeninnføring av forholdstallsvalg. Dette er det ikke hjemmel for i loven. Arbeidsgruppa foreslår at det i et nytt valgrundskriv presiseres at valgkomiteene bør ha aktuelle fordelingshensyn for øyet i sitt arbeid.

4. Innkomne forslag og erfaringer I denne forbindelse

En allmenning mener det bør kreves at minst 5 personer skal stå bak et motforslag og at det bør settes en øvre grense for hvor mange personer som kan foreslås. Arbeidsgruppa er enig i at det burde være en begrensning på antall personer som kan foreslås, men finner at det ville være for omfattende å sette i gang en lovendring med sikte på å endre bestemmelsene på dette punkt.

5 Gjennomføring av valget

Her har det vært praktisert mange forskjellige ordninger, som for de enkelte allmenninger synes å ha fungert tilfredsstillende. Ideelt sett burde valget foretas etter at årsberetning og regnskap er behandlet, men det synes ikke å være grunn til å stramme inn på den fleksibilitet det er gitt anledning til m.h.t. gjennomføringen av valget.
En allmenning rapporterer at den brukte etEDB-system for registrering og opptelling av stemmer, som gjorde at valgresultatet var klart da siste stemmeseddel var registrert. Etter det vi har fått opplyst ble stemmesedlene puttet i en urne på vanlig måte. Denne ble tømt med jevne mellomrom under valget og de sedlene som var tatt ut ble punchet fortløpende. Dette gjorde at valgresultatet var klart ca. 10 min. etter at valget var avsluttet.
Arbeidsgruppa antar at det kan reises prinsipielle innvendinger mot en slik metode, der en eller flere personer har anledning til å se stemmesedlene og tendensen i valget før det er avsluttet. Vi vil advare mot prosedyrer som kan gi grunnlag for tvil om hensynet til hemmelig valg er ivaretatt.

6 Rimelighet av valgresultatet

Valget førte til store endringer/hel utskifting av styret i enkelte allmenninger. Forholdene var noe spesielle i og med at hele styret var på valg. Arbeidsgruppa anser det som meget uheldig hvis en gruppe stemmeberettigede på sikt blir holdt helt utenfor styret. Dette er det ikke mulig å hindre med gjeldende valgordning. Departementet bør ha utviklingen i de allmenningene hvor forholdene er mest spesielle (i første rekke Skjåk og Oppdal) til observasjon. Dersom valget i 1996 fremdeles holder vesentlige grupper utenfor allmenningsstyret, bør departementet vurdere å endre loven med sikte på å hjemle dispensasjon for forholdstallsvalg. Det er viktig for allmenningsprinsippet at vesentlig opposisjon kommer til uttrykk også i styret, og ikke bare i mer tilfeldige fora. Gruppa er ellers av den oppfatning at flertallsvalg bør opprettholdes som prinsipp.

7 Valg av h.h.v. styremedlemmer og varamedlemmer. Rangering av varamedlemmer.

En rekke allmenninger har gitt uttrykk for at valgkomiteen bør kunne prioritere mellom styremedlemmer og varamedlemmer, slik at det stemmes over disse grupper hver for seg.
Arbeidsgruppa er enig i at dette ville være en langt bedre ordning med sikte på å få de presumtivt best egnede kandidater valgt inn i styret. Selv om valgkomiteen har anledning til å markere hvem den ønsker som henholdsvis styremedlemmer og varamedlemmer, sikrer ikke de gjeldende regler for opptelling av stemmene at dette blir resultatet. Det er heller slik at rettelser på stemmesedlene har lett for å bli konsentrert om de som står øverst, slik at de som står lenger ned ofte vil få flest stemmer. Dette gjelder særlig i de tilfelle "strykemetoden" benyttes.
Dersom det skulle bli aktuelt med en revisjon av loven, vil gruppa tilrå en endring på dette punkt. Vi viser i denne forbindelse til departementets forslag til formulering av § 4-10 i proposisjonen, som er helt i samsvar med allmenningenes ønsker. Denne formuleringen er imidlertid blitt endret under Stortingets behandling av lovforslaget.
Mange allmenninger oppfatter reglene for rangering av varamedlemmer som uklare, og fra enkelte er det ytret ønske om "personlige varamedlemmer". Det var enighet om at møterekkefølgen (at de rangeres etter stemmetall innen den periode de er valgt for, og fortrinnsvis møter for styremedlemmer som er valgt for samme periode) må presiseres klart i valgrundskrivet. Samtidig bør det understrekes at loven ikke gir anledning til å velge personlige varamedlemmer, og at dette ville stride mot hensikten med den nye valgordningen.

8 Andre forhold

En allmenning har foresått at det ikke bør være stemmerett for ektefelle der bruker har særeie. I lovforarbeidene er det imidlertid klart uttalt at stemmeretten for ektefeller gjelder uansett hvilket formuesforhold de har valgt.
Andre forslag som er kommet i tilknytning til valgordningen gjelder adgang til forhåndsstemming og til å stemme ved fullmakt, samt skriftlig omvalg i stedet for loddtrekning ved stemmelikhet. Ingen av disse lar seg gjennomføre i forhold til loven, og gruppa finner ikke at forslagene berører så vesentlige spørsmål at det er grunnlag for å foreslå lovendringer nå.
I uttalelsene fra allmenningene er det også tatt opp en del forhold som ikke har direkte tilknytning til valgordningen. Dette gjelder bl.a. klarere definisjon av kriterier for bruksrett, erstatning etter brann og spørsmål vedrlrende revisjonsutvalg/honorar til revisor. Arbeidsgruppa har vært i tvil om man skal ga inn på disse spørsmål, og har i første omgang valgt å konsentrere seg om de spørsmål som gjaldt valgordningen.

01.11.95

Per Bryhni (s) Thor Even Tomter (s)

Asbjørn Næss s (s) Birger Strande (s)