Rapport fra utdanningsråden: Lisboa-strategien og utdanning

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Europakommisjonen offentliggjorde torsdag 9. november en rapport om utviklingen på utdanningsområdet (18.11.05)

Rapport fra utdanningsråden: Lisboa-strategien og utdanning

Utdanningsråd Hanna Marit Jahr ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel

Europakommisjonen offentliggjorde torsdag 9. november en rapport om utviklingen på utdanningsområdet. Rapporten bygger på nasjonale rapporter fra samtlige medlemsland samt EØS-landene og innsamlede data fra Eurostat og OECD (Pisa-undersøkelsen) Selve meddelelsen er relativt kortfattet, men den følges av et omfattende og utdypende anneks. Rapporten kan leses i sin helhet på Europakommisjonens nettsider.

Rapporten vil bli behandlet i Ministerrådet (for utdanning) den 23. februar 2006. Hovedfunnene vil bli rapportert til møtet i Det europeiske råd i mars samme år.

Bakgrunn
Det slås innledningsvis fast at midtveisrapporten for Lisboa-strategien som ble behandlet i DER i mars i år, understreket den sentrale rollen utdanning har i forhold til EUs agenda om vekst og arbeid. Det vises videre til at rådet gjentatte ganger har pekt på den betydning utdanning har ikke bare for vekst, men også for den sosiale utviklingen, for den sosiale dimensjon. Utdanning er også viktig i forhold til andre utfordringer Europa står overfor; den demografiske utviklingen, stort antall lavt utdannede voksne og høy ungdomsarbeidsløshet.

Viktige funn og framtidige utfordringer

  • De offentlige investeringene i utdanning er økt i nesten alle medlemslandene. EU gjennomsnitt i 2000 var 4.9 pst av BNP mot 5.2 pst i 2002. Samtlige nordiske land ligger godt over dette.
  • Flere land arbeider med strategier for livslang læring (av dem Norge), men gjennomføringen er en utfordring.
  • Reformer i høyere utdanning som følge av Bolognaprosessen har stor betydning for Lisboa-strategien. Dette gjelder blant annet omlegging av gradssystemet og endringer i styringen av universitetene. Her ligger Norge i front. Men de gjennomsnittlige investeringene i høyere utdanning er lavere i Europa enn i USA og Canada. Både Danmark, Finland og Sverige investerer mer i høyere utdanning enn Norge.
  • Yrkesutdanning har fortsatt lav status i en rekke land. Noe er gjort på området, men her gjenstår mye. Yrkesutdanningen må gjøres mer attraktiv og kvaliteten bedres.
  • Bare 10 pst av de voksne (25-64) i EU deltar i etter- og videreutdanning. Norge er bedre enn dette, men fortsatt er deltakelsen i våre naboland høyere enn hos oss.
  • For mange unge (16 pst) fullfører ikke videregående opplæring. De oppgitte data for Norge er meget uklare. Vi har i realiteten flere drop-outs enn det som framgår av den gjengitte tabellen.
  • For mange 15-åringer (nesten 20 pst) leser for dårlig. Norge tilhører denne gruppen.
  • De nasjonale reformene beveger seg i riktig retning, det videre reformarbeidet må ha spesiell oppmerksomhet om likeverd og styring. Effektivitet og likeverd må kunne ivaretas samtidig.
  • Medlemslandene burde etablere nasjonale mål og indikatorer i forhold til oppfølging av det felles europeiske programmet “Utdanning og yrkesopplæring 2010”
  • Rapporten er på mange områder hyggelig lesning for oss. De nordiske landene fremheves i flere sammenhenger. Det er for øvrig ikke så uvanlig at de nordiske medlemslandene fremheves, men denne gangen er også Norge med. Vi utvikler strategier for livslang læring, vi investerer mer enn samtlige andre i utdanning, vi har høyere deltakelse i etter- og videreutdanning enn mange andre. Her er som tidligere nevnt Norge dårligst i “den nordiske klassen”. Norge ligger i front når det gjelder reformer i høyere utdanning, men investerer mindre i dette nivået enn de andre nordiske landene. Norge uteksaminerer også langt færre kandidater i real- og teknologifag enn de andre nordiske landene. Denne utfordringen har vi hatt i mange år, her lykkes vi ikke. En annen utfordring for Norge er å bedre leseferdighetene. En for stor andel av våre 15-åringer leser for dårlig. Dette er det søkt tatt høyde for i den reformen som nå gjennomføres i grunnskolen.