Historisk arkiv

Registrert partnerskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Q-0832

Forside Registrert partnerskap

Innledning

Den 1. august 1993 trådte lov om registrert partnerskap i kraft. Partnerskapsloven gir to homofile personer av samme kjønn muligheten til å inngå registrert partnerskap med hverandre. Et registrert partnerskap har, med unntak av retten til vigsel og adopsjon, de samme rettsvirkninger som et ekteskap.

Inngåelse av registrert partnerskap

Før man kan registrere partnerskapet, må det prøves om vilkårene for dette er til stede. Det er notarius publicus som prøver om vilkårene er tilstede og utfører selve registreringen.

Notarius publicus er byfogden, by- eller herredsretten, eller sorenskriveren. Hvor du skal henvende deg til, avhenger av hvor i landet du bor.

Vilkår for å registrere seg som partnere

For å inngå registrert partnerskap må begge partene må være over 18 år (myndig). Er man under 18 år, umyndiggjort eller har fått oppnevnt hjelpeverge må den som har foreldreansvaret/vergen gi sitt samtykke. For den som er under 18 år må fylkesmannen også gi tillatelse til registrering av partnerskapet.

Det er ikke adgang til å inngå partnerskap så lenge et tidligere registrert partnerskap eller ekteskap består.

Minst en av partene må være norsk statsborger og en av dem må være bosatt i Norge for å kunne registrere seg som partnere. Det betyr at to svenske statsborgere bosatt i Norge ikke kan inngå partnerskap her i landet. To norske statsborgere som begge er bosatt i Sverige vil heller ikke kunne inngå registrert partnerskap i Norge.

En utenlandsk statsborger som ønsker å inngå registrert partnerskap i Norge, må dessuten ha lovlig opphold i riket.

Prøving av vilkår

Det er notarius publicus på hjemstedet til en av partene, som prøver om vilkårene for å registrere partnerskapet er til stede.

Før notarius publicus kan foreta prøvingen, må dere må fylle ut nødvendige blanketter og levere inn annen nødvendig dokumentasjon. Blankettene (egenerklæring og vitneerklæring) får dere ved å henvende dere til den som skal foreta prøvingen. (Dvs nærmeste byfogd, by- eller herredsrett eller sorenskriver).

Begge partene skal legge frem kopi av fødselsattest fra folkeregisteret.

Hvis en av dere er utenlandsk statsborger og ikke er fast bosatt i Norge, må vedkommende levere en attest fra sitt hjemlands offentlige myndighet som dokumenteres vedkommendes sivilstatus. Attesten skal vise hvorvidt man er ugift eller skilt. Videre må den utenlandske statsborgeren legge fram dokumentasjon som viser at hun eller han har lovlig opphold i her i landet. Hvorvidt en utenlandsk statsborger har lovlig opphold i Norge avgjøres etter utlendingslovens bestemmelser. Det er viktig å være klar over at utlendinger kan ha lovlig opphold selv om de ikke har oppholdstillatelse, f eks hvis de er her innenfor de tre månedene er ikke-visumpliktig utlending kan være i Norge uten tillatelse.

Har noen av dere tidligere inngått registrert partnerskap eller ekteskap, skal det legges fram bevis på at det er endelig opphørt ved skilsmisse eller død. Det kan f eks bevises ved kopi av skilsmissebevillingen. Et registrert partnerskap eller et ekteskap som er oppløst i utlandet må godkjennes av fylkesmannen for at oppløsningen skal være gyldig her i riket. Det må dessuten legges frem bevis på at boet er overlatt til skifteretten til behandling, eller legges frem erklæring fra den tidligere partneren/ektefellen, eller arvingene om at det er innledet privat skifte. Har det gått to år fra skilsmissen, er det tilstrekkelig med en egenerklæring om at skifte er påbegynt.

Papirene må leveres inn senest en uke før dere ønsker å inngå registrert partnerskap. I de større byene bør papirene leveres inn tre til fire uker før partnerskapet ønskes inngått.

Selve registreringen kan forgå på et annet sted i landet enn der hvor prøvingen ble foretatt. Det blir da utstedt en attest som viser at vilkårene er prøvet og at det ikke er noe til hinder for registreringen.

Registreringen

Seremonien foregår i de lokaler notarius publicus benytter til slike formål. Det er ikke adgang til å inngå registrert partnerskap i kirken eller på norsk ambassade i utlandet.

Det er en dommer eller en dommerfullmektig som står for gjennomføringen av registreringen. Notarius publicus leser opp et formular som påpeker betydningen av handlingen. Når begge partene har svart ja til å inngå registrert partnerskap med hverandre, erklæres partnerskapet for lovlig inngått.

Etter at partnerskapet er erklært lovlig inngått skal partene og to vitner underskrive dokumentet som bekrefter registreringen av partnerskapet. De får deretter overlevert en attest for at de har inngått registrert partnerskap.

Notarius publicus sender melding om registreringen av partnerskapet til folkeregisteret. meldingen sendes folkeregisteret i den kommunen den yngste parten var bosatt før registreringen.

Hvis noen av partene har spesielle ønsker for seremonien, f eks å sette på ringer, eller få lest et dikt, må det avtales med notarius publicus på forhånd.

Rettsvirkninger av registrert partnerskap

Med unntak av retten til vigsel og adopsjon, får bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller tilsvarende anvendelse for registrerte partnerskap og registrerte partnere. Det betyr at registrerte partnere får de samme rettigheter og plikter overfor hverandre og samfunnet, som ektepar.

Det registrerte partnerskapets betydning i utlandet, blir behandlet i eget avsnitt nedenfor.

Særlige aktuelle områder

Når man inngår registrert partnerskap innebærer det at man i alle sammenhenger vil bli regnet som hverandres nærmeste pårørende.

Før dere inngår registrert partnerskap skal dere melde fra hvilket slektsnavn dere ønsker å ha etter at partnerskapet er registrert. Melding om dette gir dere på den egenerklæringen dere fyller ut ved prøving av vilkårene. Dere kan velge å beholde de navnene dere har eller dere kan velge den ene eller den andres slektsnavn som felles slektsnavn. De nærmere regler for dette er omtalt på baksiden av egenerklæringen.

Adopsjonslovens regler som omhandler ektefeller, gjelder ikke for registrerte partnere. Det betyr at to personer som har inngått partnerskap ikke vil kunne adopterte barn sammen. Det samme gjelder for stebarnsadopsjon. Kunstig befruktning er også forbeholdt ektepar.

En utenlandsk statsborger som ikke har bopel i riket vil kunne få oppholdstillatelse under forutsetning av at han skal inngå registrert partnerskap i Norge. Det er selvfølgelig en forutsetning at de øvrige vilkår for oppholds- og arbeidstillatelse er oppfylt.

Den som har inngått et registrert partnerskap, kan ikke inngå nytt partnerskap eller ekteskap før det tidligere partnerskapet er oppløst ved skilsmisse eller død. Bigami er straffbart etter norsk lov. Et registrert partnerskap vil normalt ikke ha rettsvirkninger i utlandet. Utenlandske myndigheter vil anse parten som ugift og kan tillate at parten inngår ekteskap. Den som inngår ekteskap i utlandet, til tross for at det registrerte partnerskapet består, vil kunne straffes for bigami i Norge.

To personer som har inngått registrert partnerskap får de samme rettigheter og forpliktelser som ektepar. Det vil særlig ha betydning i forhold til folketrygdloven. Det innebærer bl a at en enslig mor eller far som inngår registrert partnerskap vil miste retten til utvidet barnetrygd. En registrert partner som forsørger den andre, vil som uføre- eller alderspensjonist ha krav på ektefelletillegg. Er begge pensjonister vil man som registrert partnere få redusert grunnpensjon i forhold til hva man har fått som enslige/samboere. En gjenlevende registrert partner vil også kunne ha krav på etterlattepensjon fra folketrygden.

Inngår man partnerskap vil det få betydning i forhold til private og kollektive forsikringsordninger. Dette gjelder både i forhold til skadeforsikring, herunder såkalte kombinerte forsikringer som også inneholder et ansvars- og rettshjelpselement, og i forhold til personforsikring dvs livsforsikring, ulykkesforsikring og sykeforsikring. Det gjelder imidlertid en stor grad av avtalefrihet for de ulike typer forsikringer. Forsikringsselskapet skal gi opplysninger om omfanget av den konkrete forsikring.

Skattelovens bestemmelser gjelder tilsvarende for registrerte partnere som for ektefeller. Dette innebærer at en partner som forsørger den andre partneren har krav på skatteklasse 2.

Registrerte partnere får arverett etter hverandre på lik linje med ektefeller. Arveavgiften beregnes på samme måte som for ektefeller.

Det økonomiske formuesforholdet

Reglene om felleseie, særeie og underholdsplikt får også anvendelse for registrerte partnere.

For boligen og det felles innbo gjelder det særregler. Hvis en av partnerne ønsker å pantsette, leie bort eller selge boligen eller "vanlig" felles innbo, må han eller hun ha samtykke fra den andre. Når det dreier seg om disposisjoner over boligen, må samtykket være skriftlig. For innbo er det imidlertid tilstrekkelig med muntlig samtykke.

Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med Justisdepartementet gitt ut brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller" som omhandler de viktigste reglene. Brosjyren omtaler bare ektefeller, men gjelder tilsvarende for registrerte partnere. Brosjyren kan du få ved henvendelse til fylkesmannsembetene.

Forholdet til utlandet

Et registrert partnerskap inngått i Norge vil normalt ikke bli anerkjent i land som ikke har en tilsvarende lovgivning. Et registrert partnerskap vil således ikke ha rettsvirkninger utenfor riket. Dette innebærer at et registrert par som bosetter seg i et land der man ikke har en tilsvarende lov, vil bli behandlet som enslige.

Et midlertidig opphold i utlandet får ikke konsekvenser for partenes rettslige sivilstatus. Dette innebærer at reiseforsikringer som lyder på hovedpersonens navn med familie, som i følge norske bestemmelser omfatter den registrerte partneren, også gjelder i utlandet. Det kan imidlertid være vanskelig å få overbevist et sykehus, f eks i Spania eller USA om dette. Det anbefales derfor at begge navnene påføres forsikringsbeviset man har med seg på reisen.

Oppløsning av registrert partnerskap

Det kan oppstå problemer i alle forhold. Dere kan få hjelp til å forstå problemene, og kanskje løse dem, fra forskjellige hold.

Dere kan bl a kontakte rådgivningstjenesten for homofile og lesbiske i Oslo. Det er også mulig å søke hjelp ved et familievernkontor. Kontorene har knyttet til seg sakkyndige på en rekke felter. Både lege, psykolog, sosionom, jurist osv kan bli rådspurt. Prester som er positive til homofilt samliv vil også kunne være villig til å bidra med rådgivning. I tillegg til dette kan helsevesen og sosialkontor bidra med rådgivning og hjelp i en separasjonssituasjon.

Fremgangsmåten for oppløsning av partnerskapet

Registrert partnerskap oppløses på samme måte som ekteskap, ved at man faktisk flytter fra hverandre, separasjon og skilsmisse.

Separasjon

Man kan separeres ved bevilling gitt av fylkesmannen.

Reglene om tvungen mekling gjelder bare for par som har felles barn under 16 år. Disse reglene vil derfor ikke få anvendelse for registrerte partnere.

Søknad om separasjon behandles av fylkesmannen. I separasjonstiden er man fortsatt formelt registrerte partnere. Man kan derfor ikke inngå nye partnerskap eller ekteskap i separasjonstiden.

Skilsmisse

Hver av de registrerte partene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Hver av de registrerte partene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. De aller fleste søknader om skilsmisser behandles også av fylkesmannen. Det er bare i særlige tilfeller f eks når det kreves skilsmisse på grunn av overgrep eller bigami, at skilsmissesak skal reises for domstolen.

Barne og familiedepartementet har gitt ut brosjyren "Separasjon og skilsmisse" som gir en nærmere orientering. Brosjyren ble laget før partnerskapsloven trådte i kraft og omtaler derfor bare ektefeller. Den gjelder imidlertid tilsvarende for registrerte partnere. Brosjyren kan du få ved henvendelse til fylkesmannsembetene.

Råd og hjelp:

Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det første fritt rettsråd. Dvs at du kan få dekket utgiftene til rådgivning hos advokat. Fri rettshjelp omfatter dessuten fri sakførsel. Dvs at du kan få dekket advokatutgifter og rettsgebyr i forbindelse med en rettssak, dersom du har lave inntekter. For å få nærmere opplysninger om ordningen med fri rettshjelp kan du henvende deg til fylkesmannens kontor i ditt fylke, eller til en advokat.

Rådgivningstjenesten for homofile og lesbiske
Olafiaklinikken
Olafiagaten 7, 0188 Oslo
tlf 22 17 6100 (timebestilling)

Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring (LLH)
Postboks 6838 - St. Olavspl, 0130 Oslo
tlf 22 36 19 48

Juss-Buss
St. Olavsgt. 29, 0166 Oslo, tlf. 22 85 18 50

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Postboks 2691 Solli, 0204 Oslo, tlf 22 84 29 50

Jussformidlingen
Magnus Lagabøtes plass 1, 5010 Bergen, tlf. 55 58 96 00

Juss-Hjelpa
Universitetet i Tromsø, Breivika senter, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 45 61

Barne- og familiedepartementets brosjyrer:
" linkdoc004005-990209#docSeparasjon og skilsmisse"
" linkdoc004005-990160#docDet økonomiske forholdet mellom ektefeller"

Lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap
Lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
Lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv
Lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd

Særtrykk av disse lovene kan du kjøpe eller bestille gjennom en bokhandel.

Lagt inn 22 august 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen