Retningslinjer for tiltaksplaner ved vedtak etter barnevernlovens §§ 4-24 og 4-26

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

01.02.2000

Runskriv om retningslinjer for tiltaksplaner ved vedtak etter barnevernlovens §§ 4-24 og 4-26

 

 

Innledning


I Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester stilles det krav om tiltaksplaner når det treffes vedtak om frivillige hjelpetiltak etter § 4-4, jf. § 4-5, og ved vedtak om omsorgs-overtakelse etter §§ 4-8 og 4-12, jf. § 4-15 tredje ledd. I henhold til ny § 4-28 (jf Ot prp nr 61 1997-98 og Innst O nr 49 1998-99) skal det utarbeides tilsvarende tiltaksplaner når barn/ungdom med alvorlige atferdsvansker plasseres i institusjon etter barnevernlovens §§ 4-24 og 4-26.

 

Bestemmelsen lyder:

 

Når et barn blir plassert i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret, jf. § 4-24, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. Utkast til tiltaksplan skal foreligge når fylkesnemnda behandler saken. Endelig tiltaksplan skal utarbeides snarest mulig etter at fylkesnemndas vedtak foreligger. Tiltaksplanen må ikke være i strid med fylkesnemndas vedtak, jf. § 4-25 annet ledd første punktum, eller med forutsetningene for vedtaket. Også når barneverntjenesten medvirker til en plassering i institusjon på grunnlag av samtykke, jf. § 4-26, skal den sørge for at det utarbeides tiltaksplan for barnet dersom barnet og de som har foreldreansvaret samtykker. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig. Tiltaksplanen skal om mulig foreligge før plasseringen iverksettes.

 

Tiltaksplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det. Når plasseringen skjer i medhold av § 4-24 må det ikke gjøres endringer i strid med fylkesnemndas vedtak eller med forutsetningene for vedtaket. Når plasseringen skjer i medhold av § 4-26, må samtykke som nevnt i første ledd femte og sjette punktum innhentes også når tiltaksplanen skal endres.

 

Når plasseringen skjer med bistand fra fylkeskommunen, jf. § 2-2, skal fylkeskommunen etter anmodning fra barneverntjenesten i kommunen bistå barneverntjenesten med utarbeidelse av tiltaksplanen.

 

Departementet kan gi retningslinjer om tiltaksplanens innhold.

 

Tiltaksplanen skal sikre at den hjelp som gis er planlagt og målrettet, og at alle iverksatte og planlagte tiltak følges opp.

 

1. Plasseringer etter § 4-24

 

Barneverntjenestens vurdering av formålet med plasseringen og planlagte tiltak skal først nedfelles i et utkast til tiltaksplan som skal foreligge når fylkesnemnda skal behandle saken etter § 4-24, slik at nemnda får et bedre grunnlag for å vurdere om de planlagte tiltakene er i samsvar med ungdommens behov. Fylkesnemnda er ikke bundet av de vurderinger kommunen eller fylkeskommunen har foretatt, og kommunen må derfor foreta nødvendige justeringer og endringer av tiltaksplanen dersom fylkesnemndas vedtak eller de forutsetninger som er lagt til grunn for dette, avviker fra innholdet i barneverntjenestens utkast.

 

2. Plasseringer etter § 4-26

 

Krav om tiltaksplan gjelder også ved plassering i institusjon på grunnlag av samtykke etter § 4-26. I disse tilfellene må barnets, og eventuelt foreldrenes, samtykke også omfatte tiltaksplanen. Det vil være en fordel om tiltaksplanen – også ved frivillige plasseringer etter § 4-26 – foreligger før plasseringen iverksettes. I noen tilfeller vil dette imidlertid ikke være mulig fordi det er ønskelig å iverksette plasseringen raskt. Etter § 4-28 første ledd skal tiltaksplanen derfor om mulig foreligge før plasseringen iverksettes.

 

3. Betydningen av plasseringens varighet

 

Tiltaksplanen skal utarbeides uavhengig av plasseringens varighet. Dette vil kunne bidra til å sikre at også de plasseringer som er ment å være kortvarige, blir gjenstand for nødvendige vurderinger på forhånd. Hvor utfyllende planen skal være, vil imidlertid måtte avhenge av den forutsatte varigheten av plasseringen. Det vil måtte stilles større krav til innholdet i en tiltaksplan for plasseringer som er ment å vare i tolv måneder enn en plassering som er ment å vare i en måned. Departementet vil imidlertid presisere at plikten til å utarbeide tiltaksplan ikke omfatter plasseringer som foretas på grunnlag av midlertidig vedtak i henhold til § 4-25 annet ledd jf. § 4-24. Disse plasseringene iverksettes i akuttsituasjoner, og det er derfor lite hensiktsmessig å utarbeide tiltaksplaner i disse tilfellene. Blir en akuttplassering senere avløst av en plassering etter § 4-24 eller § 4-26, skal det imidlertid utarbeides tiltaksplan på vanlig måte.

 

4. Endringer i tiltaksplanen

 

Det er viktig at ungdommens situasjon og behov vurderes fortløpende etter at vedtaket er iverksatt. Dersom ungdommens situasjon og behov endrer seg etter en tid, er det naturlig at tiltaksplanen endres tilsvarende uavhengig av om plasseringen skjer med eller uten samtykke. Departementet vil i denne sammenheng peke på at ved plasseringer på grunnlag av samtykke etter § 4-26, gjelder kravet om samtykke også endringer i tiltaksplanen. Ved endringer i tiltaksplan som er utarbeidet ved plasseringer etter § 4-24 må endringene ikke være i strid med fylkesnemndas vedtak.

 

5. Ansvarsforhold

 

Når det gjelder ansvarsforholdet mellom kommunen og fylkeskommunen, viser departementet til at fylkeskommunen etter § 2-2 har et ansvar for å bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Fylkeskommunens ansvar inntrer etter anmodning fra kommunen. Etter ny

 

§ 4-28 skal fylkeskommunen bistå kommunen med utarbeidelse av tiltaksplan. Fylkeskom-munens plikt til å bistå kommunen med utarbeidelse av tiltaksplan inntrer etter kommunens anmodning. Bestemmelsen om plikt for fylkeskommunen til å bistå kommunen med utarbeidelse av tiltaksplan er uavhengig av fylkeskommunens organisering av sin virksomhet.

 

Ved plasseringer etter §§ 4-24 og 4-26 vil mange instanser være involvert i de ulike tjenester og tiltak som settes inn i forhold til barnet. Den enkelte institusjon vil ha ansvaret for den daglige oppfølgingen og behandlingen av barnet. Mange av de spørsmål som det må tas stilling til i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan vil høre under den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde. Bl.a. er det den kommunale barneverntjeneste som har ansvaret for oppfølgingen av hvordan det går med barnet, og som eventuelt må ta initiativet til å avslutte tiltaket og eventuelt vurdere nye tiltak dersom det iverksatte tiltaket ikke fungerer som forutsatt. Fylkeskommunen har ansvaret for å bistå barneverntjenesten i kommunene med å skaffe institusjonsplass og har det faglige og økonomiske ansvaret for tilbudet, samt for eventuelle tilknyttede spesialisttjenester. Fylkeskommunen har også et ansvar for skole-tilbudet for barn som er plassert i institusjon. Dette gjelder både grunnskole og videregående skole. Det er derfor viktig at både kommune, fylkeskommune og institusjon samarbeider om utarbeidelse av tiltaksplanen slik at det allerede på dette stadiet av saken er størst mulig enighet om hvilke tiltak barnet har behov for på kort og lang sikt, og hvordan disse behovene kan ivaretas. Da det er den kommunale barneverntjenesten som tar initiativ til plasseringen, ligger det formelle ansvaret for å sørge for at det utarbeides tiltaksplan til kommunens barneverntjeneste. I mange tilfeller vil det imidlertid være mest hensiktsmessig at institusjonen eller fylkeskommunen utarbeider tiltaksplanen helt eller delvis (i samarbeid med kommunens barneverntjeneste og eventuelt barn og foreldre).

 

Bestemmelsen om tiltaksplan for barn med alvorlige atferdsvansker vil ikke alene være tilstrekkelig til å sikre denne gruppen barn og unge gode tiltak. Krav om tiltaksplan vil i imidlertid være ett av flere virkemidler som kan bidra til å målrette tiltakene i større grad. Parallelt med bestemmelse om tiltaksplan er det iverksatt flere tiltak for å heve og sikre den faglige kvaliteten i arbeidet med barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Eksempelvis har departementet gitt økonomisk støtte til etablering av fylkeskommunale konsultasjonstjenester. Disse skal bl.a. bistå kommunene når det gjelder valg av tiltak, og departementet ser det som hensiktsmessig at konsultasjonstjenesten også bidrar til utarbeidelse av tiltaksplaner dersom kommunen ønsker det.

 

Departementet har for øvrig tatt initiativ til å etablere et forsknings- og undervisningsopplegg ved Universitetet i Oslo hvor behandling av atferdsvansker er det sentrale undervisnings- og forskningsmål. For yngre barn vil det bli utviklet og tatt i bruk metoder for å trene foreldre i å bruke alternative og mer hensiktsmessige strategier i hverdagen i håndteringen av sittatferdsvanskelige barn. Ved en bedre håndtering reduseres risikoen for at alvorlige atferds-problemer oppstår eller får utvikle seg videre. Samtidig skal foreldrene trenes i teknikker for å kunne håndtere sinneutbrudd og voldelig atferd, slik at opptrapping av aggresjon og vold unngås. For atferdsvanskelige unge vil det bli satset på metoder som består av intensive, familiebaserte tilbud til ungdom som kjennetegnes av alvorlige atferdsproblem som lovbrudd og rusmisbruk. Tilbudene er rettet mot den unge og dennes familie og gjennomføres i ungdommenes naturlige omgivelser, der alle aktuelle instanser er involvert. Gjennomsnittlig behandlingstid er fire måneder hvor behandlerne er tilgjengelige hele døgnet så lenge behandlingen gjennomføres.

 

6. Nærmere om innholdet i tiltaksplaner

 

Departementet ønsker ikke å pålegge barneverntjenesten å bruke en fast mal for utarbeidelse av tiltaksplaner. (Et skjematisk forslag til opplegg til tiltaksplaner finnes f. eks. i temahefte nr. 6 ”Tiltaksplaner i barnevernet” fra Barnevernets utviklingssenter/NOVA).

 

Imidlertid er det etter departementets syn en del sentrale punkter alle planer bør inneholde noe om. For det første skal alle relevante faktaopplysninger om barnet/ungdommen nedtegnes. Videre skal konklusjonen og de faglige vurderingene fra undersøkelsen være oppsummert i planen, slik at en tydelig kan se at tiltakene bygger på disse. Det bør også formuleres en overordnet målsetting som sier noe om tidsperspektivet og retningen i tiltaket, og det bør framgå at målet er i overensstemmelse med de faglige vurderingene og konklusjonen av undersøkelsen. Med utgangspunkt i hovedmålsettingen bør planen også inneholde et antall konkretiseringer av hvordan målsettingen skal følges opp på noen sentrale områder. Dette vil f. eks. kunne gjelde fysisk og psykisk helse, familieforhold, personlig utvikling og sosiale ferdigheter samt opplæring/skole. Under hvert av disse områdene bør det konkretiseres egne målsettinger med forslag til tiltak og en beskrivelse av hvordan disse skal følges opp og evalueres.

 

Etter departementets oppfatning skal fylkeskommunen bistå kommunene med å utforme innholdet i tiltaksplanene. Fylkeskommunene har mye kompetanse, og vil stå både faglig og økonomisk ansvarlig for de fleste tilbud til denne gruppen. Det er derfor viktig at fylkes- kommunene blir trukket inn så tidlig som mulig.

 

For at skolemyndighetene til en hver tid skal kunne gi denne gruppen adekvat undervisning, vil departementet understreke nødvendigheten av at det i forbindelse med tiltaksplanen sørges for varsling til den kommune eller fylkeskommune som har ansvaret for undervisningen.

 

På samme måte vil departementet understreke betydningen av at det gjennom tiltaksplanen sørges for et gjensidig forpliktende samarbeid med hjelpeapparatet for øvrig, særlig PP-tjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien, slik at atferdsvanskelige barn og unge under tiltak får den behandling undersøkelsen eventuelt har avdekket at de har behov for.