Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4

Til innholdsfortegnelse

3 Frivillige hjelpetiltak

3.1 Den/de som har daglig omsorg må samtykke

Hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 er frivillig, med unntak av tiltak etter barnevernloven § 4-4 tredje til femte ledd. Det er derfor opp til foreldrene om de vil ta imot tilbudet om hjelpetiltak eller ikke. Dette innebærer at barnets foreldre eller andre foresatte må samtykke til tiltaket. Samtykket bør være skriftlig. Dersom barnet bare bor sammen med én av foreldrene, er det denne som skal samtykke til hjelpetiltaket. Foreldre som bare har del i foreldreansvaret og som ikke har daglig omsorg for barnet, vil ikke være parter i sak om hjelpetiltak med mindre det aktuelle tiltaket retter seg mot eller direkte berører vedkommende, for eksempel ved at tiltaket griper inn i hans eller hennes samværsrett med barnet. Bakgrunnen for at foreldre som ikke har del i den daglige omsorgen ikke anses som parter i slike avgjørelser, er at dette dreier seg om tiltak som etter barnelovens regler kan avgjøres alene av den av forelderen som har daglig omsorg for barnet.

3.2 Barn over 15 år må samtykke

Dersom barnet er over 15 år og har partsrettigheter, jf. barnevernloven § 6-3, er også barnets samtykke nødvendig for at frivillige tiltak etter barnevernloven § 4-4 skal kunne iverksettes. At barnet kan utøve selvstendige partsrettigheter innebærer at barnet selv kan søke om hjelpetiltak etter loven. Barnevernloven § 4-4 inneholder imidlertid ingen særskilt hjemmel til å plassere barnet utenfor hjemmet på grunnlag av barnets eget samtykke alene, dersom foreldrene ikke samtykker, slik som lovens § 4-26 (plassering i institusjon på grunnlag av eget samtykke). Det er ikke mulig å plassere barn utenfor hjemmet mot foreldrenes samtykke utover de tilfeller som er regulert i barnevernloven § 4-26. I slike tilfeller må det derfor treffes vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven §§ 4-8 og 4-12.

3.3 Barn har rett til å uttale seg

Barn skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet, jf. barnevernloven § 4-1 annet ledd. Alle barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne, jf. barnevernloven § 6-3 første ledd. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

3.4 Frivilligheten fremstår ikke alltid som reell

At hjelpetiltakene er frivillige forutsetter at foreldrene erkjenner at barnet har behov for hjelp, og tar imot tilbudet om hjelpetiltak. Samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldrene er viktig for at tiltaket skal ha en funksjon. På den annen side kan foreldrene ofte befinne seg i en situasjon hvor de ser seg nødt til å akseptere at barneverntjenesten setter inn hjelpetiltak selv om de ikke ønsker tiltaket, fordi alternativet kan være at det iverksettes tvangstiltak. Foreldrenes valgfrihet er derfor ikke alltid reell. Det er viktig at foreldrene får tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av å motsette seg hjelpetiltaket, men manglende samarbeidsvilje eller -evne kan ikke i seg selv medføre omsorgsovertakelse. Dette er det også viktig at barneverntjenesten informerer foreldrene om. Barneverntjenesten må her som ellers sannsynliggjøre at barnets situasjon er så utsatt at vilkårene for omsorgsovertakelse foreligger. I og med at vilkårene for hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 ikke er like strenge som vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12, vil dette ikke alltid være tilfelle.

3.5 Foreldre som ikke samtykker til hjelpetiltak

Noen ganger konkluderer barneverntjenesten med at det bør iverksettes hjelpetiltak, men foreldrene motsetter seg dette. Barneverntjenesten bør i slike tilfeller vurdere om det er grunnlag for å fremme sak om pålegg av hjelpetiltak, jf. punkt 5 nedenfor, eller om situasjonen er så alvorlig at det kan være aktuelt med omsorgsovertakelse. I de tilfellene der barneverntjenesten kommer til at vilkårene for tvangsvedtak ikke er til stede, anbefaler departementet at saken tas opp til ny vurdering når det har gått et halvt år. Foreldrene bør opplyses om at saken vil bli gjenopptatt, og de bør varsles når dette skjer.

Ved den nye behandlingen må barneverntjenesten vurdere om vilkårene til å foreta undersøkelse etter § 4-3 er til stede, og i tilfelle behandle saken som beskrevet i bestemmelsen. Hvis det igjen konkluderes med at det er behov for hjelpetiltak, men foreldrene på ny motsetter seg dette, bør saken tas opp til ny behandling etter ytterligere seks måneder.

Til forsiden