Ringerike og Hole Beitelag

Vi viser til klage fra Halvor Bergsland på vegne av Ringerike og Hole Beitelag datert 12. februar 2014 som er oversendt fra Enhetsregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet i brev den 24. mars 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden og eventuelle ulemper dette har medført.

Klagen gjelder Enhetsregisterets vedtak av 25. januar 2014 om å nekte registrering av Ringerike og Hole Beitelag, midlertidig org. nr. 912 394 816, som forening.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Enhetsregisteret mottok 14. oktober 2013 melding om registrering av Ringerike og Hole Beitelag (heretter ”beitelaget”) som forening. Meldingen ble nektet registrering i vedtak av Enhetsregisteret av 25. januar 2014. Bakgrunnen for nektingsvedtaket var at Enhetsregisteret anså at beitelaget var organisert på en slik måte at det var omfattet av lov av 26. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven). Beitelaget klaget på dette vedtaket i brev av 12. februar 2014.

Klagers beskrivelse av saksforholdet
Klager har hovedsakelig gjort gjeldende at beitelaget anser det som urimelig at søknaden ble avslått. Klager viser til at Fylkesmennene i Buskerud og Sogn og Fjordane har gjort dem kjent med at flere hundre beite- og sankelag har blitt godkjent som lag i Brønnøysundregistrene. Videre anfører klager at beitelaget stort sett har samme formålsparagrafer som andre lag som har blitt registrert som forening, og at en registreringsnektelse av beitelaget dermed innebærer forskjellsbehandling. Av den grunn ber klager om at beitelaget registreres som forening på lik linje med andre beite- og sankelag.

Enhetsregisterets behandling av meldingen
Enhetsregisteret mottok 14. oktober 2013 melding om registrering beitelaget som forening. Enhetsregisteret nektet å registrere beitelaget som forening i vedtak av 25. januar 2014. Registeret skriver at vedtektene som var vedlagt meldingen, tilsa at laget var organisert på en slik måte at det måtte omfattes av samvirkeloven. Videre viste registeret til at beitelaget allerede var registrert som selskap med begrenset ansvar (BA) og at beitelagets vedtekter dermed kun krevde små endringer for å bli tilpasset samvirkeloven.

I brev til Nærings- og fiskeridepartementet 24. mars 2014 fremholder Enhetsregisteret at når de mottar en melding om registrering av en forening, så kontrolleres blant annet om vedtektene og annen dokumentasjon er i samsvar med foreningsrettslige prinsipper og for øvrig understøtter at enheten kan anses som en forening. Videre fremholder Enhetsregisteret at dette også innebærer kontroll av om enheten omfattes av annet regelverk som tilsier at registrering som forening ikke er i samsvar med lov.

Enhetsregisteret skriver at den nektede registreringen ble begrunnet med at beitelaget ikke kunne anses som en forening. I sitt vedtak redegjør deretter Enhetsregisteret nærmere for organisasjonsformene samvirkeforetak og forening, herunder grensen mellom de to organisasjonsformene.

I selve drøftelsen av klagen viser Enhetsregisteret til at dersom en sammenslutning tilfredsstiller lovens krav, er den pliktig til å registrere seg i henhold til samvirkeloven og bruke foretaksbetegnelsen ”samvirkeforetak” eller ”SA” i foretaksnavnet, jf. foretaksnavneloven § 2-2, åttende ledd. Registeret viser til at medlemmene i beitelaget deltar i laget i egenskap av å være selvstendig næringsdrivende og at  de dermed ivaretar næringsmessige interesser gjennom samhandling med foretaket. Registeret konkluderer på den bakgrunn at beitelaget er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser, jf. samvirkeloven § 1. Videre anså registeret at de mottatte opplysningene om samhandlingen beitelaget har omkring beitevirksomheten, er tilstrekkelig til å si at lovens krav om samhandling  også er oppfylt. Beitelaget måtte derfor registreres som samvirke og ikke forening.

Avslutningsvis bemerket Enhetsregisteret at forskjellsbehandling bare kunne føre til ugyldighet dersom forskjellsbehandlingen var usakelig. Ettersom registeret mente at dets nektingsvedtak var basert på korrekte vurderinger i henhold til gjeldende regelverk, var forskjellsbehandlingen saklig begrunnet og kunne av den grunn ikke føre til ugyldighet. Registeret opprettholdt på denne bakgrunn nektingsvedtaket av 25. januar 2014.

Rettslig grunnlag
I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et AS som ikke følger aksjeloven eller et SA som ikke følger samvirkeloven. Om­vendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ANS eller et BA hvis vedtekter og drifts­form viser at selskapet er et AS.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, for­ening/lag/innretning). Inntil vedtakelsen av den nye samvirkeloven måtte et selskap som søkte registrering som BA-selskap, være organisert i samsvar med de den gang ulovfestede sam­virkeprinsippene. Reelt sett har BA-selskapene altså blitt ansett for å være samvirkeforetak. Nå er de tidligere ulovfestede prinsippene nedfelt i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven). Etter ikrafttredelsen av samvirkeloven må selskap med begrenset ansvar følge reglene i samvirkeloven. Loven trådte i kraft 1. januar 2008, hvilket betyr at alle samvirkelag og økonomiske foreninger som er stiftet før dette, ble omfattet av lovens regler fra 1. januar 2013, jf. samvirkeloven § 163.

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet.

Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn for samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper. I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Ved­tektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid. Foreninger har vanligvis ikke noe økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede forenings­retten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 24. mars 2014 for nærmere beskrivelser av samvirkeforetak og foreninger.

Om samvirkeloven og grensen mellom forening og samvirkeforetak Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkeloven § 1 andre ledd. Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

Vedtakelse av samvirkeloven har ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr vedtakelsen av den nye loven at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi. Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte.

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger, må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Med utgangspunkt i at de aller fleste medlemmene av beitelag og sankelag er medlemmer i beitelaget i kraft av å være selv­eiende småfeholdere, er samhandlingen medlemmene har omkring beitevirksomheten, til­strekkelig til å benevne samkvemmet som økonomisk etter loven. Vi antar altså at de aller fleste beitelag reelt sett er samvirkeforetak etter den nye samvirkeloven.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 24. mars 2014 for nærmere beskrivelse av grensen mellom forening og samvirkeforetak.

Departementets vurdering
Spørsmålet i denne saken er om Ringerike og Hole beitelag kan registreres i Enhetsregisteret som forening. I vurderingen av dette må registerfører ta stilling til en enhets korrekte organisasjonsform med utgangspunkt i hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har.  Det er av den grunn ikke tilstrekkelig at beitelaget i vedtektene anser seg selv som en forening. Vurderingen beror på om beitelaget faller inn under definisjonen av samvirkeforetak i samvirkeloven § 1 (2). Ved vurderingen legger departementet vekt på at beitelaget består av flere personer, og at disse har rettigheter og plikter i enheten. Dette tilsier etter departementets syn at det er etablert et rettsfelleskap. Departementet finner derfor at beitelaget er en sammenslutning.

Departementet legger videre vekt på at formålet til beitelaget etter § 2 i vedtektene er å samle beitebrukerne i området for i fellesskap å legge forholdene til rette for en best mulig utnyttelse av utmarksbeite, redusere tap av dyr og sikre dyrenes velferd gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målrettede fellestiltak. Etter § 3 (2) kan alle i området med beiterett, eller som leier seg en beiterett, og som årlig slipper dyr på beite, være medlemmer i beitelaget. Det er dermed i egenskap av å være selvstendig næringsdrivende at medlemmene blir med i beitelaget. Departementet er enig med Enhetsregisteret i at hovedformålet med medlemskapet i beitelaget av den grunn er å ivareta næringsmessige interesser gjennom samhandling med foretaket. Etter departementets vurdering oppfyller beitelaget vilkåret i samvirkeloven § 1 om at enheten skal ha til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene.

Den samhandlingen Ringerike og Hole Beitelag og medlemmene har for å kunne utnytte utmarksbeite best mulig, omfatter etter det opplyste flere forhold. Beitelaget legger til rette for utmarksbeite og organisert tilsyn. Etter § 4 i vedtektene har medlemmene plikt til å delta i arbeidet med tilsyn, sanking og andre fellestiltak fastlagt av årsmøtet og styret. Pålagt arbeidsinnsats ut over fordelingen bestemt av årsmøtet kan videre belønnes. Dette er etter loven tilstrekkelig til å benevne aktiviteten i sammenslutningen som økonomisk samkvem. Samhandlingskriteriet anses dermed også som oppfylt.

Det er videre et vilkår for å være et samvirkeforetak at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordeles blant medlemmene, jf. samvirkeloven § 1 (2) nr. 1. Det fremgår av vedtektene § 5 at eventuelt overskudd tillegges egenkapitalen. Departementet forstår dette slik at et eventuelt årsoverskudd skal bli stående i virksomheten. Det er også et vilkår for å være et samvirkeforetak at ingen av medlemmene har personlig ansvar for enhetens gjeld. Departementet viser til at vedtektene § 1 fastsetter at beitelaget har begrenset ansvar. Medlemmene har dermed ikke et personlig og ubegrenset ansvar for enhetens forpliktelser. Etter departementets syn er vilkåret om begrenset ansvar oppfylt.

Departementet er etter dette kommet til at Ringerike og Hole beitelag faller inn under definisjonen av samvirkeforetak i samvirkeloven § 1. Dette betyr at samvirkeloven kommer til anvendelse på enheten. Beitelaget er dermed pliktig til å registrere seg som samvirkeforetak i Foretaksregisteret og bruke foretaksbenevnelsen SA i foretaksnavnet. Beitelaget kan av den grunn ikke registreres som en forening.

Klager har gjort gjeldende at dersom beitelaget må registreres som samvirkeforetak vil det innebære forvaltningsmessig forskjellsbehandling. Bakgrunnen for dette er at klager er kjent med at andre tilsvarende beitelag har kunnet registrere seg som forening.

Det er et ulovfestet forvaltingsrettslig prinsipp at like saker skal behandles likt. Det innebærer at forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet, kan medføre at et vedtak anses ugyldig. Likhetsprinsippet bygger på generelle rettssikkerhetsbetraktninger, og innebærer at de forvaltningsavgjørelser som fattes må bygge på en objektiv og saklig vurdering. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre frem er det derfor en forutsetning at det dreier seg om like saker både rettslig og faktisk, og at forskjellsbehandlingen er usaklig.

Departementet har forståelse for at det kan virke frustrerende for beitelaget at de må registreres som samvirkeforetak, mens andre beitelag med tilsynelatende lik organisering og struktur har blitt registrert som forening. Det er uheldig at Enhetsregisterets praksis ikke har vært konsekvent. Forskjellsbehandling kan imidlertid bare føre til at vedtaket blir ugyldig dersom den ikke har noen saklig begrunnelse. Departementet kan ikke se at registerets vedtak innebærer en slik usaklig forskjellsbehandling av beitelaget. Etter departementets syn bygger registerets vedtak på riktig faktum i denne aktuelle saken, og vedtaket er i tråd med gjeldende regelverk.

En eventuell forskjellsbehandling i dette tilfellet beror på en korrigering av praksis i Enhetsregisteret på bakgrunn av ikrafttredelsen av samvirkeloven. Før samvirkeloven trådte i kraft var de fleste beitelag, som Ringerike og Hole beitelag, registrert som selskap med begrenset ansvar (BA). Denne organisasjonsformen var hovedsakelig anvendt for samvirkeforetak etter tidligere ulovfestet samvirkerett. Etter ikrafttredelsen av samvirkeloven fikk disse selskapene en plikt til å tilpasse seg den nye loven, jf. samvirkeloven § 163. I tillegg er også enheter som anser seg selv som forening pålagt å registrere seg som samvirkeforetak dersom vilkårene i samvirkeloven § 1 er oppfylt, slik tilfellet er for Ringerike og Hole beitelag. Alle beitelag med tilsvarende vedtekter som Ringerike og Hole beitelag, som oppfyller vilkårene etter samvirkeloven § 1, skal dermed registreres som samvirkeforetak. Dersom det er fattet registreringsvedtak etter ikrafttredelsen av samvirkeloven der beitelag, som oppfyller vilkårene etter samvirkeloven, likevel har blitt registrert som forening, innebærer det en feil fra Enhetsregisterets side.

Departementet kan heller ikke se at det er tatt utenforliggende hensyn eller foretatt urimelige vurderinger i denne saken som førte til at vedtaket for Ringerike og Hole beitelag ble annerledes enn for andre beitelag. Bakgrunnen for en eventuell forskjellsbehandling av beitelaget er som nevnt at Enhetsregisteret har ryddet opp i sine saksbehandlingsrutiner for å tilpasse seg det nye lovverket. Dette er etter departementets vurdering en saklig begrunnelse som ikke innebærer forskjellsbehandling i strid med likhetsprinsippet. Departementet har av den grunn kommet til at Enhetsregisterets vedtak i denne aktuelle saken ikke innebærer forvaltningsmessig forskjellsbehandling.

Vedtak
Med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 og lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, gjør departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Enhetsregisterets vedtak av 25. januar 2014 opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.