Rundskriv R-10/98

Til samtlige departementer
og Statsministerens kontor Rundskriv R-10/98

Vår ref. (Bes oppgitt ved svar)

Dato

98/9585

C På/ISa

8.12.98

RETNINGSLINJER FOR MATERIALE TIL REGJERINGENS FØRSTE KONFERANSE OM STATSBUDSJETTFORSLAGET 2000

1. INNLEDNING

Regjeringen vil på sin første rammekonferanse 7. - 9. mars 1999 fastsette foreløpige rammer for forslag til statsbudsjett for 2000. Dette rundskrivet gir retningslinjene for det materiale departementene skal utarbeide til denne budsjettkonferansen. Der det er foretatt annet enn språklige endringer i retningslinjene i forhold til i fjor, er dette markert med strek i margen.

Finansdepartementet tar sikte på at det til marskonferansen skal utarbeides

  • et i størst mulig grad administrativt omforent konsekvensjustert budsjett
  • oversikt over fagdepartementenes forslag til nye større satsinger på politisk høyt prioriterte områder
  • oversikt over mulige budsjett-tiltak for å tilpasse statsbudsjettets utgiftsside og skape rom for nye større satsinger.

Fristen for innsending av konsekvensjustert budsjett til Finansdepartementet er satt til

22. januar 1999, slik at det før regjeringens rammekonferanse er tid til kontakt på administrativt nivå mellom fagdepartementene og Finansavdelingen om konsekvensjusteringen. Forslag om store satsingstiltak må fremmes innen 29. januar 1999.

Materialet skal sendes inn i 20 eksemplarer.

Forslaget til konsekvensjustert budsjett, skal som tidligere, også leveres på diskett, se avsnitt 2.8.

Utgangspunktet for alt materiale er det budsjett Stortinget har vedtatt for 1999. Finansdepartementet v/Finansavdelingen vil være behjelpelig med å skaffe utskrift av det endelig vedtatte budsjettet, kontaktperson er A.K. Holand (tlf 44307).

2. KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT

2.1 Generelt

Erfaringene fra de senere år viser at det rent teknisk er mest hensiktsmessig å benytte vedtatt budsjett (tidligere S III) som grunnlag for konsekvensjusteringen. Finansdepartementet ber derfor om at det i konsekvensjusteringsmaterialet for 2000-budsjettet tas utgangspunkt i vedtatt budsjett for 1999.

Ved konsekvensjusteringen av utgiftene for et departement, medtas også den del av departementets utgifter som er ført opp under statsbankene og statens forretningsdrift (jf 2.7.1).

Finansdepartementet vil understreke viktigheten av at det legges vekt på å få fram tall i det konsekvensjusterte budsjettet som gir en mest mulig korrekt vurdering av det enkelte departements utgifter. Dette materialet benyttes bl a i Finansdepartementet i de framskrivinger som gjøres for å beregne budsjettets balanse for kommende år. Denne gang bes departementene om å utarbeide konsekvensjustert budsjett for 4-årsperioden 2000-2003.

Forslag om økning som bygger på politiske prinsippvedtak utenom budsjettbehandlingen for 1999, eller på framlagte langtidsplaner for enkelte sektorer, kan ikke innarbeides ved konsekvensjusteringen. Slike forslag må eventuelt tas med blant forslag om nye store satsingsforslag (jf avsnitt 3), og realitetsvurderes i den sammenheng.

Finansdepartementet vil minne om at det er avgjørende for den samlede budsjettbehandlingen at eventuelle satsinger i sektormeldinger tilpasses prioriteringene og timeplanen for den ordinære budsjettprosessen, og at slike meldinger unngår å legge føringer på skatte- og avgiftsopplegget.

Finansdepartementet vil presisere at konsekvensjusteringen har som formål å gi et grunnlag for fastlegging av det enkelte departements budsjett rammer for 2000. Konsekvensjusteringen legger i seg selv ikke føringer på de konkrete bevilgninger som foreslås på enkelte poster. Viktige unntak fra dette er regelstyrte ordninger og flere av bevilgningene i postgruppen 90-99, der det konsekvensjusterte beløpet skal være et best mulig anslag på den forventede bevilgningen.

2.2 Driftspostene (01-26)

Ved konsekvensjusteringen av driftspostene skal en som hovedregel videreføre samme nominelle beløp som i det vedtatte budsjett for 1999. Unntak gjelder for de tilfelle der en del av aktiviteten er tidsbegrenset, og det ikke foreligger vedtak om at den skal fortsette utover 1999. Da må beløpene i de påfølgende år reduseres tilsvarende.

Dersom man som en direkte konsekvens av Stortingets bevilgningsvedtak eller vedtak fattet av regjeringen er bundet til en opptrapping eller nedtrapping etter 1999, skal man føre opp de endringer som vil være konsekvensen i de påfølgende år. I kommentarene må det påpekes hvilke forhold som medfører at man anses bundet til en eventuell opptrapping eller nedtrapping.

2.3 Bygge-, anleggs- og utstyrsposter (30-49)

For enkeltstående bygg med tilhørende utstyr, oppføres nødvendige beløp for byggearbeid som er i gang eller skal settes i gang i 1999, etter planlagt tempo. Det føres ikke opp beløp til igangsetting av nye bygg i 2000. Jf nærmere omtale under avsnitt 5.

For store nyinnkjøp utenom nybygg, og for post 45 (Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold), skal en føre opp samme nominelle beløp som i vedtatt budsjett for 1999 dersom det ikke foreligger store engangstiltak som er forutsatt avsluttet innen 1999.

Konsekvenser av bestillingsfullmakter eller andre særskilte "romertalls-vedtak" i Stortinget forutsettes vanligvis dekket innenfor uforandret bevilgningsvolum for påfølgende år. Det må gis særskilt begrunnelse dersom et departement foreslår at bestillinger eller andre forpliktelser må føre til økning av bevilgning.

Større anleggsvirksomhet skal normalt føres opp med samme nominelle beløp som i vedtatt budsjett for 1999.

2.4 Overføringspostene (50-89)

Under regelstyrte ordninger skal det prognoseteknisk beste beløpsanslag føres opp i det konsekvensjusterte budsjettet, gitt at de lover, tilskuddsregler, tilskuddssatser og forskrifter mv som er lagt til grunn i budsjettet for 1999 holdes uendret i 2000-2003. Det skal tas hensyn til demografiske faktorer og prognoser for utviklingen i antall stønadsenheter hvor ytelsen følger pliktmessig, f eks av antall trygdemottakere, pensjonister, elever/studenter som mottar lån/stipend.

Rammebudsjettering krever at det legges stor vekt på arbeidet med å framskrive utgiftene under uendret regelverk. De viktigste beregningsmessige forutsetningene må spesifiseres. Også for utgifter som ikke er pliktmessige, kan det foreligge et behov for å forbedre prognoseteknikkene. Det oppfordres derfor til å videreutvikle prognosemodellene for de store overføringsordningene. For Folketrygdens store utgiftsposter (praktisk avgrenset til poster hvor vedtatt budsjett for 1999 er større enn 500 mill kroner) bør de benyttede prognosemodellene beskrives kort, samtidig som det oppgis referanser til mer fullstendig dokumentasjon.

Konsekvenser av tilsagnsfullmakter eller andre særskilte "romertalls-vedtak" i Stortinget forutsettes vanligvis dekket innenfor uforandret bevilgningsvolum for påfølgende år. Også her må det gis særskilt begrunnelse dersom et departement foreslår at tilsagn eller andre forpliktelser må føre til økning av bevilgning.

Utgiftene til næringsavtaler, med unntak av fiskeriavtalen, og rammetilskudd til kommunene føres opp med uendret nivå, dersom det ikke er fattet vedtak som tilsier en annen utvikling. I tilfeller der konsekvensjusteringen av postene 60-69 viser vesentlige endringer, må virkningen for eventuelle kommunale egenandeler beregnes, jf forøvrig avsnitt 6.1.

Overføringsbevilgninger som må anses som engangstiltak i 1999, videreføres ikke.

2.5 Postgruppen 90-99

Innenfor postgruppen 90-99 skal de poster som er budsjettstyrte føres opp med samme nominelle beløp som i vedtatt budsjett for 1999. De øvrige postene i denne gruppen skal konsekvensjustereres etter en vurdering av hva som er et realistisk bevilgningsbehov i de kommende år.

2.6 Inntekter

Også inntektspostene skal konsekvensjusteres for perioden 2000-2003. Der hvor det er direkte sammenheng mellom bestemte inntekter og utgifter, må inntektsanslaget økes minst tilsvarende økningen på utgiftssiden.

2.7 Spesielle områder

Bistandsrammen føres i utgangspunktet opp med uendret beløp.

Utgiftene til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten føres opp på grunnlag av Statoils planer og prognoser, bearbeidet i Olje- og energidepartementet.

Forøvrig vil spesielle områder bli tatt opp direkte med vedkommende departement.

Finansdepartementet vil forøvrig be departementene være oppmerksom på hensynet til realistisk budsjettering allerede fra første fase i budsjettarbeidet for 2000.

2.7.1 Statsbankene

Til regjeringens første budsjettkonferanse om 2000-budsjettet ber en om følgende innspill om statsbankene:

Konsekvensjustert budsjett; Oppdaterte anslag på de kapitler og poster som refererer seg til statsbankenes innlånsvirksomhet for årene 2000 – 2003. Bevilgningsforslagene skal baseres på de rammer for nye bevilgninger og netto utlånsvekst som er vedtatt for 1999, jf St prp nr 1 (1998–99) og Innst. S.I. (1998-99).

Nye satsingsforslag; Eventuelle forslag til endrede innvilgningsrammer eller rammer for netto utlånsøkning.

I tillegg til ovennevnte bes det om følgende informasjon for årene 1993-2003 om de enkelte statsbankene:

Husbanken og Landbruksbanken

  • Gjennomsnittlig utestående lån
  • Fordelingen mellom fast og flytende rente
  • Renteinntekter fra lånetakerne
  • Forventet tap på utlån dersom det ikke er samsvar mellom forslag til bevilgning til tapsfond og faktiske forventede tap

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

  • Gjennomsnittlig innlån fra staten
  • Fordelingen mellom korte og lange innlån

Statens lånekasse for utdanning

  • Gjennomsnittlig utestående lån (rentebærende og ikke-rentebærende lånemasse)
  • Renteinntekter fra lånetakerne
  • Forutsetningene som ligger bak beregning av renteinntekter fra lånetakerne
  • Forutsetningene som ligger bak beregning av renter til staten

Det vil bli sendt ut brev med nye renteforutsetninger for årene 1999-2003 i uke 1 1999.

2.8 Tabeller - tekniske direktiver

Konsekvensjusterte beløp for 2000 føres som tidligere opp på eget ark med angivelse av kapittel, post og beløp i tusen 1999-kroner, men slik at bare endring i forhold til vedtatt budsjett for 1999 skal angis. Poster som skal videreføres med samme nominelle beløp som i 1999, skal dermed ikke føres opp. Dette vil bl a gjelde flesteparten av driftspostene 01-24 og en rekke overføringsposter. Poster som viser økning føres opp uten fortegn, mens poster som viser nedgang føres opp med negativt fortegn (-). Merk spesielt at dersom det ikke skal føres opp beløp i 2000 og påfølgende år, noteres konsekvensjusteringen teknisk ved å føre opp beløpet fra vedtatt budsjett for 1999 med negativt fortegn i alle kolonnene.

Data skal i tillegg leveres på diskett etter følgende format:

budsjettår, budsjettrunde, fagdep nr, programområdenr, programkategorinr, kapittelnr, postnr, underpostnr, K00, K01, K02, K03, der

K00 mv er endring i tusen kr i forhold til vedtatt budsjett for 1999

poster som viser nedgang føres opp med negativt fortegn (tegnet "-" plasseres foran tallet)

Konsekvensjustert budsjett er gitt budsjettrunde nr 1, jf andre felt i tabellen. Denne nummereringen er innført for å øke sikkerheten ved innlesing av data i Finansavdelingens budsjettdatabase.

Eksempel på utfylt oppsett:

1999 1 16 23 10 1600 1 1 1000 1000 1000 1000

1999 1 16 23 10 1600 1 2 0 500 -500 0

1999 1 16 23 10 1600 21 0 -5000 -5000 -5000 -5000

1999 1 16 23 10 1602 1 2 500 500 500 500

Dataene må være lagret som ren tekst. Hvert felt skal være atskilt med én tabulator, og alle felter må fylles ut.

Dataene skal leveres på standard DOS-formatert 3^2" diskett. Filnavn skal være KON00fag.txt (der "KON" står for Konsekvensjustert budsjett, og "fag" skal erstattes med forkortelse for det aktuelle departement).

Spørsmål rettes til Robert Bakke (tlf. 44317) eller Ann Kariin Holand (tlf. 44307).

Selv om bevilgningsforslagene når de fremmes for Stortinget er slått sammen til en felles driftspost, må fagdepartementene fremdeles spesifisere lønnsutgifter og utgifter til kjøp av varer og tjenester på underposter i regjeringens interne budsjettarbeid. Dette er nødvendig for å kunne foreta en korrekt pris- og lønnsomregning av budsjettrammene. Budsjettprosessen er tjent med at arbeidet med pris- og lønnsomregning gir riktige utgiftsrammer for det enkelte fagdepartement. Ved rapportering av driftsutgifter, må post 01 derfor rapporteres med underpost 1 Lønn og godtgjørelser eller 2 Kjøp av varer og tjenester. Dette innebærer at Finansdepartementet i budsjettdatabasen som brukes i arbeidet med statsbudsjettet slår sammen underpostene 11-19 til underpost 1 og underpostene 21-29 til underpost 2.

Som det framgår av avsnittet over, blir altså framgangsmåten for fagdepartementene den samme som for innsending av rammefordelingsforslaget for 1999-budsjettet. Prosedyren som skal brukes nå, står derfor også beskrevet i R-3/98 Tillegg til hovudbudsjettskriv for 1999 s 5-6.

2.9 Tekstkommentarer

Tekstkommentarene skal redegjøre for alle relevante prognoseforutsetninger, og kort dokumentere hvordan beregningene er foretatt. Plantall medtas i den utstrekning de reelt sett belyser budsjettutviklingen på en nyttig og pålitelig måte.

3. Spesifikasjon av driftspostene for 1999-budsjettet

Etter sammenslåingen av de tidligere postene 1 og 11 til en felles driftspost 1, vil ikke lenger Stortingets budsjettvedtak inneholde informasjon om lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester. For å kunne foreta en tilfredsstillende fordeling av lønnsoppgjøret for statsansatte våren 1999 er det nødvendig å vite hvordan fagdepartementene vil fordele driftsutgiftene som er vedtatt av Stortinget for 1999 på lønn og godtgjørelser og kjøp av varer og tjenester.

Finansdepartementet ber derfor om at fagdepartementene sender en egen oversikt over hvordan de vedtatte driftspostene (post 1) for 1999 vil bli fordelt på underpost 1 og underpost 2. Fristen for denne rapporteringen er 13. januar 1999.

De samme tekniske spesifikasjonene som er beskrevet i 2.8 skal brukes for dette formålet. Eneste endring er at denne rapporteringen omhandler nivå-tallene i det vedtatte 1998-budsjettet, og kun post 1, fordelt på underpostene 1 og 2.

4. NYE STØRRE SATSINGSFORSLAG

Som i fjor ber vi om at det blir sendt inn oppgave over forslag om nye større satsingsforslag som departementet mener bør fremmes i 2000. Som nevnt foran er fristen for slike forslag satt til 29. januar 1999. Forslaget sendes inn i 20 eksemplarer. Det må legges ved utredninger som er foretatt om saken, og utarbeides et særskilt notat som inneholder:

en beskrivelse av tiltakets formål og varighet

en vurdering av behovet og hvilke resultater tiltaket forventes å gi, herunder nyttevirkninger målt i kroner og hvordan resultatoppfølgingen skal foregå

det konkrete forslag om aktivitet og bevilgning i 2000

beregning av eventuell kommunal medfinansiering, jf pkt 6.1.

I tilfeller der det ikke har latt seg gjøre å foreta en tilfredsstillende utredning av satsingsforslagene kan Finansdepartementet, etter en særskilt vurdering, godta at departementet kommer tilbake på et senere tidspunkt med supplerende informasjon vedrørende punkt 2 foran. Dette må i så fall skje senest samtidig med innsendelsen av rammefordelingsforslaget. Når forslaget sendes inn 29. januar må det komme klart fram hvilke utredninger som vil bli foretatt.

Det må lages en oppstilling som viser alle de kapitler og poster som er relevante for det formålet som profileringsforslaget skal tilgodese.

Dersom det er aktuelt å sette i gang et tiltak i 2000 som først får helårsvirkning senere år, må også konsekvensene for senere budsjettår tallfestes og kommenteres.

Bevilgningsforslaget skal inkludere alle kostnader knyttet til tiltaket, herunder behov for nybygg og økte husleiekostnader.

Finansdepartementet vil ved vurderingen av hvilke satsingsforslag som skal anbefales ført til profilbehandling, legge stor vekt på

i hvilken grad tiltaket bidrar til å gi budsjettet en profil som er i tråd med regjeringens forutsetninger

tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Ved beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet legges det til grunn at kostnads- og nyttesiden av et tiltak tallfestes og dokumenteres så langt det er mulig. Tiltak som er mangelfullt utredet og dokumentert vil ikke bli foreslått ført til profilbehandling.

Mindre forslag om nye tiltak må hvert departement selv eventuelt innarbeide under fordelingen av den departementsramme som fastsettes av regjeringen.

Ved senere vurderinger av hvorvidt de enkelte forslag skal tildeles midler fra profilpotten, vil Finansdepartementet i tillegg til de ovenstående premissene legge vekt på i hvilken grad departementene selv prioriterer tiltakene innenfor sine budsjettrammer.

5. Forslag om igangsetting av nye bygg

Byggesaker behandles todelt, etter samme mønster som for 1999-budsjettet:

i) Prosjekter der fagdepartementene dekker husleie innenfor uendrede budsjettrammer

Forslag om bevilgninger til bygg hvor departementene fullt ut dekker husleie og andre kostnader innenfor rammen skal som hovedregel kunne fremmes for Stortinget uten eget fremlegg for Finansdepartementet eller regjeringen. Det legges ikke opp til at enkeltprosjekter skal spesifiseres i St prp nr 1.

Ved konsekvensjusteringen av Statsbyggs post 30 Igangsetting av nye byggeprosjekter, gjøres det et anslag over behovet for startbevilgninger til nye prosjekter/rehabiliteringer der fagdepartementene vil dekke alle leieutgifter innenfor uendret budsjettramme. Anslaget kan eventuelt justeres i senere budsjettkonferanser.

Innenfor denne bevilgningsrammen kan fagdepartementene fremme forslag om startbevilgninger til nybygg/rehabiliteringer uten at kostnadsrammen er forelagt Finansdepartementet. Prosjekter med en kostnadsramme over 100 mill. kroner må allikevel alltid fremmes for Finansdepartementet og regjeringen som egne saker. Det samme gjelder prosjekter som har helt spesiell politisk interesse, uavhengig av kostnadsrammen. Forslaget til kostnadsramme må forelegges Finansdepartementet i god tid før prosjektet planlegges igangsatt.

Ordningen administreres rent praktisk av Statsbygg. For å sikre kontroll med bevilgningsbehovet i senere budsjetterminer, bør bevilgningene første termin utgjøre omlag 10 pst av samlet kostnadsramme. Det understrekes at det ikke vil gis husleiekompensasjon for denne type prosjekter.

ii) Bygg hvor fagdepartementene krever full eller delvis husleiekompensasjon

Behov for midler til bygg der fagdepartementene krever hel eller delvis husleiekompensasjon må fremmes som satsingsforslag mot profilpotten. Det samme gjelder bygg utenfor leiesystemet dersom fagdepartementene ikke dekker investeringsbeløpet innenfor budsjettrammen. Slike bygg må alltid være kostnadsberegnet tilfredsstillende for å kunne bli vurdert på samme måte som alle øvrige forslag som blir fremmet mot profilpotten. I likhet med øvrige satsingsforslag, må forslag om igangsetting av nye bygg fremmes til Halvorsbøle-konferansen. I utgangspunktet bør også prosjektets kostnadsrammer og byggeprogram være godkjent av Finansdepartementet før Halvorsbøle-konferansen. Endelig frist for godkjenning av kostnadsrammer for byggesaker som gjelder statsbudsjettet for 2000 settes til 1. mai 1999.

Spørsmålet om eventuell leiekompensasjon avgjøres samtidig med spørsmålet om tildeling av investeringsmidler fra profilpotten.

For øvrig gjelder de samme krav til dokumentasjon som for andre satsingsforslag, jf pkt 4 foran.

Det minnes også om at det er innført en nyordning for utsmykking av bygg fra og med 1.1.1998. Midler til utsmykking skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte prosjekt. Nærmere bestemmelser om ordningen er fastsatt i kgl res av 5. september 1997.

6. ENDRINGER I BUDSJETTFORSLAG VEDRØRENDE KOMMUNESEKTOREN

Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gjør oppmerksom på at endring av bevilgninger vedrørende kommunesektoren må tas opp med Kommunal- og regionaldepartementet og vanligvis trenge dette departementets samtykke for å kunne tas opp i budsjettproposisjonen. Bakgrunnen er at bevilgninger til kommunesektoren inngår når regjeringen fastsetter mål for vekst i kommunesektorens samlede inntekter.

Som i fjor må hvert departement i tilknytning til Halvorsbølekonferansen og justeringsmaterialet til mai-konferansen redegjøre for planlagte forslag som berører kommunesektoren i 2000. I det følgende blir det etter samråd med Kommunal- og regionaldepartementet pekt på enkelte punkter det er viktig å være oppmerksom på når det gjelder forslag som berører kommunesektoren.

6.1 Øremerkede tilskudd og kommunal medfinansiering av tiltak (egenandeler)

Av hensyn til kommunenes og fylkeskommunenes muligheter for å foreta en helhetlig vurdering av ressursfordelingen til ulike formål, må omfanget av særskilte øremerkede tilskudd vurderes kritisk. Eventuelle forslag fra departementene om opprettelse av et øremerket tilskudd skal ledsages av:

en begrunnelse for hvorfor det ikke er tilstrekkelig å kanalisere midlene gjennom inntektssystemet, men derimot er nødvendig å opprette et eget øremerket tilskudd.

en konkret etterprøvbar målsetting for tilskuddet og konkrete resultatkriterier som skal danne grunnlag for rapportering

forslag til tidspunkt for når tilskuddet skal vurderes på nytt og eventuelt fases ut eller legges inn i inntektssystemet

nærmere informasjon om hvordan tilskuddsordningen er tenkt utformet

Det vises for øvrig til økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av øremerkede tilskuddsbevilgninger til kommuner og fylkeskommuner.

Beregning av kommunale egenandeler

Kostnadene ved satsingsforslag, regelendringer e l dekkes vanligvis ikke fullt ut av et øremerket tilskudd. Dersom en endring eller et nytt tiltak vil medføre krav om kommunal medfinansiering (egenandel), må størrelsen av egenandelen beregnes. Slike beregninger forutsettes gjort av fagdepartementet, som må beregne eventuell kommunal eller fylkeskommunal egenandel ved:

Reformer og satsingsforlag på nye og eksisterende 60-poster.

Regelverksendringer (nye lover, forskrifter etc),

Endringer av oppgavefordelingen.

Disse beregningene må tas inn i konsekvensutredningen til regjeringens første konferanse om statsbudsjettet for 2000.

Virkningen for eventuelle kommunale egenandeler må også beregnes i tilfeller der konsekvensjusteringen av en 60-post viser vesentlige endringer.

Det vil for øvrig bli gitt en redegjørelse for kommunal og fylkeskommunal medfinansiering knyttet til øremerkede tilskudd i den årlige kommuneøkonomiproposisjonen.

Gebyrfinansiering, brukerbetaling

Dersom satsingsforslag, nye tiltak e l forutsetter endring i gebyrfinansiering eller annen egenbetaling fra brukere, må det foretas beregninger av omfanget av dette. Det må også vurderes om kommunene/fylkeskommunene har en reell politisk mulighet til å gebyrfinansiere tiltaket.

6.2 Justeringskonferansen

Fagdepartementet må i materialet til justeringskonferansen i mai redegjøre for planlagte endringer i regelverk fra 2000 som har økonomiske konsekvenser for kommunesektoren, og som finansieres ved omdisponering innenfor fagdepartementets egen ramme. Dette gjelder selv om endringene ikke vil medføre kommunale egenandeler. Eksempelvis kan det dreie seg om flytting av midler mellom 60-poster og øvrige postgrupper, endring i takster, gebyrer eller annen egenbetaling fra personer. Det kan også omfatte regelendringer som gjelder krav til standarder mv.

Vi minner også om rutinene i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for behandling av endringer i oppgavefordelingen og andre endringer som planlegges i kommunesektoren for neste år. Nærmere orientering om dette vil bli utsendt fra Kommunal- og regionaldepartementet i månedskiftet februar/mars 1999.

6.3 "Stjernemerking" av 60-poster

Også under forberedelse av budsjettforslaget for 2000 vil beløp knyttet til 60-postene bli "stjernemerket" innenfor fastsatte budsjettrammer, for å markere at de er unntatt fra departementenes frie omdisponeringsadgang. Dette er nødvendig fordi 60-postene inngår i de samlede inntekter for kommunesektoren. Som tidligere nevnt har regjeringen egne mål knyttet til veksten i sektorens samlede inntekter.

Det vil likevel være adgang for departementene til å ta opp med Finansdepartementet og Kommunaldepartementet spørsmålet om å flytte beløp fra 60-poster til andre postgrupper. En vil komme tilbake til den nærmere framgangsmåten.

6.4 Forsøk med rammefinansiering

Regjeringen foreslo i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 (St prp nr 60, 1997-98) å sette i gang et forsøk i et begrenset antall kommuner og fylkeskommuner med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. Det videre arbeidet med forsøket, bl a med å vurdere de ulike tilskuddsordningene, er i gangsatt fra desember 1998. Alle berørte fagdepartement må spesielt være oppmerksom på at midlene til de øremerkede tilskuddsordningene som kommer inn under forsøket må overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Innen augustkonferansen 1999 må departementene ha klar hvilke beløp som skal overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettpost.

7. PRISOMREGNING

De foreløpige departementsvise rammene som fastsettes under den første regjeringskonferansen om 2000-budsjettet er i 1999-prisnivå. Omregning til 2000-prisnivå vil på vanlig måte bli foretatt etter konferansen. Resultatet av prisomregningen blir meddelt i departementenes rammebrev.

8. FORELØPIG TIDSPLAN

Marskonferansen

Frist for innlevering av hvordan post 01 i 1998-budsjettet fordeles på lønn og kjøp av varer og tjenester

13. januar

Frist for innlevering av materiale til konsekvensjusteringen

22. januar

Frist for innmelding av nye, store satsingsforslag

29. januar

Regjeringens første rammekonferanse om 1999-budsjettet

7. - 9. mars

Utsending av Hovedbudsjettskriv

19. mars

Justeringskonferansen

Frist for innlevering av justeringsmateriale

16. april

Regjeringens andre rammekonferanse med fastleggelse av endelige rammer

31. mai

Utsendelse av Tillegg til Hovedbudsjettskriv

7. juni

Sluttprofilering av budsjettet – august/september

Innlevering av rammefordelingsforslaget

30. juli

Regjeringens vurdering av budsjettforslaget med fordeling av profilavsetningen

August/

September

Fremleggelse av budsjettet

Fagproposisjonene i statsråd:

medio september

Gul bok i statsråd:

ultimo september

Budsjettet legges fram for Stortinget

ca. 4. oktober

Med hilsen

Ole K. Hovland (e.f.)

Pål Ulla