Rundskriv V-9N/2004 Vedlegg 2

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Vedlegg 2

Vedlegg 2 til rundskriv V-9N/2004

Utviklingstrekk i den lokale kirkeøkonomien 1999-2002

I dette vedlegget er det gitt en presentasjon av regnskapstall for 2002 fra kirkelige fellesråd og menighetsråd, sammenholdt med tilsvarende regnskapstall for 1999, 2000 og 2001. Tallmaterialet er presentert etter samme mønster som i St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral – Om økonomien i Den norske kyrkja, som det vises til.

30 fellesråd rapporterte ikke inn regnskapsopplysninger til SSB for regnskapsåret 2002. For regnskapsåret 2001 var det 24 fellesråd. I tallmaterialet i tabellene nedenfor er utgifter og inntekter estimert for disse på tilsvarende måte som i St.meld. nr. 14 (2000-2001).

I presentasjonen nedenfor er det for utgiftene lagt særlig vekt på fordelingen av disse på de enkelte formål. Når det gjelder utgiftsfordelingen på arter viser vi til opplysninger på internett-side fra SSB, http://www.ssb.no/kirkeregn/main.html. Tallmaterialet som er presentert nedenfor avviker noe fra tallene som SSB presenterer som følge av oppagg­regeringen omtalt over. Tallene i tabellene er med unntak for avsnitt 2.4 og 3.4 oppgitt i 1000 kroner.

1. De kommunale utgiftene til kirken

Den viktigste inntektskilden for fellesrådene er det økonomiske bidraget fra kommunene. I tabellen og omtalen nedenfor følger en sammenligning av kommunenes nettoutgifter til kirken for årene 1999-2002.

Tabell 1.1
Sum kommunale nettoutgifter til kirkelig virksomhet, inklusive verdien av kommunal tjenesteyting, eksklusive investeringer i bygg og anlegg og finansieringstransaksjoner.

1999

2000

2001

2002

Endring

99/02 i pst.

Endring

01/02 i pst.

Kommunale utgifter 1)>

1 366 400

1 415 497

1 530 490

1 664 635

21,8

8,8

Kommunal tjenesteyting 2)>

73 476

88 265

94 112

94 527

66,4

0,4

Kommunal kirkegårdsdrift 3)>

56 814

47 482

36 765

31 727

-56,8

-13,7

Kommunale inntekter 4)>

9 645

11 105

8 852

9 936

3,0

12,2

Nettosum kommunale utgifter

1 487 045

1 540 139

1 652 515

1 780 953

19,8

7,8

1)> Sum post 73
2)> Sum post 79
3)> Visse kommuner fører utgifter og inntekter for kirkegårdene i driftsregnskapet for kommunen. Disse utgiftene og inntektene er dermed ikke ført i regnskapene for fellesrådene. Utgifter og inntekter i forbindelse med kirkegårdsdriften som er ført i kommunenes investeringsregnskap inngår ikke i disse oversiktene.
4)> Sum post 33

Det framgår av tabell 1.1 at økningen i de kommunale nettoutgiftene til kirken fra 2001 til 2002 var på 7,8 pst. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren i samme tidsrom er av det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi be­regnet til 4,2 pst.

For kirkegårdsdriften som skjer i kommunal regi har det vært en nedgang på vel 13,7 pst. Disse kommunene har også inntekter i forbindelse med kirke­gårdsdriften. Beløpet oppgitt i tabellen er korrigert for disse inntektene. Da det ikke er de samme kommunene som inngår for de ulike årene, tas forbehold om sammenlikningsgrunnlaget.

I tabell 1.2 er tallene i tabell 1.1 fordelt på kommunegrupper inndelt etter antall innbyggere.

Tabell 1.2
Sum kommunale nettoutgifter til kirkelig virksomhet fordelt etter innbyggerintervall, inklusive verdien av kommunal tjenesteyting, eksklusive investeringer i bygg og anlegg.

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring

99/02 i pst.

Endring

01/02 i pst.

Under 5000

336 432

347 069

368 830

391 485

16,4

6,1

5 000 – 9 999

244 724

239 478

269 632

283 575

15,9

5,2

10 000 – 19 999

259 964

263 113

291 943

313 289

20,5

7,3

20 000 – 49 999

Over 50 000

305 217

340 708

324 051

366 428

343 701

378 409

383 531

409 073

25,7

20,1

11,6

8,1

Nettosum kommunale utgifter

1 487 045

1 540 139

1 652 515

1 780 953

19,8

7,8

2. De kirkelige fellesrådene. Inntekter og utgifter 1999-2002

2.1.1 Inntekter eksklusiv investeringer i fast eiendom

Inntektene til de kirkelige fellesrådene 1999-2002 fordelt på ulike inntektskilder er vist i tabell 2.1.1. Tabellen viser at inntektene økte med nesten 154 mill. kroner fra 2001 til 2002.

Tabell 2.1.1 Inntektene til de kirkelige fellesrådene 1999 - 2002 fordelt på inntektskilder.

Inntektskilder

1999

2000

2001

2002

Endring

99/02 i pst.

Endring

01/02 i pst.

Sum kommunalt bidrag 1)>

1 496 690

1 551 244

1 661 367

1 790 889

19,7

7,8

Statlige overføringer

144 864

156 397

188 470

192 652

33,0

2,8

Overf. fra menighetsråd

24 838

39 457

40 378

38 200

53,8

-5,4

Salgs- og leieinntekter

106 440

115 046

120 294

135 042

26,9

12,3

Ref. av lønn fra trygdeforv.

46 405

52 819

57 643

63 483

36,8

10,1

Gaver, ofringer o.a

49 463

54 041

46 458

33 952

-31,4

-26,9

Andre inntekter

51 875

73 407

81 610

95 769

84,6

17,3

Sum

1 920 575

2 042 411

2 196 220

2 349 987

22,4

7,0

1)> Identisk med tabell 1.1 med unntak av at overføringene fra fellesrådene til kommunene, post 33, ikke er trukket fra.


Kommunale bidrag og statlige overføringer

Summen av de kommunale bidragene og de statlige overføringene utgjorde 84,4 pst. av de totale inntektene for fellesrådene i 2002. I 1999 utgjorde disse 85,4 pst. av de totale inntektene; i 2000 var andelen 83,6 pst og i 2001 var andelen 84,2 pst. Det kommunale bidraget utgjorde 76,2 pst. i 2002.

De statlige overføringene utgjorde ca. 7,5 pst. av fellesrådenes samlede inntekter både i 1999 og 2000. I 2001 økte andelen til 8,6 pst og i 2002 utgjorde den 8,2 pst. De statlige overføringene til fellesrådene i 2002 gjaldt i hovedsak to tilskuddsordninger som forvaltes av bispedømmerådene med bevilgninger over budsjettet til Kultur- og Kirke­departementet. Det generelle tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene var på 100 mill. kroner, mens de statlige tilskuddene til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk var på 71 mill. kroner i 2002. Sistnevnte tilskudd var på 36 mill. kroner i 2000.


Overføringer fra menighetsråd

Overføringer fra menighetsråd til fellesråd er den posten som tidligere har hatt størst prosentvis vekst, noe som har vært en indikasjon på at stadig flere oppgaver, bl.a. arbeidsgiveransvar for stillinger, overføres fra menighetsrådet til fellesrådet mot utgifts­refusjon fra menighetsrådet. Økningen fra 2000 til 2001 var imidlertid beskjeden og fra 2001 til 2002 har det vært en reell nedgang i disse overføringene.


Refusjon av lønn fra trygdeforvaltningen

Refusjonsbeløpet fra trygdeforvaltningen økte med 10,1 pst. fra 2001 til 2002. De totale lønnsutgiftene for fellesrådene økte med vel 9 pst. fra 2001 til 2002. Økningen i refusjonsbeløpet fra trygdeforvaltningen må ses i sammenheng med dette.

Gaver, ofringer o.a.

Gave- og offerinntektene ble redusert med 14 pst. fra 2000 til 2001 eller vel 8 mill. kroner. Som det framgår av tabellen ble disse inntektene redusert med ytterligere 2 mill. kroner fra 2001 til 2002 som tilsvarer en nedgang på 5,4 pst.


Salgs- og leieinntekter

Økningen i salgs- og leieinntekter var på 12,3 pst. fra 2001 til 2002. Økningen er be­tydelig høyere enn det som var tilfelle fra 2000 til 2001 da de økte med 4,6 pst. Fra 1999 til 2000 økte disse inntektene med 8,1 pst., fra 1998 til 1999 med 13,7 pst. og fra 1997 til 1998 med 25,5 pst.

Andre inntekter

Under andre inntekter er ført inntekter som ikke er med under de andre inntekts­kildene. Dette gjelder bl.a. renteinntekter og overføringer fra andre enn staten, kommunene, menighetsrådene og trygdeforvaltningen. I 2002 utgjorde disse over­føringsinntektene 56,4 mill. kroner, mot 44,7 mill. kroner i 2001. Renteinntektene i 2002 beløp seg til 35,5 mill. kroner, mot 33 mill. kroner i 2001.

2.1.2 Inntekter i forbindelse med investeringer i fast eiendom

Det er ikke stilt krav om at fellesrådene skal føre investeringsregnskap (kapitalregn­skap), men utgifter og inntekter i forbindelse med investeringer i fast eiendom skal føres på egne poster i regnskapet. Det framgår av regnskapene at de samlede inntekter i forbindelse med investeringer i fast eiendom var på 202 mill. kroner i 2002. I tabell 2.1.2 er inntektsutviklingen på dette området vist fra 1999, fordelt etter innbyggertall.

Tabell 2.1.2
Inntekter for de kirkelige fellesrådene ved investeringer i fast eiendom 1)>i 1999, 2000 og 2001 fordelt etter innbyggerintervall.

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring

99/02 i pst.

Endring

01/02 i pst.

Under 5000

10 124

15 518

12 125

13 423

32,6

9,7

5 000 – 9 999

12 278

14 580

21 813

52 592

328,3

58,5

10 000 – 19 999

34 006

49 165

26 303

46 234

36,0

43,1

20 000 – 49 999

32 636

39 010

25 186

24 824

-23,9

-1,5

Over 50 000

46 800

84 586

61 219

64 647

38,1

5,3

Sum

135 844

202 859

146 646

201 720

48,5

27,3

1)> Sum post 80-89

Av de aktuelle inntektene for fellesrådene i 2002 utgjorde det kommunale bidraget 163 mill. kroner, hvorav 135 mill. kroner var finansielle overføringer og 28 mill. kroner var tjenesteyting. I 2001 utgjorde det kommunale bidraget 112 mill kroner, hvorav 84 mill. kroner var finansielle overføringer og 28 mill. kroner var tjenesteyting.

2.2.1 Utgifter eksklusive investeringer i fast eiendom

Generelt om lønns- og driftsutgifter

Av de totale utgiftene som er ført i fellesrådenes regnskaper utgjorde lønnsutgiftene om lag 61,7 pst i 2002. I 2000 utgjorde disse 60 pst av de totale utgiftene og i 2001 utgjorde de 60,4 pst. De samlede lønnsutgiftene var i 2002 på 1 415 mill. kroner. Dette var en økning på om lag 117 mill. kroner eller 9 pst i forhold til fellesrådenes lønnsutgifter i 2001. Fra 2000 til 2001 økte lønnsutgiftene med om lag 130 mill. kroner. I 2000 utgjorde utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter 16,9 pst av de totale lønnsutgiftene. I 2002 var denne andelen steget til 21,6 pst. Dersom andelen hadde vært den samme i 2002 som i 2000 ville fellesrådenes lønnsutgifter vært om lag 66 mill. kroner lavere i 2002. Økningen i lønnsutgifter eksklusive utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjons­utgifter var på 6,7 pst fra 2001 til 2002 og på 7,2 pst fra 2000 til 2001.

Utgifter til utstyr, vedlikehold og driftsutgifter for øvrig ut­gjorde 30,2 pst av utgiftene i 2002. I 2000 utgjorde disse utgiftene 31,4 pst av de totale utgiftene og i 2001 utgjorde de 31,3 pst. Disse utgiftene var på om lag 692 mill. kroner i 2002 og økte med 2,7 pst i for­hold til 2001. Utgifter til utstyr og vedlikehold ble redusert med 5,4 pst fra 2001 til 2002, fra om lag 195 mill. kroner til 185 mill. kroner, mens driftsutgifter for øvrig økte med om lag 6 pst, fra 478 mill. kroner til 507 mill. kroner.

Øvrige driftsutgifter (artene 30-39) er bl.a. ulike overføringsutgifter og kalkulatoriske utgifter knyttet til kommunal tjenesteyting. Disse utgiftene var på 185 mill. kroner i 2002, hvorav kalkulatoriske utgifter knyttet til kommunal tjenesteyting utgjorde om lag halvparten. Renteutgiftene for fellesrådene var i 2002 på 10,8 mill. kroner, mens de i 2001 var på 8,4 mill. kroner og i 2000 på 7,0 mill. kroner.

I tabell 2.2.1 er fordelingen av utgifter i 1999, 2000, 2001 og 2002 vist på formålene Kirkelig administrasjon, Kirker, Kirkegårder og Andre kirkelige formål – når utgifter og inntekter i forbindelse med investeringer i fast eiendom ikke er medregnet. Tabellen viser at utgiftene samlet sett økte med 139 mill. kroner fra 2001 til 2002, dvs. 6,2 pst.

Tabell 2.2.1
Bruttoutgifter 1)> til kirkelige formål fordelt etter utgiftsformål

Formål

1999

2000

2001

2002

Endring

99/02 i pst.

Endring

01/02 i pst.

Kirkelig administrasjon

516 129

555 029

626 442

667 696

29,4

6,6

Kirker

824 212

899 324

979 206

1 025 224

24,4

4,7

Kirkegårder

423 279

445 670

460 194

492 133

16,3

6,8

Andre kirkelige formål

128 192

142 144

174 001

193 961

51,3

11,5

Sum

1 891 812

2 042 166

2 240 563

2 379 014

25,8

6,2

1)> Inkluderer postene 01-39 i fellesrådenes regnskaper og bruttoutgifter ført i kommuneregnskapet i forbindelse med kirke-gårdsdriften. Sistnevnte utgifter utgjorde 102,4 mill. kroner i 1999, 96,3 mill. kroner i 2000, 88,8 mill. kroner i 2001 og 82,9 mill. kroner i 2002.


Kirkelig administrasjon

Den prosentvise veksten i utgiftene under formålet Kirkelig administrasjon fra 2001 til 2002 var på 6,6 pst . Lønnsutgiftene utgjorde om lag 63,6 pst utgiftene under formålet i 2002, utgifter til utstyr, vedlikehold og driftsutgifter for øvrig utgjorde vel 27,2 pst og overføringsutgifter utgjorde 9,2 pst. I forhold til 2001 økte lønns­utgiftene med 11,1 pst, mens drifts­utgiftene ble redusert med 0,6 pst. og overføringsutgiftene med 0,8.

Utgiftene her utgjorde ellers 28,1 pst. av de totale utgiftene i 2002, som var om lag det samme som i 2001.

Kirker

Veksten i utgiftene under formålet Kirker fra 2001 til 2002 var på 4,7 pst. Lønnsutgiftene utgjorde om lag 63,0 pst av utgiftene under formålet i 2002, utgifter til utstyr, vedlike­hold og driftsutgifter for øvrig utgjorde vel 31,9 pst og overføringsutgifter utgjorde 5,1 pst.

Utgiftene til lønn har under dette formålet økt med 4,7 pst. fra 2001 til 2002, dvs. fra 616 mill. kroner til 654 mill. kroner. Utgiftene til vedlikehold av kirkene og utstyr (postene 10-19) var i 2002 på 89 mill. kroner som var vel 8 mill. kroner lavere enn i 2001. Drifts­utgifter for øvrig, eksklu­sive kommunal tjenesteyting og overføringsutgifter, økte med vel 9 pst. fra 2001 til 2002, dvs. fra 243 mill. kroner til 266 mill. kroner.

Utgiftene under dette formålet utgjorde ellers 43,1 pst. av de totale utgiftene i 2002 mot 43,7 pst. i 2001.

Kirkegårder

Det er for dette utgiftsområdet hentet regnskapstall også fra kommuneregnskapene for å få et fullstendig bilde av utviklingen, da en del kommuner har forvaltnings- og drifts­ansvaret for kirkegårdene og fører disse utgiftene direkte i kommuneregnskapet. Det hefter en større usikkerhet ved de oppførte regnskapstall knyttet til dette formålet enn for de øvrige. Bruttoutgiftene til kirkegårdsdriften ført i driftsregnskapet for de aktuelle kommunene var på 82,9 mill. kroner i 2002. For 2001 var disse utgiftene på 88,8 mill. kroner.

Veksten i de totale utgiftene under formålet Kirkegårder fra 2001 til 2002 var etter dette på 6,8 pst. Fra 2000 til 2001 var veksten 3,4 pst. Av de totale utgiftene utgjorde disse 20,7 pst. i 2002 og 20,6 pst i 2001.

Andre kirkelige formål

Utgiftene under Andre kirkelige formål hadde en vekst fra 2000 til 2001 på 32 mill. kroner, dvs. 22,4 pst. Fra 2001 til 2002 økte utgiftene med om lag 20 mill. kroner eller vel 11,5 pst. Økningen har bl.a. sammenheng med at utgifter i forbindelse med over­føringen av statlige kateketstillinger til fellesrådene fra 1. mars 2001 inngikk med helårsvirkning i 2002. Veksten i de statlige overføringene til dette formålet var på 8 mill. kroner fra 2001 til 2002.

I tabell 2.2.2 nedenfor er tallene i tabell 2.2.1 fordelt etter innbyggerintervall.

Tabell 2.2.2 Utgifter 1999, 2000 og 2001 fordelt på formål etter innbyggerintervall

Kirkelig administrasjon

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring 99/02 i pst.

Endring 00/01 i pst.

Under 5 000

141 155

147 141

163 703

176 939

25,4

8,1

5 000 – 9 999

103 460

105 938

122 172

123 501

19,4

1,1

10 000 – 19 999

97 510

96 463

115 008

117 378

20,4

2,1

20 000 – 49 999

85 673

101 561

111 671

120 729

40,9

8,1

Over 50 000

88 331

103 926

113 888

129 149

46,2

13,4

Sum

516 129

555 029

626 442

667 696

29,4

6,6

Kirker

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring 99/02 i pst.

Endring 01/02 i pst.

Under 5 000

198 391

206 195

217 410

220 653

11,2

1,5

5 000 – 9 999

124 398

129 698

141 502

143 712

15,5

1,6

10 000 – 19 999

138 167

151 713

172 176

171 236

23,9

-0,5

20 000 – 49 999

172 892

192 628

206 240

222 559

28,7

7,9

Over 50 000

190 364

219 090

241 878

267 064

40,3

10,4

Sum

824 212

899 324

979 206

1 025 224

24,4

4,7

Kirkegårder

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring 99/02 i pst.

Endring 01/02 i pst.

Under 5 000

62 205

67 584

71 524

79 202

27,3

10,7

5 000 – 9 999

53 975

55 859

61 604

67 251

24,6

9,2

10 000 – 19 999

62 573

68 140

68 328

78 650

25,7

15,1

20 000 – 49 999

80 260

88 661

87 854

94 114

17,3

7,1

Over 50 000

164 266

165 426

171 604

172 916

5,3

0,8

Sum

423 279

445 670

460 914

492 133

16,3

6,8

Andre kirkelige formål

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring 99/02 i pst.

Endring 01/02 i pst.

Under 5 000

33 174

38 992

47 850

45 660

37,6

-4,6

5 000 – 9 999

20 762

24 011

29 743

32 707

57,5

10,0

10 000 – 19 999

21 963

20 489

27 805

47 005

114,0

69,1

20 000 – 49 999

33 771

26 493

31 547

34 272

1,5

8,6

Over 50 000

18 552

32 159

37 056

34 317

85,3

-7,4

Sum

128 192

142 144

174 001

193 961

51,3

11,5

2.2.2 Utgifter i forbindelse med investeringer i fast eiendom

Utgifter ved investeringer i fast eiendom skal – på tilsvarende måte som for inntekter – føres på egne poster i regnskapet. I henhold til regnskapene var de samlede utgifter i forbindelse med investeringer i fast eiendom på 285 mill. kroner i 2002. I tabell 2.2.3 er utgiftsutviklingen på dette området vist fra 1999, fordelt etter innbyggerintervall.

Tabell 2.2.3
Utgifter for de kirkelige fellesrådene ved investeringer i fast eiendom 1) >i 1999 og 2000 fordelt etter innbyggerintervall

Innbyggerintervall

1999

2000

2001

2002

Endring 99/02 i pst.

Endring 01/02 i pst.

Under 5000

14 007

26 003

18 837

24 837

77,3

31,9

5 000 – 9 999

18 937

18 081

29 532

76 110

301,9

157,7

10 000 – 19 999

36 789

66 862

18 887

47 152

28,2

149,7

20 000 – 49 999

48 380

41 229

40 422

64 908

34,2

60,5

Over 50 000

35 887

49 961

79 014

71 641

99,6

-9,3

Sum

154 000

202 136

186 712

284 648

84,8

52,5

1)> Sum post 40-49


2.3 Resultater for de kirkelige fellesrådene 1999 - 2002.

Inntekter og utgifter eksklusive investeringer i fast eiendom

I avsnitt 2.1.1 og 2.2.1 er det redegjort for fellesrådenes inntekter og utgifter i 1999, 2000 og 2001 med unntak for inntekter og utgifter knyttet til investeringer i fast eiendom. I tabell 2.1.1 er utgifter og inn­tekter for kirkegårdsdriften ført som nettotall, mens de i tabell 2.2.1 inngår som bruttotall. I tabellen nedenfor, som sammenligner utgiftene og inntektene for felles­rådene i 1999, 2000, 2001 og 2002, er disse regnet netto også på utgiftssiden slik at disse ikke påvirker resultatet.

Tabell 2.3.1 Inntekter og utgifter for de kirkelige fellesrådene i 1999- 2002 fordelt etter innbyggerintervall, eksklusive utgifter og inntekter ved investeringer i fast eiendom

Innbygger-

intervall

Resultat

1999

Resultat

2000

Inntekter

2001

Utgifter

2001

Resultat

2001

Inntekter

2002

Utgifter

2002

Resultat

2002

Under 5 000

17 760

19 866

500 308

500 487

-179

525 920

522 454

3 466

5 000 – 9 999

12 056

5 945

353 013

355 016

- 2 003

369 755

367 171

2 584

10 000–19 999

12 936

13 669

382 801

382 787

14

417 752

413 895

3 857

20 000– 49999

22 697

1 275

448 128

437 312

10 816

488 087

471 110

16 977

Over 50 000

8 972

8 386

511 970

512 868

-898

548 473

553 151

- 4 678

Sum

74 421

49 141

2 196 220

2 188 470

7 750

2 349 987

2 327 781

22 206

Som det framgår var inntektene i 2002 for fellesrådene 22,2 mill. kroner høyere enn utgiftene i 2002 når investeringer i fast eiendom er holdt utenfor.

Inntekter og utgifter inklusive investeringer i fast eiendom

Medregnet utgifter og inntekter i forbindelse med investeringer i bygg og anlegg, viser regnskapstallene at de samlede inntektene for fellesrådene i 2002 var 60,7 mill. kroner lavere enn de samlede utgiftene. I tabellen nedenfor er resultatene for 1999, 2000 og 2001 fordelt etter innbyggerintervall.

Tabell 2.3.2 Inntekter og utgifter for de kirkelige fellesrådene i 1999- 2002 fordelt etter innbyggerintervall, inklusive utgifter og inntekter ved investeringer i faste eiendom.

Innbygger-

intervall

Resultat

1999

Resultat

2000

Inntekter

2001

Utgifter

2001

Resultat

2001

Inntekter

2002

Utgifter

2002

Resultat

2002

Under 5 000

13 877

9 380

512 433

519 324

- 6 891

539 343

547 291

-7 948

5 000 – 9 999

5 397

2 444

374 826

384 548

-9 722

422 347

443 281

-20 934

10 000–19 999

10 153

- 4 028

409 104

401 674

7 430

463 986

461 047

2 939

20 000–49 999

6 953

- 944

473 314

477 754

-4 440

512 911

536 018

-23 107

Over 50 000

19 885

43 011

573 189

591 882

-18 693

613 120

624 792

-11 672

Sum

56 265

49 863

2 342 866

2 375 182

-32 693

2 551 707

2 612 429

-60 722


Finansieringstransaksjoner i 2002

For de fellesrådene som hadde et positivt resultat i 2002, viser regnskapene at resultatet summerte seg til 216 mill. kroner. Regnskapene viser at 13 mill. kroner av denne summen ble nyttet til avdrag på lån, 1 mill. kroner til kjøp av verdipapir/utlån og 202 mill. kroner som avsetninger. For fellesrådene som hadde et negativt resultat, dvs. høyere utgifter enn inntekter, viser regnskapene at dette beløp seg til 277 mill. kroner, som ble dekket gjennom bruk av lån med i alt 66 mill. kroner og resterende, 210 mill. kroner, gjennom bruk av tidligere års avsetninger.

2.4 Balanseregnskapet for fellesrådene

I tabellen nedenfor følger oversikt over balanseregnskapet for fellesrådene per 31. des­ember 2001 og 31. desember 2002. I 2001 var det 409 fellesråd som rapporterte balanse­regnskapet, mens det i 2002 var 400. Tabellen nedenfor er hentet fra SSB’s oversikter, jf. innledningen.

Tabell 2.4 Balanseregnskapet for kirkelige fellesråd i 2001 og 2002 (mill. kr)

2001

2002

Eiendeler:

Omløpsmidler

631

680

Anleggsmidler

3 301

3 691

Sum eiendeler

3 932

4 371

Gjeld og egenkapital:

Kortsiktig gjeld

301

351

Langsiktig gjeld

159

240

Sum gjeld

460

591

Bokført egenkapital

3 472

3 780

Sum gjeld og egenkapital

3 932

4 371

Balansen per 31.12.02 viser en forvaltningskapital på 4,3 mrd. kroner. Verdien av an­leggsmidlene (maskiner, utstyr og eiendommer) var bokført til en verdi på nær 3,7 mrd kroner. Av dette utgjorde verdien av eiendommer og anlegg vel 3,5 mrd. kroner. Verdi­fastsettelsen må ses i sammenheng med at de verdivurderinger som er lagt til grunn for bl.a. kirker og kirkegårder vil kunne variere. Det framgår ellers at verdien av anleggs­midlene økte med 12 pst eller 390 mill. kroner fra 2001 til 2002.

Den samlede gjelden økte med 28 pst fra 2001 til 2002. Av dette økte langsiktig gjeld med ca 51 pst, eller ca. 80 mill. kroner, og kortsiktig gjeld med 17 pst, eller 13 mill. kroner.

Et mål på likviditetsutviklingen for fellesrådene er den såkalte arbeidskapitalen, dvs. omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Både i 2001 og 2002 var denne på ca 330 mill. kroner.

3. Menighetsrådene. Inntekter og utgifter i 2002

Regnskapsåret 2000 var første gang det ble stilt krav om at samtlige menighetsråd skulle rapportere regnskapsopplysninger til Statistisk sentralbyrå. Fellesrådet sendte ut og samlet inn utfylte standardiserte regnskapsskjema fra menig­hetsrådene, summerte disse og oversendte totaltall i eget skjema til SSB.

Det ble benyttet samme rapporteringsprosedyre for 2002 som for 2000 og 2001. I 2002 var det i alt 252 fellesråd som rapporterte inn regnskapsopplysninger for menighets­rådene mens det tilsvarende antallet var 249 i 2001. De menighetsrådene som også er fellesråd inngår for øvrig ikke presentasjonen under, men i tallmaterialet som er presen­tert over for fellesrådenes vedkommende.

3.1 Menighetsrådenes utgifter i 2002

De totale utgiftene for de menighetsrådene som har rapport for 2002, summerte seg til 343 mill. kroner. Fordelingen på de ulike artene er vist i figur 3.1.

Figur 3.1 Relativ fordeling av menighetsrådenes utgifter fordelt på arter

Fordeling av utgifter på arter er forskjellig mellom fellesrådene og menighetsrådene.
Mens lønnsutgiftene utgjorde 48,2 mill. kroner eller 14,1 pst av menighetsrådenes totale utgifter 2002. Utgifter til utstyr, vedlikehold og drift for øvrig utgjorde 51,7 pst., eller ca. 177 mill. kroner av de totale utgiftene. Nærmere 30 pst. av menighetsrådenes utgifter er overføringsutgifter. Av disse utgjorde over­føringene til felles­rådene ca. 30 mill. kroner, mens overføringer til andre av gaver/offerinn­tekter var ca. 66 mill. kroner. Resterende del, vel 4,6 pst., var utgifter til nybygg.

3.2 Menighetsrådenes inntekter i 2002

Den relative fordelingen av menighetsrådenes inntektskilder framgår av figur 3.2.

Figur 3.2 Relativ fordeling av menighetsrådenes inntekter i 2002

De totale inntektene for menighetsrådene som har rapportert inn sine regnskaps­opplysninger, var i 2002 på ca. 356 mill. kroner. Det framgår av figuren at gave- og offerinntektene er den største inntektskilden for menighetsrådene. Disse utgjorde om lag 151 mill. kroner i 2002. Av overføringsinntektene på om lag 76 mill. kroner utgjorde overføringer fra kommunene om lag 25 pst og fra fellesrådene om lag 30 pst, mens overføringer fra trygdeforvaltningen og fra ulike organisasjoner mv. utgjorde resterende. Andre inntekter er hovedsakelig renteinntekter og inntekter knyttet til nybygg.

3.3 Inntekter og utgifter for menighetsrådene i 2002

Som det framgår over var inntektene 13 mill. kroner høyere enn utgiftene for de menig­hetsrådene som det ble rapportert inn regnskapsopplysninger for i 2002. For menig­hetsrådene som hadde et positivt resultat viser regnskapene at dette summerte seg til 71 mill. kroner. Av dette ble 3 mill. kroner benyttet til avdrag på lån, mens 68 mill. kroner ble avsatt til fond eller dekning av tidligere års underskudd. For menighets­rådene som hadde et negativt resultat viser regnskapene at dette beløp seg til 58 mill. kroner. Om lag 4 mill. kroner av dette ble dekket ved bruk av lån, mens resterende, 54 mill. kroner, ble dekket ved bruk av tidligere avsetninger.

3.4. Balanseregnskapet for menighetsrådene

I tabellen nedenfor følger oversikt over balanseregnskapet for menighetsrådene per 31. desember 2002.

Tabell 2.4 Balanseregnskapet for menighetsrådene i 2002 (mill. kr)

2002

Eiendeler:

Omløpsmidler

392

Anleggsmidler

149

Sum eiendeler

541

Gjeld og egenkapital:

Kortsiktig gjeld

36

Langsiktig gjeld

32

Sum gjeld

68

Bokført egenkapital

473

Sum gjeld og egenkapital

541