Historisk arkiv

Samtykke - Praksisforeleggelse vedrørende enslige mindreårige asylsøkeres plikt til å avklare identitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

 

Det vises til brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) datert 13.7.2009, med tilleggsopplysninger i brev av 26.8.2009,vedrørende redegjørelse for retningslinjer for vurdering av praksis etter utlendingsloven - en asylsøkers plikt til å bidra til å avklare sin identitet.

Det følger av utlendingsloven § 37 at en utlending skal medvirke til å klarlegge oppgitt identitet ved innreise og frem til korrekt identitet er registrert, når utlendingsmyndighetene krever det. En asylsøker kan imidlertid ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter eller å medvirke til å avklare sin identitet på en måte som kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse. Begrensningen gjelder ikke asylsøkere som har fått avslag eller er innvilget tillatelse på annet grunnlag enn behov for beskyttelse.

Departementet ga 5.6.2009 instruks AI-79/09 om vurdering av identitet i saker etter utlendingsloven (ID- instruksen). Det fremgår her at ”den klare hovedregel er at utlendinger som søker opphold skal dokumentere sin identitet ved å fremlegge gyldig pass eller annet legitimasjonsdokument som har nødvendig notoritet. Det er som utgangspunkt bare i saker hvor det ikke er mulig å fremskaffe slikt dokument, eller hvor det vil være urimelig å kreve at slikt dokument fremskaffes, at det er aktuelt å gjøre unntak.” Instruksen gir generelle retningslinjer for hvilke krav som stilles til vurdering av identitet ved opphold på humanitært grunnlag (utlendingsloven § 8 annet ledd), og omtaler ikke enslige mindreårige asylsøkere særskilt.

UDI har bedt om samtykke til en endring av praksis som innebærer at enslige mindreårige asylsøkere, der det ikke foreligger et beskyttelsesbehov og det er tvil om søkerens alder, i større grad enn i dag skal pålegges å bidra aktivt til å sannsynliggjøre sin identitet, herunder sin alder. UDI viser til at i dag er det mange som oppgir lavere alder enn UDI anser sannsynlig. Slik praksis er i dag oppfordrer utlendings­­myndighetene en rekke ganger gjennom asylsprosessen om å gi nødvendige og korrekte opplysninger om identitet og alder, men manglende medvirking får i praksis få konsekvenser i vurderingen av om vedkommende skal innvilges opphold på humanitært grunnlag eller ikke.

UDI viser til at noen søkere ikke vet når de er født, mens andre har mulighet til å fremlegge dokumentasjon for fødselstidspunktet. UDI ønsker å endre praksis slik at det skal foretas en konkret vurdering, basert på en totalvurdering av de foreliggende opplysningene i saken, av hvilke krav til medvirkning som skal stilles til den enkelte søker. Dersom søkeren ikke medvirker eller gir en plausibel forklaring på hvorfor han/hun ikke kan fremlegge et slikt dokument som det er bedt om, kan resultatet bli at den oppgitte alderen ikke legges til grunn og det foretas en oppjustering av alder etter en konkret vurdering av de foreliggende opplysningene i saken. Formålet med denne praksisendringen er at flere enslige mindreårige asylsøkere skal medvirke til å avklare sin identitet og redusere antallet ikke reelle enslige mindreårige asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

Departementet samtykker til en praksisendring slik UDI foreslår. Det innebærer at enslige mindreårige asylsøkere, der det er tvil om søkerens alder og det ikke foreligger et beskyttelsesbehov, i større grad enn i dag skal pålegges et ansvar for å bidra aktivt til å sannsynliggjøre og dokumentere sin identitet, herunder sin alder. Departementet er enig med UDI i at det må være en konkret vurdering i den enkelte sak hvilke krav til medvirkning som skal stilles til den enkelte mindreårige asylsøker.

Departementet forutsetter at UDI sørger for at det i løpet av asylsøkerprosessen gis tilstrekkelig informasjon til de aktuelle søkerne om at manglende medvirkning vil kunne føre til at det i vedtaket legges til grunn at søkeren ikke er mindreårig og følgelig vil bli vurdert som voksen. Departementet forutsetter videre at det kun stilles krav om at søkeren medvirker til å fremskaffe dokumentasjon der dette, etter en totalvurdering av saken, fremstår som rimelig og mulig og det ikke er uforenelig med søkerens asylanførsler.

  

Med hilsen
Birgitte Ege (e.f.)
avdelingsdirektør

Signhild N. Blekastad
seniorrådgiver

 

Kopi:
Utlendingsnemnda
Justis- og politidepartementet
Politidirektoratet
Politiets utlendingsenhet
Utenriksdepartementet
NOAS