Historisk arkiv

Separasjon og skilsmisse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Q-0794

Separasjon og skilsmisse

Råd og hjelp

Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det første fritt rettsråd. Dvs at du kan få dekket utgiftene til rådgivning hos advokat. Fri rettshjelp omfatter dessuten fri sakførsel. Dvs at du kan få dekket advokatutgifter og rettsgebyr i forbindelse med en rettssak, dersom du har lave inntekter. For å få nærmere opplysninger om ordningen med fri rettshjelp kan du henvende deg til fylkesmannens kontor i ditt fylke, eller til en advokat.

Sosialkontoret og trygdekontoret kan gi råd og hjelp om spørsmål som hører inn under deres arbeidsområde.

I mange kommuner er det opprettet krisetelefoner eller krisesentre som gir gratis råd og hjelp til kvinner som har vært utsatt for vold eller mishandling.

Juss-studenter gir gratis råd og veiledning ved henvendelse til:

Juss-Buss
St. Olavsgt. 29, 0166 Oslo, tlf. 22 85 18 50
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Postboks 2691 Solli, 0204 Oslo, tlf 22 84 29 50
Jussformidlingen
Magnus Lagabøtes plass 1, 5010 Bergen, tlf. 55 58 96 00
Juss-Hjelpa
Universitetet i Tromsø, Breivika senter, 9037 Tromsø, tlf. 77 64 45 61

Aktuelle lover:

Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
Lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre
Lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd
Lov 17. februar 1989 nr 2 om forskuttering av underholdsbidrag til barn

Særtrykk av disse lovene kan du kjøpe eller bestille gjennom en bokhandel.

Innledning

Det kan oppstå problemer i alle ekteskap. Men ektepar kan i enkelte tilfeller få hjelp til å forstå problemene og kanskje løse dem på en måte som er bedre for dem selv og barna enn separasjon og skilsmisse.

Familievernkontorer

Det er mulig å søke hjelp ved et familievernkontor. Disse kontorene har knyttet til seg fagkyndige på en rekke felter. Både lege, psykolog, sosionom, jurist osv vil kunne bli rådspurt. På enkelte kontorer er det også prest.

Både helsevesen, prest i kirken eller trossamfunn og sosialkontorer vil kunne bidra med rådgivning og hjelp i en separasjonssituasjon.

Andre brosjyrer

En ny ekteskapslov trådte i kraft 1. januar 1993. Barne- og familiedepartementet har i forbindelse med dette utgitt brosjyrene "Separasjon og skilsmisse", " linkdoc004005-990204#docMekling for foreldre" og "Formuesforhold mellom ektefeller".

I denne brosjyren har vi valgt ekteparet Brit og Arne til å illustrere spørsmålene som oppstår i forbindelse med et samlivsbrudd.

Separasjon og skilsmisse

Faktisk samlivsbrudd

Hvis Arne og Brit flytter hver for seg fordi de ikke lenger vil leve sammen som ektefeller, kaller vi det et samlivsbrudd. Det gjelder både når begge ønsker å bryte samlivet, og når f eks Brit reiser mot Arnes ønske fordi hun ikke lenger vil fortsette samlivet. Samlivet er ikke brutt om Brit må reise bort f eks på grunn av arbeid eller studier, så lenge de ønsker å fortsette ekteskapet.

Fremgangsmåte ved separasjon og skilsmisse

Alle separasjoner og de aller fleste skilsmisser skal behandles av fylkesmannen. Det er bare i særlige tilfelle som bl.a. når det kreves skilsmisse på grunn av overgrep eller bigami, at skilsmissesak skal reises for domstolen.

Har Arne og Brit felles barn under 16 år, må de møte til mekling før de kan søke om separasjon. Les mer om mekling i brosjyren "Mekling for foreldre".

Separasjon

Søknad til fylkesmannen

Hvis Arne eller Brit eller begge ønsker å separeres, kan de søke om separasjon på et søknadsskjema som de får hos fylkesmannen. Søknaden sendes fylkesmannen i det fylket der de sist bodde sammen. Har begge flyttet fra dette fylket, sendes søknaden til fylkesmannen i fylket der en av dem nå bor.

I loven står det at en ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. Dersom Arne eller Brit ikke ønsker fortsatt å være gift, er dette god nok grunn til å kreve separasjon. De trenger ikke gi noen begrunnelse ut over dette for å ha krav på separasjon.

Brudd på separasjonen

Arne og Brit kan naturligvis når som helst gjenoppta samlivet ved å flytte sammen igjen (eller fortsette å bli boende sammen). Separasjonen faller i disse tilfellene bort av seg selv. Skulle Arne og Brit senere likevel ønske skilsmisse, må de søke fylkesmannen om ny separasjon.

Tilbringer Arne og Brit begrenset tid (f eks ferier) sammen pga barna, vil ikke dette føre til brudd på separasjonen.

Virkningen av separasjon

Ikke rett til gjengifte

I separasjonstiden er Arne og Brit fortsatt formelt gift. De kan derfor ikke gifte seg på nytt.

Trygdeytelser

Hvis barna skal bo hos Arne etter separasjonen, får han rett til barnebidrag og utvidet barnetrygd. I enkelte tilfeller kan Arne også få rett til stønad til enslig forsørger etter folketrygdloven. Informasjon om dette kan man få ved å henvende seg til det lokale trygdekontoret, som nå har ansvaret for både trygdesaker og bidragssaker.

Når det gjelder forholdet til barna, underholdsbidrag til ektefelle og/eller barn, deling av formuen, arv og enkelte andre spørsmål, gjelder de samme reglene under separasjonen som etter skilsmissen.

Formuesforholdet

Ved separasjonen opphører Arne og Brits felles ansvar for underhold av familien. En av dem, eller begge, kan på dette tidspunkt kreve deling av boet etter reglene i ekteskapsloven. Les mer om dette i brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller".

Skilsmisse

Etter ett års separasjonstid

Arne eller Brit kan kreve skilsmisse ved bevilling av fylkesmannen når det har gått ett år etter at de fikk separasjonsbevilling. Det er ikke nødvendig at de er enige om å skilles. Ønsker bare Brit skilsmisse, har hun krav på å bli skilt, selv om Arne ikke ønsker dette. Det er heller ikke nødvendig at Arne og Brit er enige om deling av formuen, bidrag pensjonsrettigheter o l for at de skal kunne få skilsmisse. Disse spørsmålene kan tas opp senere, hvis Arne og Brit ikke er enige på tidspunktet for skilsmissen.

To år etter samlivsbrudd

Hvis Arne og Brit ikke har blitt separert ved bevilling, men bare har flyttet fra hverandre, kan den som ønsker det kreve skilsmisse etter at de har bodd adskilt i to år. Det er heller ikke i disse tilfellene nødvendig at Arne og Brit er enige om å skilles.

Ønsker Brit skilsmisse etter at hun og Arne har bodd fra hverandre i to år, og Arne påstår at de i tvert imot har bodd sammen i lengre perioder etter samlivsbruddet, må skilsmissesaken behandles av domstolen. Hvis både Arne og Brit er enige om at de har bodd fra hverandre i den toårs-perioden som loven krever, skal de sende skilsmissesøknaden til fylkesmannen.

Skilsmisse pga overgrep

Domstolen kan gi skilsmisse ved dom selv om partene ikke har vært separert, hvis den ene av ektefellene har forsøkt å drepe den andre eller barna, eller har utsatt dem for alvorlig mishandling. Dette gjelder også hvis ektefellen har truet med å drepe eller mishandle.

Bigami

Arne kan kreve skilsmisse uten først å ha vært separert, hvis Brit har giftet seg med Svein uten å ha blitt skilt fra Arne. Arne må i såfall rette kravet om skilsmisse til domstolen.

Oppløsning av ekteskap

Bigami

Dersom Brit gifter seg med Svein uten å være skilt fra Arne, kan Svein kreve ekteskapet oppløst.

Ekteskap mellom nære slektninger

Viser det seg at ektefellene er foreldre og barn, eller søsken eller halvsøsken, kan de kreve ekteskapet oppløst. Ønsker ingen av ektefellene å reise sak om dette, skal fylkesmannen reise sak for å oppløse ekteskapet. Disse sakene skal behandles av domstolen.

Spørsmål som kan avgjøres i forbindelse med separasjonen/skilsmissen

Avtaler om barna

Mekling

Hvis Arne og Brit har barn sammen, må spørsmålet om foreldreansvar, hvem barna skal bo fast sammen med, og samværsrett avgjøres når de flytter fra hverandre. Er barna under 16 år, må foreldrene møte til mekling før separasjons- eller skilsmissesaken bringes inn for fylkesmannen. Arne og Brit må møte til mekling selv om de er enige. Målet med meklingen er at foreldrene skal komme fram til en avtale om barna. En slik avtale bør være skriftlig. Barne- og familiedepartementet har utgitt brosjyren "Mekling for foreldre" om dette.

Barnebidrag

Arne og Brit har begge plikt til å bidra til at barna skal ha det godt under oppveksten, og få en utdanning etter evner og anlegg. Bor barna hos Arne, må Brit oppfylle sin del av plikten ved å betale barnebidrag hver måned.

Avtale om bidrag

Hver av foreldrene har plikt til å yte etter sin evne til forsørgelse av barna. De kan selv avtale bidragets størrelse. Det kan avtales et beløp under "minstebidraget" som per 1.6. 1997 er kr 1050 per mnd per barn, så lenge bidraget ikke blir lavere enn de prosentsatser som er fastsatt av departementet. (Det kan altså ikke avtales at det ikke skal betales barnebidrag.)

Trygdekontoret kan gi nærmere opplysninger om hvilke prosentsatser som gjelder

Indeksregulering

Barnebidrag skal indeksreguleres 1. juni hvert år, hvis ikke annet er avtalt eller fastsatt. Spørsmål om barnebidrag kan rettes til trygdekontoret.

Ektefellebidrag

Når Arne og Brit flytter fra hverandre, blir separert eller skilt, kan en av dem i enkelte tilfeller kreve underholdsbidrag fra den andre.

Brit kan for eksempel kreve underholdsbidrag hvis hennes mulighet til å forsørge seg selv er svekket som en følge av ekteskapet eller omsorg for barna. I andre tilfeller kan bidrag bare pålegges hvis særlige grunner taler for det. Bidrag skal i alminnelighet løpe i inntil tre år, men kan også fastsettes uten tidsbegrensning dersom ekteskapet har vært langvarig

Arne og Brit kan avtale hvor stort bidraget skal være. Hvis begge er enige om administrativ behandling av saken, avgjør trygdekontoret om ektefellebidrag skal fastsettes, og hvor stort dette skal være. Dersom Arne og Brit ikke er enige om administrativ behandling, må domstolen avgjøre spørsmålet.

Ved gjengifte

Gifter Brit seg igjen, har hun ikke lenger krav på ektefellebidrag fra Arne. Barnebidraget løper derimot som før.

Indeksregulering

Ektefellebidrag skal som hovedregel ikke indeksreguleres.

Skifte og bruksrett til bolig

Når Arne og Brit flytter fra hverandre kan det oppstå spørsmål om hvem som skal overta boligen, og hvordan formuen skal fordeles mellom dem.

Eiendeler eller verdier som f eks Arne hadde med seg da han giftet seg, eller som han har arvet eller fått som gave i løpet av ekteskapet, kan han som hovedregel kreve å holde utenfor delingen. Les om skifte og bruksrett til bolig i brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller".

Pensjon til ektefelle

Fra folketrygden

Brit vil ha rett til ektefellepensjon fra folketrygden, dersom Arne dør innen fem år etter skilsmissen. Ekteskapet må da enten ha vart i 25 år, eller ha vart i 15 år hvis partene har felles barn. Brit mister denne retten hvis hun gifter seg på nytt. Trygdekontoret kan gi nærmere opplysninger om ektefellepensjon fra folketrygden.

Fra privat pensjonsordning

Arne kan være tilsluttet private pensjonsordninger som også kommer Brit til gode i form av ektefellepensjon hvis Arne dør. Reglene om ektefellepensjon avhenger i en viss grad av hva pensjonsavtalen bestemmer.

Har ekteskapet vart i minst 10 år, og Brit var minst 45 år ved skilsmissen, vil Brit beholde retten til ektefellepensjon fra privat pensjonsordning selv om hun blir skilt fra Arne.

Navn

Hvis Brit tok slektsnavnet til Arne da de giftet seg, kan hun beholde dette navnet selv om de blir skilt. Hun kan også velge å ta tilbake sitt opprinnelige slektsnavn eller et slektsnavn hun mistet da hun giftet seg med Arne, selv om hun hadde fått dette navnet i et tidligere ekteskap. Arne og Brit kan også senere bytte navn ved å melde fra til folkeregisteret eller ved å sende søknad til fylkesmannen.

Lagt inn 21 august 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Kommentaren inneholder ulovlige tegn! Prøv å fjerne spesialtegn.

Tusen takk for ditt svar!

Alle tilbakemeldinger blir lest, men vi kan ikke svare deg.