Høringssvar fra Fiskarlaget Nord

Sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidsrettet kvotesystem

Dato: 23.04.2018

Svartype: Med merknad

Styret i Fiskarlaget Nord viser til Nærings- og fiskeridepartementets høring om sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidsrettet kvotesystem.

 

Fiskarlaget Nord har så sent som i sitt årsmøte i 2017 satt fokus på fiskerens sikkerhet i den minste flåtegruppen og at det må gjøres nødvendig tilrettelegging for å sikre at denne flåtegruppen skal være konkurransedyktig også i fremtiden.

 

Samtidig er erfaringen at dette flåteleddet leverer fangst av god kvalitet.

 

Oppfatningen er og at dagens driftsgrunnlag i sjarkflåten legger til rette for en rimelig avlønning, det vil likevel kunne være delte meninger om dette. Sentrale spørsmål å ta stilling til i en slik sammenheng er om det skal tas utgangspunkt i bemanning på en eller to mann samt hvilke fiskeri som skal tas i betraktning når en vurderer et fartøys potensial for inntjening. Debatt om struktur for sjarkflåten i Nord-Norge handler som kjent om sammenslåing av torskekvoter.

 

De viktigste argumentene for å styrke driftsgrunnlaget i flåten under 11 meter er at det er høy gjennomsnittsalder i flåten, det er behov for fornying. Dette henger igjen tett sammen med spørsmål om sikkerhet. Videre er oppfatningen blant mange at fremtidens sjarkflåte må legges til rette for å drive med minst to mann, også dette handler først og fremst om helse miljø og sikkerhet.

 

Om det bør innføres struktur for flåten under 11 meter

Styret vil påpeke at en relevant måte å effektivisere den minste flåten på, er og tillate kvotesammenslåing. Man skal likevel ta med seg at dersom en eventuell kvotesammenslåing fører til at det blir større grad av garanterte kvoter, og mindre grad av overregulering i annet enn torskefisket, så kan resultatet bli at man og mister muligheter man i dag har.

 

Effektivisering av kvotesystemet kan få betydning for drift og inntjeningsmuligheter også i den minste flåtegruppen. Ideelt burde det vært anledning til å vurdere disse effektene før en må ta stilling til behovet for strukturkvoteordning.

 

Andre spørsmål som helst skulle vært avklart før en tar stilling til spørsmål om struktur eller ikke i den minste flåten er hvilke varighet kvotene vil få, hva skjer i forbindelse med eventuell neddiskontering av strukturkvoter m.v.

 

Når styret mener det er både grunn og anledning til å gå særlig grundig til verks før en tar endelig beslutning i strukturspørsmålet, så må dette ses i sammenheng med flere forhold.

 

For det første er oppfatningen at selv om mange gjerne ønsker å kunne strukturere, fremstår likevel ikke behovet prekært.

 

Sjarkflåten er en flåtegruppe som det enda anses at unge fiskere har anledning til å komme seg inn i «på egen hånd». Ved en sammenslåing av kvoter vil prisnivået for fartøy med rettigheter kunne vanskeliggjøre dette. Styret vil påpeke at dgangen til fiskeryrket nødvendigvis vil bli vanskeliggjort.

 

Sjarkflåten har i dag, med sitt høye antall fartøy og spredte eierskap en betydelig distriktspolitisk funksjon.

 

For landindustrien kan det få store strukturelle konsekvenser dersom strukturordning innføres og store deler av sjarkflåten «forsvinner». Et mer sentralisert kjøperkorps vil igjen kunne bidra til å tvinge frem ytterlige endringer i flåtestrukturen.

 

Etter en totalvurdering mener styret at det er grunn til og inntil videre avvente innføring av strukturordning i sjarkflåten. Det forutsettes at dagens samfiskeordning videreføres.

 

Skulle det likevel bli innført strukturkvoteordning

Målsettingen med innføring av struktur, og avgjørende for hvilke grad av struktur som skal tillates, må for alle flåtegrupper utelukkende være at det skal legges til rette for konkurransemessig lønnsomhet og akseptabel flåtefornyelse. 

 

Dersom det besluttes å tillate kvotesammenslåing nå i den minste gruppen, mener styret det må settes som krav at det gjenværende fartøyet må ha faktisk lengde under 11 meter.

 

For den minste sjarkflåten mener styret det eventuelt må tillates særlig begrenset adgang til kvotesammenslåing. 

 

Alternative måter å effektivisere på i et nytt kvotesystem

Styret forventer som sagt at et nytt kvotesystem skal kunne gi effektiviseringsgevinst.

 

Mulighet for kvotebytte innenfor den minste gruppen kan være verdt og utrede nærmere, for å bidra til at den minste flåtegruppen skal kunne utnytte sine kvoter av andre arter enn torsk på en bedre måte.

 

21 meters grensen

Styret registrerer at departementet i høringsnotatet nevner muligheten for at dagens 21 meters grense i Finnmarksmodellen kan bli fjernet. Dette er noe som frarådes på det sterkeste.

 

Ser en for seg en harmonisering av faktisk lengde og hjemmelslengde, som et første steg, så vil alle kvoter som i dag er plassert på fartøy med faktisk lengde over 15 meter, havne i dagens gruppe 15-21 meter. Fjernes så 21 meters grensen, så er alle disse kvotene så fritt tilgjengelig for flåtegruppen begrenset kun av maks lasteromkapasitet på 500 kbm, mega kyst. Dette bør ikke legges ukritisk til rette for, når vi allerede i dag ser med bekymring på at den «tradisjonelle» kystflåten i stor grad erstattes, med den betydning det kan få for både den fiskereide fiskeflåten og landindustrien.