Høringssvar fra Fiskekjøpernes forening

Høringssvar fra Fifor - Fiskekjøpernes forening

Dato: 14.05.2018

Svartype: Med merknad

Sjarkflåtens rolle i et fremtidsrettet kvotesystem

  • Generelle merknader til notatet

 

 

Fifor er fornøyd med at departementet i høringsnotatet legger vekt på at sjarkflåten bør fange mer av andre fiskeslag enn torsk. Notatet understreker også at det må legges vekt på kvalitetsarbeid og så jevne landinger av fisk gjennom året, som det er praktisk mulig. Dette kan Fifor si seg 100 prosent enig i. Vi finner derimot ikke at noen av de tre modellene for strukturering vil bidra til å oppfylle disse målene. Hensikten må være å skape større verdier ut av hvert kilo fisk slik det skrives i regjeringas Jeløya-erklæring .

Strukturering fører heller ikke til at fangstkapasiteten er redusert når den beregnes ut fra den såkalte VCU-faktoren, (s. 41 i høringsnotatet). Fangstene er heller ikke vesentlig mindre konsentrert i de større flåtegruppene, s. 48. Store fangster tenderer også til lavere kvalitet (dvs. lavere pris og verdi) s. 49.

 

  • Når det gjelder spørsmålet om sjarkflåten i dag er godt er godt rustet for fremtiden, vil vi hevde at det så absolutt er tilfelle med fleste sjarker som er bygd de seinere år. Det er selvfølgelig behov for en kontinuerlig flåtefornyelse – også i denne gruppen.

 

 

  • Sjarkenes betydning er helt avgjørende for mange kystsamfunn. Mange steder er det de som er grunnlaget for lønnsom næringsvirksomhet. I første omgang gjelder dette for fiskeforedling. I neste omgang mekaniske og elektriske/elektroniske verksteder, leverandører av fiskeutstyr etc., etc. Butikker, skoler og annen servicevirksomhet vil fort forsvinne uten det økonomiske grunnlaget som sjarkene bidrar med. Disse samfunnene ville forvitre ganske umiddelbart uten sjarkene og ingen har kunnet påvise alternativ og lønnsom næringsvirksomhet i de fiskeværene det dreier seg om.

 

 

  • Totalt sett svarer vi ja på disse fire firkantpunktene. Vedrørende kvalitet svarer vi på dette spørsmålet under punkt 5)

 

 

  • Når det gjelder beregninger av lønnsomhet, finner vi det noe påfallende at året 2010 er valgt som eksempel. Som det fremgår av notatets s.33, er lønnsomheten dette året desidert lavest i 10-årsperioden fra 2007-2016. I årene etter 2016 er fiskeprisene steget sterkere enn kvotene er redusert, noe som ytterligere må ha forbedret lønnsomheten. Konklusjonen om at en avkastning på 7,8 % på totalkapitalen (som altså ble funnet av Nofima i året med lavest lønnsomhet) ikke tillater fornying av flåten, kan det også stilles spørsmål ved. Avhengig av avskrivningstakten, vil investeringen være nedbetalt innen maksimalt en ti-årsperiode.

 

 

  • Effekten av en eventuell sammenslåingsordning vil være at enkelte fiskere vil kunne drive mer lønnsomt ved å konsentrere fisket i enda større grad om fisket etter torsk -og krabbe eller pelagisk fisk for de som har slike tillatelser. Med større kapitalbinding i form av dyre kvoter vil risikoen øke for de som kjøper disse. For industrien på land og samfunnene rundt, mener vi at konsekvensene av strukturering, vil bli katastrofale.

 

 

 

  • Vurdering av de fire modellene

 

 

Vi velger å vurdere de tre første modellene samlet mens vi behandler samfiske under 3).

  • Vi er enige i at det etableres vanntette skott mellom 11 og 15 meter og 15 og 21 meter.

 

 

  • Det virker rimelig at båter med faktisk lengde over 11 meter tar med seg sine kvoter opp i de lengdegruppene der de hører hjemme. De utelukkes følgelig fra fremtidige overreguleringer.

 

 

  • Vi går mot enhver form for strukturering i lengdegruppa under 11 meter.

 

 

 

Når det gjelder samfiske er vi enig i at de som har drevet dette får fortsette. Det bør imidlertid stilles klare krav til at det også fiskes en betydelig mengde av sei og hyse og annen torskeartet fisk for å få lov til å utøve samfiske. Dette mener departementet det må stimuleres til notatets s. 52. Det vil være en måte å ta samfunnsansvar på for de som får beholde full torskekvote. Dersom det ikke fiskes sei og hyse o.l. vil i motsatt fall kvoter inndras slik at samfiskelaget gradvis ender opp med samme kvoter som de som fisker på ei kvote. Samtidig ber vi om at rutinene som gjelder for samfiskeordninga innskjerpes.

Vi vil i denne sammenhengen vise til Havressurslova som ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2008, gjeldende fra 1. januar 2009. I §1 heter det «Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane …og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna»

Vi er av den bestemte oppfatning at ingen fartøytype er i stand til å sikre bærekraftig og lønnsom høsting av samfunnets fiskeressurser slik som de små kystfartøyene. De er i tillegg helt avgjørende for å sikre sysselsetting og bosetting i distrikta. Det er også av svært viktig at de bidrar til rekruttering av nye generasjoner fiskere.

I løpet av de siste ti årene har 35 % av flåten mellom 11 og 15 meter blitt fjernet ved strukturering. For å forhindre at bosettinga i kystsamfunnene forvitrer fullstendig må det gjøres spesielle tiltak.

Det er begrunnelsen for at vi mener at samfiskeordninga må fortsette, og spesielt at det settes krav til fangst av annen torskefisk for å kunne drive samfiske etter torsk.

 

5) Konkrete anbefalinger

1. Kvalitetsarbeidet må bli mer systematisert. Fiskesalgslagene som er eid av fiskerne, har naturlig nok ikke de sanksjonsmulighetene som et offentlig organ vil ha. Å gi ansvaret til f. eks. Råfisklaget har derfor vært et blindspor. Selv om ansvaret ligger på den enkelte fisker og kjøper, vet vi at ikke minst ved den dårlige ressurskontrollen som eksisterer, fristes mange til å kompensere dårlig kvalitet med ulovlig overvekt. Vi mener det trengs å utredes grundig hvordan kvaliteten på norsk fisk skal bedres.

2. Det bør settes krav til at alle kystfiskere - ikke bare samfiskere i gruppa under 11 meter – om at det også må leveres annen torskeartet fisk for å kunne beholde fulle torskekvoter. Dette gjelder ikke minst fiskere i åpen gruppe.

3. Det må tilbakeføres kvoter til kystflåten fra havfiskeflåten. Fem prosent årlig av havfiskeflåtens kvote mener vi vil være rimelig fordi havfiskeflåten i svært liten grad bidrar til sysselsetting og bosetting i kystsamfunna, slik som Stortinget har vedtatt at formålet med Havressurslova skal være. Mange stiller også spørsmål ved bærekrafta i en del av det trålfisket som drives i dag. Det er et faktum at kystflåten klarer seg med mindre diesel pr. kilo fisk enn trålerne. Slik sett er det minste kystflåten et meget godt verktøy til bruk i det grønne skiftet.

 

 

Ballstad 9. mai 2018

Styret i Fifor