Høringssvar fra Henning Røed

Per, du lyver.

Dato: 08.05.2018

Svartype: Med merknad

Hei Per Sandberg,

 

du har bedt om innspill til det du kaller en strukturering av sjarkfiskeflåten, eller som vi andre kaller det: en ytterligere privatisering av fiskeressursene i Norge på enda færre hender. Fisk er noe av det viktigste vi skal leve av etter oljealderen, så dette er et sentralt spørsmål for alle som skal bo i dette landet. Jeg har derfor valgt å også sende deg et svar gjennom Facebook.

 

Sjarkfiskeflåten er den desidert største flåtegruppen innen de norske fiskeriene med nesten 1400 fartøy i såkalt lukket gruppe. Den har en særlig rolle for spredt aktivitet langs kysten. Sjarkene er viktige leverandører av ferskt råstoff av høy kvalitet til fiskeindustrien og danner ryggraden for mange kystkommuner i landet.

Sjarkflåten og CO2 utslipp

Dessverre er denne høringen beheftet med en stor og grunnleggende feil. Den tar nemlig ikke hensyn til den største og viktigste politiske faktoren for Norge og hele resten av verden, nemlig global oppvarming. Ordene CO2 og global oppvarming er overhodet ikke nevnt i det dokumentet du har sendt ut. Høringen blir bare ut fra dette å kaste bort tid og penger for dem som skal vurdere å svare på den, og ender som en «intellektuell» stiløvelse for folk uten grunnleggende kunnskap om hvordan verden er skrudd sammen.

Sjøtransport og fiske står ifølge Statistisk Sentralbyrå for nærmere ni prosent av utslippene av CO2 fra det som kalles fastlands-Norge. Finregner en litt, kan rundt 40 prosent av dette igjen komme fra fiskeriene, noe som gjør dette til en av sektorene med størst utslipp av CO2.

Statsråden tilhører dessverre til et politisk parti der man ofte benekter at global oppvarming er et problem. Eller enda verre, man later som om man tar det på alvor i festtaler og når det er snakk om kriser og muligheter for store folkegrupper på flukt unna svidde landarealer, matmangel og konflikter, men man neglisjerer det eller fortier det når det kommer til utviklingen av politikken på andre områder. Kort sagt ser man bort fra en av faktorene som skaper flest flyktninger, og så er man etterpå ikke villig til å hjelpe de som blir drevet på flukt og som er utsatt for denne politikken.

Høringen nevner ikke med et ord at den norske sjarkflåten i snitt ofte slipper ut bare en fjerdedel til en femtedel CO2 per kilo fanget fisk i forhold til de store trålerne og den havgående flåten. Dermed blir alle forsøk på å samle kvotene i denne gruppen, slik intensjonen er til Fremskrittspartiet/Høyre/Venstre regjeringen, gå imot det viktige arbeidet med å begrense utslipp og hindre/bremse den globale oppvarmingen. 
I og med at den mest grunnleggende motsetningen i dagens verden ikke er trukket inn som en avgjørende og dominerende faktor, er høringen i utgangspunktet basert på totalt feil forutsetninger.

Per, du lyver.

Den som unnlater å fortelle sannheten, eller forleder andre (eller instruerer andre?) til å unnlate å fortelle sannheten, lyver. Per, i denne høringen lyver du, og de som har skreddersydd denne høringen etter dine anvisninger, så det ryker.

Fremskrittspartiet og Høyre har en tvangsnevrose om at markedet skal regulere alt. Dere på høyresiden holder på å legge beslag på fellesskapets fiskeressurser for å gi disse bort til en gjeng rikfolk under dekke av at det vil skape nye verdier. Ja, gir du noe (fiskekvoter) som er verdt flere hundre milliarder kroner til noen få kvotebaroner, så blir det flere milliardærer, men det skapes ikke større verdier, bare flere milliardærer.

Når det gjelder fiskeriene, er dette ikke mindre enn et ran av kongeriket Norges hav- og nasjonalformue. Under et tynt dekke av forskrifter (som gjøres utenom Stortinget) struktureres eiendomsretten til fiskeressursene rett inn i lommebøkene til en liten gruppe rikfolk, ofte kaldt kvotebaroner.

Jeg mistenker at denne lille gruppen ofte selv har sittet i ledende organer og styrer i særlig partiet Høyre og at de dermed selv har vært med på å utforme denne politikken. En politikk som går ut på å gjøre fiskekvotene til privat eiendom til seg og sine politiske venner. Siden jeg ikke har tilgang til Høyres medlemsregister (eller til Fremskrittspartiets) kan jeg selvfølgelig ikke dokumentere dette – men jeg mistenker at mange av de som har endt opp med kvoter, er gode Høyre (og/eller FRP?) partikamerater. Eller medlemmer, nære slektninger eller støttespillere av disse. Dersom dette stemmer, er det ikke bare kameraderi, men grenser til korrupsjon og ligner mistenkelig på en konspirasjon som har som formål å rane felleskapets verdier. Bare Høyre kan selv motbevise dette ved å åpne medlemsarkivene og motbevise at kvotene er blitt konsentrert hos egne medlemmer eller dere nære slektninger.

I dag eier hundre familier halvparten av fiskekvotene i Norge, og de to hundre største eierne av fiskekvoter i Norge eier 2 av 3 kvoter (67 prosent). Et fåtall familier og mennesker i kongedømmet Norge, ut av 5,3 millioner innbyggere, eier og kontrollerer nå mesteparten av fiskekvotene. De kan selge dem, pantsette dem og la dem gå i arv til kommende generasjoner i all evighet. Hva skiller disse kvotene fra annen eiendom, og hvordan rimer dette med havressurslovens bestemmelse om at fiskerettighetene i Norge ligger til felleskapet?

Kort sagt anklager jeg høyresiden for, utfra ren ideologisk villfarelse, å undergrave allemannsretten og bestemmelsen at det norske folket i fellesskap skal eie fiskeressursene. Der forrige århundres kommunister var blind på venstre øye av ideologiske årsaker og skapte diktaturer, er dagens høyreledelse blind på høyre øye og arbeider for å gi bort store verdier til rikfolk. Høyrepartiene opptrer i denne sammenheng som et kommunistparti for rikfolk.

Denne samlingen av fiskekvoter på få hender skaper en monopolsituasjon som begrenser produktiviteten og fiskerienes evne til fornyelse. Dagens høyrestyrte fiskeripolitikk svarer derfor ikke på næringens reelle utfordringer, men skaper et yrkesforbud for ungdom og andre ubemidlede og holder store grupper utenfor fiskeriene. Dette skaper en monopolsituasjon der de som har gode ideer til bedre måter å høste fisken på, først må skaffe seg penger til båt og så mange millioner kroner til å kjøpe kvoter, før de kan prøve ut sine ideer. Den såkalte struktureringen motvirker dermed nyskapning, hindrer redusering av forurensning fra fiske, fremmer global oppvarming, samt hindrer en øking av kvaliteten på den fisken som leveres.

I tillegg medfører dette at de som fisker, samler seg gjeld som gjør at de blir presset til å fiske mer, og til å dumpe fisk. Dette medfører derfor såkalt high-grading (dumping av litt mindre fisk eller litt skadd fisk som betales litt dårligere, for ikke å belaste egen kvote), noe som igjen medfører mindre fisk og færre muligheter for forskere (og dermed politikere) til å finne ut hvor mye som er fisket, og hvor mye som er igjen til året etter.

Høyrepartienes politikk bidrar dermed til å øke andelen fiskere som blir fristet til å bryte lovverket for å betale for de kvotene de har kjøpt fra andre. Inntil for få år siden var det forbudt å kjøpe og selge kvoter, men da noen prøvde seg på det, tok ikke den «ansvarlige» statsråden en debatt om dette med Stortinget, men endret praksisen over natten og gjorde det til lov – uten at dette ble debattert eller gjort noe nummer utav, og uten at byråkratene sa fra til allmenheten om dette. En klart udemokratisk fremgangsmåte som mer minner om politikken i diktaturstater.

Høringen

I denne såkalte høringen er strukturering (som hos Høyre & co betyr privatisering) ofte erstattet med mindre ladede ord som samfiskeordning, strukturtilpasning, sammenslåingsordning for fisketillatelser, tilgang til en sammenslåingsordning, samfiskelag tillates å kondemnere et av samfiskelagets fartøy, og overføre kvotene til det gjenværende fartøyet. (Meg: såkalt strukturering som i denne sammenheng betyr ytterligere privatisering og samling av kvotene på enda færre hender).

Dette er kun måter å få nye grupper til å akseptere strukturering og samling av kvoter på enda færre hender. En ren spekkhoggertaktikk. Fiskeribladet har snakket med en megler som mener at kvotene allerede har steget i pris som en følge av denne høringen! Redaktøren av Fiskeribladet, Øystein Hage, skrev en leder der han kalte høringsprosessen for udemokratisk. Når en av Norges fremste kjennere på fiskeripolitikk slår fast dette før høringen er avsluttet, sier det dessverre veldig mye. Når i tillegg de som har vært med på de hemmelige og lukkede møtene, ikke får lov til å uttale seg, sier dette ikke så rent lite om selve prosessen.

Når den sendes ut tett på påsken og sterke aktører som fylkesstyrene i de nordligste fylkene ber om lengre tid, men blir avspist med et nei, sier det resten. Her kan man mistenke at det allerede er konkludert, og at dette er kun demokratisk skuebrød for å strø liksom demokratisk sand på papiret før blekket har rukket å bli tørt.

Min konklusjon


Per, vi er ikke dumme. Vi vet at jo mer fiskekvotene blir til evigvarende privat eiendom, så vil den gruppen fiskere som nå heter åpen gruppe, bli lukket og stengt, eller mest sannsynlig bare forhindret i å fiske. Vi vet at dette er en del av den langsiktige planen til høyresida, at dette vil bli begrunnet med ressursmangel, og med at de som har betalt (eller fått gratis) for kvoter, skal ha førsterett til fisken.

Per, jeg tror at du prøver å drive gjennom denne saken raskt. Planen er kanskje å få den gjennom før forslagene fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at fiskeressursene skal være felleseie, blir tatt inn i grunnloven. Da blir det jo mye vanskeligere for deg med slik udemokratisk triksing med manglende faktagrunnlag. Din og Høyres fremgangsmåte kan jo synes lurt for deg og de andre som er blind på høyre øye, men det er ikke særlig demokratisk. På den andre siden kan det jo gi deg og dine likesinnede godt betalte jobber innen fiskeriene i fremtiden? Regner det på presten, så drypper det osv…

Jeg går derfor mot forslaget i høringen, fordi den ikke forholder seg til fakta og kun er et forsøk på ytterligere privatisering av fiskeressursene i Norge til fordel for rike kvotebaroner samt deres familier på høyresiden.

 

Kilde eierskap kvoter:
«Rettsøkonomi for fornybare ressurser som ble utgitt i 2012» som analyserer 2008 data viser at de 100 største eierne av fiskekvoter i Norge kontrollerer nå minst halvparten av fiskekvotene, og de 200 største eierne nå 2/3 av totalkvotene (67,4 prosent).
https://www.universitetsforlaget.no/…/rettsokonomi-for-forn…