Historisk arkiv

Skolenes håndtering av flodbølgekatastrofen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Til landets

kommuner

fylkeskommuner

Skoler

Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet

2.januar 2005

Skolenes håndtering av flodbølgekatastrofen

( engelsk versjon: Dealing with the Tidal Wave Disaster in Schools)

Innledning

Første skoledag i 2005 blir meget spesiell. Den ufattelige flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia vil sette sitt preg på vår hverdag i lang tid fremover. Katastrofen opptar barn i Norge på mange måter. Gjennom media har barn fanget opp fortellinger og fakta, og gjennom samtaler og spørsmål er de på ulikt vis informert om tap og hjelpearbeid i området og her hjemme. Noen har mistet familie, venner og bekjente bosatt i katastrofeområdet.

Mange kommuner og skoler er i full gang med å forberede møtet med elevene. Dette skrivet er ment som et innspill og en hjelp til skolene i planleggingen av den første tiden. Dettes skrivet er utarbeidet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet.

Barnehager kan stå overfor de samme typer utfordringer. Det er laget et eget veiledningsskriv for barnehager "Hva skal man si til de minste barna om flodbølgekatastrofen?"

Fylkesmannen har det statlige forvaltningsansvaret på regionalt nivå både for skoler og barnehager.

En felles markering for alle som er rammet

Ved skolestart etter juleferien er katastrofen fortsatt høyaktuell, og vil på en eller annen måte oppta norske skolebarn. Alle skoler anbefales derfor å starte skoledagen med en minnemarkering for alle ofrene for katastrofen her hjemme og i Asia. På denne måten gis barn i Norge en felles mulighet til å vise medmenneskelighet og omsorg.

Praktisk gjennomføring

Hver enkelt skole velger fritt hvordan minnemarkeringen skal gjennomføres. Det kan være praktiske forhold og tradisjoner ved skolen samt tidligere erfaringer med liknende hendelser som gir det beste grunnlaget for en godt gjennomført minnestund.

Følgende forhold er imidlertid viktig å ta hensyn til:

Minnestunden må være for alle og dermed livssynsnøytral

Vi anbefaler at skolen samles under ett, men for de yngste barna kan det være hensiktsmessig med et alternativt opplegg. Det er viktig at alle opplever at markeringen gjennomføres på en god måte, og for små barn i de første klassetrinnene betyr det at den ikke må vare for lenge. For de minste skolebarna kan det være vanskelig å fatte hva som foregår, og et alternativt opplegg for de minste bør kunne vurderes (f.eks. tenning av lys i klasserommene med noen ord fra læreren).

  • Rektor eller annen leder ved skolen bør lede minnestunden
  • Budskapet til barna bør være enkelt, forståelig for alle og ærlig. Bruk direkte og enkelt språk, unngå metaforer.
    Det bør inneholde:
  • kort informasjon om flodbølgen (fakta om hvor og hvordan)
  • hvem den rammet (bosatte i området og turister)
  • hvem som nå lider (i Norge og i Asia)
  • tanker vi gjør oss som medmennesker (tristhet over tap, medfølelse for de som har vonde minner )
  • Blomster, lys eller musikk kan danne en fin ramme rundt en slik markering
  • Innledning med stillhet kan være en måte å samle tankene på og påkalle oppmerksomhet, selv for små barn.

Håndtering av media

Media er en svært viktig informasjonskanal til allmennheten i katastrofer som dette, men media bør ikke gå inn på skoler og barnehager og lage reportasjer uten etter nærmere avtale.

I Norsk Presseforbunds Vær varsom-plakat står følgende:

”3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.”

Dette er ikke minst viktig når det gjelder barn. Media kan heller ikke offentliggjøre bilder eller fjernsynsopptak av barn på skolen uten etter godkjennelse av foresatte. Selv om det ikke er noe forbud mot å fotografere tomme pulter, vil slik fotografering raskt bli oppfattet som støtende.

Det er å vente at media vil være svært interessert i reportasjer i forbindelse med skolestart dette året. Skoleledelsen bør på forhånd ha tenkt nøye gjennom om, og eventuelt hvordan, media kan være til stede ved minnemarkeringen på skolen.

All kontakt med media bør gå gjennom rektor eller annen leder på skolen. Hvis media kommer uanmeldt til skolen, bør skolens personale ha en klar rutine for hvordan samarbeidet med media skal foregå. Rektor eller annen leder på skolen bør umiddelbart varsles.

Utfordringer for skolene

Ved skolestart vil mange skoler oppleve:

  • at barn er savnet eller omkommet i katastrofeområdet
  • at barn har mistet familiemedlemmer og venner
  • at barn er blitt fysisk skadet i katastrofeområdet
  • at barn har vært vitne til grusomme hendelser under katastrofen og i tiden etterpå
  • at foreldre er blitt direkte og indirekte rammet av tap og traumeopplevelser
  • at ansatte ved skolen kan være direkte eller indirekte rammet av katastrofen

Noen skoler vil møte alle disse utfordringene, mens andre skoler ikke vil være direkte rammet. Behov for tiltak vil derfor variere sterkt. Også barn i Norge som har opplevd katastrofen gjennom media, vil være preget av det de har sett og hørt, og ha mange spørsmål de ønsker svar på.

Hvordan kan skolen hjelpe barn og familier som er rammet direkte av katastrofen

Skolen må i tiden etter skolestart balansere mellom to viktige behov:

Behov for å forholde seg til hendelsen

Behov for å komme igang med skolehverdagen og mestring

Ved skolestart markeres katastrofen som en nasjonal sorg, og deretter må skolen vurdere elevenes behov for samtaler, spørsmål og svar. For barn som er direkte rammet av katastrofen, vil et tett samarbeid med hjem og helsevesen være av stor betydning for ivaretakelse av barnet.

Å komme tilbake til skolen er viktig i seg selv. Det å være på skolen sammen med venner og lærere gjenoppretter struktur og trygghet i barnets liv. Skolen er en viktig arena for mestring av hverdagen. Det er derfor viktig at skolestart kommer i gang så tidlig som mulig og at det settes fokus på å trygge og støtte barn og foreldre i denne situasjonen. Skolen gir den beste støtten ved å opprettholde arbeidsrutiner og sosiale aktiviteter som vanlig. For enkelte barn vil det være nødvendig å redusere på hjemmelekser osv. i en periode.

Barna kan også oppleve mestring ved å bidra positivt i en vanskelig tid. Mange barn ønsker å hjelpe andre, og komme med bidrag til f.eks. hjelpearbeidet. Skolen bør på en positiv måte være åpen for slike initiativ fra barn eller foreldre.

Reaksjoner hos barn som er direkte rammet

Barns fungering vil være avhengig av hvordan familien, venner og skolen mestrer situasjonen. Barn vender seg til voksne for informasjon, trøst og hjelp. Det er viktig at voksne er rolige og forståelsesfulle for de ulike reaksjoner barn viser. Hvor lang tid det tar å bearbeide hendelsene, vil være avhengig av hvor alvorlig opplevelsene var, hvordan evakueringen skjedde, og ikke minst av skader og tap. Noen familier vil kunne vende tilbake til vanlige rutiner i et intakt hjem, andre vil måtte forholde seg til å ha mistet et familiemedlem. Særlig barn vil trenge tid til å forstå og akseptere tap. I tillegg kan fysiske skader og nødvendig medisinsk behandling etter hjemkomst være en belastning. For lærere som kommer i befatning med barn som er direkte rammet, vil det være nyttig å sette seg inn i aktuell kunnskap om barns reaksjoner på traumatiske opplevelser og sorgreaksjoner. Nedenfor følger en liste av reaksjoner som kan oppstå.

De følgende reaksjoner er vanlig hos barn etter å ha opplevd katastrofer:

  • Frykt for egen sikkerhet og sikkerhet for andre
  • Frykt for å være borte fra foreldre og familemedlemmer
  • Klenging til foreldre, søsken eller lærere
  • Redsel for nye hendelser (ny flodbølge, andre farer)
  • Økt aktivitetsnivå (rastløshet)
  • Nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon
  • Tilbaketrekning fra andre mennesker
  • Sinneutbrudd
  • Aggresjon rettet mot foreldre, søsken, venner
  • Fysiske plager som hodepine og vondt i magen
  • Skoleproblemer (f.eks. nedsatt yteevne)
  • Vedvarende fokus rettet mot hendelsen, f.eks. gjentatte fortellinger om hendelsene eller gjentagelser i lekesituasjoner
  • Følsom for påminnelser av hendelsen
  • Forandret søvnmønster
  • Endret appetitt
  • Mindre interesse for daglige aktiviteter, inkludert lek med venner
  • Gjøre ting slik de pleide å gjøre når de var yngre (barnslig lek eller språk, suge tommel, tisse i sengen etc)

Noen ungdommer kan vise tendens til å gjøre dristige ting som å involvere seg i farlige aktiviteter, bruke rusmidler etc.

Denne listen vil ikke gjelde alle barn og omfatter heller ikke alle tegn barn viser. Imidlertid vet vi fra lang erfaring med barn etter store katastrofer, at disse reaksjonene opptrer ofte.

Det forventes at barn kommer i gang med bearbeiding i løpet av noen uker og at reaksjoner avtar gradvis. Etter ca 6 uker, vil det forventes at reaksjonene for en stor del har avtatt.

Ved betydelige tap, som tap av foreldre eller søsken, er barn i en særskilt utsatt situasjon og vil kunne trenge spesiell oppfølging. Andre hendelser i flomkatastrofen og tiden etterpå, kan også ha ført til at barnet trenger spesiell oppfølging. Kontakt med helsepersonell (fastlege, helsesøster eller andre) skal sikre at barnet får tilgjengelig hjelp.

Kontakt mellom skole og hjem

Skolens behov for kontakt med hjemmet

For å planlegge og gjennomføre skolehverdagen og møte barnets behov, trenger skolen:

  • informasjon om hva barnet har opplevd av traumatiske hendelser
  • informasjon om tap av liv i nærmeste familie/vennekrets
  • informasjon om hvordan familien mestrer situasjonen og hva de ønsker skolen skal bidra med

Familiens behov for kontakt med skolen

For å oppleve nødvendig trygghet for barnet og mestre hverdagen, har foreldre ofte behov for:

  • å forklare barnets situasjon og forsikre seg om at barnet blir forstått og ivaretatt av lærere, medelever og skoleledelse
  • ekstra oppfølging for barnet i forhold til skolearbeid pga stressbelastningen i familien, sorg og tap av omsorgspersoner
  • en tett kontakt kan for mange foreldre være betryggende og støttende

Praktisk gjennomføring

Rammede familier bør få tilbud om å møte ledelsen på skolen og barnets lærer så snart som skolen vet hvilke barn dette er, og skole og hjem må bli enig om hvordan kontakten skal opprettholdes.

Imidlertid kan det bli vanskelig å få tilgjengelig informasjon frem til skolene så raskt som ønskelig. Da vil en skriftlig henvendelse til hjemmene være nyttig for å skaffe til veie den informasjon skolen trenger om barnet og komme igang med en dialog med hjemmet.

Dersom familier er i dyp krise, vil skolen for mange barn være en trygg støtte og påminning om at livet går videre og dermed gi håp for fremtiden. I slike situasjoner må skolen formidle dette til foreldre og støtteapparat og hjelpe barnet til å gjennomføre skolehverdagen.

Telefontjenester som barn kan benytte

800 36 303 Opprettet i forbindelse med flomkatastrofen, knyttet til de regionale helseforetak. Kan også benyttes av lærere og pårørende.

800 333 22 Redd Barnas barnetelefon, opprettet i forbindelse med flomkatastrofen.

800 333 21 Barne og unges kontakttelefon, Røde Kors

800 317 00 Barneombudets Klar melding inn

Nyttige lenker

www.utdanningsdirektoratet.no

www.regjeringen.no

www.reddbarna.no

www.krisepsyk.no

Beredskap i Utdanningsdirektoratet og i Fylkesmannens utdanningsavdelinger

Det er etablert egen beredskap i Utdanningsdirektoratet og hos fylkesmannens utdanningsavdeling i tiden fremover, og denne saken vil ha topp prioritet. Ønsker dere kontakt med, eller råd eller hjelp fra den statlige utdanningsadministrasjonen, er det lettest å ta kontakt med Fylkesmannens utdanningsavdeling i hvert fylke, bruk telefonnumrene nedenfor:

Embete

Telefonnummer

Fylkesmannen i Finnmark

78 95 03 00

Utdanningsdirektør Trygg Jakola

9520 0258

Fylkesmannen i Troms

77 64 20 00

Fung. utdanningsdirektør Jan Forshaug

9774 9597

Fylkesmannen i Nordland

75 53 15 00

Utdanningsdirektør Anne F. Stenhammer

9570 7167

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

74 16 80 22

Anne Berit Wanderaas

9159 7559

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

73 19 90 00

Utdanningsdirektør Solveig Strand (fung)

4809 5035

Fylkesmannen i Hedmark

62 55 14 00

Utdanningsdirektør Ragni Grude Amb

990 15 460

Fylkesmannen i Oppland

61 26 60 00

Utdanningsdirektør Knut Aagesen

9097 2677

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

22 00 38 00

Utdanningsdirektør Bjørg Ølstad

9281 0235

Fylkesmannen i Østfold

69 24 70 00

Utdanningsdirektør Ragnhild Stai Amundsen

91 69 5055

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

71 25 84 43

Utdanningsdirektør Alv Walgermo

9001 4826

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

57 65 50 00

Utdanningsdirektør Bjørn L. Tønnesen

9514 0628

Fylkesmannen i Hordaland

55 57 23 00

Alf Pedersen

55167483

Fylkesmannen i Rogaland

51 56 87 00

Utdanningsdirektør Svein Helgesen

Ass.dir. Sølvi Ona Gjul

51 56 87 40 /9925 0924

51 56 87 26

Fylkesmannen i Vest-Agder

38 17 66 00

Utdanningsdirektør Gunnar Skaar

9240 6767 / 9573 5227

Fylkesmannen i Aust-Agder

37 01 75 00

Utdanningsdirektør Øyvind Ropstad (fung)

9522 7642

Fylkesmannen i Telemark

35 58 61 10

Utdanningsdirektør Torill Eskeland Hanto

9511 0021

Fylkesmannen i Vestfold

33 37 10 00

Utdanningsdirektør Kåre Hoel

9061 2591

Fylkesmannen i Buskerud

32 26 69 43

Utdanningsdirektør Karl Einar Schrøder-Nielsen

9060 2622

Utdanningsdirektoratet

Direktør Petter Skarheim

Kommunikasjonsdirektør Helge Lund

23 30 12 00

900 25 399

908 24 091

Vennlig hilsen

Petter Skarheim

Direktør Helge Lund

Kommunikasjonsdirektør

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Kommentaren innholder ulovlige tegn!

Tusen takk for ditt svar!

Alle tilbakemeldinger blir lest, men vi kan ikke svare deg.