Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon

Denne artikkelen, fra Statistisk sentralbyrå, tar for seg pensjonsreformens betydning for den sosiale bærekraften i systemet for alderspensjon.

Flere tidligere studier har vist at den sterke omfordelingen gjennom folketrygden ble videreført gjennom pensjonsreformen i 2011. Denne artikkelen utvides til å omfatte også fordelingseffektene av AFP i privat sektor samt AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor slik ordningene ble avtalt i 2018. Ved å summere disse effektene, får forskerne et samlet bilde av om det har vært mulig å opprettholde den sosiale bærekraften i systemet til tross for at hovedformålet med reformen har vært å styrke arbeidstilbudet og de offentlige finansene i årene framover.

Pensjonssystemet omtales som progressivt dersom pensjonsytelsene, målt som andel av arbeidsinntekten, synker med inntektens størrelse, og regressivt dersom pensjonsytelsene øker med inntektens størrelse. Resultatene viser at folketrygden er klart omfordelende fra høye til lave inntekter og omfordeler også fra menn til kvinner. Videre viser resultatene at den nye AFP-ordningen er mer regressiv enn i det gamle systemet. Det er særlig menn med lave inntekter i privat sektor som har tapt på omleggingen av AFP-ordningen, mens kvinner i offentlig sektor med høy inntekt har tjent på omleggingen. Ettersom tjenestepensjons-ordningen i offentlig sektor favoriserer høy inntekt, virker den regressivt, og dette er videreført med reformen. I følge forfatterne bidrar disse ordningene delvis til å motvirke omfordelingen via folketrygden.

Resultatene viser at AFP-omleggingen isolert sett bidro til en liten økning i ulikheten i de samlede alderspensjonsytelsene, men fordi AFP-ytelsen bare utgjør en liten del av de samlede pensjonene har det vært mulig å motvirke effekten av AFP-omleggingen gjennom andre elementer i pensjonsreformen. Svakere innstramming i folketrygdytelsene for de lavere og midlere inntektene enn for gjennomsnittet er et av de viktigste elementene som bidro til å redusere ulikheten. Forfatterne konkluderer med at den totale effekten av reformen bare er en liten reduksjon av ulikheten, og summen av effektene fra reformen viser at den sosiale bærekraften er videreført.

Artikkelen er en leveranse under forskningsprosjektet PensjonsLAB: Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå, er en satsing finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet i perioden 2018–2021.

Oppdragsgiver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet