Statsbudsjettet 2006 — Spørsmål fra energi- og miljøkomiteen

Svar på spørsmål fra energi- og miljøkomitéen 10. november 2005

Statsbudsjettet 2006 – Spørsmål fra energi- og miljøkomiteen

14.11.2005

Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite av 10 d.m. Miljøverndepartementet har følgende svar:

Nasjonalparker
Statsråden har uttrykt seg positivt til å se på kjøp av eiendommen ”IS Laagefjeld” på Hardangervidda.

Spørsmål 1:
Hvor stor andel av arealet i norske nasjonalparker er eid av private interessenter?

Svar:
Vedlagte tabell viser omfanget av privateid grunn i nasjonalparkene per 1.7.04.

Spørsmål 2:
Anslagsvis hvor mye vil det koste å sikre at alt areal i nasjonalparkene ble offentlig eid? Og - under hvilken budsjettpost vil Regjeringen eventuelt hente disse midlene?

Svar:
Det vil medføre et omfattende takseringsarbeid å få fram tall over kostnader for offentlig overtakelse av nåværende privateid grunn i nasjonalparkene. Prisen vil være avhengig av eiendommenes beskaffenhet, naturtype, produktivitet, avkastningspotensiale m.v. MD ser det ikke som aktuelt å sette i gang et slikt arbeid.

Spørsmål 3:
I media har det vært skapt usikkerhet om Regjeringen vil gripe inn i eiendomssalget gjennom ekspropriasjon, endringer i konsesjoner eller makspriser på jakt og fiske. Kan statsråden kommentere og evt. avkrefte om det er aktuelt å vurdere slike tiltak i forkant av eventuelle forhandlinger om kjøp av denne eller andre eiendommer i privat eie?

Svar:
Det er ikke grunnlag for spekulasjoner om bruk av ekspropriasjon i forbindelse med den aktuelle saken om salg av I/S Laagefjeld. Det er ingen hjemmel til ekspropriasjon til naturvernformål. Oreigningslovens bestemmelser om ekspropriasjon til friluftsformål er ikke anvendelig på en slik eiendom. Friluftsloven sikrer ferdselsretten for allmennheten.

Dersom utøvelse av jakt og fiske etter hvert blir vanskelig tilgjengelig for allmennheten, vil vi vurdere andre virkemidler for å sikre allmennhetens adgang.

Kap 1427, post 70 – Kalking
I Regjeringens budsjettforslag skjer det en reduksjon i midlene til kalking.

Spørsmål 4:
Hva er konsekvensene for allerede iverksatte kalkingsprosjekter?

Svar:
Reduksjonene i bevilgningen til kalking vil få konsekvenser både for kalkingsprosjektene og for tilknyttet virksomhet. Det er viktig at reduksjonen gjennomføres på et godt faglig grunnlag og slik at konsekvensene blir minst mulig. Det er imidlertid for tidlig å si noe mer spesifikt om de konkrete konsekvensene for igangværende enkeltprosjekter. Departementet vil ta stilling til hvilke deler av virksomheten som skal trappes ned eller avsluttes når Direktoratet for naturforvaltning har gitt sine faglige anbefalinger.

Spørsmål 5:
Hva har endret seg i de berørte elvene det siste året, som gjør at kalkingsvirksomheten kan reduseres med rundt 30 prosent?

Svar:
Tilførslene av forsuring har gått vesentlig ned de siste årene, og det er lagt til grunn at det også har skjedd forbedringer i vassdragene det siste året. Det er forventet at disse forbedringene vil fortsette frem til ca 2010. I en periode på om lag 20 år etter dette er det forventet små ytterligere forbedringer.

Kap 1427, post 33

Spørsmål 6:
Hva måtte bevilges på posten dersom man skulle avslutte erstatningsoppgjørene for alle gjennomførte barskogverneprosesser, uten å igangsette nye?

Svar:
Under kap. 1427 post 33 bevilges midler til erstatninger til skogeiere og rettighetshavere samt relaterte kostnader som følge av vern av skogområder i tråd med den opprinnelige verneplan for barskog (jf. St.meld. nr. 40 (1994-1995) Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000). Siste vernevedtak under denne planen ble gjort i 2002. Det er ikke vernet eller igangsatt verneprosesser knyttet til denne posten etter 2002. Midler til nytt skogvern bevilges under en annen post; kap. 1427 post 35.

Per 31.12.04 gjensto etter prognosen ca 158 mill. kroner å utbetale på ikke avsluttede erstatningssaker under kap. 1427 post 33. Prognosen for utbetalinger i 2005 er på 61 mill. kroner.

Ved inngangen til bevilgningsåret 2006 forventes det derfor å gjenstå 97 mill. kroner av utbetalingene. Vi antar imidlertid at det ikke er mulig å avslutte alle gjenværende erstatningssaker i 2006. Fastsettelse av erstatningsbeløp skjer hovedsakelig enten ved minnelige avtaler mellom staten og grunneier/rettighetshaver(e) eller gjennom rettsapparatet (rettslig skjønn). Disse prosessene kan være tidkrevende. Særlig gjelder dette fastsettelse i rettsapparatet. I slike saker er det en teoretisk mulighet for behandling i tre rettsinstanser før utbetaling av erstatning kan skje. Miljøvernmyndighetene har ikke mulighet til å bestemme framdriften i erstatningsfastsettelsen. Prosessen med fastsettelse av erstatningene trekker utbetalingene ut i tid og gjør at det har vært nødvendig å bevilge midler til erstatninger i flere år etter det siste vernevedtaket i 2002.

Foreslått bevilgning for 2006 på 43,7 mill. kroner utgjør sammen med antatt overført beløp fra 2005 det vi i.h.t. prognosene vil måtte utbetale i 2006.

Vi antar dog at erstatningssakene for de aller fleste områdene vil være avsluttet i 2007, selv om det nok også da fortsatt vil gjenstå noen få saker. Etter planen vil det derfor bli bevilget 18,7 mill. kroner på posten i 2007. Dette vil være siste året med bevilgninger på posten. Eventuelle gjenværende erstatningssaker vil bli dekket av overført beløp til 2008 på posten.

Vi understreker at oppgitte tall er basert på prognoser over utbetalinger. Uventede momenter, slik som rettsfastsettelser som avviker fra våre erstatningsestimat, vil kunne føre til endringer i utbetalingsbehovet.

Kap 1427, post 35

Spørsmål 7:
Hva må eventuelt bevilges på posten dersom man skulle avslutte erstatningsoppgjørene for alle gjennomførte skogverneprosesser, uten å igangsette nye?

Svar:
De gjennomførte skogvernprosessene der man ikke er ferdig med å utbetale erstatningsoppgjør fra kap. 1427 post 35, er Fugglia (vedtatt 2004) og de 16 meldepliktsområdene (vedtatt 2005). Ut fra dagens prognose vil det ved inngangen til 2006 gjenstå til sammen ca 60 mill. kroner i utbetalinger på disse områdene.

Dersom man stopper alle skogvernprosesser som ikke er gjennomført i den forstand at de ikke er ferdig vedtatt (frivillig vern-prosjekter inkludert) ville det derfor ikke være nødvendig å bevilge mer på posten enn den foreslåtte bevilgningen for 2006. Utbetalinger som følge av erstatningssaker som ikke blir fastlagt i 2006, vil kunne dekkes av overført beløp til 2007 og 2008.

Med hilsen

Helen Bjørnøy