Stiftelsen Moss feriekolonier

Vi viser til klage fra advokat Ernest Tell på vegne av Moss feriekolonier stiftelse datert 16. april 2013. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justisdepartementet i brev datert 21. mai 2013. Ansvaret for behandling av klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 31. mars 2014.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets avslag på søknad om å oppheve Moss feriekolonier stiftelse. Vedtaket datert 4. mars 2013 er begrunnet med at formålet med stiftelsen kan etterleves selv om eiendommen som var knyttet til stiftelsen er solgt, jf. lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 46 jf. § 47.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Moss feriekolonier stiftelse ble opprettet i 1908. Stiftelsens formål er å hjelpe barn 0-16 år som har det vanskelig, fortrinnsvis fra Moss.

Stiftelsen har tidligere eid en eiendom i Råde som har vært brukt til feriekoloni for vanskeligstilte barn og unge. Det har ikke vært kapital i stiftelsen til vedlikehold av eiendommen, og den har vært lite brukt siden 1990-tallet. I mars 2011 fattet styret vedtak om å avvikle stiftelsen, og i forbindelse med dette ble eiendommen i desember 2012 solgt for 5 200 000 kroner. Midlene fra salget var tiltenkt tiltak og aktiviteter til beste for byens og regionens barn.

Stiftelsen søkte i brev datert 15. februar 2013 Stiftelsestilsynet om opphevelse av stiftelsen. Stiftelsen skriver at det har vært diskutert om stiftelsen kan eksistere med endrede vedtekter i tråd med stiftelsesloven § 47, uten at styret fant egnede løsninger for dette. Stiftelsen søkte derfor om å oppheve stiftelsen med hjemmel i stiftelsesloven § 46 som sier at en stiftelse kan oppheves hvis formålet ikke lenger lar seg etterleve (første ledd bokstav a). Stiftelsen begrunner søknaden med at eiendommen er ubeboelig og at stiftelsen slik den fungerer er i strid med det som var hensikten med og grunnlaget for stiftelsen (første ledd bokstav c). Stiftelsen skriver også at det er åpenbart ufornuftig å ha en stiftelse hvor det eneste som er av aktivitet er avleggelse av årsregnskap, betale revisorhonorar samt årsavgift.

I vedtak datert 4. mars 2013 avslo Stiftelsestilsynet søknaden om å oppheve stiftelsen. I begrunnelsen skriver Stiftelsestilsynet at vedtektene etter deres syn åpner for at selv mindre bidrag vil være tilstrekkelig til å realisere stiftelsens formål. Stiftelsestilsynet kan av den grunn ikke se at stiftelsens kapital ikke er tilstrekkelig til å ivareta formålet. Stiftelsestilsynet skriver at det er et generelt prinsipp i stiftelsesretten at en omdanning ikke skal gå lengre enn det som er nødvendig. Etter tilsynets mening er det mulig å etterleve formålet selv om eiendommene er solgt, da det må antas at det fortsatt eksisterer barn mellom 0 og 16 år som har det vanskelig i Moss.

Klagers bemerkninger
I klagen datert 16. april 2013, skriver advokat Ernest Tell på vegne av stiftelsen at stiftelsens formål var å tilgodese barn mellom 0 og 16 som har det vanskelig. Dette skulle gjøres ved å drive en feriekoloni. Etter at tiden løp fra prosjektet, forfalt eiendommen. Styret fant det derfor fornuftig og hensiktsmessig å ivareta stiftelsens formål ved å realisere eiendommen for deretter å dele ut midlene til formål som ivaretar det opprinnelige formålet.

Klager skriver at den kapitalen man sitter igjen med etter salget, ikke er større enn at den årlige avkastning vil bli beskjeden. Klager skriver også at det er nærliggende å anta at avkastningen av kapitalen sannsynligvis ikke vil overstige faste forvaltningsutgifter, og at stiftelsen dermed ikke vil være i stand til å realisere noe formål.

Klager skriver at formålet derimot langt bedre vil kunne realiseres ved at kapitalen deles ut til lignende formål, slik som beskrevet i søknaden.

Stiftelsestilsynets behandling av klagen
I Stiftelsestilsynets innstilling i klagesaken datert 21. mai 2013, skriver tilsynet at de ikke finner at klagen inneholder opplysninger som endrer deres konklusjon i tidligere vedtak.

Stiftelsestilsynet skriver at i tidligere saker som har vært avgjort av klageinstansen, har begrunnelsen for ønsket om å avvikle stiftelsen også vært at avkastningen av kapitalen sannsynligvis ikke vil overstige årlige forvaltningsutgifter. Praksis har da vært at stiftelser som deler ut penger, kan oppheves hvis kapitalen er under 500 000 kroner. Egenkapitalen i Moss feriekolonier stiftelse var på søknadstidspunktet på over 5 millioner kroner.

Stiftelsestilsynet bemerker også at selv om det opprinnelig formålet var å drive feriekoloni, er det dagens formål som må legges til grunn. Stiftelsestilsynet viser også til vedtektene § 6 som sier at i tilfelle stiftelsen oppløses, skal midlene overføres til et fond der avkastningen skal gå til hjelp for barn og unge i Moss som har det vanskelig. Stiftelsestilsynets vurdering er derfor at det var viktig for oppretter at det skulle eksistere en stiftelse der formålet var å hjelpe vanskeligstilte barn i Moss.

Stiftelsestilsynet kan ikke se at noen av vilkårene for oppheving i § 46 er oppfylt, og at omdanningen etter deres syn går lengre enn det som er nødvendig etter stiftelsesloven § 47.

Rettslig grunnlag
Stiftelser er selveiende institusjoner og eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt, er gitt til stiftelsen ved at stiftelsen selv eier og forvalter egne midler. Oppretteren av en stiftelse vil vanligvis forutsette at vedkommendes bestemmelser om stiftelsen skal stå uforanderlig i all overskuelig framtid. Det innebærer rettslig sett at ingen utenforstående i kraft av eier­interesser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endringer i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen.

I og med at stiftelsesformen i større grad enn andre organisasjonsformer sikrer at en formues­verdi disponeres i tråd med et bestemt og varig formål, er utgangspunktet i norsk rett at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig. Det er derfor strenge vilkår for at en stiftelse skal kunne omdannes. Om en stiftelse kan omdannes må vurderes ut fra stiftelsen og dens formål samt de utenforliggende hensyn som det etter loven kan tas hensyn til i det enkelte tilfelle.

Omdanningsreglene i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) kapittel 6 bygger på en avveining mellom respekten for stiftelsesordningens generelle funksjon og oppretterens vilje, slik den kommer til uttrykk i disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, og samfunnets behov for å gripe inn med korreksjoner der forholdene har endret seg eller det for øvrig er sterke grunner som taler for en endring av den aktuelle stiftelsen.

Stiftelsesloven § 45 inneholder en definisjon av hva omdanning er. Definisjonen omfatter endring eller opphevelse av stiftelsesdisposisjonen eller vedtektene. Loven oppstiller ingen grenser med hensyn til hvilke bestemmelser i disse som kan omdannes.

Det er ikke bare varige endringer som innholdsmessig utgjør omdanning. Også opphevelse av stiftelsen etter § 45 andre ledd bokstav a er rettslig sett en omdanning. Fjerde ledd bestemmer at reglene om omdanning ikke skal kunne fravikes i vedtektene.

Stiftelsesloven § 46 første ledd gjelder omdanning av bestemmelser som gjelder stiftelsens formål og andre bestemmelser som har vært vesentlige for stifteren (endrete forhold). Bestemmelsen inneholder fire alternative omdanningsgrunner som danner grunnlaget for å vurdere om omdanning kan skje. Omdanning kan bare foretas når en bestemmelse i vedtektene eller stiftelsesdisposisjonen oppfyller et av vilkårene:
a)     ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte,
b)     er åpenbart unyttig,
c)     er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller
d)     er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig.

Bokstav a gir adgang til omdanning når en bestemmelse ikke lar seg etterleve, er eksemplifisert ved at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese formålet på en rimelig måte. Andre grunner som kan dekkes av ordlyden i bokstav a, kan være at formålet er blitt ulovlig eller skadelig, at formålet er oppfylt, at stiftelsen ikke lenger har noen mottakerkrets, at behovet er bortfalt, eller at formålet ikke lar seg etterleve av grunner som stiftelsen ikke har herredømme over. Omdanning etter dette alternativet skyldes dermed i de fleste tilfeller at formålet har blitt umulig eller meningsløst å oppfylle. Det skal kvalifiserte grunner til for å omdanne en stiftelse. Se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 207: ”De fleste tilfelle som omfattes av alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», er i NOU 1975: 63 behandlet under synsvinkelen «umulige» eller «menings­løse» formål, jfr NOU 1975: 63, s 78 flg. Men også de tilfelle der formålet er ulovlig eller skadelig faller inn under alternativet om at formålet «ikke lar seg etterleve», jf. nedenfor. Årsaken eller årsakene til at formålet ikke (lenger) lar seg etterleve, er i prinsippet uten interesse. Det er «resultatet» – det faktum at noe slikt er en realitet – loven oppstiller som (avgjørende) kriterium.”

Bokstav b omfatter situasjoner som gjør formålet med stiftelsen åpenbart unyttig. Et eksempel er at stiftelsen tar sikte på bestemte former for hjelp som nå dekkes fullt ut av det offentlige.

Bokstav c skiller seg fra de andre omdanningsgrunnene, idet det er stifterens vilje eller forutsetningene for opprettelsen av stiftelsen som er avgjørende. Bestemmelsen vil normalt ha selvstendig betydning i de tilfellene det opprinnelig formålet har blitt unyttig, men ikke i så kvalifisert grad at omdanning kan skje etter bokstav a. Bestemmelsen gir uttrykk for det overordnede prinsippet om at oppretters vilje blir tillagt stor vekt i omdanningssaker, se blant annet Stiftelsesloven med kommentarer av Knudsen og Woxholth (2004) s. 219: ”Bestemmelsen er et spesielt utslag av det overordnede synspunkt om at oppretterens vilje blir tillagt betydning i omdanningssaker.”

Bokstav d åpner for omdanning når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen er blitt åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Dette innebærer blant annet at omdanning ikke kan gjøres på grunnlag av at et annet formål vil være mer fornuftig eller mer nyttig. Stiftelsen kan dermed ikke omdannes kun ut fra en vurdering av hensiktsmessighet.

Det er i praksis ikke noe skarpt skille mellom alternativene i § 46 første ledd. Rettsvirkning­ene etter de forskjellige alternativene er også de samme. Det har derfor ingen betydning hvilket alternativ som velges. Samtidig er lovens vilkår uttømmende for når omdanning kan finne sted. I praksis vil det avgjørende dermed være om ingen av omdanningsgrunnene er til stede. I så tilfelle vil omdanning være avskåret.

Etter § 46 andre ledd kan det foretas omdanning i stiftelsen også i tilfeller hvor det ikke foreligger kvalifiserte grunner som fremgår av første ledd såfremt den bestemmelsen som skal endres ikke gjelder formålet med stiftelsen og det må antas at det ved opprettelsen ikke har vært lagt vesentlig vekt på den. Bestemmelsen kan i så fall omdannes hvis den viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Det gjelder her ikke noe krav om at den må ha vært ”åpenbart” uheldig eller uhensiktsmessig, og det følger av dette at omdanning av administrative bestemmelser kan godtas ut fra en hensiktsmessighetsvurdering.

Omdanningsvilkåret i andre ledd omfatter dermed bestemmelser av administrativ og organisatorisk karakter, særlig navn, oppnevning og sammensetning av styret, forvaltning av kapital osv. Er det grunn til å tro at disse bestemmelsene har vært av særlig betydning for stifteren, omfattes de likevel av første ledd.

Stiftelsestilsynet er tillagt myndighet til å prøve om omdanningsvedtak som er truffet av andre (normalt styret) er i samsvar med loven og stiftelsens vedtekter før vedtaket registreres i Stiftelsesregisteret. Omdanningsvedtak skal derfor alltid meldes til Stiftelsestilsynet.

Stiftelsesloven § 47 fastslår at når omdanningen gjelder formålet eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen, skal omdanning så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet eller det siktemålet som det må antas at lå til grunn for bestemmelsen.

I og med at oppretteren fullt ut gir fra seg eiendomsretten og råderetten over den formues­verdien som skal stilles til rådighet for stiftelsen, må det foreligge kvalifiserte omstendigheter for at stiftelsesgrunnlaget og vedtektene skal kunne endres. Det er ikke tilstrekkelig at det er uhensiktsmessig å opprettholde stiftelsen. I denne saken er det stiftelsesloven § 46 første ledd bokstavene a og c som er relevant å vurdere.

Departementets vurdering

Vurdering av om stiftelsesloven § 46 første ledd a kan anvendes
Stiftelsen har i dag en kapital på om lag 5 millioner kroner. Stiftelsen legger i sin søknad til Stiftelsestilsynet vekt på at avkastningen på kapitalen trolig ikke vil overstige de årlige forvaltningsutgiftene. Departementet vil  bemerke at i stiftelser hvor store deler av midlene er kapital, vil inntektsgrunnlaget variere avhengig av hvor kapitalen er plassert. I vurderingen av om vilkårene for omdanning er oppfylt, må det legges vekt på den mulige fremtidige avkastningen. Det inngår i styrets plikter å forvalte stiftelsens kapital på en forsvarlig måte slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål. Det må derfor forventes at styret i stiftelsen sikrer en god avkastning av kapitalen.

En forventet gjennomsnittlig avkastning i et differensiert aksjefond vil være rundt 8 pst. per år. Legges dette til grunn vil avkastningen på kroner 5 200 00 være 416 000 kroner per år. Legges en risikofri plassering til grunn, med forventet gjennomsnittlig avkastning på 5 pst, vil avkastningen være 260 000 kroner per år. Klager bemerker at ”med dagens krav til regnskapsførsel, revisjon, avgifter til tilsynet, samt honorar til styret vil det måtte påregnes at de årlige utgiftene i stor grad vil sluke den årlige avkastningen av kapital”. Departementet viser i den forbindelse til vedtektene for stiftelsen der det fremgår at styret og revisor ikke får honorar for arbeidet. Fra årsregnskapet for 2011 fremgår det at de totale utgiftene er nesten 10 000 kroner. Det fremkommer også at stiftelsen har et bankinnskudd på 114 000 kroner, hvilket genererer det eneste inntektsgrunnlaget for stiftelsen – finansinntekter utgjører 2 265 kroner (rente på om lag 2 pst). Departementets vurdering er at overskuddet på 406 000 kroner eller 250 000 kroner, som er resultat av avkastningen illustrert over, vil kunne brukes til å oppfylle formålet med stiftelsen. Også dersom stiftelsen velger å plassere kapitalen på 5 200 000 kroner som et vanlig bankinnskudd, med en 2 pst rente, anser departementet at avkastningen fortsatt er såpass stor at den overstiger utgiftene.

Departementet betviler ikke at stiftelsen tidligere hadde mulighet til å realisere formålet i større grad enn i dag. Dette vil likevel ikke automatisk medføre at kapitalen er utilstrekkelig til stiftelsens behov og at stiftelsen dermed kan omdannes til opphør.

Etter vår vurdering er egenkapitalen av en slik størrelse at den ikke kan sies å være utilstrek­kelig til å tilgodese formålet på en rimelig måte, da et mindre økonomisk bidrag også kan bidra til oppfyllelse av stiftelsens formål. For alminnelige stiftelser er det ikke forbud mot å foreta utdelinger fra grunnkapitalen, med mindre det er særskilte bestemmelser i vedtektene som forbyr slik utdeling.

Stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav a kommer dermed ikke til anvendelse.

Vurdering av om stiftelsesloven § 46 første ledd c kan anvendes
Selv om det opprinelig formålet var å drive feriekoloni, er dagens formål ”å hjelpe barn 0-16 år som har det vanskelig, fortrinnsvis fra Moss”. Departementet er enig med Stiftelsestilsynet i at det er mulig å hjelpe barn som faller inn under formålet og dermed vil ha glede av en utdeling fra stiftelsen. Selv om eiendommen er solgt, vil ikke stiftelsens egenverdi og nytte falle bort.

Videre fremkommer det i vedtektene at det var vesentlig for oppretter å hjelpe barn og unge i Moss, navnlig i vedtektenes § 6. Etter departementets syn, var det dermed av vesentlig betydning for oppretter å hjelpe barn og unge i Moss, også selv om det ikke lenger eksisterer noen feriekoloni. Hensikten har vært å hjelpe barn og unge, og disse forutsetningene for opprettelsen har ikke bortfalt. Vi ser det derfor slik at det fremdeles eksisterer et behov som stiftelsen kan bidra til å realisere slik at formålet kan etterleves selv om eiendommen er solgt. Stiftelsesloven § 46 første ledd bokstav c kommer derfor heller ikke til anvendelse.

Departementet er enig med Stiftelsestilsynet i at omdanning til opphør i dette tilfellet går lengre enn det som er nødvendig. Avvikling vil dermed heller ikke være i tråd med bestemmelsen i stiftelsesloven § 47.

Vedtak
I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Stiftelsestilsynets vedtak 4. mars 2013 om å avslå søknad om opphevelse av Moss feriekolonier stiftelse opprettholdes.  

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.