Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Stiftelsen Nettverkskreditt for kvinnelige etablerere i Lofoten

Vi viser til klage på vegne av stiftelsen Nettverkskreditt for kvinnelige etablerere i Lofoten 28. desember 2012. Innstilling i klagesaken er oversendt fra Stiftelsestilsynet til Justis­departementet i brev 18. februar 2013. Ansvaret for behandling av klager på Stiftelsestilsynets vedtak ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og fiskeri­departementet 1. januar 2014. Vi viser til orientering om dette i brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 31. mars 2014.

Klagen gjelder Stiftelsestilsynets avslag på søknad om å oppheve stiftelsen Nettverkskreditt for kvinnelige etablerere i Lofoten (heretter: SNEL). Vedtaket av 16. desember 2012 er begrunnet med at ingen av vilkårene for opphevelse av stiftelser foreligger, jf. lov 15. juni 2001 nr. 99 om stiftelser (stiftelsesloven) § 46 jf. § 47.

Departementet har kommet til at stiftelsen Nettverkskreditt for kvinnelige  etablerere i Lofoten ikke er en stiftelse.  Det må således regnes som en feil at den er registrert i Stiftelsesregisteret. I tråd med stiftelsesloven § 8 femte ledd jf. foretaksregisterloven § 7-1 skal feil rettes. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken

SNEL ble opprettet i 1995. Stiftelsens formål er ifølge de registrerte vedtektene § 2 Formål:

Stiftelsens formål er på idealistisk grunnlag å bistå kvinnelige etablerere i Lofoten med å sette i gang inntektsgivende, økonomisk virksomhet med lånebehov opp til kr 50 000 i form av stimulering, praktisk tilretteleggelse og økonomisk bistand.

Det skal etableres og utvikles en Nettverksbank etter modell av Grameen bank. Målet med Nettverksbanken skal være selvfinansierende etter prøveperioden på 3 år, slik at ordningen blir et permanent supplement til øvrige stimuleringstiltak som tar sikte på å bevare bosettingsmønster, sunn kjønnssammensetning og forebygge arbeidsledighet i regionen.

Stiftelsen skal aktivt medvirke til etablering av Grupper bestående av 5 deltakere. Gjennom Gruppen kan enhver Deltaker gis et lån til bruk for etablering av næringsvirksomhet.

Stiftelsen søkte i brev datert 6. september 2012 Stiftelsestilsynet om å bli strøket i Stiftelses­registeret slik at de kunne sende inn endringsmelding til Enhetsregisteret for å registrere SNEL som en forening. Etter korrespondanse med Stiftelsestilsynet der SNEL ble gjort oppmerksom på at lovverket ikke åpner for omdanning til forening, søkte SNEL i brev datert 21. november 2012 om opphevelse av stiftelsen.

Stiftelsen skriver i søknadene at stiftelsesformen ble valgt etter anbefaling fra en advokat, men at man i ettertid har sett at denne organisasjonsformen ikke passer med prinsippene for nettverkskreditt etter mønster av Grameen Bank. Innovasjon Norge har senere anbefalt organisasjonsformen forening for nettverkskredittgrupper.

SNEL skriver at stiftelsesloven (2001) har medført at det er behov for endringer i de opprin­nelige vedtektene, men en eventuell omarbeiding for å tilpasse vedtektene til stiftelsesloven samtidig vil medføre at egenarten forsvinner idet stiftelsesloven kolliderer med prinsippene i Grameen Bank på vesentlige punkter. Den tankegangen som ligger bak Grameen Bank, gjør at man ikke kan endre vedtektene for å passe inn i stiftelsesformen.

SNEL skriver at stiftelsesformen har medført at det ikke har vært rom for å dekke nødvendige driftsutgifter da en relativt stor andel av inntektene har gått til regnskap, pliktig revisor og gebyr til Stiftelsesregisteret. Det har da ikke vært midler igjen til å drifte de tre etablerte gruppene i SNEL, til for eksempel studieturer og messesamarbeid.

Gruppene i Lofoten var de første som ble startet i Norge, og har vært modell for nettverks­grupper i andre land. SNEL skriver at også andre grupper i Norge er omgjort fra stiftelse til forening, og nevner Stiftelsen nettverkskreditt for kvinnelige etablerere på Helgeland som opphørte som stiftelse i 2008. Egenkapitalen i SNEL utgjør lånekapitalen til de tre gruppene.

SNEL skriver videre at ved et eventuelt opphør, fremgår det av stiftelsespapirene at midlene skal gå til lignende tiltak. Det er imidlertid bare snakk om endringer av den formelle organiseringen, altså fra å være stiftelse til å være forening. Foreningens vedtekter vil være de samme som gjelder i dag bortsett fra at de vil spare penger på revisjonskostnader. SNEL skriver at lovparagrafene går ”over våre hoder”, men at det er styret som skal avvikle stiftelsen og opprette en forening.

I vedtak datert 16. desember 2012 avslo Stiftelsestilsynet søknaden om å oppheve stiftelsen. Stiftelsestilsynet skriver at de ikke kan se at det er noe reelt ønske om omdanning, men et ønske om å drive videre med en annen organisasjonsform, navnlig forening. Stiftelsestilsynet kan ikke se at noen av vilkårene i stiftelsesloven § 46 er oppfylt. Stiftelsestilsynet viser videre til søknad om opphevelse som ble endelig avslått av Justisdepartementet i 2009. Tilsynet kan ikke se at det har skjedd vesentlige endringer i ettertid som kan ha avgjørende virkning i denne saken.

Klagers bemerkninger

I klagen datert 27. desember 2012 skriver Jorun Strømsvåg på vegne av stiftelsen:

  • Stiftelsesloven passer ikke til ordningen med nettverkskreditt som bygger på prinsippene i Grameen Bank. For å sikre ordningen med nettverkskreditt, ønsker stiftelsen isteden å organisere seg som en forening.
  • Hvis SNEL endrer vedtektene, vil det gjøre at prinsippene for Grameen Bank som stiftelsen er bygget på, brytes. SNEL ønsker ikke å endre vedtektene slik at de risikerer å bli noe annet enn de er i dag.
  • Stiftelsen nettverkskreditt for kvinnelig etablerere på Helgeland fikk godkjent sin søknad om oppheving i 2008. Denne stiftelsen var helt lik SNEL.  
  • Stiftelsesformen medfører unødig store kostnader (revisjonsplikt og årsavgift).
  • Nettverkskreditt skal være selvfinansierende, og derfor bruke overskuddet til beste for deltakerne som er kvinnelige småetablerere.
  • Ved å bli forening, unngår de unødig byråkrati og deltakerne kan bli mer engasjert i driften.

Stiftelsestilsynets behandling av klagen

Stiftelsestilsynet skriver i innstilling i klagesaken 18. februar 2013 at de ikke finner at klagen inneholder opplysninger som endrer tilsynets konklusjon i tidligere vedtak.

Rettslig grunnlag

Stiftelsesloven § 1 første ledd første setning lyder:

Denne loven gjelder for stiftelser, når ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov. 

En stiftelse er definert i stiftelsesloven § 2 Definisjon, første punktum:

”Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.”

Stiftelser er selveiende institusjoner, og eierrådigheten over de midlene stiftelsen er tildelt, er gitt til stiftelsen ved at stiftelsen selv eier og forvalter egne midler. Oppretteren av en stiftelse vil vanligvis forutsette at vedkommendes bestemmelser om stiftelsen skal stå uforanderlig i all overskuelig framtid. Det innebærer rettslig sett at ingen utenforstående i kraft av eier­interesser, medlemskap eller mottakerinteresser har noe legitimt grunnlag for å gjøre endringer i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. I og med at stiftelsesformen i større grad enn andre organisasjonsformer sikrer at en formues­verdi disponeres i tråd med et bestemt og varig formål, er utgangspunktet i norsk rett at en stiftelse i prinsippet er uforanderlig.

Stiftelser er således en spesiell selskapsform som først og fremst preges av disse prinsippene:

  • En selveiende formuesmasse. Stiftelsen har ikke medlemmer eller deltakere slik som selskaper og foreninger.
  • Det finnes ikke noe organ over styret. Andre sammenslutninger som selskaper eller foreninger er demokratisk organisert ved at det finnes et overordnet organ (generalforsamling eller årsmøte) som velger det utøvende organet (styret).

Rettsdannelser som oppfyller kravene til en stiftelse etter definisjonen i stiftelsesloven § 2, er stiftelser uavhengig av om de betegnes som legat, institusjon, fond eller noe annet (§ 2 andre punktum). Omfattes rettsdannelsen av stiftelsesloven § 2, må den opprettes, organiseres og forvaltes i samsvar med lovens regler. Det følger av dette at rettsdannelser som ikke oppfyller kravene til en stiftelse etter definisjonen i stiftelsesloven § 2, ikke er stiftelser.

Etter stiftelsesloven § 8 femte ledd skal foretaksregisterloven § 7-1 gjelde tilsvarende for Stiftelsesregisteret. Foretaksregisterloven § 7-1 lyder:

§ 7-1.(retting av feil)

”Dersom registerføreren oppdager at en innføring i registeret er uriktig eller at det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes. Foretaket skal underrettes om feilen, om hvordan den vil bli rettet og at retting vil bli foretatt dersom det ikke fremkommer innsigelser innen en bestemt frist. Har noen på grunn av feilen fått uriktige opplysninger, skal disse, så vidt mulig gis underretning om rettingen.

Dersom det er uklart hvorledes feilen skal rettes eller den på annen måte ikke kan rettes uten etter ny melding fra foretaket, kan registerføreren innta en opplysning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge foretaket å inngi ny melding innen en bestemt frist. § 4-5 annet ledd får tilsvarende anvendelse.”

Departementets vurdering

Vedtektene til en sammenslutning sier både noe om hvordan oppretter ønsket at virksomheten skulle være organisert og noe om hvordan sammenslutningen drives under gjeldende vedtekter. En gjennomgang av vedtektene i SNEL viser at sammenslutningen skulle opprettes etter mønster av Grameen Bank (§ 2).

Tanken bak Grameen Bank-systemet er at flere etablerere av småbedrifter får låne penger, samtidig som den enkelte får et faglig nettverk rundt seg i en etableringsprosess. Innovasjon Norge er en av flere aktører som gir støtte til nettverkskredittordninger som etableres, og har i den forbindelse utgitt en veileder for gruppene. I veilederen blir prinsippene bak nettverks­kreditt forklart:

  • Nettverkskreditt er en måte å organisere samarbeid på som egner seg godt for etablerere som ønsker å starte og videreutvikle egen næringsvirksomhet.
  • Nettverkskredittordning innebærer at en nettverkskredittgruppe får tilgang til kapital, nettverk og kompetanse.
  • Nettverkskredittgruppen skal rapportere årlig til Innovasjon Norge om aktiviteten i gruppen.
  • Nettverkskredittgruppen dannes ved at 5-7 potensielle etablerere danner et nettverk.
  • Medlemmene fungerer som veiledere for hverandre.
  • En ekstern prosessveileder følger opp gruppene i en toårsperiode.
  • Etablererne er sammen et faglig forpliktende nettverk.
  • Organisasjonsformen for nettverkskredittgruppe er forening.
  • Et av prinsippene i ordningen er at gruppene skal spare penger som kan brukes slik gruppen bestemmer.

Formålsbestemmelsen viser at Grameen Bank-modellen har vært sentral for oppretter. Også det at sammenslutningen skal ha medlemmer fremstår sentralt for oppretter,  idet grupper med deltakere skal være en del av nettverks­kredittordningen: ”Stiftelsen skal aktivt medvirke til etablering av Grupper bestående av 5 deltakere.”

Videre viser vedtektene at årsmøtet utgjør dens øverste organ, mens styret har ansvar for den daglige driften (vedtektene § 6). Videre viser vedtektene at styret velges av årsmøtet (§ 6.2) og at SNEL har medlemmer (§ 6.1, § 6.5 § 9.2, § 10).

Vedtektene viser at SNEL er en sammenslutning med medlemmer og er demokratisk organisert. En sammenslutning som har årsmøte og medlemmer har få likhetstrekk med en stiftelse. Det er ikke årsmøter i stiftelser og ingen organer kan være over styret. At den selv i vedtektene betegner seg som en stiftelse, er ikke nok etter loven til at sammenslutningen faktisk er en stiftelse. For at det skal foreligge en stiftelse, må det være snakk om en rettsdannelse som oppfyller kravene til stiftelse etter stiftelsesloven § 2.

Vedtektsbestemmelsene i SNEL er etter departementets vurdering ikke overens­stemmende med stiftelsesformen.

Forutsetningene for å drive nettverkskredittordningen som en stiftelse har etter departementets vurdering heller aldri vært til stede. Etter departementets vurdering bygger etableringen av stiftelsen dermed på en bristende forutsetning allerede på tidspunktet for opprettelsen. Slik vi ser det, har aldri vilkårene i stiftelsesloven § 2 vært oppfylt, og konsekvensen må være at stiftelsen ikke er gyldig opprettet.

Det er departementets vurdering at SNEL heller ikke etter stiftelsesloven av 1980 var å anse som en stiftelse. Den burde etter departementets mening vært avvist av fylkesmannen (som den gangen registrerte stiftelser) allerede da den ble meldt i 1995. Det at stiftelsen har vært registrert i Stiftelsesregisteret i nesten 20 år, endrer ikke det at opprettelsen er ugyldig pga. bristende forutsetninger.

Selv om den har vært drevet i nesten 20 år mens den har vært registrert som en stiftelse, har den de facto ikke vært drevet som en stiftelse. I alle disse årene har det vært holdt årsmøter og vært demokratiske valg blant medlemmene.

Departementets konklusjon er etter dette at SNEL ikke er en stiftelse etter stiftelsesloven.

Det fremgår av stiftelseslovens forarbeider i Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) side 122, at stiftelsesloven ikke regulerer de tilfeller der det ved opprettelsen forelå en ugyldighetsgrunn:

”§ 46 regulerer ikke det tilfellet at det ved stiftelsen forelå en ugyldighetsgrunn. I slike tilfeller kan stiftelsen ikke anses etablert, og vilkårene i bestemmelsen er uten betydning …”

Registreringen i Stiftelsesregisteret per se innebærer heller ikke at man derved reparerer ugyldigheten. Departementet bemerker også at det ikke er tvilsomt at sammenslutningen ville blitt avvist ved forsøk på registrering som stiftelse i dag.

Når det ikke foreligger en stiftelse, er ikke enheten underlagt reglene i stiftelsesloven, og Stiftelsesregisteret har følgelig heller ikke kompetanse til å utøve forvaltningsmyndighet overfor enheten.

Nærings- og fiskeridepartementet er etter dette kommet til at stiftelsen Nettverkskreditt for kvinnelige etablerere i Lofoten må slettes fra Stiftelsesregisteret.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at SNEL har opplyst til departementet (e-post fra Jorunn Strømsvåg 10.desember 2014) at SNEL ikke har kreditorer utenom medlemsmassen. Det er dermed ikke tredjepartsinteresser som har kreditt i stiftelsen.

Avsluttende bemerkninger

Etter departementets vurdering er det mest nærliggende å se på nettverkskredittordningen som en forening. Vedtektenes bestemmelser om medlemmer, årsmøte og organiseringsmåte har flest likhetstrekk med en forening. Også bestemmelsen om hva som skal skje med midlene ved opphør er overensstemmende med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper. Departementet understreker imidlertid at det er registerfører, altså Brønnøysundregistrene, som tar endelig stilling til hvilken organisasjonsform enheten har. Departementet anbefaler at klager tar direkte kontakt med Brønnøysundregistrene på telefon 75 00 75 00 for videre veiledning.

Vedtak

I medhold av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Stiftelsen Nettverkskreditt for kvinnelige etablerere i Lofoten slettes fra Stiftelsesregisteret.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer enkeltvedtak på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.