Klage på Riksantikvarens vedtak i medhold av kulturminneloven § 8, første ledd tredje punktum. Tilrettelegging og formidling av stjerneforma steinsetting, id 46638-3, Edøy, gbnr 13/3, Smøla kommune, Møre og Romsdal

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Smøla kommune påklaget Riksantikvarens vedtak av 29.10.12 om å tillate tildekking og bygging av kopi av stjerneformet steinsetting på Edøy, gbnr 13/3 i Smøla kommune. Hovedanførselen i klagen var at man primært har ønsket en utredning/forprosjekt om hva en god formidlingsløsning og en tilstrekkelig sikring av kulturminnet innebærer, i samarbeid med relevante parter. Klager konkluderer sin klage med at man ber om en tillatelse til avdekking av kulturminnet, samt et forprosjekt der sikring og skjøtsel blir utredet. Miljøverndepartementet har avgjort at Smøla kommune bør få tillatelse til å gjennomføre et forprosjekt for å utrede sikring og skjøtsel ved avdekking av kulturminnet. Utredning/forprosjekt om hva en god formidlingsløsning og en tilstrekkelig sikring av kulturminnet innebærer, skal skje i samarbeid med relevante parter. Resultatet av forprosjektet vil danne grunnlaget for en vurdering av hvordan avdekkingen kan gjennomføres. Denne vurderingen skal gjøres i nært samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi viser til Deres klage av 03.12.12 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 29.10.12 om å tillate tildekking og bygging av kopi av stjerneformet steinsetting på Edøy, gbnr 13/3 i Smøla kommune.

I medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8, første ledd, fattet Riksantikvaren 29.10.12 vedtak om tillatelse til tildekking av steinsettingen og bygging av en kopi rett over. Det er gitt nærmere vilkår om plassering, gjennomføring og skjøtsel, samt om kostnadene for tiltaket.

Riksantikvarens vedtak er påklaget av Smøla kommune (heretter kalt klager) i brev av 03.12.12. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i kml § 8 første ledd siste setning.

Det ble gjennomført befaring den 11.10.12 med Riksantikvaren og Møre og Romsdal fylkeskommune til stede.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av 18.03.13. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 29.10.12. Klager har ikke kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Det ble gjennomført ny befaring den 28.05.13 med Miljøverndepartementet og Riksantikvaren til stede.

Klagers anførsler, jf brev av 03.12.12

I brev av 03.12.12 er klagen begrunnet med følgende:

  1. Klager opplyser at man lokalt ser på den stjerneformete steinsettingen som et svært betydningsfullt historisk element i lokalsamfunnet og ønsker derfor steinsettingen avdekket og tilgjengelig for publikum.
  2. Klager har hele tiden ønsket en avdekking av kulturminnet, men har forholdt seg lojalt til råd fra fylkeskommunen om at skilting og bygging av en kopi av den stjerneformete steinsettingen var den løsningen som kulturminneforvaltningen ville kunne akseptere.
  3. Klager viser dessuten til at man hele tiden har ønsket en utredning/forprosjekt om hva en god formidlingsløsning og en tilstrekkelig sikring av kulturminnet innebærer, i samarbeid med relevante parter. Klager konkluderer sin klage med at man ber om en tillatelse til avdekking av kulturminnet, samt et forprosjekt der sikring og skjøtsel blir utredet.

Riksantikvarens merknader, jf brev av 18.03.13

I brev av 18.03.13 har Riksantikvaren følgende merknader:

  1. Riksantikvaren mener at det er positivt at det lokalt er en bevissthet rundt automatisk fredete kulturminner på Smøla som viktige kilder til kunnskap om fortiden, identitet og tilhørighet. Gurispelet og omgivelsene rundt Edøy kirke er viktige momenter i denne sammenheng.
  2. Riksantikvaren viser til at man har vært i tvil om hva som er den beste måten å tilgjengeliggjøre og formidle steinsettingen på. Imidlertid har man lagt vekt på usikkerhetsmomentene som er trukket fram av Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet om avdekking. Riksantikvaren mener at de samlete usikkerhetsmomentene er såpass entydige at avdekking ikke kan tillates.
  3. Riksantikvaren anser at de faglige uttalelsene fra NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune er en tilstrekkelig utredning av spørsmålet om eventuell avdekking. Direktoratet kan derfor ikke se at et forprosjekt eller en ny utredning vil gi andre resultater enn de faglige vurderingene som faginstitusjonene har gitt gjennom sine uttalelser.

Departementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Lovgiver har tatt konsekvensen av dette ved å bestemme at alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf kml § 4.  Etter § 3 er det i utgangspunktet forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge mv… eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner.  Etter kml § 8 første ledd må den som ønsker å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner på en slik måte som nevnt i § 3 søke særskilt om dette. Etter kml § 8 første ledd er Riksantikvaren gitt myndighet til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen.

De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Synet på hva som bør tas vare på har endret seg i løpet av det siste tiåret, og henger sammen med både faglige og politiske prioriteringer i samtiden. I dag legges det imidlertid større vekt på bevaring av helhetlige og sammenhengende miljøer med vekt på hvordan enkeltobjekter kan bevares i en meningsfylt sammenheng, og hvordan denne sammenhengen kan bevares for ettertiden.

Departementet ser det som hensiktsmessig å kommentere anførslene i saken under ett:

Saken dreier seg om at klager har initiert og hele tiden ønsket en avdekking av den stjerneformete steinsettingen på Edøy. Formålet er å formidle dette kulturminnet som en del av det kulturhistoriske miljøet rundt middelalderkirken på Edøy og tett opp til Gurisenteret.  Dette har departementet stor forståelse for. Smøla kommune og Edøy har en rik forhistorie og har bevart mange kulturminner som et grunnlag for formidling og oppmerksomhet rundt det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Gurisenteret på Edøy er bygget blant annet for dette formålet. Dette er det argumentert godt for i klagen.

Det spesielle i denne saken er etter departementets oppfatning at klager har klaget på Riksantikvarens avgjørelse ut fra en situasjon der man har fått en positiv tillatelse til gjennomføring av et tiltak man primært ikke ønsker. Departementet merker seg at klager hele tiden har ønsket en avdekking av kulturminnet, men basert på et forprosjekt som skal avklare de bevaringsmessige og formidlingsmessige sidene ved saken. Departementet viser til at både NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkekommune har uttalt seg til saken og har avgitt sine råd til Riksantikvaren. I disse uttalelsene kommer det frem ulike vurderinger om hvordan dette kan gjøres og om området som steinsettingen ligger i, blant annet om potensialet for andre kulturminner i dyrket mark i området som steinsettinga ligger i. Etter departementets oppfatning er disse uttalelsene ikke en tilstrekkelig utredning eller et slikt forprosjekt som klager ønsker å få gjennomført. Departementet mener at et forprosjekt som klager foreslår vil kunne få fram flere sider og nyanser og som igjen kan føre til andre faglige konklusjoner enn de vurderingene som foreligger. Det er først når et slikt forprosjekt er gjennomført man kan ta endelig stilling til om den beste løsningen er å gi tillatelse til å avdekke og eventuelt nærmere undersøke steinsettingen eller om det skal dekkes til og en kopi bygges over.

Konklusjon

Under henvisning til klagers anførsler og det som ellers er opplyst i saken, finner Miljøverndepartementet at Smøla kommune bør få tillatelse til å gjennomføre et forprosjekt for å utrede sikring og skjøtsel ved avdekking av kulturminnet.   Utredning/forprosjekt om hva en god formidlingsløsning og en tilstrekkelig sikring av kulturminnet innebærer, skal skje i samarbeid med relevante parter. Resultatet av forprosjektet vil danne grunnlaget for en vurdering av hvordan avdekkingen kan gjennomføres. Denne vurderingen skal gjøres i nært samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet.

Klagen tas til følge på det punket som gjelder tillatelse til å gjennomføre et forprosjekt.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ronny Henriksen
seniorrådgiver

Kopi:
Riksantikvaren
Møre og Romsdal fylkeskommune
NTNU, Vitenskapsmuseet