Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 030 (2003-2004)

Kultur for læring

Til innholdsfortegnelse

7 Tabeller og figurer om grunnopplæringen

Tabell 7.1 Grunnskoler og elever etter skolestørrelse. 1997, 2002 og 2003

  1997 2002 2003
Elevtall Skoler Elever Andel elever% Skoler Elever Andel elever% Skoler Elever Andel elever%
1 – 20 271 3 501 0,6 231 2 836 0,5 214 2 655 0,4
21 – 40 320 9 712 1,7 279 8444 1,4 247 7 519 1,2
41 – 80 492 28 639 5,1 489 28 837 4,7 499 29 017 4,7
81 – 160 726 85 288 15,3 641 76 619 12,6 638 76 189 12,4
161 - 320 968 228 627 41,1 941 222 802 36,7 944 225 027 36,6
over 320 494 200 985 36,1 655 268 201 44,1 665 274 099 44,6
Total 3 271 556 752 100,0 3 236 607 739 100,0 3 207 614 506 100,0

Kilde: GSI

Tabell 7.1 viser at antall små skoler og andelen elever i slike skoler er redusert siden 1997. Antall store skoler med mer enn 320 elever, og antall elever i slike skoler har økt. Tabellen viser elevtall og antall skoler i kommunale, interkommunale, fylkeskommunale, statlige og frittstående grunnskoler. Spesialskoler som har 0,5 pst. av elevene er ikke med i oversikten.

Figur 7.1 Antall elever, skoler og elever per skole. 1997–2003

Figur 7.1 Antall elever, skoler og elever per skole. 1997–2003

Kilde: GSI

Figur 7.1 viser utviklingen i antall elever, skoler og elever per skole fra 1997–2003 med utgangspunkt i 1997.

Tabell 7.2 viser det forskriftsfestede antall timer elevene har krav på for hvert årstrinn og det antall timer elevene faktisk får. Det faktiske timetallet er et gjennomsnitt av alle kommunene i landet. Det var en økning i forskriftfestet antall timer i skoleåret 2002 fra 760 timer til 798 timer på 2. – 4. årstrinn. Dette tilsvarer en økning på en time per uke. Utviklingen i det faktiske timetallet som elevene får har vært relativt stabilt, med en marginal reduksjon for alle klassetrinn fra 2002 til 2003.

Figur 7.2 viser at utviklingen i antall årsverk til undervisning og assistenter per elev, har ligget relativt konstant fra toppåret 1998 fram til 2001, for deretter å bli redusert i forrige og inneværende skoleår. Nivået i inneværende skoleår er noe lavere enn i 1997, med 8,9 mot 9,1 årsverk per 100 elever. Reduksjonen i antall lærerårsverk skyldes i stor grad økt leseplikt i forbindelse med Skolepakke 2.

Tabell 7.2 Utvikling av forskriftsfestet antall timer elevene skal ha på de ulike årstrinn

  1997/98 2002/03 2003/04
  Nasjonalt krav Faktisk gjennomsnitt i kommunene Nasjonalt krav Faktisk gjennomsnitt i kommunene Nasjonalt krav Faktisk gjennomsnitt i kommunene
1. trinn 760 772 760 789 760 764
2. trinn 760 776 798 806 798 798
3. trinn 760 794 798 822 798 811
4. trinn 760 826 798 848 798 822
5. trinn 1026 1026 1026 1026 1026 1020
6. trinn 1026 1042 1026 1038 1026 1035
7. trinn 1026 1049 1026 1044 1026 1043
8. trinn 1140 1140 1140 1144 1140 1143
9. trinn 1140 1140 1140 1146 1140 1143
10. trinn 1140 1141 1140 1148 1140 1143

Kilde: GSI

Figur 7.2 Utvikling i årsverk til undervisning og assistenter per 100 elever 1997-2003

Figur 7.2 Utvikling i årsverk til undervisning og assistenter per 100 elever 1997-2003

Kilde: GSI

Figur 7.3 viser utviklingen i lærertimer til undervisning per elev i perioden 1997-2003. Hele perioden fra 1997 har vært preget av en jevn reduksjon av det totale antallet lærertimer per elev. Reduksjonen må ses på bakgrunn av at det i samme periode har vært en vekst i tallet på elever og en sentralisering av bosettingsmønsteret. Begge disse forholdene har bidratt til å gjøre det mulig å gi flere elever undervisning med de samme lærerkreftene.

Figur 7.3 Lærertimer per elev fordelt på type timer. 1997 til 2003

Figur 7.3 Lærertimer per elev fordelt på type timer. 1997 til 2003

Kilde: GSI

Tabell 7.3 viser en nedgang i antall klasser/grupper og skoler i perioden 1994-2003. Noe av nedgangen i tallet på klasser/grupper og skoler i perioden 1994-2001 skyldes nedgangen i antall elever, men gjennomsnittlig antall elever per klasse/gruppe har økt noe i denne perioden. Det var en vekst i antall elever fra 2001, samtidig som antall klasser/grupper holdt seg relativt stabilt og antall elever per klasse/gruppe økte. Noe av økningen fra 2002 til 2003 skyldes at flere voksne i voksenopplæringstilbud er inkludert i datamaterialet. I hele perioden fra 1994 har skolene blitt færre og større.

Tabell 7.3 Totalt antall elever, klasser/grupper, elever per klasse/gruppe, skoler, elever per skole og lærlinger i perioden fra 1994 til 2003

År Elever Klasser/grupper Elever per klasse/gruppe Skoler Elever per skole Lærlinger
1994 191 427 11 073 17,3 665 288 21 547
1995 180 692 10 346 17,5 648 279 19 375
1996 178 283 10 231 17,4 593 301 27 216
1997 171 487 10 177 16,9 577 297 31 983
1998 168 587 9 837 17,1 560 301 32 350
1999 164 228 9 541 17,2 537 305 31 446
2000 164 033 9 261 17,7 520 315 29 945
2001 162 114 8 752 18,5 503 322 29 325
2002 168 287 8 838 19,0 501 336 29 464
2003 177 774 8 996 19,8 479 371 28 490

Kilde: SSB. Foreløpige tall per 19.02.04 for 2003.

Tabell 7.4 viser den prosentvise fordelingen av elever på grunnkurs i 1998, 2000, 2002 og 2003. Denne elevfordelingen er noe forskjellig fra fordelingen når man ser elever på grunnkurs og videregående kurs under ett. Det skyldes bl.a. at en del elever gjør omvalg i løpet av opplæringsløpet og benytter seg av muligheten til å ta allmennfaglig påbygningskurs som gjør at de avslutter med studiekompetanse, selv om de begynte opplæringen på en yrkesfaglig studieretning.

Tabell 7.4 Andel elever på ulike grunnkurs i 1998, 2000, 2002 og 2003

Studieretning 1998 2000 2002 2003
Allmenne, øko. og administrative fag 42,2 42,5 36,8 35,0
Musikk, dans og drama 2,5 2,7 2,7 3,0
Idrettsfag 3,7 3,5 3,8 4,3
Helse- og sosialfag 11,9 10,5 10,4 10,7
Naturbruk 2,4 2,6 2,5 2,5
Formgivingsfag 8,8 9,2 8,4 8,4
Hotell- og næringsmiddelfag 5,2 5,5 5,8 5,7
Byggfag 4,4 4,2 5,3 5,4
Tekniske byggfag 1,4 1,5 1,6 1,6
Elektrofag 6,4 6,8 7,2 6,9
Mekaniske fag 9,6 8,4 8,7 9,2
Kjemi- og prosessfag 0,8 0,6 0,8 0,7
Trearbeidsfag 0,8 0,9 0,5 0,5
Media og kommunikasjon - 0,6 2,2 2,4
Salg og service - 0,5 3,3 3,8
Totalt 100,1 100 100 100,1

Kilde: SSB

Fordelingen av elever på ulike studieretninger varierer mellom fylkene. Oslo og Akershus er de fylkene som har lavest andel elever på yrkesfag, mens Nord-Trøndelag, Oppland, Vest-Agder og Hedmark har de høyeste andelene.

Tabell 7.5 Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring 1996-2003

År Elever 20 år og eldre Lærlinger 21 år og eldre Sum
1996 25 182 12 654 37 836
1997 24 523 11 178 35 701
1998 21 302 10 230 31 532
1999 24 348 9 144 33 492
2000 20 596 8 712 29 308
2002 21 645 8 516 30 161
2003 26 313 8 291 34 604

Kilde: SSB.

Tabell 7.5 viser at antall elever 20 år og eldre i videregående opplæring gikk ned fra 1996 til 1998, for så å stige en del i 1999 og så gå ned igjen. I 2003 er det imidlertid registrert flere elever som er 20 år og eldre enn i 1996. Det er imidlertid ting som tyder på at elevtallet i perioden fram til 2002 er for lavt, fordi det i tallgrunnlaget bare er registrert voksne som kom inn i videregående opplæring etter den ordinære søkerunden. Også for 2003 mener departementet det er noe underrapportering av antall voksne elever, selv om kvaliteten på dataene er forbedret.

Tabell 7.6 Antall voksne med rett (26-50 år) og antall og andel voksne elever og lærlinger (25 år -50 år) i videregående opplæring fordelt på fylker 1. oktober 2003

  Elever eldre enn 25 år med ­voksenrett Lærlinger eldre enn 25 år med voksenrett Sum eldre enn 25 år uten fullført utdanning Voksne i alderen mellom 26 og 50 år med voksenrett Andelen voksne med rett som går i videregående opplæring
Landet I alt 7 999 1 478 9 477 708 958 1,34 %
Østfold 568 97 665 47 039 1,41 %
Akershus 791 77 868 70 559 1,23 %
Oslo 510 88 598 65 225 0,92 %
Hedmark 271 42 313 33 791 0,93 %
Oppland 610 42 652 31 990 2,04 %
Buskerud 385 62 447 41 636 1,07 %
Vestfold 395 100 495 34 713 1,43 %
Telemark 313 75 388 28 077 1,38 %
Aust-Agder 150 33 183 16 493 1,11 %
Vest-Agder 289 70 359 23 176 1,55 %
Rogaland 839 112 951 58 895 1,61 %
Hordaland 730 129 859 62 006 1,39 %
Sogn og ­Fjordane 131 32 163 15 873 1,03 %
Møre og ­Romsdal 380 53 433 40 045 1,08 %
Sør-Trøndelag 322 135 457 39 613 1,15 %
Nord-Trøndelag 458 83 541 19 957 2,71 %
Nordland 223 130 353 40 958 0,86 %
Troms 363 63 426 25 218 1,69 %
Finnmark 240 45 285 13 693 2,08 %

Kilde: SSB

Tabell 7.6 viser fordelingen av elever med voksenrett på fylker. 1 Det er relativt store forskjeller mellom fylkeskommunene. Nord-Trøndelag har en særskilt stor andel voksne i alderen 25-50 år med voksenrett i videregående opplæring sammenliknet med de andre fylkeskommunene. Finnmark og Oppland har også mer enn to prosent voksne med rett som går i videregående opplæring.

Figur 7.4 viser andelen som har oppnådd full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år etter grunnskolen. Andelen av 1994-kullet som oppnådde full yrkes- eller studiekompetanse var omlag 68 prosent, mens tilsvarende gjelder om lag 64 prosent av 1997-kullet. Kompetanseoppnåelsen ligger omtrent på samme nivå som for elevkullene som begynte grunnkurs de to årene forut for reformen. Andelen som oppnår studiekompetanse har gått jevnt nedover i hele perioden, mens andelen som oppnår yrkeskompetanse har holdt seg stabil for elevkullene som begynte grunnkurs etter reformen.

Figur 7.4 Gjennomføring i løpet av 5 år: Gjennomføring og kompetanseoppnåelse for elever som begynte i 1992, 1993, 1994, 1995, 1996 og 1997 (5 år etter avsluttet grunnskole). Alle tall er prosent av hele kullet

Figur 7.4 Gjennomføring i løpet av 5 år: Gjennomføring og kompetanseoppnåelse for elever som begynte i 1992, 1993, 1994, 1995, 1996 og 1997 (5 år etter avsluttet grunnskole). Alle tall er prosent av hele kullet

Kilde: SSB/UFD

Lavere kompetanse er definert som minst fullført grunnkurs, men ikke fullført og bestått videregående opplæring. 2 Bare 3,7 prosent av 21-åringene i 2002 hadde kun grunnskole, mens 3,4 prosent hadde uoppgitt utdanning.

Tabell 7.7 viser progresjon fra grunnkurs til VkI fordelt på de ulike studieretningene sett i forhold til foreldrebakgrunn. Selv om det er en gjennomgående forskjell på progresjon i forhold til foreldrebakgrunn uavhengig av studieretning (i favør av elever med foreldre med høyere utdanning), er det en særlig høy andel elever med foreldre med høyere utdanning som lykkes i å gå videre på de studieforberedende studieretningene. På de yrkesfaglige studieretningene er det mindre forskjell i forhold til foreldrebakgrunn.

Tabell 7.7 Progresjon fra grunnkurs til VkI etter studieretning og foreldrenes utdanningsnivå. 2002-2003

Studieretning Foreldre med høyere utdanning Foreldre med videregående utdanning Foreldre med grunnskole-utdanning Alle ­bakgrunner
Alle studieretninger -9,9 % -17,6 % -28,8 % -15,0 %
Allmenne, økonomiske og administrative fag -6,4 % -10,3 % -23,1 % -8,6 %
Musikk, dans og drama -4,3 % -10,9 % -18,2 % -6,6 %
Idrettsfag -8,0 % -11,2 % -26,5 % -10,0 %
Helse- og sosialfag -17,3 % -18,5 % -24,1 % -19,0 %
Naturbruk -16,0 % -18,8 % -25,0 % -18,2 %
Formgivingsfag -13,9 % -21,6 % -27,0 % -19,6 %
Hotell- og næringsmiddelfag -21,4 % -25,1 % -40,3 % -25,2 %
Byggfag -10,9 % -14,4 % -26,4 % -14,3 %
Tekniske byggfag -16,3 % -16,4 % -36,1 % -17,3 %
Elektrofag -24,3 % -24,4 % -24,8 % -24,5 %
Mekaniske fag -21,0 % -30,2 % -44,0 % -29,6 %
Kjemi- og prosessfag -24,2 % -19,9 % -14,3 % -20,9 %
Trearbeidsfag -17,2 % -41,5 % -57,1 % -38,0 %
Media og kommunikasjon -6,4 % -6,6 % -21,1 % -6,7 %
Salg og service -13,6 % -16,3 % -23,8 % -16,3 %

Kilde: SSB

Tabell 7.8 viser hvordan andelen elever som har fullført med bestått på normert tid varierer både i forhold til foreldres utdanning og fylke.

Tabell 7.8 Andel elever og lærlinger som fullførte grunnskolen våren 1997 og som startet i videregående ­opplæring samme høst, som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid, etter bakgrunn og region. Prosent. Foreløpige tall

Fylke  Total Minoritets-­språklige Foreldre med ­grunnskole-utdanning Foreldre med videregående ­opplæring Foreldre med høyere ­utdanning
01 Østfold 51,0 % 42,6 % 25,7 % 44,2 % 72,6 %
02 Akershus 55,0 % 39,5 % 26,6 % 44,2 % 70,6 %
03 Oslo 52,4 % 36,6 % 25,5 % 41,0 % 70,6 %
04 Hedmark 48,6 % 35,8 % 27,7 % 42,1 % 69,6 %
05 Oppland 55,7 % 57,6 % 25,2 % 49,0 % 76,1 %
06 Buskerud 51,5 % 41,1 % 25,1 % 44,7 % 68,7 %
07 Vestfold 50,4 % 34,7 % 25,3 % 44,0 % 66,9 %
08 Telemark 46,6 % 35,1 % 20,7 % 40,0 % 66,7 %
09 Aust-Agder 51,2 % 36,4 % 15,9 % 44,0 % 70,8 %
10 Vest-Agder 52,6 % 47,2 % 24,8 % 45,8 % 70,8 %
11 Rogaland 46,8 % 36,7 % 19,9 % 40,0 % 64,9 %
12 Hordaland 49,9 % 39,1 % 24,1 % 42,2 % 68,7 %
14 Sogn og Fjordane 52,1 % 42,9 % 36,7 % 42,9 % 72,9 %
15 Møre og Romsdal 49,2 % 30,2 % 25,5 % 43,3 % 66,1 %
16 Sør-Trøndelag 51,4 % 42,0 % 31,1 % 40,9 % 71,6 %
17 Nord-Trøndelag 53,0 % 34,4 % 33,8 % 45,5 % 72,3 %
18 Nordland 45,3 % 36,0 % 25,2 % 38,4 % 65,1 %
19 Troms 46,1 % 44,1 % 25,0 % 40,4 % 64,8 %
20 Finnmark 38,1 % 25,9 % 24,1 % 31,9 % 55,9 %
Sum 50,3 % 38,5 % 25,2 % 42,5 % 69,0 %

Kilde: SSB

Ser vi på landsgjennomsnittet for betydningen av foreldres utdanning, finner vi at blant ungdom som hadde foreldre med bare grunnskole, var det vel 25 prosent som fullførte på normert tid, mens andelen blant ungdom som har foreldre med høyere utdanning er på 69 prosent.

Den høyeste andelen ungdom som fullfører med bestått på normert tid er i Oppland, mens progresjonen er svakest i Finnmark.

Fotnoter

1.

I SSBs statistikk er voksne elever definert som antall hoder, og ikke som heltidsekvivalenter. Det er fremdeles svakheter knyttet til innsamling av data om voksne, og det er derfor grunn til å tro at det er en viss underrapportering, særlig i visse fylker. SSB har fått i oppdrag av departementet å forbedre statistikken for videregående opplæring, herunder statistikk om voksne.

2.

Av disse har 20,1 prosent fullført VKI, eller fullført men ikke bestått VKII, 8,5 har bare grunnkurs

Til toppen
Til dokumentets forside