St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Nasjonalbudsjettet 2007

Til innholdsfortegnelse

2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen

Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Veksten har ligget klart over trendveksten i økonomien i mer enn tre år, og oppgangen er bredt basert. Lave renter har sammen med god inntektsutvikling gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Lønnsomheten i fastlandsbedriftene er høy, og det har vært en sterk økning i investeringene. Også oljeinvesteringene har økt markert. Arbeidsmarkedet har bedret seg betydelig det siste året. Det er sterk vekst i sysselsettingen, og ledigheten er nå på et meget lavt nivå. Så langt i denne konjunkturoppgangen har lønnsveksten holdt seg moderat.

Figur 2.1 BNP for Fastlands-Norge og sysselsatte personer. Endring fra året
 før

Figur 2.1 BNP for Fastlands-Norge og sysselsatte personer. Endring fra året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Verdensøkonomien er inne i den kraftigste oppgangen siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært om lag 5 pst., og det ventes vekstrater på dette nivået også i år og neste år. Veksten hos Norges viktigste handelspartnere ser ut til å bli noe sterkere i 2006 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Dette gjelder i første rekke i euroområdet, men også i de nordiske landene. Neste år ventes det imidlertid en viss avdemping i veksten hos våre handelspartnere, i tråd med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett. Stigende renter, høye olje- og råvarepriser, strammere finanspolitikk i euroområdet og avkjøling av boligmarkedet i USA bidrar til dette. Alt i alt legges det til grunn en BNP-vekst hos våre handelspartnere på 3¼ pst. i år og 2¾ pst. neste år.

Figur 2.2 Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken

Figur 2.2 Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken

Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå.

Oljeprisen har ligget på et høyt nivå i hele år, og gjennomsnittsprisen så langt i 2006 er på 430 kroner pr. fat. Oljeprisen nådde et toppunkt i begynnelsen av august, men har falt noe tilbake i september. Fallet kan blant annet ha sammenheng med at konflikten om Irans atomprogram foreløpig ikke er blitt så tilspisset som man fryktet, og med at Iraks oljeproduksjon er på sitt høyeste nivå siden høsten 2004. I tillegg kommer en sesongmessig nedgang i oljeforbruket i USA, samtidig som oljelagrene er høye. Det er imidlertid fremdeles lite ledig global produksjonskapasitet, slik at forstyrrelser i oljeproduksjonen kan få betydelig prisvirkning. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 425 kroner pr. fat i år og 390 kroner pr. fat neste år.

Den høye veksten i fastlandsøkonomien ventes å fortsette gjennom 2007. Rekordhøye petroleumsinvesteringer har gitt kraftige impulser til norsk økonomi. Det anslås i denne meldingen at petroleumsinvesteringene vil øke med 5 pst. i 2006, mens det de neste to årene ventes en svak nedgang. Det forventede fallet må ses i sammenheng med at både Snøhvit- og Ormen Lange-prosjektet er i ferd med å bli sluttført. Fortsatt lave realrenter ventes å stimulere privat etterspørsel. Samtidig gir en økning i den offentlige etterspørselen vekstimpulser mot fastlandsøkonomien. Foretakssektorens opplåning vokser raskt, og investeringstellingen for industrien peker mot fortsatt økte investeringer. Ordresituasjonen er god både i industrien og i byggebransjen. Høy lønnsomhet og optimisme i næringslivet trekker også i retning av fortsatt vekst i fastlandsøkonomien. Veksten kan imidlertid begrenses av at kapasitetsutnyttelsen i flere næringer er på et høyt nivå, samtidig som stadig flere bedrifter melder om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

Figur 2.3 Faktorer som begrenser produksjonen
 i industrien

Figur 2.3 Faktorer som begrenser produksjonen i industrien

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3½ pst. i 2006, ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. tabell 2.1. De siste årene har det vært store variasjoner i produksjonen av elektrisitet. Høyere elektrisitetsproduksjon har imidlertid liten betydning for arbeidsmarkedet og produksjonsnivået i resten av økonomien. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å bli nesten 4 pst. i år. I 2007 anslås veksten til knapt 3 pst. Anslagene innebærer at veksten vil bli klart over den beregnede trendveksten i økonomien både i år og neste år.

Den sterke veksten i norsk økonomi har bidratt til at arbeidsmarkedet strammes til. Sysselsettingen øker markert, samtidig som veksten i arbeidsstyrken avtar. Dette har ført til at arbeidsledigheten er betydelig redusert. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i perioden mai-juli sysselsatt 64 000 flere personer enn i samme periode i fjor. Det ventes ytterligere vekst i sysselsettingen framover. Det anslås en økning i sysselsettingen på 60 000 personer fra 2005 til 2006, mens veksten neste år anslås til 30 000 personer.

Figur 2.4 Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge. Prosentpoeng

Figur 2.4 Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge. Prosentpoeng

1 Gjennomsnittlig årlig vekst for årene 2004 til 2005.

2 Gjennomsnittlig årlig vekst for årene 2006 til 2007.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

AKU-ledigheten utgjorde 4,6 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2005. Siden sommeren 2005 har AKU-ledigheten falt med 1¾ prosentpoeng. I tremånedersperioden mai-juli i år utgjorde AKU-ledigheten 3,2 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået siden sommeren 2000.

I denne meldingen anslås en AKU-ledighet på 3,3 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt i 2006 og 3,0 pst. som gjennomsnitt i 2007. Anslagene innebærer en moderat nedgang i ledigheten ut inneværende år og en utflating neste år.

Ved utgangen av september var det registrert 58 300 helt ledige personer ved arbeidskontorene, en nedgang på 22 300 personer sammenliknet med ett år tidligere. Den registrerte ledigheten utgjør nå 2,4 pst. av arbeidsstyrken sesongjustert. Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en lavere registrert ledighet enn dette.

Stadig flere næringer melder om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Problemene er særlig store innen byggebransjen og i finansnæringen. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer melder færre næringslivsledere i industrien om at etterspørsels- og konkurranseforhold er begrensende faktorer for produksjonen, mens stadig flere peker på kapasitetsproblemer og mangel på kvalifisert arbeidskraft, jf. figur 2.3. Dette bildet bekreftes av undersøkelsene fra Norges Banks regionale nettverk. Arbeidsinnvandring fra Norden og de nye EU-landene har bidratt til å redusere kapasitetsproblemer i enkelte næringer så langt i denne konjunkturoppgangen. Etter hvert som konjunktursituasjonen bedrer seg i de øvrige nordiske landene, vil imidlertid erfaringsmessig en del av arbeidskraften fra disse landene trekke seg ut.

Konsumprisveksten(KPI) har tatt seg noe opp det siste året, fra et lavt nivå i 2004 og 2005. De siste årene har konsumprisveksten vært sterkt påvirket av utviklingen i energiprisene, og i år har både elektrisitetsprisene og bensinprisene bidratt til økt vekst i konsumprisene. Prisfall på importerte konsumvarer bidrar imidlertid fortsatt negativt til veksten i KPI. Konsumprisindeksen økte med 1,9 pst. fra august i fjor til august i år, mens veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var 0,4 pst. samme periode. Når prisveksten målt på denne måten fortsatt er lav, skyldes det ikke bare prisfall på importerte konsumvarer, men også svak prisvekst på mange norskproduserte varer og tjenester.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at tremåneders pengemarkedsrente utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene ved månedsskiftet august/september.

De implisitte terminrentene for både inneværende år og neste år har steget noe etter at Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble lagt fram. Terminrentekurven viser et forløp der tremåneders pengemarkedsrente går opp fra 3,2 pst. i august til nær 3,7 pst. ved utgangen av inneværende år, jf. figur 2.5. Gjennom 2007 går pengemarkedsrenten opp med ytterligere ¾-1 prosentpoeng i henhold til terminrentekurven.

Tremåneders pengemarkedsrente i Norge er nå noe lavere enn gjennomsnittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene tilsier at rentene etter hvert vil stige noe raskere i Norge enn hos handelspartnerne, og at tremåneders pengemarkedsrenten ved utgangen av 2007 vil ligge om lag ½ prosentpoeng høyere i Norge enn hos våre handelspartnere.

Figur 2.5 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter.
 Faktisk utvikling og implisitte terminrenter. Prosent

Figur 2.5 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter. Faktisk utvikling og implisitte terminrenter. Prosent

Kilde: Norges Bank, EcoWin, Reuters og Finansdepartementet.

Det ser nå ut til at energiprisene vil trekke konsumprisveksten opp med hele 1¼ prosentpoeng i år. Veksten i KPI anslås å bli 2½ pst. i 2006 og 1¾ pst. i 2007. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1½ pst. neste år. Høyere forventet vekst i KPI-JAE neste år må blant annet ses i sammenheng med at det er lagt til grunn en svakere krone og økt lønnsvekst fra 2006 til 2007.

Årslønnsveksten avtok fra 3,5 pst. i 2004 til 3,3 pst. i 2005. Høyt kostnadsnivå i deler av konkurranseutsatt sektor, lav prisvekst og økt tilstrømming av arbeidskraft fra de nye EU-landene er faktorer som de siste årene har bidratt til moderate lønnsoppgjør, til tross for sterk økonomisk vekst. Årslønnsveksten ventes å bli 3¾ pst. i år og 4½ pst. neste år. For i år er dette en oppjustering på ¼ prosentpoeng fra Revidert nasjonalbudsjett 2006. Økningen i årslønnsveksten fra 2006 til 2007 må ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet ventes å stramme seg ytterligere til gjennom neste år, og med at mangelen på kvalifisert arbeidskraft vil tilta. Til sammenlikning anslås lønnskostnadsveksten hos våre handelspartnere til vel 3 pst. i år og knapt 3½ pst. neste år.

Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1

  Mrd. kroner2 2005200520062007
Privat konsum795,73,43,73,0
Offentlig konsum387,51,52,72,7
Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt356,310,98,21,8
Herav:
Oljeutvinning og rørtransport388,215,65,0-2,5
Bedrifter i Fastlands-Norge121,79,87,16,1
Boliger79,514,58,40,0
Offentlig forvaltning50,8-0,816,10,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1435,33,84,42,9
Eksport862,20,71,85,3
Herav:
Råolje og naturgass427,9-4,1-2,76,8
Tradisjonelle varer229,65,85,54,0
Import534,27,47,43,5
Herav:
Tradisjonelle varer351,18,36,85,2
Bruttonasjonalprodukt1903,82,32,43,6
Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge1410,33,73,42,9
Memo:
Sysselsatte personer. .0,72,61,3
Arbeidsledighetsprosent (AKU). .4,63,33,0
Konsumprisindeksen (KPI). .1,6
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE). .1,01
Årslønn. .3,3
Råoljepris, kroner pr. fat351425390
Driftsbalanse overfor utlandet, mrd. kroner og pst. av BNP316,516,617,816,9

1 Beregnet i faste 2003-priser.

2 2005-kroner.

3 Eksklusive tjenester.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Boks 2.2 Utviklingen i norsk økonomi på mellomlang sikt

På mellomlang sikt bestemmes produksjonskapasiteten i økonomien av produktivitetsutviklingen og tilgangen på arbeidskraft og kapital. Med en gjennomsnittlig timeverksproduktivitet i fastlandsøkonomien på rundt 2 pst. og en gjennomsnittlig timeverksvekst på knapt ½ pst., kan trendveksten i produksjonskapasiteten for Fastlands-Norge i årene fram mot 2010 anslås til 2¼-2½ pst.

Siden sommeren 2003 har veksten i fastlandsøkonomien vært klart sterkere enn den anslåtte trendveksten, og for 2006 og 2007 anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til henholdsvis 3,4 pst. og 2,9 pst. Nedgangen i veksttakten i 2007 må ses i sammenheng med at de siste årenes sterke vekst i oljeinvesteringene snus til en svak nedgang, samtidig som veksten i husholdningenes etterspørsel er ventet å avta blant annet som følge av noe høyere renter. Utviklingen etter 2007 ventes blant annet å bli påvirket av følgende forhold:

  • En nedgang i oljeinvesteringene i årene 2008–2010 ventes isolert sett å bidra til svakere vekst i norsk økonomi. I beregningene er det imidlertid lagt til grunn at nedgangen i petroleumsinvesteringene i noen grad blir motvirket av at leverandørindustrien klarer å omstille produksjonen til andre produkter og andre markeder.

  • En gradvis økning i pengemarkedsrentene framover, i tråd med forventningene i terminmarkedet, innebærer at pengepolitikken gradvis vil bli mindre ekspansiv. Med en relativt stabil valutakurs ventes dette å redusere veksten i både husholdningenes etterspørsel og bedriftenes investeringer.

I tillegg til disse forholdene, vil veksten i norsk økonomi også avhenge av impulsene fra budsjettpolitikken. I anslagene som gjengis her, er det teknisk lagt til grunn om lag samme impulser fra budsjettpolitikken i årene framover som anslått for 2007.

Med disse forutsetningene kan veksten i fastlandsøkonomien i årene 2008–2010 bli noe svakere enn trendveksten, og kapasitetsutnyttingen vil utvikle seg i retning av et normalnivå. Dette vil dempe presset på arbeidskraftressursene, og ledigheten vil kunne holde seg i området 3 – 3½ pst. Eventuell raskere innfasing av oljeinntektene vil kunne gi sterkere vekst og lavere ledighet, men også innebære en risiko for at lønnsveksten øker kraftig, slik vi opplevde på slutten av 1990-tallet. Det knytter seg betydelig usikkerhet til denne typen framskrivinger, jf. drøftingene i avnitt 2.7.

Figur 2.6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet. Prosentvis vekst fra året
 før og nivå i prosent av arbeidsstyrken

Figur 2.6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet. Prosentvis vekst fra året før og nivå i prosent av arbeidsstyrken

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene for 2006 og 2007. Til grunn for framskrivingene ligger tekniske forutsetninger om utviklingen i kronekurs og renter, jf. boks 2.1. I tråd med prisingen i pengemarkedet legges det til grunn at Norges Banks styringsrente vil være om lag 4¼ pst. ved utgangen av 2007. Det legges videre til grunn en styrking av industriens effektive kronekurs med ½ pst. fra 2005 til 2006 og en svekkelse med 1 pst. fra 2006 til 2007. Dette er i tråd med prisingen i valutamarkedet, slik denne ble uttrykt i terminkursene ved månedsskiftet august/september. Anslagene i denne meldingen bygger i tillegg på følgende:

  • Husholdningenes etterspørsel vil fortsatt være en viktig drivkraft i fastlandsøkonomien både i år og neste år. En gradvis normalisering av renten ventes imidlertid å dempe veksten i husholdningenes etterspørsel i 2007. Privat konsum anslås å øke med 3¾ pst. i år og 3 pst. neste år. Den sterke veksten i boligprisene og husholdningenes gjeld utgjør et vesentlig usikkerhetsmoment for utviklingen i husholdningenes etterspørsel framover. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate vil avta fra 12,6 pst. i 2005 til 3,0 pst. i 2006 og 4,2 pst. i 2007. Det kraftige fallet i spareraten skyldes i hovedsak svært høye aksjeutbytter i 2005, i forkant av innføringen av utbytteskatt fra 2006. Korrigert for de ekstraordinære aksjeutbyttene, avtar spareraten fra 6,0 pst. i 2005 til 5,2 pst. i 2006. For 2007 anslås den korrigerte spareraten til 6,2 pst.

  • Igangsettingen av nye boliger har vært høy de siste årene, og nybyggingen har nå kommet opp på et svært høyt nivå. I 2005 ble det igangsatt 31 600 boliger, mens utviklingen hittil i år tilsier en igangsetting på om lag 32 000 boliger i 2006. Til sammenlikning ble det igangsatt gjennomsnittlig 23 500 boliger pr. år de siste ti årene. Den høye igangsettingen må ses i sammenheng med sterk vekst i boligprisene over lang tid. Høyere rente er ventet å bidra til at den sterke veksten i boliginvesteringene flater ut. Det anslås i denne meldingen at boliginvesteringene øker med 8½ pst. i 2006 og holder seg uendret fra 2006 til 2007.

  • Investeringene i fastlandsbedriftene har tatt seg klart opp etter konjunkturbunnen i 2003. God lønnsomhet, høy kapasitetsutnyttelse og sterk kredittvekst trekker i retning av fortsatt høy vekst både i år og neste år. Alt i alt legges det i denne meldingen til grunn at investeringene i fastlandsbedriftene vil øke med om lag 7 pst. i 2006 og 6 pst. i 2007.

  • Eksporten av tradisjonelle varerventes å øke med 5½ pst. i år og 4 pst. neste år. Dette er lavere enn anslått markedsvekst hos handelspartnerne, og innebærer tap av markedsandeler både i år og neste år. Norske eksportørers tap av markedsandeler må bl.a. ses i sammenheng med høyere kostnadsvekst enn hos handelspartnerne over lengre tid.

  • Petroleumsinvesteringene ventes å holde seg høye. I 2006 er det lagt til grunn en vekst på 5 pst., mens det for 2007 legges til grunn at petroleumsinvesteringene vil avta med 2,5 pst. Anslagene er uendret fra Revidert nasjonalbudsjett 2006.

  • Oljeprisenhar i gjennomsnitt vært 430 kroner pr. fat så langt i år. Det legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner pr. fat i 2006 og 390 kroner i 2007. For 2006 er dette 5 kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

  • Veksten i samlede offentlige kjøp av varer og tjenester anslås til 2¾ pst. i både 2006 og 2007.

I boks 2.2 presenteres mellomlangsiktige framskrivinger av den økonomiske utviklingen for perioden 2008 – 2010. Anslagene innebærer en gjennomsnittlig BNP-vekst i fastlandsøkonomien på om lag 2¼ pst. pr. år i disse årene.

2.2 Internasjonal økonomi

Verdensøkonomien er inne i den kraftigste oppgangen siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært om lag 5 pst., og det ventes vekstrater på dette nivået også i år og neste år. Sterk forbruksvekst i USA har vært en viktig årsak til veksten de siste årene, i stor grad drevet av det lave rentenivået og tilhørende verdiøkning på boliger og andre formuesobjekter. Økt globalisering har ført til at framvoksende økonomier i større grad deltar i det internasjonale vare- og tjenestebyttet, noe som har positive ringvirkninger også for mange utviklede økonomier. Etter hvert har også høy lønnsomhet i foretakssektoren bidratt til høy investeringsaktivitet. Mens konjunkturoppgangen hovedsakelig startet i USA, Storbritannia og i framvoksende økonomier i Asia, har oppgangen etter hvert spredt seg til Kontinental-Europa og Japan.

Så langt i år har veksten vært høy i alle de store økonomiske regionene, jf. omtale i 2.2.2. For våre viktigste handelspartnere anslås BNP-veksten til 3¼ pst. i år, jf. tabell 2.2. Vekstanslaget er oppjustert med ½ prosentpoeng siden Revidert Nasjonalbudsjett 2006. Oppjusteringen har bl.a. sammenheng med den positive utviklingen i Europa i inneværende år. Om lag halvparten av oppjusteringen skyldes imidlertid at landsammensetning av Norges handelspartnere er oppdatert, jf. boks 2.3.

Flere forhold tilsier en avdemping i de høye vekstratene i 2007. I en rekke land ligger det an til at renteøkninger og høye olje- og råvarepriser vil dempe forbruksveksten. Videre vil finanspolitiske innstramminger kunne trekke veksten noe ned i euroområdet. I USA vil avkjølingen på boligmarkedet bidra til å lavere vekst i boliginvesteringer og privat forbruk. Det kan i sin tur gi negative ringvirkninger for land som eksporterer til USA. Alt i alt legges det til grunn at BNP-veksten hos våre handelspartnere avtar til 2¾ pst. neste år. Endret landsammensetning av våre handelspartnere forklarer ¼ prosentpoeng av veksten. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene for våre handelspartnere, jf. avsnitt 2.2.2.

Økt internasjonal konkurranse og import fra lavkostland, især Kina, har lenge holdt konsumprisveksten i de tradisjonelle industrilandene på et moderat nivå. Sterk vekst i etterspørselen etter olje og andre råvarer har imidlertid ført til rekordhøye olje- og råvarepriser. Lenge var det få tegn til at de høye energiprisene smittet over i økt prisvekst på andre varer og tjenester. Etter hvert som kapasitetsutnyttingen har økt ser det også ut til at den underliggende prisveksten er på vei opp, og da særlig i USA. Pengepolitikken i flere land har derfor blitt strammet til den siste tiden. Styringsrenten var i slutten av september på 5,25 pst. i USA, 0,25 pst. i Japan, 3,0 pst. i euroområdet og 4,75 pst. i Storbritannia. I pengemarkedet er det forventninger om ytterligere renteøkninger i euroområdet og Japan, mens det forventes at rentetoppen er nådd i USA og Storbritannia, jf. figur 2.8.

Siden slutten av 2005 har valutamarkedene vært preget av at amerikanske dollar på ny har svekket seg mot euro, jf. figur 2.8. Dette reflekterer trolig at renteforskjellene mellom USA og euroområdet har begynt å avta, og at det er forventninger om ytterligere reduksjon framover. Det er også bekymring i markedet for de store underskuddene i USAs utenriksøkonomi og offentlige budsjetter. Handelsveid er dollaren nå nær gjennomsnittet for perioden fra 1980 og fram til i dag, mens euroen er noe sterkere og japanske yen noe svakere enn gjennomsnittet for disse årene.

Etter en markert nedgang i verdens aksjemarkeder på vårparten i år tok kursene seg opp igjen på ettersommeren. Målt i dollar var S&Ps Global 1200, som er en samleindeks for børsutviklingen i USA, Canada, Australia, Europa, Asia og Latin-Amerika, om lag 11 pst. høyere i slutten av september enn ved årsskiftet.

2.2.1 Nærmere om den økonomiske utviklingen i utvalgte land og regioner

I USAhar veksten vært sterk de siste årene. Oppgangen har i hovedsak vært drevet av høyt privat konsum som følge av lave renter, skattelettelser og økte boligpriser. Forbruksveksten har klart oversteget inntektsveksten, og de siste fem kvartalene har husholdningenes sparerate vært negativ. Etter meget sterk BNP-vekst i 1. kvartal, delvis som følge av gjeninnhentingseffekter etter fjorårets kraftige orkansesong, avtok veksten til om lag trendvekst i 2. kvartal i år. Framover peker en rekke forhold i retning av moderat vekst. Høye olje- og energipriser har redusert husholdningenes disponible inntekt og veksten i privat konsum. Renteøkningene de siste to årene øker lånekostnadene for husholdningene, og dette er trolig en hovedårsak til at boligmarkedet svekkes. Den svake utviklingen på boligmarkedet vil trolig redusere veksten i det private konsumet ytterligere framover, jf. boks 2.4. I næringslivet er imidlertid aktiviteten i øyeblikket høy, og lønnsomheten i bedriftene er god. Den høye inntjeningen skyldes til dels økt effektivitet i bedriftene som svar på økt internasjonal konkurranse, og dels høy etterspørsel både innenlands og internasjonalt. Sett under ett anslås BNP-veksten i 2006 å bli 3¼ pst. i USA, om lag uendret fra 2005. Neste år er det ventet at veksten vil avta til om lag 2½ pst., som er noe under trendvekst.

Figur 2.7 Internasjonal økonomi

Figur 2.7 Internasjonal økonomi

Kilde: Ecowin.

Tabell 2.2 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før

  Årlig gj.snitt 2002 – 2004200520062007
Bruttonasjonalprodukt:
Handelspartnerne12,22,63,32,8
Euroområdet1,21,42,41,8
USA2,73,23,32,6
Japan1,12,72,82,2
Konsumpriser:
Handelspartnerne21,81,71,92,1
Euroområdet2,12,22,22,2
USA2,23,43,52,8
Japan-0,4-0,30,60,6
Arbeidsledighet3:
Handelspartnerne26,66,86,25,9
Euroområdet8,68,67,97,8
USA5,85,14,74,9
Japan5,14,44,13,8

1 De 25 største mottakerlandene av tradisjonelle norske eksportvarer i 2005. Se boks 2.3 for nærmere omtale.

2 Norges 25 viktigste konkurrentland ifølge rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Se boks 2.3 for nærmere omtale.

3 I prosent av arbeidsstyrken.

Kilde: OECD, IMF og Finansdepartementet.

Figur 2.8 Internasjonale finansmarkeder

Figur 2.8 Internasjonale finansmarkeder

1 Effektive renter ved utgangen av hver måned på 10-års statsobligasjoner.

2 En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.

Kilde: Norges Bank.

I euroområdet har aktiviteten tatt seg opp så langt i år. Det har vært sterk oppgang i investeringer og eksport, samtidig som husholdningenes etterspørsel har økt. Stemningsindikatorer tyder på fortsatt solid vekst i andre halvår.

Tyskland,som er euroområdets største økonomi, hadde en vekst på 0,9 pst. fra 1. til 2. kvartal i år (sesongjustert). Dette er den sterkeste kvartalsveksten på fem år. Høy lønnsomhet i foretakssektoren bidro til økte bedriftsinvesteringer, og bedringen i arbeidsmarkedet var trolig en hovedårsak til tiltakende vekst i det private forbruket. Tilgjengelig korttidsstatistikk tyder på fortsatt høy vekst ut året, men økte renter og den planlagte momshevingen neste år vil ventelig trekke veksten ned i 2007.

I Frankrike var veksten i 2. kvartal i år den sterkeste på nesten seks år. Veksten var drevet av høy industriproduksjon og sterk vekst i husholdningenes etterspørsel.

Også en rekke av de mindre eurolandene har hatt solid vekst hittil i år. For euroområdet sett under ett legges det til grunn en BNP-vekst på 2½ pst. i 2006, godt over gjennomsnittet for de seneste årene. I 2007 er det ventet at avtakende vekst internasjonalt, sterkere euro og innstramminger i penge- og finanspolitikken trekker BNP-veksten ned til om lag 1¾ pst.

Etter en svak utvikling i Storbritannia i fjor tyder nasjonalregnskapstall for første halvår 2006 på at veksten nå er på vei opp igjen. Fra 1. til 2. kvartal økte BNP med 0,8 pst. Innenlandsk etterspørsel ser ut til å ta seg opp, og i tillegg har den tiltakende veksten i euroområdet gitt positive impulser til eksporten. Det ventes at veksten i Storbritannia blir 2½ pst. i inneværende år, mot 1,8 pst. i 2005.

De nordiske landene har hatt en meget sterk vekst hittil i år. Fallende arbeidsledighet, stigende boligpriser og lave renter stimulerer forbruksveksten, og konjunktursituasjonen internasjonalt gir sterk eksportvekst. Spesielt har oppgangen i Sverige vært markert så langt i år. For 2007 er det ventet at avtakende vekst i verdensøkonomien og innstramminger i pengepolitikken vil dempe oppgangen i de nordiske landene noe, men det ventes fortsatt solid vekst.

Japan er nå inne i sitt tredje år med vekst over trend. Lønnsomheten i foretakssektoren er høy, og bedriftenes investeringer har gitt det største vekstbidraget. Også husholdningenes etterspørsel har økt klart. Høy økonomisk aktivitet og positiv konsumprisvekst førte til at Japans sentralbank hevet renten fra praktisk talt null til ¼ pst. i juli. Den japanske sentralbanken hadde inntil dette ført en nullrente-politikk siden 2001. For 2006 anslås en vekst i Japan på om lag 2¾ pst., men høye energikostnader og lavere vekst internasjonalt ventes å trekke BNP-veksten ned til 2¼ pst. neste år.

De siste årene har framvoksende økonomierblitt stadig viktigere for utviklingen i internasjonal økonomi. Dersom en tar hensyn til at disse landene har et lavere prisnivå enn utviklede økonomier, var deres andel av verdens BNP i fjor hele 50 pst. Samtidig står de framvoksende økonomiene nå for over 40 pst. av verdens samlede eksport og for halvparten av verdens energiforbruk. De framvoksende økonomiene har lenge hatt vekstrater godt over de man opplever i industrilandene. De siste årene har imidlertid forskjellen i vekstratene mellom de framvoksende og utviklede økonomiene økt, og i fjor stod de framvoksende økonomiene for over halvparten av verdens samlede BNP-vekst.

Kina har de siste årene hatt en vekst på rundt 10 pst. Veksten i Kina drives i hovedsak av investeringer, bl.a. i produksjonskapasitet og eiendom, og økende nettoeksport. Tegn til overinvesteringer i visse sektorer uroer både kinesiske myndigheter og observatører ellers. Myndighetene har derfor innført tiltak for å dempe investeringene. I denne meldingen er det lagt til grunn at veksten i Kina holder seg høy de nærmeste årene. Den sterke veksten i Kina bidrar også til økt vekst i de øvrige landene i regionen.

India har hatt en BNP-vekst på over 8 pst. de tre siste årene. Privat konsum har tatt seg betraktelig opp, og eksportveksten er sterk. Det er ventet at veksten vil holde seg på over 8 pst. også i 2006, før veksten avtar noe i 2007.

Også i Russland har det vært en sterk økonomisk utvikling, med vekstrater de tre siste årene på over 6 pst. De offentlige finansene er styrket som følge av høye oljepriser, og det er gjennomført reformer som har bedret økonomiens virkemåte. For 2006 ventes veksten å bli om lag 6½ pst. Neste år er det ventet at veksten vil avta svakt, men fremdeles holde seg på et nivå over 6 pst.

I Latin-Amerika har veksten tatt seg godt opp det siste året, og det er ventet at veksten i regionen kommer opp mot 5 pst. i 2006. Sterkere eksportetterspørsel, høye råvarepriser og høy vekst i innenlands etterspørsel har drevet veksten det siste året. I de fleste landene i området har tiltroen til pengepolitikken styrket seg. Dette har hatt positive virkninger for inflasjonen, som i de fleste land har kommet ned på et moderat nivå. Det er ventet at BNP-veksten avtar moderat i 2007, men holder seg på over 4 pst.

Figur 2.9 BNP-anslag for 2006 gitt på ulike tidspunkter. Endring
 fra året før. Prosent

Figur 2.9 BNP-anslag for 2006 gitt på ulike tidspunkter. Endring fra året før. Prosent

Kilde: Consensus Forecasts.

Den økonomiske veksten i Afrika ventes å ligge på rundt 5½ pst. i år og opp mot 6 pst. neste år. Landene sør for Sahara har de siste årene opplevd den sterkeste veksten siden tidlig på 1970-tallet. Oljeeksporterende land står for en betydelig del av veksten, drevet av økt oljeproduksjon og høye oljepriser. I oljeimporterende land har veksten også vært relativt sterk, på tross av de høye oljeprisene. Høye råvarepriser, eksportvekst og økonomiske reformer har bidratt til veksten. Gjeldsletteinitiativet for HIPC-landene (Heavily Indebted Poor Countries) i regi av Verdensbanken og IMF har i tillegg bidratt til en bedring av den finansielle situasjonen i en rekke land. Ifølge IMF er den årlige veksten likevel ikke høy nok til alene å bidra til å nå FNs mål om å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom i regionen innen 2015.

Figur 2.10 Arbeidsledighet. Sesongjustert. Prosent av arbeidsstyrken

Figur 2.10 Arbeidsledighet. Sesongjustert. Prosent av arbeidsstyrken

Kilde: Ecowin.

Tabell 2.3 BNP-vekst i utvalgte grupper av land. Prosent

  2004200520062007
Verden5,34,95,14,9
Industriland3,22,63,12,7
Framvoksende økonomier7,77,47,37,2
Herav:
Framvoksende økonomier i Asia8,89,08,78,6
Latin-Amerika5,74,34,84,2
Afrika5,55,45,45,9

Kilde: IMF og Finansdepartementet.

Boks 2.3 Norges viktigste handelspartnere og endringer i eksportmønsteret

For å gi en samlet indikasjon på vekstimpulsene fra utlandet, vektes utviklingen hos Norges viktigste handelspartnere sammen til et aggregat. I dette aggregatet gis de enkelte landene vekt etter hvor viktige de er for norsk eksport. Utviklingen i det norske handelsmønsteret gjør at sammensetningen av land som inngår i begrepet handelspartnerne, og deres respektive vekter, vil endres over tid.

De siste årene har beregningen av BNP-veksten hos handelspartnerne vært basert på de samme landene som benyttes i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Disse landene utgjør Norges 25 viktigste konkurrentland i henhold til beregninger fra OECD på data fram til 1999. De samme landene inngår også ved beregning av konkurransekursindeksen. Endringer i handelsmønsteret de senere årene innebærer imidlertid at denne landsammensetningen nå er mindre representativ for de viktigste landene for utviklingen i norsk eksport. Blant annet har andelen av norsk tradisjonell eksport som går til land utenfor OECD-området, økt klart. Mens Kina og Russland mottok til sammen 1,6 pst. av Norges eksport av tradisjonelle varer i 2000, var andelen 4 pst. i 2005.

For beregning av BNP-vekst og markedsvekst for handelspartnerne har departementet derfor oppdatert landsammensetningen, slik at aggregatet reflekterer de 25 største mottakerne av tradisjonelle norske eksportvarer i 2005. Dette innebærer at Kina, Russland, Tyrkia, Brasil og Island kommer inn i tallgrunnlaget, mens Hellas, Taiwan, Thailand, Tsjekkia og Ungarn går ut. Vektene for de enkelte landene framgår av vedleggstabell 1.11.

En økt andel av land med høy vekst i beregningen, herunder Kina, innebærer at anslagene for BNP-veksten for våre handelspartnere blir noe oppjustert. Samlet sett innebærer endringene i beregningsgrunnlaget en oppjustering av anslaget for BNP-veksten hos handelspartnerne med ¼ prosentpoeng pr. år for perioden 2002 – 2007, jf. tabell 2.4.

Når det gjelder anslag for pris- og kostnadsvekst, arbeidsledighet mv., er landsammensetningen for handelspartnerne foreløpig ikke endret. Dette skyldes bl.a. at sammenliknbare data for utviklingen i lønnskostnader, arbeidsledighet mv. foreligger for langt færre land.

Tabell 2.4 BNP-vekst hos handelspartnerne med ny og opprinnelig landsammensetning. Prosent

  Årlig gj.snitt 2002 – 2004200520062007
Tidligere landsammensetning1,92,23,12,5
Ny landsammensetning2,22,63,32,8
Differanse0,30,30,20,3

Kilde: OECD, nasjonale statistikkbyråer og Finansdepartementet.

Boks 2.4 Hva skjer ved en markert nedgang i boligmarkedet i USA?

De siste par årene har utviklingen i boligmarkedet vært en sentral drivkraft bak veksten i amerikansk økonomi. Boliginvesteringene har økt kraftig, og som andel av BNP er nå boliginvesteringene på et historisk høyt nivå, jf. figur 2.11. Videre har den markerte boligprisveksten stimulert husholdningenes forbruk gjennom formueseffekter. Blant annet tok amerikanske husholdninger ut beløp tilsvarende hele 8 pst. av disponibel inntekt i forbindelse med refinansiering mv. av boliglån i 2005. Oppgangen i boligmarkedet de siste årene har sammenheng med lave renter, gode utsikter for arbeidsmarkedet og andre fundamentale forhold. Ifølge analyser fra IMF har imidlertid boligprisene økt klart sterkere enn disse fundamentale forholdene skulle tilsi. Videre er boligbyggingen nå klart høyere enn det som vil kunne opprettholdes over tid.

Boligmarkedet i USA har vært preget av store svingninger over tid. Nedgang i boligmarkedet har ofte kommet i kjølvannet av store renteøkninger. Tidligere har også klare avdempinger i boligmarkedet blitt etterfulgt av en generell avmatning i amerikansk økonomi, jf. figur 2.11.

Både stemningsindikatorer for byggenæringen, salget av nye boliger og søknader om byggetillatelser viser at boligmarkedet er i ferd med å kjøles ned. I denne meldingen er det lagt til grunn en slik gradvis nedkjøling av boligmarket. Dette blir delvis oppveid av investeringsvekst i foretakssektoren, slik at avmatningen i amerikansk økonomi samlet sett begrenses. Enkelte boligmarkedsindikatorer har imidlertid vist en svak utvikling den siste tiden, og en kan ikke utelukke en brå korreksjon i boligmarkedet. En brå nedgang i boligmarkedet vil påvirke utviklingen både i USA og hos USAs handelspartnere, bl.a. gjennom følgende kanaler:

  • Boliginvesteringene avtar. Dette vil gi lavere aktivitet i bygge- og anleggsnæringen og andre næringer som leverer varer og tjenester til boligmarkedet. Målt som andel av BNP er boliginvesteringene nå 1½ prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de siste 30-årene, og hele 3 pst. høyere enn de var på sitt laveste under lavkonjunkturene på begynnelsen av 1980- og 1990-tallet. Det indikerer at det er betydelig fallhøyde for boliginvesteringene.

  • Husholdningenes inntektsvekst vil avta, både som følge av lavere sysselsetting i bygge- og anleggsnæringene og som følge av generelt lavere aktivitetsvekst i økonomien. Gitt den meget lave spareraten kan husholdningene nå være særlig sårbare overfor lavere inntektsvekst. I tillegg kan lavere vekst i boligprisene trekke husholdningenes etterspørsel ned gjennom formueseffekter som gjør at husholdningene øker sin sparing. Ifølge IMF kan en nedgang i boligprisveksten på 10 prosentpoeng trekke ned BNP-veksten i USA med 2 prosentpoeng etter ett år.

  • Lavere etterspørsel og aktivitet i USA vil dempe importen. Ettersom USA er verdens største importør, vil dette gi lavere vekstimpulser til en rekke viktige økonomier. Samtidig vil en slik utvikling bidra til en raskere utjevning av de internasjonale handelsubalansene.

Samlet sett kan en markert nedgang i boligmarkedet i USA få stor betydning for veksten internasjonalt. I verste fall kan en slik nedgang utløse et tilbakeslag i USA og dempe veksten i land med betydelig eksport til USA, som euroområdet og Storbritannia. I en slik situasjon vil også vekstimpulsene mot norsk økonomi bli svakere enn lagt til grunn i denne meldingen.

Figur 2.11 Boliginvesteringer og boligpriser. Prosent av BNP og prosentvis
 endring fra året før

Figur 2.11 Boliginvesteringer og boligpriser. Prosent av BNP og prosentvis endring fra året før

1 Nedgangskonjunktur som beregnet av National Bureau of Economic Research.

Kilde: Ecowin og NBER.

2.2.2 Usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi

Det er i denne meldingen lagt til grunn en moderat avdemping av veksten internasjonalt. Selv om dette anses som den mest sannsynlige utviklingen framover, er usikkerheten stor. Samlet sett anses usikkerheten knyttet til anslagene som relativt balansert. Usikkerheten er knyttet til følgende forhold:

  • Høyere renter som følge av innstramminger i pengepolitikken, og dermed dyrere boliglån, ventes å føre til svakere boligmarkeder i flere industriland. Dette vil trolig ha en viss dempende effekt på veksten internasjonalt. En kan imidlertid ikke se bort fra at en sterk nedkjøling av boligmarkedene vil gi en svakere utvikling internasjonalt enn ventet. Bekymringen er først og fremst knyttet til boligmarkedet i USA, jf. boks 2.4, men også i bl.a. Storbritannia og Danmark.

  • Siden første halvdel av 1990-årene har det amerikanskeunderskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet økt fra 1 pst. til over 6 pst. av BNP i 2006. Ettersom det store amerikanske handelsunderskuddet før eller siden må reverseres, utgjør dette en betydelig usikkerhetsfaktor for den økonomiske utviklingen både i USA og i verden for øvrig. Handelsunderskuddet blir i betydelig grad finansiert ved at utenlandske aktører, særlig sentralbanker i Asia og Midt-Østen, kjøper amerikanske statsobligasjoner og andre verdipapirer denominert i dollar. Denne situasjonen gjør at verdien på amerikanske dollar og nivået på obligasjonsrentene i USA er sårbare for endringer i utenlandske kreditorers vurdering av amerikanske verdipapirer som plasseringsobjekter. Dersom en reduksjon av ubalansene springer ut fra et brått skift i utenlandske investorers vilje til å finansiere gapet mellom samlet sparing og investeringer i USA, kan de negative ringvirkningene bli betydelige på kort sikt.

  • Den videre utviklingen i oljemarkedet kan ha stor betydning for veksten internasjonalt. Den siste tiden har oljeprisen falt. Dersom denne utviklingen skulle fortsette, kan veksten internasjonalt bli sterkere enn anslått. På den annen side vil ytterligere uforutsette produksjonsavbrudd kunne gi nye hopp i oljeprisen. Dette vil i så fall kunne trekke veksten ned.

  • Inntjeningen i bedriftene er høy, særlig i USA og Japan, og den finansielle stillingen i foretakssektoren er sterk. Dette har bidratt til en sterk investeringsvekst. Optimismen i sektoren er fremdeles stor, og høy lønnsomhet gjør at bedriftene er motstandsdyktige overfor økte kostnader som følge av økt lønnsvekst eller ytterligere økning i olje- og energiprisene. Det kan tenkes enda sterkere vekst i investeringene enn lagt til grunn i denne meldingen.

  • Det er i denne meldingen lagt til grunn at de finanspolitiske innstrammingene i euroområdet neste år i stor grad slår ut i redusert etterspørsel. Dersom oppgangen i euroområdet virkelig får feste i løpet av høsten, kan en imidlertid ikke utelukke at disse innstrammingene i større grad slår ut i redusert privat sparing, slik at veksten i mindre grad blir påvirket. Det vil i så fall kunne gi sterkere vekst på kort sikt enn lagt til grunn både i euroområdet og hos deres handelspartnere.

Figur 2.12 Husholdningenes tilpasning

Figur 2.12 Husholdningenes tilpasning

1 Justert for ekstraordinære utbytter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup og Finansdepartementet.

2.3 Innenlandsk etterspørsel og produksjon

2.3.1 Husholdningenes etterspørsel

Husholdningenes etterspørsel (privat konsum og boliginvesteringer) ventes fortsatt å være en viktig drivkraft i fastlandsøkonomien framover. Både det private konsumet og boliginvesteringene har vist høy vekst hittil i år, etter sterk vekst også i fjor. Forbruksveksten må ses i sammenheng med det lave rentenivået, bedringen på arbeidsmarkedet og sterk reallønnsvekst i husholdningene. Samtidig har den sterke veksten i boligprisene stimulert til økte boliginvesteringer.

Boks 2.5 Boligprisene og konjunkturene

Boligprisene har økt kraftig de siste årene, både i Norge og i flere andre land. I Norge har boligprisene i gjennomsnitt steget med 10 pst. mer enn den generelle økningen i konsumprisene de siste to årene, og realboligprisene var i 2005 nesten 50 pst. høyere enn nivået i forkant av det kraftige omslaget i boligmarkedet i 1987, jf. figur 2.13A. Boligprisene har steget langt kraftigere enn byggekostnadene, slik at forholdet har økt med hele 40 pst. i den samme perioden. Sett i forhold til husholdningenes disponible inntekter, var boligprisene i 2005 fortsatt lavere enn i 1987, men om lag 70 pst. høyere enn ved bunnivået i 1993. Hittil i år har boligprisene fortsatt å stige klart raskere enn både konsumpriser, byggekostnader og disponibel inntekt. I august i år var boligprisene nesten 18 pst. høyere enn i august i fjor.

Boligprisene har en tendens til å følge konjunkturene med et tidsetterslep, jf. figur 2.13 B. Empiriske studier av boligprisutviklingen viser at faktorer som lavere realrente, lavere arbeidsledighet, vekst i husholdningenes disponible inntekter og befolkningsvekst trolig er de viktigste årsakene til økende boligetterspørsel. Ettersom tilbudet av boliger ligger fast på kort sikt, kan endringer i etterspørselen gi betydelige utslag i boligprisene på kort sikt. Sterk vekst i norsk økonomi de siste årene og lav boligbygging gjennom mesteparten av 1990-tallet har gitt grobunn for høyere boligpriser.

Man kan ikke se bort fra at boligprisene i perioder kan komme i utakt med utviklingen i fundamentale økonomiske faktorer. Analyser utført i Norges Bank antyder at boligprisene ved utgangen av 2005 kan ha vært om lag 10 pst. høyere enn utviklingen i fundamentale forhold skulle tilsi. Usikkerheten i slike beregninger er imidlertid stor. For eksempel er det i Norges Banks beregninger ikke tatt eksplisitt hensyn til demografiske forhold. Den siste tiden har befolkningsveksten vært høy, hovedsakelig som følge av høy netto innvandring. Antallet førstegangsetablerere i boligmarkedet kan også være viktig for boligprisutviklingen. Sterk vekst i boligprisene kan ha selvforsterkende elementer ved at flere unge ønsker å komme seg raskere inn i boligmarkedet enn ellers. Samtidig bidrar sterk vekst i boligprisene trolig til at utlånsvilligheten i bankene går opp. Videre tilbyr bankene stadig mer fleksible lånerordninger, som for eksempel avdragsfrihet i en viss periode eller forlenget løpetid. Til sammen kan dette ha bidratt til ytterligere press på boligprisene.

Figur 2.13 Boligpriser

Figur 2.13 Boligpriser

Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.

I denne meldingen anslås fortsatt høy vekst i privat konsum i år og neste år, selv om veksttakten avtar noe i 2007. Både varekonsumet og tjenestekonsumet har økt klart den siste tiden. I første halvår i år var varekonsumet 3,1 pst. høyere enn i samme periode i fjor, mens tjenestekonsumet økte med 3,8 pst. Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har også vært høy i inneværende år, men noe mer moderat enn i de siste årene. Viktige faktorer for utviklingen framover er:

  • Det lave rentenivået stimulerer fortsatt det private konsumet. I framskrivingene er det lagt til grunn at renten gradvis øker mot et mer normalt nivå. Det vil bidra til å dempe konsumveksten noe framover.

  • Fortsatt god utvikling i husholdningenes disponible realinntekt vil bidra til å stimulere husholdningenes etterspørsel. Utenom aksjeutbyttene, som har vist store svingninger i årene rundt innføring av utbytteskatt, anslås en vekst i husholdningenes samlede disponible realinntekter på om lag 2½ pst. i 2006 og 3¾ pst. i 2007. Den sterke inntektsveksten må ses i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet og høy reallønnsvekst.

  • Ifølge TNS Gallups trendindikator er husholdningene fortsatt optimistiske både til egen og til landets økonomi framover.

Samlet sett anslås det private konsumet å øke med 3,7 pst. i år og 3,0 pst. neste år. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate, korrigert for de ekstraordinære aksjeutbyttene, faller fra 6,0 pst. i 2005 til 5,2 pst. i 2006, for så å øke til 6,2 pst. i 2007.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre veksten i det private konsumet. Konsumanslagene i denne meldingen er basert på forutsetninger om utviklingen i blant annet inntekt og renter som også i seg selv er usikre. Dersom disse størrelsene skulle utvikle seg annerledes enn lagt til grunn, vil også forbruksveksten påvirkes. Det kan ikke utelukkes at den sterke formuesøkningen som følger av boligprisveksten kan gi høyere konsumvekst enn lagt til grunn. Et annet sentralt usikkerhetsmoment er i hvilken grad den sterke gjeldsveksten og en økning i rentenivået framover vil dempe forbruksveksten. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld økt kraftig, og gjeldsbelastningen har kommet opp i 180 pst. av årlig disponibel inntekt. Gjeldsveksten har imidlertid blitt motsvart av en tilsvarende fordringsvekst, slik at husholdningenes samlede finansielle stilling ikke har endret seg vesentlig. Gjeld og fordringer er likevel ujevnt fordelt mellom husholdningene. Den sterke gjeldsveksten kan dermed ha gjort noen grupper av husholdninger mer sårbare overfor renteøkninger. I en slik situasjon kan det ikke utelukkes at økte renter vil gi en mer markert avdemping i det private forbruket enn lagt til grunn i denne meldingen.

Husholdningenes boliginvesteringer økte med hele 14,5 pst. i fjor. Det ble igangsatt 31 600 nye boliger, og samtidig økte gjennomsnittsarealet. Til sammenlikning har det i gjennomsnitt blitt igangsatt om lag 23 500 boliger pr. år de siste ti årene. Igangsettingen ligger dermed på et høyt nivå historisk sett. Samtidig øker byggingen av fritidsboliger sterkt.

I denne meldingen er det lagt til grunn høy igangsetting i år, mens igangsettingen til neste år ventes å bli noe lavere. Dette må ses i sammenheng med:

  • Sterk vekst i prisene på brukte boliger gjennom flere år innebærer at boligprisene nå ligger på et svært høyt nivå. I 2005 steg boligprisene med vel 9 pst. Hittil i år (til og med august) har boligprisene steget med hele 13 pst. fra samme periode i fjor. Det høye prisnivået bidrar til å gjøre flere byggeprosjekter lønnsomme og stimulerer til høy boligbygging.

  • Ordretilgangen på boligbygg er fortsatt høy, selv om veksten har avtatt noe. Ordretilgangen, målt i verdi, økte med 9 pst. fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006, mens verdi av ordrereservene økte med hele 28 pst. i den samme perioden. Den høye ordretilgangen underbygger at boligbyggingen vil holde seg høy i den nærmeste tiden.

  • Høy kapasitetsutnytting i byggebransjen har tidligere ført til økt lønns- og kostnadsvekst. Selv om den økte arbeidskraftsinnvandringen ser ut til å ha dempet dette presset til nå, vil det høye aktivitetsnivået over tid innebære en risiko for økte byggekostnader. Den siste tiden har byggekostnadene vist en stigende tendens, med en vekst på 3,7 pst. fra august i fjor til august i år.

Stigende byggekostnader og sterk vekst i ordrereservene kan tyde på at boligentreprenørene er i ferd med å nå en kapasitetsgrense. Samtidig ventes en normalisering av renten å dempe boligbyggingen framover. Samlet sett legges det til grunn en igangsetting på 32 000 nye boliger i 2006 og 28 000 i 2007. Sammen med en viss standardheving, økt gjennomsnittsareal og fortsatt vekst i rehabiliteringsinvesteringene anslås dette å gi en vekst i boliginvesteringene i 2006 på 8½ pst., mens det i 2007 anslås nullvekst i boliginvesteringene.

2.3.2 Bedriftene i Fastlands-Norge

Høy innenlandsk etterspørsel, høy vekst i internasjonal økonomi og bedret lønnsomhet bidrar til økt produksjon i fastlandsbedriftene, jf. figur 2.14 A. Ulike stemningsindikatorer antyder god produksjonsutvikling i fastlandsbedriftene også i tiden framover. Ifølge Norges Banks regionale nettverk ser bedriftsledere i alle sektorer lyst på markedsutsiktene for inneværende år. I henhold til nettverket forventes det fortsatt størst vekst i oljeleverandørindustrien. Videre peker Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer og innkjøpssjefsindeksen norsk PMI mot fortsatt produksjonsvekst i industrien. Ordresituasjonen for industrien og bygge- og anleggsnæringen er samtidig gunstig. Den økte produksjonen medfører imidlertid at flere av fastlandsbedriftene ser ut til å nærme seg kapasitetsgrenser. Kapasitetsproblemer trekker isolert sett ned vekstutsiktene for fastlandsbedriftene på kort sikt. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft ser ut til å representere en stadig større utfordring for mange bedrifter, jf. avsnitt 2.5. Lav magasinfylling tilsier at produksjonen av elektrisitet vil falle fra i fjor til i år. Utviklingen i el-produksjonen ventes isolert sett å trekke veksten i bruttoproduktet i fastlandsbedriftene ned med knapt 1 prosentpoeng i år. De høye elektrisitetsprisene, jf. avsnitt 2.6, utgjør et usikkerhetsmoment for utviklingen i industriproduksjonen framover. Alt i alt anslås bruttoproduktet i fastlandsbedriftene å øke med 4,0 pst. i 2006 og 3,2 pst. neste år. Den lavere veksten neste år må blant annet ses i sammenheng med at investeringene i petroleumssektoren ventes å synke fra i år til neste år. Samtidig ventes noe lavere vekst i husholdningenes etterspørsel.

Figur 2.14 Bedriftene i Fastlands-Norge

Figur 2.14 Bedriftene i Fastlands-Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Boks 2.6 Arbeidskraftsproduktivitet

Arbeidskraftsproduktiviteten gir et mål på hvor effektivt arbeidskraft omsettes til verdiskaping, og er dermed helt sentral for vekstevnen i økonomien. Arbeidskraftsproduktiviteten måles ofte ved utviklingen i bruttoproduktet pr. utførte timeverk. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte arbeidskraftsproduktiviteten i private fastlandsnæringer utenom boligsektoren, primærnæringene og elektrisitetsforsyning med 2,4 pst. i fjor, jf. tabell 2.5. Veksten var spesielt sterk innenfor privat tjenesteyting, samferdsel og varehandel. Produktiviteten i industrien utviklet seg også noe sterkere enn for gjennomsnittet av fastlandsnæringene. Særlig i en liten økonomi som den norske, svinger produktiviteten mye fra år til år, og utviklingen over noen år kan derfor gi et bedre bilde av den underliggende tendensen. De siste fem årene har arbeidskraftsproduktiviteten i fastlandsøkonomien i gjennomsnitt økt med 2¾ pst. per år. Dette er om lag ¼ prosentpoeng høyere enn på 1990-tallet, og en må tilbake til 1970-tallet for å finne en periode med høyere produktivitetsvekst. Oppgangen i produktivitetsveksten de siste årene må bl.a. ses i sammenheng med at arbeidskraftsproduktiviteten i industrien har tatt seg klart opp, etter lav vekst gjennom store deler av 1990-tallet. Også produktivitetsveksten innen forretningsmessig tjenesteyting har økt, mens produktivitetsveksten innenfor bl.a. varehandel og bygge- og anleggsvirksomhet har avtatt noe. Totalfaktorproduktivitet (TFP), som gir uttrykk for hvor stor del av produksjonsveksten som ikke kan føres tilbake til økt bruk av arbeidskraft og kapital, økte med 2,3 pst. i Fastlands-Norge i fjor.

Anslagene i denne meldingen innebærer en BNP-vekst i Fastlands-Norge på i underkant av 3½ pst. i inneværende år og i underkant av 3 pst. neste år, samtidig som personsysselsettingen tar seg betydelig opp. Utførte timeverk anslås å øke med 1,7 pst. i år og med 1,1 pst. neste år. Veksten i timeverkene i inneværende år må ses i sammenheng med vekst i sysselsettingen og flere virkedager i 2006 enn i 2005. Arbeidskraftsproduktiviteten i de private fastlandsnæringene er anslått å øke med 2,6 pst. i 2006 og med 1,9 pst. i 2007. For de tre årene 2005 – 2007 sett under ett, er produktivitetsveksten i de private fastlandsnæringene om lag ¼ prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden 1971 – 2005.

Tabell 2.5 Produktivitetsutviklingen. Prosentvis endring fra året før

  Årlig gjennomsnitt      
 1971 – 19801981 – 19901991 – 20041971 – 2005200520062007
Arbeidskraftproduktivitet
Fastlands-Norge3,31,52,62,52,81,71,8
Private fastlandsnæringer12,91,72,82,52,42,61,9
Total faktorproduktivitet
Fastlands-Norge2,30,92,31,92,31,41,3
Private fastlandsnæringer12,21,22,52,02,12,51,5

1 Private næringer i Fastlands-Norge utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Fastlandsbedriftenes investeringer

Bruttoinvesteringene i bedriftene i Fastlands-Norge har tatt seg klart opp siden konjunkturbunnen ble passert sommeren 2003. Økningen var på hhv. 8,0 og 9,8 pst. i 2004 og 2005, jf. figur 2.14 B. Med utsikter til fortsatt sterk produksjons- og lønnsomhetsutvikling ventes en vekst på 7,1 pst. i 2006 og 6,1 pst. i 2007. Etter fire år med relativt sterk investeringsvekst vil bruttoinvesteringene som andel av bruttoproduktet i fastlandsbedriftene ligge knapt 2 prosentpoeng over bunnpunktet i lavkonjunkturen i 2003, men fortsatt være klart lavere enn de siste toppnivåene fra 1996 – 1998. Anslagene for utviklingen i investeringene framover er blant annet basert på følgende vurderinger:

  • Veksten i kreditt fra innenlandske kilder til ikke-finansielle foretak har tatt seg markert opp siden våren 2004. Tolvmånedersveksten i kreditt fra innenlandske kilder var ved utgangen av juli nesten 20 pst., jf. figur 2.14 C. Selskapene på Oslo Børs har også foretatt betydelige emisjoner både i fjor og så langt i år. Høy likviditet i foretakene trekker i retning av oppkjøp og investeringer.

  • Kapasitetsutnyttelsen i fastlandsbedriftene er på et høyt nivå. Ifølge Norges Banks regionale nettverk vil 59 pst. av bedriftene i undersøkelsen ha problemer med å møte en vekst i etterspørselen. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 2. kvartal 2006 rapporterer om den høyeste kapasitetsutnyttingen i industrien siden 1997. Høy kapasitetsutnytting tilsier at bedriftene vil utvide kapasiteten.

  • Norges Banks regionale nettverk rapporterer videre om moderat til god vekst i investeringsplanene de neste 6 – 12 måneder i alle næringer, med sterkest forventet vekst i industrien.

  • Statistisk sentralbyrås investeringstelling for 2. kvartal 2006 indikerer ytterligere vekst i industriinvesteringene i år og neste år.

  • I tjenesteytende næringer er det investeringene i næringsbygg som utgjør hovedvekten av investeringene. Tilgjengelig korttidsstatistikk viser at det er høy vekst i igangsetting av bruksareal til næringsbygg. Samtidig er ordresituasjonen i bygge- og anleggsnæringen svært god. Økt sysselsetting og etterspørsel tilsier også at behovet for forretningslokaler vil øke. Alt i alt ventes på denne bakgrunn ytterligere vekst i investeringene i forretningsbygg i år og neste år.

Figur 2.15 Handel med utlandet

Figur 2.15 Handel med utlandet

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Handelen med utlandet

Eksportvolumet av varer og tjenester økte gjennomsnittlig med ¼ pst. pr. år i perioden 2002 – 2005. Den lave veksten må i hovedsak ses i sammenheng med en nedgang i eksportvolumet av råolje og naturgass i perioden 2003 – 2005. Ifølge tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet økte eksportvolumet med 2,5 pst. fra første halvår i fjor til første halvår i år. Oppgangen har sammenheng med sterk vekst i eksporten av tradisjonelle varer og i tjenesteeksporten. Det er spesielt finansielle- og forretningsmessige tjenester som trekker veksten i tjenesteeksporten opp, noe som blant annet skyldes økt eksport av norsk ingeniørkompetanse. I denne meldingen anslås eksportvolumet å øke med hhv. 1,8 og 5,3 pst. i 2006 og 2007. Den lave veksten i eksportvolumet i år skyldes at eksportvolumet av råolje og naturgass ventes å falle fra i fjor til i år. Importvolumet av varer og tjenesterøkte med hele 8,7 pst. i 2004 og 7,4 pst. i 2005, med sterk vekst både i importen av tradisjonelle varer og i tjenesteimporten. Importvolumet ventes å øke med hhv. 7,4 pst. i 2006 og 3,5 pst. i 2007.

Eksportvolumet av tradisjonelle varer har økt relativt kraftig siden 2003 etter svak vekst i 2001 og 2002, jf. figur 2.15 A. I denne meldingen legges det til grunn at den økonomiske veksten internasjonalt øker noe fra i fjor til i år, for så å avta noe til neste år, jf. avsnitt 2.2. Lønnsomheten i flere utekonkurrerende næringer antas å bedre seg fra i fjor til i år, blant annet som følge av sterk prisvekst på en del viktige norske eksportprodukter. Den kostnadsmessige konkurranseevnen, målt ved relative timelønnskostnader, er imidlertid fortsatt svak etter flere år med høyere kostnadsvekst enn hos handelspartnerne. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer ser bedriftsledere i flere av de større eksportnæringene lyst på utsiktene. På den annen side meldes kapasitetsutnyttelsen i flere eksportrettede næringer å være relativt høy. Dette gjelder blant annet innenfor produksjon av metaller og verkstedsprodukter. Eksporten av elektrisitet ventes å falle fra i fjor til i år på grunn av fall i produksjonen. Dette trekker ned anslaget for eksporten av tradisjonelle varer med om lag 1¼ prosentpoeng. Alt i alt anslås nå eksportvolumet av tradisjonelle varer å øke med 5,5 pst. i år og 4 pst. neste år. Markedsveksten er anslått til 8,3 pst. i år og 6,9 pst. neste år. Norske eksportører anslås dermed fortsatt å tape markedsandeler, jf. figur 2.15 B.

Prisveksten på eksport av tradisjonelle varer var på 3,5 pst. i 2005. Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år steg prisene på eksport av tradisjonelle varer med hele 13 pst. Prisveksten skyldtes særlig sterk vekst i prisene på eksport av raffinerte oljeprodukter, metaller, oppdrettsfisk samt fisk og fiskevarer. Økte priser på raffinerte oljeprodukter skyldtes i stor grad økningen i oljeprisen i denne perioden. Den sterke etterspørselen etter råvarer på verdensmarkedet har bidratt til å presse prisene på metaller opp.

Importvolumet av tradisjonelle varerøkte med 8,3 pst. fra 2004 til 2005. Fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 var økningen 5,7 pst. Oppgangen må ses i sammenheng med høy vekst i innenlandsk etterspørsel og i petroleumsinvesteringene. I tillegg har høyere kostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne over flere år bidratt til at norske importkonkurrerende virksomheter taper markedsandeler. Det var spesielt importen av verkstedsprodukter, kjemiske råvarer og elektrisk kraft som bidro til veksten fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Importen av elektrisitet økte i denne perioden med hele 141,7 pst. Det må ses i sammenheng med at det ble importert lite kraft i 2. kvartal i fjor, og at lav produksjon i Norge medførte høy import av elektrisitet i 2. kvartal i år. Importen av verkstedsprodukter økte med 9 pst. fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006, og var i første halvår sett under ett hele 18,6 pst. høyere enn i første halvår i fjor. Dette skyldes trolig blant annet at høy aktivitet i petroleumssektoren og innen bygging av skip og rigger medfører økt etterspørsel etter produktinnsats fra verksteds- og leverandørindustrien. Fortsatt sterk innenlandsk etterspørselsvekst ventes videre å bidra til relativt høy importvekst i år og neste år. Lav prisvekst på importerte varer kan bidra til å vri etterspørselen fra innenlandsproduserte varer og tjenester over mot importerte varer og tjenester. På den annen side ventes importveksten knyttet til petroleumsinvesteringene å avta både i år og neste år. Alt i alt forventes importvolumet av tradisjonelle varer å øke med 6,8 pst. i 2006 og 5,2 pst. neste år.

2.3.3 Bytteforholdet overfor utlandet og driftsregnskapet

Bytteforholdet overfor utlandet måles ved forholdet mellom eksport- og importpriser. Dette forholdet er betydelig bedret for Norge de seneste årene. Den positive utviklingen i bytteforholdet må særlig tilskrives den høye veksten i prisen på råolje siden 2004. Høy prisutvikling for viktige norske eksportprodukter, som metaller og raffinerte petroleumsprodukter har bidratt også til bedret bytteforhold også for tradisjonelle varer, jf. figur 2.15 B. Prisene på eksport av tradisjonelle varer økte med 3,5 pst. fra 2004 til 2005, etter å ha økt med hele 8,4 pst. fra 2003 til 2004.

Høye inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til at driftsregnskapet ovenfor utlandet har vist betydelige overskudd de siste årene, jf. figur 2.15 C. I 2005 var overskuddet på hele 316,5 mrd. kroner, tilsvarende 16,6 pst. av BNP. Overskuddet for inneværende år anslås til om lag 370 mrd. kroner og 360 mrd. kroner for 2007, tilsvarende hhv. 17,8 pst. og 16,9 pst. av BNP.

2.3.4 Offentlig konsum og investeringer

Offentlig konsum er anslått å øke reelt med 2,7 pst. i 2006. Anslaget er oppjustert fra 2,5 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Antall utførte timeverk i offentlig forvaltning anslås å øke med 1,1 pst. i 2006 og 1,2 pst. i 2007, som er om lag som tidligere anslått. Basert på det økonomiske opplegget i denne meldingen anslås offentlig konsum å øke med 2,7 pst. i 2007.

Offentlige bruttoinvesteringer i fast kapital anslås å øke med 16 pst. fra 2005 til 2006 og å holde seg om lag reelt uendret fra 2006 til 2007. Investeringsforløpet må ses på bakgrunn av leveranser av to fregatter til Forsvaret i 2006 og én fregatt i 2007.

Figur 2.16 viser utviklingen i sysselsatte personer i offentlig forvaltning og privat næringsvirksomhet de siste 25 årene. Det framgår at sysselsettingen økte mer i offentlig forvaltning enn i økonomien for øvrig. De siste årene har veksten i offentlig sysselsetting vært mer i takt med utviklingen i resten av økonomien.

2.3.5 Nettofinansinvesteringer og netto kapitalutgang fordelt på sektor

Overskuddet på driftsbalansen pluss netto kapitaloverføringer fra utlandet til Norge motsvares av like store nettofinansinvesteringer for de innenlandske sektorene samlet. For den enkelte sektor er nettofinansinvesteringene definert som sektorens sparing fratrukket nettorealinvesteringer. Innenlandske sektorers samlede nettofinansinvesteringer var 312,4 mrd. kroner i 2005. Nettofinansinvesteringene anslås å øke tilsvarende anslått økning i overskuddet på driftsregnskapet i 2006.

Figur 2.16 Sysselsatte personer i offentlig forvaltning og næringsvirksomhet.
 Indekser. 1980=100

Figur 2.16 Sysselsatte personer i offentlig forvaltning og næringsvirksomhet. Indekser. 1980=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

For hver enkelt sektor kan den finansielle formuesoppbyggingen skje som netto fordringsøkning enten overfor andre innenlandske sektorer eller overfor utlandet. Den delen som plasseres utenlands, betegnes som netto kapitalutgang for sektoren. Den samlede netto kapitalutgangen for alle sektorer korrigert for netto kapitaloverføringer til Norge, er lik overskuddet på driftsregnskapet. For landet sett under ett, må all finansiell formuesoppbygging finne sted i utlandet.

Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning har vært positive siden 1994, jf. figur 2.17. Det ventes at overskuddene målt på denne måten vil være betydelige også i årene framover. Dette må ses i sammenheng med at statens inntekter fra oljevirksomheten ventes å holde seg på et høyt nivå og at store deler av disse inntektene spares i Statens pensjonsfond – Utland. Nettofinansinvesteringer i privat sektor, dvs. foretakene og husholdningene, utgjorde om lag 4,8 mrd. kroner i 2005. Husholdningene og de finansielle foretakene hadde positive nettofinansinvesteringer, mens nettofinansinvesteringene var negative for ikke-finansielle foretak.

Figur 2.17 Nettofinansinvesteringer etter sektor. Mrd. kroner

Figur 2.17 Nettofinansinvesteringer etter sektor. Mrd. kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.4 Petroleumssektoren

Gjennomsnittlig oljepris har hittil i år vært på 428 kroner pr. fat, eller om lag 67 USD. Oljeprisen nådde 8. august et nivå på 78,7 USD, eller 485 kroner pr. fat. Dette er den høyeste nominelle prisen som noen gang er notert. Som følge av høye oljelagre, redusert konfliktsnivå i forholdet til Iran og en nedjustering av den globale etterspørselsveksten har oljeprisen falt betydelig i løpet av september, jf. figur 2.18.

Etterspørsel

Tall fra det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser at etterspørselen etter råolje vokste med 4 pst. i 2004 og 1,3 pst. i 2005. For 2006 og 2007 anslår IEA at veksten blir på hhv. 1,3 og 1,8 pst. Det er særlig i Asia og i Midt-Østen at veksten i etterspørselen etter råolje er sterk, mens etterspørselen ventes å være om lag uendret i Europa. Energy Information Administration (EIA) anslår en etterspørselsvekst om lag på linje med IEAs anslag.

Det er den sterke økonomiske veksten i mange land i Asia som fører til den høye veksten i etterspørselen etter olje i disse landene. Mange av landene i Midt-Østen opplever dessuten høy økonomisk vekst som følge av de høye oljeprisene. Energiprisene er sterkt subsidiert i mange av disse landene, noe som gjør at høyere råoljepris har begrenset virkning på forbruket.

Figur 2.18 Spotpris på Brent Blend. Kroner pr. fat

Figur 2.18 Spotpris på Brent Blend. Kroner pr. fat

Kilde: EcoWin og Finansdepartementet.

Tilbud

EIA anslår at det globale tilbudet av råolje vil øke med 0,5 pst. i 2006 og 2,2 pst. i 2007. Produksjonen fra OPEC anslås å gå svakt ned fra 2005 til 2006, men anslås å øke med 1,5 pst. i 2007. Produksjonen utenfor OPEC anslås å øke med 1,2 pst. i 2006 og med 2,8 pst. i 2007. EIA anslår at OPEC nå har ledig produksjonskapasitet på mellom 1,2 og 1,7 mill. fat pr. dag, og at den ledige kapasiteten i sin helhet er i Saudi-Arabia. I 2002 var den ledige produksjonskapasiteten til OPEC til sammenlikning på om lag 5½ mill. fat pr. dag.

Politisk uro har preget situasjonen i Irak og Nigeria over lengre tid, og dette har i perioder ført til bortfall av oljeproduksjon. Konflikten om Irans kjerneforskningsprogram har også bidratt til usikkerhet i oljemarkedet. Produksjonen i hvert av disse landene er over 2 mill. fat pr. dag, og den ledige produksjonskapasiteten i Saudi-Arabia er derfor ikke stor nok til å erstatte et bortfall av produksjonen fra ett eller flere av disse landene. Frykten for et slikt produksjonsbortfall i en situasjon med liten ledig produksjonskapasitet er en viktig årsak til de høye oljeprisene de siste årene.

Også utenfor OPEC-landene har det vært produksjonsproblemer. Produksjonen fra det store oljefeltet Prudhoe Bay i Alaska er for tiden redusert pga. rust i oljerørledningene som transporterer olje til markedene. Bortfallet av produksjonen er på om lag 200 000 fat pr. dag. Oljeselskapet BP anslår at produksjonen kan være tilbake på et normalt nivå i løpet av oktober.

De amerikanske lagrene av råolje og oljeprodukter ligger nå over eller i øvre del av det normale nivået på denne tiden av året.

Figur 2.19 Petroleumsproduksjon og statens inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Figur 2.19 Petroleumsproduksjon og statens inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Kilde: Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Oljeprisanslag

I terminmarkedet (futuresmarkedet) omsettes det nå olje for levering i desember 2006 til 61,4 USD pr. fat og til 64,9 USD for levering i juni 2007. Dette tilsvarer hhv. 400 og 420 kroner pr. fat. Hoveddelen av kontraktene for framtidig levering gjelder for de nærmeste månedene. Volumene som blir omsatt lengre fram i tid, er langt mindre.

EIA anslår en pris på WTI-olje på 69,8 USD pr. fat i 2006 og 70,4 USD i 2007. Prisen på WTI-olje antas å ligge om lag 2 USD over prisen på Brent som utvinnes i Nordsjøen. Omregnet til kroner gir anslagene fra EIA en Brent-pris på om lag 428 kroner pr. fat i 2006 og 415 kroner i 2007. IMF har i sin siste World Economic Outlook lagt til grunn en oljepris pr. fat på 69,2 USD i 2006 og 75,5 USD i 2007. Dette svarer til hhv. 436 og 458 kroner.

Basert på oljeprisutviklingen hittil i år og en vurdering av markedet fremover, er det i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 425 kroner i 2006 og 390 kroner i 2007. Det er 5 kroner mer pr. fat i 2006 enn i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

På lengre sikt antas det at økt produksjonskapasitet i OPEC-landene og lavere økonomisk vekst internasjonalt vil bidra til et gradvis fall i oljeprisen. En så høy oljepris som nå vil også føre til utvikling av mer energieffektivt kapitalutstyr, som vil dempe veksten i forbruket. De høye oljeprisene vil dessuten føre til økte investeringer og dermed til økt tilbud av olje. Det er derfor forutsatt at oljeprisen faller gradvis til et langsiktig nivå på 220 2007-kroner fra og med 2015, jf. figur 2.19 B.

Oljedirektoratet (OD) anslår at samlet petroleumsproduksjon på norsk sokkel vil falle med nesten 3 pst. i 2006, til om lag 250 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). OD forventer en produksjonsøkning de to neste årene, og deretter et gradvis fall de neste årene, jf. figur 2.19 A.

Ifølge OD utgjør totale utvinnbare ressursene på norsk sokkel om lag 13,1 mrd. Sm3o.e. Av dette er 33 pst. produsert, mens reserver som er utbygd eller vedtatt utbygd, utgjør 30 pst.

Eksportverdien av råolje, naturgass og rørtjenester fra norsk sokkel ventes å bli på om lag 526 mrd. kroner i 2006, mens eksportverdien neste år anslås til 515 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er på et historisk høyt nivå, noe som må ses i sammenheng med svært høye oljepriser og høy produksjon. For 2006 anslås statens netto kontantstrøm til 361 mrd. kroner. Dette er en økning på over 30 pst. fra 2005. Kontantstrømmen anslås å øke i 2007, til 365 mrd. kroner, jf. figur 2.19 C.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av framtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 2007, kan anslås til 4160 mrd. 2007-kroner. I tråd med tidligere praksis legges det til grunn en realrente på 4 pst. i beregningene. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra 2007, anslås til 3660 mrd. 2007-kroner. Den anslåtte formuen gir grunnlag for en permanentinntekt på om lag 165 mrd. 2007-kroner, hvorav statens andel utgjør om lag 145 mrd. 2007-kroner. Beregningene er blant annet basert på de antakelser om olje- og gasspriser og produksjonsutvikling som er lagt til grunn i denne meldingen, og må betraktes som svært usikre. Avkastning av formuen i Statens pensjonsfond – Utland inngår ikke i disse beregningene. Ved utgangen av 2006 anslås den samlede kapitalen i fondet til om lag 1756 mrd. kroner, noe som gir en forventet realavkastning på om lag 70 mrd. kroner.

Figur 2.20 Investeringer i petroleumsvirksomheten. Mrd. 2003-kroner

Figur 2.20 Investeringer i petroleumsvirksomheten. Mrd. 2003-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Den høye oljeprisen de siste årene har bidratt til økt interesse for å lete etter olje og gass på norsk sokkel. I tillegg gir høy oljepris sterkere incentiver til å investere i tiltak som kan øke utvinningen og bedre lønnsomhet for mindre utbygginger. Dette gjør at det for tiden er svært høy aktivitet på norsk sokkel. Nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at investeringene i utvinning og rørtransport utgjorde 88,2 mrd. kroner i 2005. Det anslås nå at petroleumsinvesteringene vil øke med ytterligere 5 pst. i 2006. De neste to årene ventes et årlig fall på 2,5 pst., jf. figur 2.20. Den forventede nedgangen til neste år må ses i sammenheng med at de to prosjektene Snøhvit og Ormen Lange er i ferd med å bli sluttført.

Tabell 2.6 Hovedtall for petroleumsvirksomheten

  2005200620072010Virkning av en endring i oljeprisen på 10 kroner pr. fat i 2007
Forutsetninger:
Råoljepris, kroner pr. fat352425390323
Råoljepris, 2007-kroner pr. fat371435390300
Produksjon, mill. Sm3 o.e256,4249,5268,0277,9
– Råolje og NGL172,0162,9173,9165,2
– Naturgass84,486,694,1112,7
Mrd. kroner:
Eksportverdi1439,8526,1515,4452,010,3
Påløpte skatter og avgifter2201,4246,4229,3182,97,4
Betalte skatter og avgifter2168,8215,8228,8191,73,7
Netto inntekt SDØE98,6132,5123,5115,63,0
Statens netto kontantstrøm3275,5360,9364,9317,76,7

1 Råolje, naturgass, NGL og rørtransport.

2 Ordinær skatt på inntekt og formue, særskatt, produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.

3 Summen av betalte skatter og avgifter, netto innbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og betalt aksjeutbytte fra Statoil.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

2.5 Utsiktene for arbeidsmarkedet

Sysselsettingen vokser nå raskt, etter at det ble skapt få nye arbeidsplasser tidlig i denne oppgangskonjunkturen. Samtidig har veksten i arbeidsstyrken avtatt. Arbeidsledigheten har falt markert til nå i år, og er kommet ned på et lavt nivå.

Erfaringsmessig tar det ofte tid fra en oppgangskonjunktur starter til bedriftene oppretter nye stillinger. Dette har bl.a. sammenheng med at mange bedrifter holder på arbeidskraftreserver gjennom nedgangskonjunkturer. I tillegg bidro en midlertidig nedgang i sykefraværet gjennom andre halvår 2004 til å frigjøre mange arbeidstimer, slik at bedriftene kunne møte den økte etterspørselen uten mange nyansettelser.

Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var det sysselsatt 64 000 flere personer i tremånedersperioden mai-juli i år enn i samme periode i fjor. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1998 for å finne en sterkere økning. Den reelle sysselsettingsveksten er trolig noe undervurdet pga. økt kortsiktig arbeidsinnvandring, jf. boks 2.7. Sysselsettingen øker nå i de fleste næringer, også i industrien der sysselsettingen har vært fallende over en lengre periode. Det må blant annet ses i sammenheng med at den høye aktiviteten i oljesektoren og oljerelatert virksomhet nå gir sterke impulser mot deler av industrien. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var det sysselsatt vel 2000 flere personer i industrien i 2. kvartal i år, enn i samme kvartal i fjor. Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting økte med 20 000 personer i denne perioden og innen helse- og sosialtjenester med 12 000 personer. Også i varehandelen og i bygge- og anleggsnæringen var det sterk vekst i personsysselsettingen. Antall utlyste stillinger har økt mye det siste året, og den sterke etterspørselen etter arbeidskraft underbygger bildet av fortsatt vekst i sysselsettingen.

Figur 2.21 Sysselsetting

Figur 2.21 Sysselsetting

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I denne meldingen legges det til grunn en sysselsettingsvekst på 60 000 personer fra 2005 til 2006. Fra 2006 til 2007 anslås veksten til 30 000 personer.

Det er vanlig at tilstrømmingen til arbeidsmarkedet øker når økonomien går bedre og utsiktene til å få jobb blir lysere. Ifølge AKU har arbeidsstyrken økt markert gjennom de siste to årene. Dette gjelder både ungdom som velger å arbeide framfor å studere (ev. kombinere jobb og studier) og hjemmeværende. I tremånedersperioden mai-juli i år var det 26 000 flere personer i arbeidsstyrken enn i samme periode i fjor. Sesongjusterte tall tyder imidlertid på at veksten har avtatt klart siden årsskiftet.

Ifølge AKU var 72,7 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder enten sysselsatt eller arbeidssøkere i 2. kvartal i år. Det er marginalt høyere enn på samme tid i fjor. Det siste året har yrkesfrekvensen holdt seg om lag uendret blant menn, mens den har økt svakt blant kvinner. For kvinner er veksten i yrkesfrekvensen sterkest for personer i aldersgruppen 55 – 64 år. Samlet yrkesdeltakelse i Norge er høy i internasjonal sammenheng. Dette må ses i sammenheng med høy yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre. I Europa var det bare Sveits, Danmark og Island som hadde høyere yrkesdeltakelse enn Norge i 2005.

I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i arbeidsstyrken på 29 000 personer fra 2005 til 2006. Fra 2006 til 2007 er veksten i arbeidsstyrken anslått til 22 000 personer. Med en slik utvikling vil 72,8 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder være sysselsatt eller arbeidssøkere i 2007. Dersom man tar hensyn til aldringen av befolkningen, er dette om lag like høyt som under forrige toppnivå i 2000/2001.

Arbeidsledigheten reagerte relativt sent på oppsvinget i resten av økonomien. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU-ledigheten) utgjorde 4,6 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2005. Siden slutten av fjoråret har imidlertid AKU-ledigheten falt klart. I tremånedersperioden mai-juli i år utgjorde AKU-ledigheten 3,2 pst. av arbeidsstyrken. Det er det laveste nivået siden sommeren 2000.

Den registrerte ledigheten falt lenge sterkere enn AKU-ledigheten. I første halvår i år har imidlertid AKU-ledigheten falt sterkest, og forskjellen mellom de to størrelsene er nå mer på linje med gjennomsnittet for de siste 30 årene. Ved utgangen av september 2006 var det registrert 58 300 helt ledige personer ved arbeidskontorene, svarende til 2,4 pst. av arbeidsstyrken. Det er en nedgang på 22 300personer sammenliknet med ett år tidligere. Summen av helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak gikk ned med 24 000 personer det siste året. Sesongjustert svarer den registrerte ledigheten nå til 2,4 pst. av arbeidsstyrken. Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en lavere registrert ledighet enn dette.

Den registrerte ledigheten har gått ned for alle yrkesgrupper det siste året. Kraftigst har nedgangen vært blant industriarbeidere, ingeniører, arbeidere med ikt-faglig bakgrunn og for bygge- og anleggsarbeidere, mens nedgangen har vært svakest blant barne- og ungdomsarbeidere og helse-, pleie- og omsorgsarbeidere. Ledigheten har gått ned for alle aldersgrupper, og sterkest blant ungdom i alderen 20 – 24 år. Ledigheten har avtatt i samtlige fylker. Det siste året har den registrerte ledigheten avtatt sterkest i Rogaland, Møre og Romsdal, Hordaland og i Nord-Trøndelag. Dette henger sammen med høy aktivitet innen industrien, spesielt i oljerelatert virksomhet.

Tabell 2.7 Hovedtall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

  Nivå 2005Årlig gj.snitt 1997 – 2001200220032004200520062007
Etterspørsel etter arbeidskraft:
Utførte timeverk. Mill.3 1430,7-1,1-1,61,90,81,71,1
Gjennomsnittlig arbeidstid, timer pr. år1 360-0,7-1,2-0,61,60,1-0,9-0,1
Sysselsetting, 1000 personer2 3111,40,1-1,00,30,72,61,3
Tilgang på arbeidskraft:
Befolkning 16 – 74 år, 1000 personer3 3120,40,60,70,80,90,91,0
Arbeidsstyrken, 1000 personer2 4001,10,7-0,10,30,81,20,9
Nivå:
Yrkesfrekvens (16 – 74 år)173,273,572,972,672,472,772,8
Yrkesfrekvens (16 – 64 år)180,580,379,379,178,9
AKU-ledige2111 0003,53,94,54,54,63,33,0
Registrerte arbeidsledige2383 5002,63,23,93,93,52,72,4

1 Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder.

2 I prosent av arbeidsstyrken.

3 Brudd i serien i 1999. For årene 1997 – 1998 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, NAV og Finansdepartementet.

Boks 2.7 Arbeidsinnvandring fra nye EØS-land

Etter at EU og EØS ble utvidet med ti nye land 1. mai 2004 har arbeidsinnvandringen til Norge fra de nye medlemslandene økt betydelig. I løpet av årets åtte første måneder er det ifølge Utledingsdirektoratet (UDI) utstedt 38 900 arbeidstillatelser til personer fra disse landene. Dette er en økning på om lag 40 pst. Andelen av tillatelsene som er fornyelser, utgjør nå nærmere 50 pst. av de utstedte tillatelsene. Dette kan tyde på at en del av disse arbeidstakerne er i ferd med å bli et mer langvarig tilskudd til den norske arbeidsstyrken, noe som underbygges videre av at gjennomsnittlig varighet av arbeidstillatelsene har økt. I inneværende år har 40 pst. av arbeidstillatelsene hatt en varighet på mer enn 6 måneder, mot 27 pst. i samme periode i fjor.

Antallet arbeidere i Norge fra de nye EØS-landene varierer noe gjennom året, ettersom sesongarbeid utgjør en stor del av arbeidsinnvandringen. Tall for beholdningen av gyldige arbeidstillatelser viser imidlertid en tydelig økende trend i antallet arbeidere fra disse landene, jf. figur 2.22. Samtidig er det trolig mange arbeidstakere fra de nye medlemslandene som ikke blir registrert i Norge.

Norges Bank anslår at arbeidstakere fra de nye EØS-landene utførte til sammen 9100 årsverk i 2005, og at de vil utføre 13 600 årsverk i 2006.

I tillegg til de som kommer som individuelle arbeidssøkere, øker også omfanget av tjenesteinnvandring. Dette er arbeidstakere som er ansatt i en bedrift i hjemlandet som leverer tjenester til norske firmaer, eller det kan være personer som registrerer seg som selvstendig næringsdrivende og dermed ikke trenger arbeidstillatelse. Disse personene fanges ikke opp i tallene fra UDI. Antall virksomheter fra de nye EØS-landene som er registrert i Norge har økt markert etter EU-utvidelsen. De klart fleste av bedriftene er, i likhet med de individuelle arbeidssøkerne, fra Polen, etterfulgt av Litauen.

Ifølge Sentralskattekontoret for utenlandssaker har antall utstasjonerte arbeidstakere i Norge fra de nye EØS-landene økt klart. Bare i løpet av 1. kvartal 2006 ble det registrert 5300 personer utstasjonert i Norge. Det er mer enn tre ganger så mange som i samme kvartal i fjor. Noe av økningen skyldes trolig at registreringsplikten med tiden er blitt bedre kjent.

Norge har mottatt en relativt stor andel av arbeidssøkere fra de nye EØS-landene sammenliknet både med de andre nordiske landene og de fleste andre vesteuropeiske land.

Dette må bl.a. ses i sammenheng med et svært godt arbeidsmarked i Norge de siste årene, og med at tradisjon for bruk av østeuropeisk sesongarbeidskraft i jordbruket har bidratt til at mange har bygd opp et godt nettverk i Norge. Etterspørselen etter arbeidskraft bl.a. i byggenæringen og i enkelte tjenestenæringer er fortsatt sterk, noe som kan tilsi at arbeidsinnvandringen vil øke også framover.

Figur 2.22 Arbeidstillatelser til personer fra nye EØS-land

Figur 2.22 Arbeidstillatelser til personer fra nye EØS-land

Kilde: Utlendingsdirektoratet.

Det er klar nedgang i antall registrerte langtidsledige, også for de med svært lange ledighetsperioder bak seg. For personer som har vært registrert helt ledige i to år eller mer, hadde ledigheten ved utgangen av september i år falt med 22 pst. siden samme tid i fjor. Dette har blant annet sammenheng med den klare reduksjonen i antallet nye arbeidssøkende som har meldt seg ved arbeidskontorene de siste tre årene, og at en større del av nytilsettingen kommer blant personer som allerede befinner seg i ledighetskøen. Arbeidsmyndighetene har dessuten lagt stor vekt på oppfølging av forholdsvis svake grupper på arbeidsmarkedet, herunder personer med lav utdanning, innvandrere og funksjonshemmede. Én av fire registrerte langtidsarbeidssøkere har tidligere vært registrert som yrkeshemmet.

Også blant innvandrere går ledigheten nå raskt ned. Den registrerte ledigheten blant innvandrere gikk ned fra 9 pst. i 2. kvartal i fjor til 7,3 pst. i 2. kvartal i år. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 2000 personer. I befolkningen ellers avtok den registrerte ledigheten fra 2,9 pst. i 2. kvartal i fjor til 2,1 pst. i 2. kvartal i år. Den registrerte ledigheten blant innvandrere er dermed om lag tre ganger så høy som den registrerte ledigheten i befolkningen ellers, et forholdstall som har holdt seg stabilt over lengre tid.

Arbeidsledigheten i Norge er lav i internasjonal målestokk. Mens OECD-området og EU-15 hadde en sesongkorrigert ledighetsrate på henholdsvis 6,2 pst. og 7,4 pst. i april i år, utgjorde ledigheten i Norge 3,7 pst. av arbeidsstyrken på dette tidspunktet. Norge har også lavere langtidsledighet enn de fleste andre land.

Tallet på nye arbeidssøkere som melder seg til arbeidsmarkedsmyndighetene, gikk svakt ned i løpet av september, og er nå på det laveste nivået av de årene vi har data for (fra og med 1999), jf. figur 2.23 A. I september i år var det nærmere 30 pst. færre nye arbeidssøkere enn i januar 1999. Trenden i ledigheten og tilgangen på nye arbeidssøkere ser fortsatt ut til å være nedadgående. Det lave nivået på tilgangen av nye arbeidssøkere bekrefter høy aktivitet i arbeidsmarkedet med få oppsigelser og permitteringer. Arbeidsledigheten påvirkes ikke bare av konjunktursituasjonen, men også av mer strukturelle forhold som omstillingsevnen i norsk økonomi, jf. boks 2.8.

Boks 2.8 Omstillingsevne i norsk økonomi

Utviklingen i teknologi, nye organisasjonsformer og endringer i etterspørsels- og konkurranseforhold innenlands og i utlandet fører til at bedrifter vokser eller avtar i relativ betydning, og til endret næringsstruktur over tid. Endringene stiller krav til økonomiens omstillingsevne, det vil si hvor lett ressursene flytter dit de kaster mest av seg og i hvilken grad ressurser som blir ledige raskt fanges opp i annen virksomhet.

Et mål på økonomiens omstillingsevne er hvor mange arbeidstakere som begynner eller avslutter et arbeidsforhold over en tidsperiode, og hvorvidt de som avslutter et arbeidsforhold, blir ledige, forlater arbeidsstyrken eller får ny jobb i den samme eller en annen næring . For Norge kan registerdata fra Statistisk sentralbyrå brukes til å belyse dette. Over perioden 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2005 ble det netto skapt om lag 4000 jobber i gjennomsnitt pr. år. Bak dette tallet ligger det imidlertid store bruttostrømmer. Antall arbeidstakere som begynte eller avsluttet et arbeidsforhold i eksisterende bedrifter, utgjorde hvert av disse årene henholdsvis 182 000 og 197 000 personer. I tillegg ble det årlig opprettet mer enn 83 000 arbeidsplasser i nystartede bedrifter, mens 64 000 arbeidsplasser ble borte i bedrifter som opphørte. Dette innebærer at det i hvert av årene samlet var mer enn 265 000 personer som begynte i ny jobb, og at vel 261 000 personer avsluttet et arbeidsforhold.

I industrien ble sysselsettingen i perioden fra 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2004 redusert med 32 000 personer, eller vel 10 pst. Også her er bruttostrømmene store. Av de 295 600 personene som arbeidet i industrien i 4. kvartal 2000, var det noe i overkant av 60 pst. (184 100) som arbeidet i en industribedrift også i 4. kvartal 2004. Om lag 58 500 arbeidet i en næring utenfor industrien. Størst overgang var det til varehandel og privat og offentlig tjenesteyting, men også bygg og anlegg hadde overtatt en del av arbeidskraften som tidligere var sysselsatt i industrien. I noen grad kan dette skyldes at industribedrifter setter ut deler av produksjonen, f.eks. regnskap og kantinetjenester, og fokuserer på sin kjernevirksomhet. I noen slike tilfeller vil de ansatte gjøre de samme oppgavene på samme arbeidssted, men være ansatt i en annen bedrift med en annen næringskode. Avganger fra industrien kan også skyldes at arbeidsplasser er flyttet ut av landet, og at en del av arbeidskraften derfor har måttet omstille seg til nye arbeidsoppgaver.

Av tallene framgår det videre at det blant de som var sysselsatt i industrien i 4. kvartal 2000, var 7400 personer ledige i 4. kvartal 2004. Dette utgjør 2,5 pst. av industrisysselsatte i undersøkelsen. Tilsvarende var 1,7 pst. av sysselsatte i andre næringer ledige. Tilbøyeligheten til å være uførepensjonert var også noe høyere for gruppen av industrisysselsatte enn for andre sysselsatte. I tillegg var i overkant av 6100 tidligere industrisysselsatte blitt AFP-pensjonert. Det er en del høyere enn for sysselsatte i andre næringer. Undersøkelsen kan tyde på at det kan ha vært noe vanskeligere eller mindre aktuelt for industrisysselsatte enn for andre å finne seg annet arbeid ved avslutning av et arbeidsforhold. Likevel har et flertall i denne undersøkelsen av de som forlot industrien som arbeidsplass i perioden, fått arbeid i andre næringer selv om sysselsettingsveksten totalt sett var lav. Undersøkelsen vitner om et velfungerende arbeidsmarked og en omstillingsdyktig økonomi, der de som mister jobben i en næring med synkende sysselsetting raskt finner seg nytt arbeid i en annen næring.

I denne meldingen legges det til grunn en AKU-ledighet på 3,3 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2006. For 2007 legges det til grunn en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 3,0 pst. Dette vil være det laveste årsgjennomsnittet på 20 år.

Utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid påvirkes blant annet av bruken av overtid, sykefraværet, hvor mange virkedager det er i de enkelte årene og av hvordan de sysselsatte er fordelt på heltids og deltidsarbeid. I Norge har trenden lenge gått i retning av kortere arbeidstid. Noe av denne reduksjonen må ses i sammenheng med en økende trend i det samlede sykefraværet, og økt omfang av deltidsarbeid.

Tabell 2.8 Personer i og utenfor arbeidsstyrken. Prosent av befolkningen i aldersgruppen 16 – 66 år

  20012005Endring 2001 – 2005
I arbeidsstyrken79,477,6-1,8
Sysselsatte76,574,0-2,5
Heltid56,654,5-2,1
Deltid19,519,50,0
Arbeidsledige2,83,60,8
Utenfor arbeidsstyrken20,622,41,8
Uføre-, førtids- og alderspensjonister8,99,91,0
Under utdanning7,27,80,7
Rest4,54,70,2

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde det samlede sykefraværet i 2005 6,7 pst. av alle avtalte dagsverk. Dette tilsvarer vel 120 000 årsverk. Så langt i år har sykefraværet økt noe.

En stor del av de sysselsatte arbeider deltid. Særlig gjelder dette kvinner. Det siste året har om lag halvparten av veksten i antall sysselsatte vært deltidssysselsatte, og kvinner på lang deltid (minimum 30 timer i uka) har stått for mesteparten av denne økningen. Gode muligheter til å arbeide deltid har trolig bidratt til å øke den samlede yrkesfrekvensen, bl.a. ved å gjøre det mulig å kombinere det å ha små barn med et aktivt yrkesliv og ved å gjøre det enklere å kombinere arbeid med studier eller trygd. Antall undersysselsatte (personer som ønsker større stillingsbrøk) økte med 16 000 personer fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Undersysselsetting er mest utbredt innen helse- og sosialtjenester og i varehandelen.

Økt omfang av deltidsarbeid og økende sykefravær bidrar til å trekke ned gjennomsnittlig arbeidstid. I denne meldingen er det lagt til grunn at den gjennomsnittlige arbeidstiden vil falle med 0,9 pst. fra 2005 til 2006, og at den vil avta videre med 0,1 pst. fra 2006 til 2007. Noe av nedgangen i 2006 må ses i sammenheng med at det er to færre virkedager i 2006 enn i 2005. Det er ingen endring i antall virkedager fra 2006 til 2007.

Utviklingen i sysselsetting og gjennomsnittlig arbeidstid innebærer at antall utførte timeverk øker med 1,7 pst. fra 2005 til 2006. I motsetning til de siste to årene skyldes denne økningen i hovedsak økt personsysselsetting. Fra 2006 til 2007 anslås timeverkene å øke med 1,1 pst.

Høy etterspørsel etter arbeidskraft og svak vekst i arbeidsstyrken har bidratt til at stadig flere næringer nå melder om økende problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Stadig flere bedrifter melder også om at det kan være aktuelt å søke etter arbeidskraft i utlandet, særlig i Sverige. I Sverige har oppgangen på arbeidsmarkedet hengt noe etter konjunkturoppgangen i Norge og Danmark.

Ifølge Norges Banks regionale nettverk meldte 47 pst. av bedriftene i august-runden at de anså mangel på arbeidskraft som en begrensende faktor for produksjonen. Ett år tidligere var andelen 24 pst. Det er spesielt i bygg og anlegg og i oljerelatert industri at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, men i økende grad melder også tjenesteytende næringer at tilgang på arbeidskraft er en begrensende faktor for produksjonen.

Press i det norske arbeidsmarkedet har lenge blitt avhjulpet av arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene og av mobiliteten i det felles nordiske arbeidsmarkedet. Nå opplever imidlertid også de andre nordiske landene konjunkturoppgang og bedring i arbeidsmarkedene, og det er tegn til at arbeidskraft fra de andre nordiske landene nå trekker seg ut av det norske arbeidsmarkedet. Blant annet viser Byggenæringens landsforbunds Framtidsbarometer at kun 24,9 pst. av deres medlemsbedrifter benytter arbeidskraft fra de andre nordiske landene i år, mot 36,9 pst. i fjor. Også i de nye EØS-landene ser den økonomiske utviklingen og arbeidsmarkedene klart bedre ut i dag enn hva som var tilfellet for kort tid siden. Dette øker mulighetene for å få jobb i hjemlandet, og kan etter hvert begrense tilgangen på arbeidsinnvandring. Økt aktivitet i EU-land som ligger nærmere de nye EØS-landene bidrar i samme retning. På den annen side er lønnsnivået forholdsvis høyt i Norge, og det norske regelverket bidrar til ordnede arbeidsforhold. Det er vanskelig å anslå både hvor stort tilskudd denne arbeidskraften utgjør for norsk økonomi, og i hvilken grad den sterke veksten i arbeidsinnvandringen kan fortsette i årene framover. Arbeidsinnvandring er nærmere drøftet i boks 2.7.

Figur 2.23 Arbeidsmarkedet

Figur 2.23 Arbeidsmarkedet

Kilde: NAV.

2.6 Konsumpriser, lønn og konkurranseevne

2.6.1 Prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,9 pst. fra august i fjor til august i år. Målt på tolvmånedersbasis, har prisveksten hittil i år variert mellom 1,8 pst. (i januar) og 2,7 pst. (i april). Både elektrisitetsprisene og bensinprisene har bidratt til økt vekst i konsumprisene i inneværende år. På den annen side har prisfall på importerte konsumvarer og svak prisvekst på mange norskproduserte varer og tjenester trukket prisveksten ned.

Veksten i KPI fra én måned til neste kan påvirkes av tilfeldige og forbigående sjokk som ikke har varig virkning på prisstigningen. For å korrigere for dette, benyttes gjerne ulike mål for den underliggende inflasjonen. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE) er et slikt mål. Veksten i KPI-JAE var 0,4 pst. fra august 2005 til august 2006, ned fra en tolvmånedersvekst på 0,6 pst. i juli. Veksten i KPI-JAE har falt siden årsskiftet, og tolvmånedersveksten i august i år var den laveste på to år.

De siste årene har energiprisene økt betydelig mer enn andre priser, og det knytter seg usikkerhet til om denne prisoppgangen er midlertidig eller av mer varig karakter. Når energipriser tas ut av konsumprisindeksen, slik som i KPI-JAE, antas det implisitt at trenden i energiprisene er på linje med trenden i andre priser. Vedvarende høye energipriser vil etter hvert kunne påvirke også den underliggende inflasjonen via økte transport- eller produksjonskostnader, dersom disse veltes over i konsumprisene. Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har utredet alternative mål på den underliggende inflasjonen. Trimmede gjennomsnitt av prisstigningen, dvs. KPI korrigert for de største prisutslagene på over- og undersiden, er eksempler på hvordan man kan få fram den underliggende inflasjonen. Prisstigningen til den midterste observasjonen (medianen) av alle prisendringer er ekstremvarianten av et slikt trimmet gjennomsnitt. Ingen indikatorer vil til enhver tid alene gi et presist bilde på den underliggende inflasjonen, og alle må således tolkes med varsomhet.

Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), som brukes ved sammenlikninger mellom land i EØS-området, er prisveksten i Norge nå noe lavere enn i EU. I august var tolvmånedersveksten i HKPI 2,1 pst. i Norge og 2,3 pst. i EU.

Moderat prisstigning internasjonalt, sterk produktivitetsvekst i viktige produsentland, vridning i handelsmønsteret og utviklingen i kronekursen har bidratt til lavere priser på importerte konsumvarer de siste årene. I februar i år var prisveksten på slike varer positiv for første gang siden høsten 2001, jf. figur 2.25B. De siste månedene har prisene på importerte konsumvarer igjen falt, og i august i år var disse prisene 1,2 pst. lavere enn ett år tidligere. Prisfallet på importerte konsumvarer forventes å avta framover, bl.a. som følge av en noe svakere krone og økt vekst i produsent- og eksportprisene hos våre handelspartnere pga. vedvarende høye energi- og råvarepriser. Et stort usikkerhetsmoment mht. prisveksten på importerte konsumvarer er knyttet til om vi også framover vil få en vridning mot økt import fra lavkostland.

Figur 2.24 Konsumprisvekst totalt (KPI) og justert for avgiftsendringer
 og utenom energivarer (KPI-JAE). Prosentvis endring fra samme måned året før

Figur 2.24 Konsumprisvekst totalt (KPI) og justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE). Prosentvis endring fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 4,7 pst. fra august i fjor til august i år. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor ligger an til å ta seg opp framover som følge av økt generell lønnsvekst. På den annen side kan fortsatt høy arbeidsinnvandring og vekst i tjenesteimporten bidra til å dempe prisveksten på slike tjenester. For tjenester som også har andre viktige priskomponenter, er prisveksten betydelig lavere. Denne typen tjenester omfatter barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefonsamtaler. Tolvmånedersveksten for tjenester med andre viktige priskomponenter har vært under 1 pst. siden årsskiftet, og fra august i fjor til august i år falt prisene på disse tjenestene med 0,2 pst. Den lave prisveksten skyldes bl.a. at maksimalsatsen for foreldrebetaling i barnehager ble redusert fra 1. januar 2006 og sterk konkurranse innen bl.a. finanstjenester og teletjenester.

Husleiene er den enkeltkomponenten som har størst vekt i KPI. Husleieindeksen inkluderer både betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie utgjør 3 pst. av KPI og er faktisk betalt husleie for leietakere. Beregnet husleie utgjør 11,7 pst. av KPI og skal uttrykke verdien på tjenestene selveiere og andelseiere mottar av boligen sin. Verdien av disse tjenestene antas å følge utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Fra og med juliindeksen i år foretas det flere korreksjoner for forskjellene mellom leiemarkedet og selveiermarkedet i beregningene av betalt og beregnet husleie. Fra august i fjor til august i år økte beregnet husleie med 2,1 pst., mens veksten i betalt husleie var 2,3 pst. i samme periode. Figur 2.25B viser prisutviklingen for beregnet husleie siden 1999. Utviklingen i husleiene de siste årene må bl.a. ses i sammenheng med utviklingen i rentenivået i denne perioden. Renteendringer kan påvirke husleiene både gjennom endrede kostnader for utleier og ved at alternativkostnaden leietakeren står overfor ved å kjøpe bolig endres. Dessuten kan bestemmelsen i husleieloven om at husleien de tre første årene av et leieforhold bare kan reguleres i takt med konsumprisindeksen, i noen grad forklare at husleiene øker moderat i perioder med lav inflasjon og lave renter.

Veksten i konsumprisene anslås til 2½ pst. i 2006 og 1¾ pst. i 2007. Konsumprisanslagene for 2006 og 2007 er basert på:

Figur 2.25 Konsumpriser. Prosentvis endring fra samme måned året
 før

Figur 2.25 Konsumpriser. Prosentvis endring fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

  • Prisveksten hos våre handelspartnere har tatt seg noe opp det siste året, hovedsakelig som følge av sterk prisvekst på energivarer. Gjennomsnittlig prisvekst anslås til 1,9 pst. i år og 2,1 pst. neste år.

  • I denne meldingen er det lagt til grunn en styrking av den importveide kronekursen med 0,3 pst. fra 2005 til 2006 og en svekkelse med 0,6 pst. fra 2006 til 2007. Det ventes at en noe svakere krone framover vil føre til at bidraget til den lave prisveksten fra importprisene reduseres.

  • Lønnsvekstenligger an til å øke fra i år til neste år. Anslagene for årslønnsveksten i 2006 og 2007 er på henholdsvis 3¾ pst. og 4½ pst. Den økte lønnsveksten vil bidra til økt prisstigning.

  • Norges Banks styringsrente er økt med 1¼ prosentpoeng siden juni 2005 og er nå 3 pst. I denne meldingen legges det til grunn en gradvis økning i rentene framover, i tråd med de implisitte terminrentene. Renten inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, men renteendringer har likevel betydning for konsumprisutviklingen. I henhold til § 1 i forskriften om pengepolitikken skal det i utøvelsen av pengepolitikken i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, jf. avsnitt 3.5.

  • Gjennomsnittlig råoljeprisanslås til 425 kroner pr. fat i år og 390 kroner pr. fat neste år. Økningen i oljeprisen har bidratt til oppgang i prisene på bensin, og i august var prisen på bensin 10,6 pst. høyere enn ett år tidligere. Oljeprisforutsetningene trekker i retning av en moderat prisnedgang fra 2006 til 2007.

  • Fyllingsgraden i vannmagasinene er lavere enn normalt. Fra august i fjor til august i år økte elektrisitetsprisene til husholdningene med 25,3 pst. Basert på terminprisene er det lagt til grunn en oppgang i elektrisitetsprisene til husholdningene på om lag 30 pst. fra 2005 til 2006. Fra 2006 til 2007 legges det til grunn at elektrisitetsprisene øker med 4 pst. Den sterke veksten i elektrisitetsprisene er nærmere omtalt i boks 2.9.

  • I inneværende år ventes energiprisene å trekke konsumprisveksten opp med om lag 1¼ prosentpoeng. Det foreslåtte avgiftsopplegget for neste år, som bl.a. innebærer at merverdiavgiftssatsen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer økes fra 13 til 14 pst., bidrar isolert sett til en høyere vekst i KPI enn i KPI-JAE neste år. Også elektrisitetsprisene ventes å trekke veksten i KPI noe opp neste år, mens det forventes en moderat prisnedgang på bensin. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1½ pst. neste år.

Boks 2.9 Utviklingen i elektrisitetsprisene

Norge utgjør sammen med Danmark, Finland og Sverige et nordisk kraftmarked, med Nord Pool som felles kraftbørs. I Norge produseres nesten all elektrisk kraft fra vannkraft. Vannkraft utgjør også en betydelig andel av kraftproduksjonen i Sverige og Finland. I Sverige, Danmark og Finland er kjernekraft og varmekraft (kull, olje og gass) også viktige energikilder, mens Danmark er det eneste landet der vindkraft utgjør en vesentlig del av den samlede kraftproduksjonen. Prisen på vannet i vannmagasinene påvirkes av forventet nedbørsmengde og nivået på vannmagasinene. Gjennom overføringsnettet mot utlandet vil prisen på kraft i Norge også påvirkes av kraftprisene i de andre nordiske landene og av kraftprisene på kontinentet.

I perioden januar til august i år var elektrisitetsprisen til husholdningene ifølge KPI i gjennomsnitt 22,4 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Hittil i år har totalforbruket korrigert for temperatur vært noe lavere enn i fjor. Mens elektrisitetsprisen pr. KWh til husholdninger med standard variabel pris og et forbruk på 20 000 kWh pr. år var oppe i om lag 130 øre i januar 2003 inklusive nettleie og avgifter, var den tilsvarende prisen i midten av september i år vel 120 øre.

Den store økningen i elektrisitetsprisene i år må bl.a. ses i sammenheng med følgende forhold:

  • Kostnadene ved å produsere kraft fra kull og gass har økt, og oljeprisen er høy. Det hever også den norske kraftprisen siden Norge er knyttet til det nordeuropeiske kraftmarkedet.

  • Det er for tiden lite vann i vannmagasinene som følge av en snøfattig vinter i fjellet og lite nedbør i områder med store vannmagasiner. Ifølge statistikk fra NVE var gjennomsnittlig fyllingsgrad for vannmagasinene i Norge 61,8 pst. ved utgangen av uke 38 i år. Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990 – 2005 var 88,3 pst. Lav produksjon av elektrisk kraft i Norge vil isolert sett trekke prisene opp selv om import av kraft kan dempe prisøkningen.

  • Kvoteprisen på CO2-kvoter har bidratt til å trekke opp prisene på alternativer til vannkraft.

  • Det har i perioder i år vært redusert kapasitet fra flere svenske kjernekraftverk og problemer med overføringskapasiteten til Danmark. Priseffekten av disse faktorene må imidlertid antas å være av midlertidig karakter.

I denne meldingen er det lagt til grunn en oppgang i elektrisitetsprisene til husholdningene på om lag 30 pst. i år. Selv om elektrisitetsprisene ventes å avta gjennom neste år, gjør et betydelig overheng at årsgjennomsnittet øker med 4 pst. fra 2006 til 2007.

Figur 2.26 Spotpris Nord Pool. Øre pr. kWh. Månedsgjennomsnitt

Figur 2.26 Spotpris Nord Pool. Øre pr. kWh. Månedsgjennomsnitt

Kilde: Nord Pool.

2.6.2 Lønnsutviklingen

Årslønnsveksten avtok fra 3,5 pst. i 2004 til 3,3 pst. i 2005 ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Årslønnsveksten i fjor var den laveste siden 1995.

Årets lønnsoppgjør i privat sektor ble gjennomført forbundsvis. De fleste oppgjørene kom fram til løsninger gjennom forhandlinger og mekling, men det har vært enkelte konflikter. Forhandlingene i frontfaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri/Byggenæringens landsforening ga etter mekling et generelt tillegg på 1 krone pr. time for overenskomster med lokal forhandlingsrett og 1,50 kroner pr. time for overenskomster uten lokal forhandlingsrett. Oppgjøret ble retningsgivende for mange av de andre oppgjørene i privat sektor. I staten fikk de ansatte et kombinert krone- og prosenttillegg. Tilleggene varierte fra 9000 til 16 500 kroner. I tillegg kom avsetninger til sentrale justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger. I kommunene ble det gitt et generelt tillegg på 2,6 pst. av arbeidstakers grunnlønn, eller minst 7500 kroner pr. år til alle stillinger som hovedsakelig har sentral lønnsdannelse. Dessuten ble minstelønnssatsene økt, og det ble satt av midler til lokale forhandlinger.

Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall, økte lønn pr. normalårsverk for alle grupper med 3,8 pst. fra andre kvartal 2005 til andre kvartal 2006.

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås i denne meldingen til 3¾ pst. i år og 4½ pst. neste år. For i år er dette en oppjustering på ¼ prosentpoeng fra Revidert nasjonalbudsjett 2006. Også det nye anslaget forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene. Økningen i årslønnsveksten fra i år til neste år må ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet er blitt strammere siden vårens lønnsoppgjør, samtidig som det er lagt til grunn en ytterligere tilstramming i arbeidsmarkedet framover, jf. avsnitt 2.5.

Figur 2.27 Årslønnsvekst for alle grupper. Prosentvis
 endring fra året før

Figur 2.27 Årslønnsvekst for alle grupper. Prosentvis endring fra året før

Kilde: TBU og Finansdepartementet.

Lønnsanslagene for 2006 og 2007 er bl.a. basert på følgende:

  • Lønnsoverhenget for alle grupper inn i 2006 var ifølge TBU 1,1 pst., med store forskjeller mellom de ulike gruppene. Overhenget var høyest for industrifunksjonærer i NHO-området. Overhenget for ansatte i staten og i kommunene var på henholdsvis 0,7 pst. og 0,4 pst.

  • De lønnstilleggene som er avtalt i 2006, gir et overheng inn i 2007 på om lag 1¾ pst. I tillegg kommer allerede avtalte tillegg for 2007, som anslås å bidra med om lag ¼ prosentpoeng.

  • De avtalte tarifftilleggene i 2006 anslås å bidra med om lag 1½ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2005 til 2006.

  • Lønnsglidningen er anslått å bidra med 1,2 prosentpoeng til lønnsveksten for alle grupper under ett i 2006. Dette er på linje med gjennomsnittlig glidning de siste fem årene.

Med den konsumprisveksten som er lagt til grunn i denne meldingen, vil lønnsvekstanslagene gi en reallønnsvekst på om lag 1¼ pst. i år og 2¾ pst. neste år. Reallønnsveksten i inneværende år trekkes ned av sterk vekst i elektrisitetsprisene, jf. boks 2.9.

Innføring av obligatorisk tjenestepensjon i 2006, med virkning fra 1. juli 2006, anslås å øke bedriftenes lønnskostnader med om lag ¼ prosentpoeng både i 2006 og 2007. Også de foreslåtte endringene i sykelønnsregelverket vil trekke lønnskostnadene moderat opp i privat og offentlig sektor neste år, anslagsvis med vel ¼ prosentpoeng. Det er lagt til grunn at de samlede lønnskostnadene i privat sektor vil øke med om lag 4 pst. i 2006 og vel 5 pst. i 2007.

Over tid kan kostnadsveksten i norske bedrifter ikke avvike vesentlig fra utviklingen hos utenlandske konkurrenter. Våre lønnsoppgjør er derfor organisert slik at konkurranseutsatt sektor forhandler først. Vi har imidlertid likevel opplevd perioder der kostnadsveksten i Norge har steget raskere enn hos våre handelspartnere. Dette har særlig vært tilfelle i perioder med et stramt arbeidsmarked og god lønnsomhet for norske bedrifter, liknende situasjonen i norsk økonomi i dag.

På slutten av 1990-tallet utgjorde den registrerte ledigheten om lag 2¾ pst. av arbeidsstyrken. I 1998 og 1999 var årslønnsveksten henholdsvis 6,2 og 5,1 pst. Ved utgangen av september i år var den registrerte ledigheten kommet ned i 2,4 pst. av arbeidsstyrken (sesongjustert). Moderat årslønnsvekst de siste årene, og begrenset økning i lønnsvekstanslaget neste år, må bl.a. ses i sammenheng med følgende faktorer:

  • EU-utvidelsen i 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge, jf. boks 2.7. Arbeidskraften fra Øst-Europa har bidratt til å avhjelpe kapasitetsskranker i den høykonjunkturen vi er inne i, og til å dempe lønnspresset i næringer som tidligere har vært lønnsledende.

  • Lav prisvekst de siste årene har sikret høy reallønnsvekst, selv med moderate lønnstillegg. Reallønnsveksten ligger an til å bli noe lavere i inneværende år enn i fjor som følge av sterk vekst i energiprisene. Neste år forventes en reallønnsvekst på 2¾ pst., som er godt over gjennomsnittet de siste ti årene.

  • Kostnadsnivået i Norge er høyt. Stadig flere arbeidsplasser blir konkurranseutsatte, noe som gjør det vanskelige å velte høye lønninger over i økte priser. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene for arbeidere og funksjonærer i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere, jf. avsnitt 3.7. Lønnsanslagene i denne meldingen innebærer en fortsatt svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen.

  • Det er sterk konkurranse også mellom norske bedrifter i de fleste næringer. Dette har medført at prisveksten i Norge den siste tiden også har blitt trukket ned av lav prisvekst på mange innenlandske varer og tjenester, for eksempel dagligvarer, teletjenester og finanstjenester.

  • Omleggingen av retningslinjene for pengepolitikken i 2001 kan ha påvirket lønnsoppgjørene i modererende retning. Partene i arbeidslivet har lagt vekt på at høye lønnstillegg kan føre til høyere rente og økte renteutgifter for husholdningene. Dessuten kan kronen styrke seg og skape problemer for konkurranseutsatte virksomheter dersom renten, som svar på fare for tiltakende lønns- og prispress, må økes kraftig.

Det knytter seg imidlertid usikkerhet til i hvilken grad disse faktorene vil være tilstrekkelige til å forhindre høy lønnsvekst i Norge i en situasjon med generell god lønnsomhet i arbeidslivet og et stadig strammere arbeidsmarked.

2.6.3 Industriens konkurranseevne

I de fleste bedrifter er lønnskostnader den viktigste kostnadskomponenten. Høyere kostnadsvekst enn hos handelspartnerne vil over tid medføre at den kostnadsmessige konkurranseevnen forverres. Bedrifter som konkurrerer i internasjonale produktmarkeder, vil da tape markedsandeler. Et mål på industriens kostnadsmessige konkurranseevne er forholdet mellom norsk industris timelønnskostnader og timelønnskostnadene hos handelspartnerne, målt i felles valuta. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) økte de relative timelønnskostnadene gjennomsnittlig med 1½ pst. pr. år i perioden 1996 – 2005. Dette skyldtes i første rekke gjennomgående høyere lønnsvekst i Norge enn hos handelspartnerne. I 2003 og 2004 sank de relative timelønnskostnadene med hhv. 2,3 og 3,3 pst. som følge av at kronen svekket seg, og at timelønnsveksten i norsk industri var mer på linje med den hos handelspartnerne. I fjor medførte en styrking av kronen at de relative timelønnskostnadene økte med 4,9 pst. Ifølge anslag fra TBU var timelønnskostnadene for industriarbeidere i Norge 36 pst. høyere enn hos handelspartnerne i 2005. For arbeidere og funksjonærer i alt var det tilsvarende tallet 22 pst. Forskjellen må ses i sammenheng med at de relative forskjellene i timelønnskostnader mellom Norge og handelspartnerne er langt mindre for industrifunksjonærer enn for industriarbeidere.

Figur 2.28 Industriens konkurranseevne

Figur 2.28 Industriens konkurranseevne

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Industriens konkurranseevne vil påvirkes av andre forhold enn lønnskostnader. Driftsresultatet fanger opp både faktorer som medfører økte kostnader og økte inntekter for bedriftene. Driftsresultatsandelen er forholdet mellom driftsresultatet og totale faktorinntekter og viser hvor stor del av inntekten som går til kapitaleierne. En sammenlikning av utviklingen i driftsresultatsandel mellom Norge og andre land kan derfor være en god indikator på utviklingen i norske bedrifters konkurranseevne. Til tross for at kostnadsveksten i norske industribedrifter har vært høyere enn hos handelspartnerne over relativt langt tid, har utviklingen i driftsresultat i Norge vært om lag som hos handelspartnerne i perioden 1995 – 2003, jf. figur 2.28. Dette skyldes trolig at høyere lønnskostnader i norsk industri i stor grad har blitt motsvart av høyere produsentpriser på norske eksportvarer i denne perioden.

Boks 2.10 Konkurranseevne

Det internasjonale varebyttet gjør det bl.a. mulig for land å spesialisere seg i vare- og tjenesteproduksjon de har gode forutsetninger for. Dette bidrar til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Gjennom en omfattende deltakelse i det internasjonale varebyttet, har Norge kunnet oppnå en langt høyere levestandard enn hva som ville vært mulig i en økonomi som var vesentlig mer skjermet mot konkurranse fra utlandet. Deltakelsen i det internasjonale varebyttet har bl.a. gjort det mulig for Norge å kanalisere ressurser til utvinning av råolje og gass. Land som deltar i det internasjonale vare- og tjenestebyttet, må over tid ha en rimelig balanse i utenriksøkonomien. Et lands konkurranseevne er derfor landets evne til å sikre høyest mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, samtidig som en opprettholder en rimelig balanse i utenriksøkonomien over tid og har full og effektiv ressursutnyttelse.

Konkurranseevnen for en næring karakteriserer evnen til å overleve over tid. Dette avhenger av næringens lønnsomhet og dens evne til å trekke til seg investeringer. For at en næring som konkurrerer i et internasjonalt marked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter. I tillegg må næringen lykkes i konkurransen med andre norske næringer i arbeidsmarkedet. I de fleste bedriftene vil lønnskostnadene, både direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Et høyt lønnsnivå vil imidlertid ikke nødvendigvis bety svak konkurranseevne overfor utlandet hvis produktiviteten er tilsvarende høy.

Industrinæringene er gjennomgående konkurranseutsatte. Reduserte handelshindringer og utnyttelsen av ny teknologi har det siste tiåret også bidratt til en kraftig vekst i den internasjonale handelen med tjenester. EU-utvidelsen østover har utvidet frihandelsområdet med om lag 75 millioner nye innbyggere, og har bidratt til å øke konkurransen mellom arbeidskraften i Norge og utlandet. Blant annet har konkurransen innen bygge- og anleggssektoren blitt større. Lønnsutviklingen i disse næringene vil dermed også være av betydning for konkurranseevnen framover.

En økonomi med vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen for de enkelte næringer. Utviklingen i en enkelt bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke brukes til å trekke slutninger om utviklingen i konkurranseevnen til et helt land. Videre kan en bedring i en nærings konkurranseevne, for eksempel som følge av at myndighetene endrer rammevilkårene for næringen, gi en dårligere samlet ressursutnyttelse, og dermed ikke bedre konkurranseevne i samfunnsøkonomisk forstand. Det er derfor viktig å skille mellom konkurranseevnen for en enkelt næring og for Norge som helhet.

I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3¾ pst. i år og 4½ pst. neste år, jf. avsnitt 2.6.2, mens lønnsveksten hos våre handelspartnere anslås til vel 3 pst. i år og nær 3½ pst. neste år. I tillegg medfører innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og de foreslåtte endringene i sykelønnsregelverket noe høyere lønnskostnadsvekst i Norge. I meldingen legges det videre til grunn at kronekursen utvikler seg i samsvar med terminvalutakursene slik disse framsto i månedsskiftet august/september. Anslaget for kronekursen innebærer en styrking av kronen på om lag ½ pst. fra 2005 til 2006 og en svekkelse på om lag 1 pst. fra 2006 til 2007. Disse anslagene innebærer at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes med 1½ pst. i 2006 og ¾ pst. i 2007, målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta.

2.7 Om usikkerheten i makroøkonomiske prognoser

2.7.1 Treffsikkerheten i økonomiske anslag

Usikkerheten knyttet til makroøkonomiske framskrivninger er erfaringsmessig stor. Det er flere grunner til det. Når prognosene utarbeides, kan informasjonen om den økonomiske situasjonen være mangelfull. Økonomiens virkemåte er heller ikke fullt ut kjent, og det kan inntreffe hendelser som var vanskelige å forutse på prognosetidspunktet. Tabell 2.8 viser ulike institusjoners anslag for utviklingen i noen sentrale makroøkonomiske variable for 2006. De ulike institusjonene ser ut til å ha et noenlunde samsvarende syn på utviklingen i norsk økonomi på kort sikt, til tross for den store usikkerheten som knyttes til slike anslag. Dette kan skyldes at felles informasjon om forhistorien har relativt stor betydning for anslagene, og at prognosemakere har vansker med å forutsi endringer i konjunkturutviklingen.

Figur 2.29 Faktisk utvikling og prognosefeil

Figur 2.29 Faktisk utvikling og prognosefeil

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.9 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2007. Prosentvis endring fra året før

  DatoBNP Fastlands-NorgeKPIÅrslønnArbeidsledighet1
DnB NORAug 20063,02,14,53,0
First SecuritiesAug 20062,51,94,73,0
HandelsbankenApr 20063,31,84,53,4
LOSep 2006..
NordeaSep 20062,31,45,03,0
Norges BankJun 2006
NHOMai 2006..
OECDMai 20062,62,6..3,8
SEB Enskilda BankenAug 20063,02,2..3,0
Statistisk sentralbyråSep 20062,11,55,03,3
Gjennomsnitt2,71,94,73,3
FinansdepartementetOkt 20062,91,83,0

1 I prosent av arbeidsstyrken.

Kilde: Som angitt i tabellen.

Prognosenes treffsikkerhet kan i ettertid vurderes ved å sammenlikne anslagene med den faktiske utviklingen ifølge nasjonalregnskapet. I figur 2.29 er dette gjort for Finansdepartementets anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge. Figuren viser at det synes å være en klar tendens til at anslagene undervurderer konjunktursvingningene, og prognosefeilene har gjennomgående vært større i oppgangskonjunkturer enn i nedgangskonjunkturer.

Tabell 2.10 viser den gjennomsnittlige veksten i ulike makroøkonomiske størrelser over tid, og hvordan anslag på disse størrelsene fordeler seg rundt de faktiske årlige vekstratene. Nasjonalregnskapstall for perioden 1979 – 2005 har blitt revidert flere ganger, og de foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. Gjennomsnittlig vekst i BNP for Fastlands-Norge i perioden 1979 – 2005 var 0,6 prosentpoeng lavere i de foreløpige nasjonalregnskapstallene enn i de endelige regnskapstallene. For enkeltår var forskjellene større enn dette. De endelige nasjonalregnskapstallene viser også noe sterkere konjunktursvingninger i norsk økonomi enn de foreløpige tallene.

Anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge og sysselsettingen i de årlige nasjonalbudsjettene avviker i gjennomsnitt lite fra anslagene i de foreløpige nasjonalregnskapene. Det er imidlertid betydelige avvik for enkeltår. Avviket mellom anslag og regnskapstall kan belyse treffsikkerheten i anslagene. Gjennomsnittlig avvik for BNP og sysselsetting er om lag ett prosentpoeng, mens avviket for konsumprisveksten i gjennomsnitt er 0,6 prosentpoeng. En viktig grunn til forskjellen mellom anslagene og regnskapstallene er at sentrale etterspørselskomponenter som privat konsum og investeringer svinger kraftig. Veksten i investeringene, både i fastlandsforetakene og i oljesektoren, har vist seg særlig vanskelig å anslå.

I boks 2.11 omtales Finansdepartementets anslag for 2006 gitt på forskjellige tidspunkt, og faktorer bak anslagsendringene.

Tabell 2.10 Treffsikkerhet i de makroøkonomiske prognosene.

  BNP Fastlands-Norge1Konsumpriser2Sysselsetting, timeverk1
Endelig regnskap
Gjennomsnittlig vekst2,52,40,3
Spredning (standardavvik)1,61,01,5
Foreløpig regnskap (Utsynsregnskapet)
Gjennomsnittlig vekst1,90,5
Spredning (standardavvik)1,41,5
Nasjonalbudsjettet året før
Gjennomsnittlig årlig vekst1,82,60,3
Gjennomsnittlig tallverdiavvik mellom anslag og endelige nasjonalregnskapstall1,20,61,0
Gjennomsnittlig tallverdiavvik mellom anslag og foreløpige nasjonalregnskapstall0,91,1

1 Beregnet for perioden 1979 – 2005.

2 Beregnet for perioden 1989 – 2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Boks 2.11 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene

Anslaget for veksten i BNP Fastlands-Norge i 2006 er oppjustert fra 2,4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2006 (NB06) til 3,4 pst. i denne meldingen, jf. tabell 2.11. Korrigert for elektrisitetsproduksjon er anslagene oppjustert fra 2,7 pst. til 4,0 pst. Samtidig har både sysselsatte personer og AKU-ledigheten utviklet seg betydelig sterkere i inneværende år enn lagt til grunn i NB06. Sysselsettingsveksten er oppjustert med 1,8 prosentpoeng siden NB06, mens AKU-ledigheten nå anslås til 3,3 pst., mot 4,1 pst. i NB06.

Oppjusteringen av aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien må særlig ses i sammenheng med at en nå anslår veksten i investeringene og offentlig etterspørsel å bli sterkere enn lagt til grunn i NB06. Mens det i budsjettet for 2006 ble anslått en vekst i boliginvesteringene på 0,9 pst. for inneværende år, anslås veksten nå å bli 8,4 pst. Veksten i oljeinvesteringene er oppjustert fra 0,0 pst. i NB06 til 5,0 pst. i denne meldingen. Høy aktivitetsvekst og god lønnsomhet har bidratt til at også veksten i investeringene i fastlandsbedriftene er oppjustert (fra 6,1 pst. til 7,1 pst). Videre er veksten i offentlig konsum oppjustert med 1,8 prosentpoeng til 2,7 pst. og offentlige investeringer med 15,4 prosentpoeng til 16,1 pst. Leveranser av 2 fregatter til forsvaret bidrar alene med ¾ av veksten i de offentlige investeringene.

Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært klart sterkere enn lagt til grunn i NB06. Sysselsettingen, målt ved antall personer sysselsatt, har tatt seg kraftig opp, mens arbeidsledigheten har falt mer enn tidligere anslått. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet er tett knyttet opp mot sterk aktivitetsvekst i norsk økonomi.

Anslaget for veksten i konsumprisindeksen (KPI) for inneværende år er oppjustert med ¾ prosentpoeng fra NB06 til 2½ pst. i denne meldingen, hovedsakelig som følge av sterk vekst i elektrisitetsprisene. Konsumprisindeksen justert for avgifter og utenom energivarer (KPI-JAE) har imidlertid utviklet seg svakere enn antatt, og anslaget for 2006 er nedjustert fra 1½ pst. i NB06 til 1 pst. i denne meldingen. Den svake prisutviklingen på importerte varer demper den generelle prisveksten og trekker konsumprisanslaget ned. Samtidig har økt internasjonal konkurranse dempet prisveksten på innenlandsproduserte varer.

Oljeprisen er klart høyere enn anslått i NB06. Dette bidrar til å forklare store deler av økningen i anslått overskudd på statsbudsjettet.

Tabell 2.11 Finansdepartementets anslag for 2006 på ulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året før

  NB061RNB061NB071
Handelspartnerne:
BNP42,42,73,3
Konsumpriser1,71,71,9
Arbeidsledighet, nivå6,46,16,2
Norge:
BNP Fastlands-Norge2,43,03,4
BNP Fastlands-Norge utenom elektrisitet2,73,44,0
Sysselsatte personer0,82,12,6
Arbeidsledighetsprosent (AKU), nivå4,13,83,3
Årslønn
Konsumprisindeksen (KPI)
KPI-JAE1
Oljepris (kroner), nivå350420425
Statsbudsjettet:
Overskudd (mrd. kroner)2, nivå305,1327,0350,3
Underliggende, reell utgiftsvekst0,82
Strukturelt, oljekorrigert underskudd (nivå)34,64,54,3

1 Nasjonalbudsjettet 2006 (NB06), Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB06) og Nasjonalbudsjettet 2007 (NB07).

2 Inklusive Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond).

3 Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

4 Halvparten av oppjusteringen (0,3 prosentpoeng) skyldes endringer i landsammensettingen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.7.2 Nærmere om usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene

Anslagene for den økonomiske utviklingen i denne meldingen innebærer at BNP-veksten avtar gradvis, fra et nivå godt over trend i år til om lag trendvekst de neste årene. Denne banen for økonomien er basert på at en gradvis normalisering av rentenivået bidrar til å dempe veksten i konsum og boliginvesteringer. I tillegg ventes en svak nedgang i oljeinvesteringene og noe mindre etterspørselsimpulser fra internasjonal økonomi å trekke ned veksten i fastlandsøkonomien. En gradvis normalisering av veksttakten i økonomien vil innebære at man unngår at alvorlige ubalanser bygges opp. Slike ubalanser blir gjerne etterfulgt av en periode med lav aktivitetsvekst og økt ledighet.

Selv om anslagene i denne meldingen anses å representere den mest sannsynlige banen for den økonomiske utviklingen de nærmeste årene, er usikkerheten stor. Samlet sett vurderes usikkerheten rundt anslagene å være relativt balansert. Det er flere forhold som kan bidra til at veksten den nærmeste tiden blir sterkere enn lagt til grunn, men det er også forhold som kan bidra til å trekke veksten ned.

Tidligere erfaringer viser at det er lett å undervurdere styrken i en konjunkturoppgang slik den vi er inne i nå. Særlig har en tidligere undervurdert investeringsveksten i slike perioder, men også veksten i andre etterspørselskomponenter har ofte blitt sterkere enn ventet. Dette kan ha sammenheng med at en har undervurdert hvordan veksten i de ulike delene av økonomien gjensidig forsterker hverandre i en oppgangskonjunktur. Selv om anslagene i denne meldingen vurderes som balanserte, kan en heller ikke i denne oppgangskonjunkturen utelukke at veksten framover blir sterkere enn anslått.

Norsk økonomi er nå inne i sitt fjerde år med sterk vekst, og arbeidsmarkedet strammes til. Slik sett er det flere likheter mellom situasjonen i dag og situasjonen i 1997/98. Da, som nå, viste de økonomiske anslagene at produksjonen i økonomien ville stabilisere seg rundt trendveksten, og at lønns- og prisveksten ville bevege seg mot det som var forenlig med en balansert økonomisk utvikling på mellomlang sikt. I Nasjonalbudsjettet 1998 ble BNP-veksten i Fastlands-Norge anslått å avta fra 3½ pst. i 1997 til 3 pst. i 1998, godt i tråd med anslag fra andre institusjoner. I ettertid viste det seg at BNP-veksten i fastlandsøkonomien ble 4,9 pst. i 1997 og 4,1 pst. i 1998, over ett prosentpoeng høyere enn anslått for hvert av årene. Høyere vekst bidro samtidig til at ledigheten avtok mer enn ventet, og lønnsveksten ble dobbelt så høy som hos handelspartnerne i 1998. Også i de påfølgende årene holdt lønnsveksten seg høy. Den svekkelsen av konkurranseevnen dette medførte, la grunnlaget for en avskalling av konkurranseutsatt næringsliv og et kraftig fall i industrisysselsettingen.

Bedriftsinvesteringene er et område der en i tidligere konjunkturoppganger ofte har undervurdert veksten. Eksempelvis ble veksten i disse investeringene hhv. 4½ og 7½ prosentpoeng høyere i 1997 og 1998 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 1998. Dette var en viktig årsak til at den samlede økonomiske utviklingen på slutten av 90-tallet ble betydelig sterkere enn anslått. I denne meldingen legges det til grunn at bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge øker med 7 pst. i 2006 og med 6 pst. i 2007. Dette er noe høyere enn anslått av de fleste andre prognosemakere. Anslagene i denne meldingen innebærer likevel at bedriftsinvesteringene som andel av bruttoproduktet blir liggende lavere enn under konjunkturtoppen mot slutten av 1990-tallet, og klart lavere enn i konjunkturtoppene på 1980-tallet. Dette kan bety at det fortsatt vil kunne skje en sterk vekst i bedriftsinvesteringene. På den annen side har bedriftsinvesteringenes andel av Fastlands-BNP vist en synkende tendens over tid, bl.a. fordi mindre kapitalintensive tjenesteytende næringer nå utgjør en større andel av næringene i Fastlands-Norge. Skattereformen av 1992 har også bidratt til bedre samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet av investeringene, ved at en rekke særordninger ble fjernet og avskrivningssatsene satt mer i tråd med reelt økonomisk verdifall på driftsmidlene. Det er derfor grunn til å tro at omfanget av samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer ble mindre etter skattereformen.

Dersom bedriftsinvesteringene som andel av Fastlands-BNP skulle ta seg opp til samme nivå som på slutten av 1990-tallet, ville bedriftsinvesteringene måtte øke med om lag 20 pst. i forhold til anslagene i denne meldingen. Dette ville gitt vesentlig økte etterspørselsimpulser mot fastlandsøkonomien. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at en økning i bedriftsinvesteringene i denne størrelsesordenen kan medføre 1½ pst. høyere Fastlands-BNP etter noen år. Den direkte virkningen av økt produksjon i de sektorene som leverer varer og tjenester i forbindelse med investeringene blir forsterket blant annet ved at økt sysselsetting og økt lønnsvekst gir sterkere etterspørsel fra husholdningene. Det er da ikke tatt hensyn til at den økonomiske politikken kan bli endret som følge av den sterkere veksten. Hvordan en slik markert økning i investeringene faktisk vil påvirke utviklingen i økonomien, vil blant annet avhenge av hvordan den økte aktiviteten slår ut i lønnsveksten.

Figur 2.30 BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra beregnet trend i prosent

Figur 2.30 BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra beregnet trend i prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Veksten hos Norges viktigste handelspartnere anslås å avta noe fra i år til neste år. Denne antakelsen er blant annet basert på at en moderat avkjøling av det amerikanske boligmarkedet og de siste årenes renteøkninger drar veksten noe ned i USA. I tillegg legges det til grunn at økt moms gir lavere vekst i Tyskland. I de øvrige eurolandene ventes det i hovedsak at veksten holder seg oppe. Det er imidlertid en rekke forhold som kan trekke veksten ytterligere ned internasjonalt. Blant annet kan en ikke utelukke en mer markert avkjøling av det amerikanske boligmarkedet, jf. boks 2.4. Dette vil i så fall trekke i retning av lavere vekst både i USA og i andre viktige eksportmarkeder. Lavere vekst internasjonalt vil i første omgang gi lavere norsk eksport og lavere produksjon og sysselsetting innenlands, spesielt i industrien. Reduksjonen i produksjon fører i neste omgang til lavere investeringer i bedriftene, samtidig som svakere inntektsvekst vil dempe veksten i privat forbruk. Videre vil lavere vekst internasjonalt trolig bidra til lavere vekst i prisene på verdensmarkedet, og dermed i norske importpriser. Beregninger på MODAG indikerer at ½ prosentpoeng lavere vekst hos handelspartnerne kan gi ¼ prosentpoeng lavere vekst i fastlandsøkonomien etter to år. En slik utvikling vil gi et mindre stramt arbeidsmarked enn anslått, og vil trekke i retning av mindre press på lønnsveksten.

Arbeidsmarkedet og lønnsveksten er et annet sentralt usikkerhetsmoment i de økonomiske framskrivingene. Sysselsettingen har økt sterkt det siste halvannet året. Arbeidsledigheten synker raskt, og den er allerede nede på nivåer som tidligere har gitt klart tiltakende lønnsvekst. I denne meldingen er det lagt til grunn at ledigheten vil stabilisere seg om lag på dagens nivå og at lønnsveksten skal tilta moderat neste år. En ytterligere tilstramming av arbeidsmarkedet og en sterkere oppgang i lønnsveksten kan imidlertid ikke utelukkes, særlig dersom den generelle økonomiske veksten skulle bli høyere enn anslått neste år. Tidligere erfaringer har vist at det er en risiko for at lønnsveksten virkelig kan skyte fart dersom arbeidsmarkedet blir for stramt. Selv om det er fare for en utvikling der lønnsveksten tiltar utover det som er forenlig med en balansert økonomisk utvikling, peker flere forhold i retning av at lønnsveksten nå kan bli mer moderat enn under tidligere høykonjunkturer.

  • Økt arbeidsinnvandring gjør blant annet at veksten i en del næringer, særlig i den konjunkturfølsomme bygge- og anleggsnæringen, kan være høy uten at det oppstår flaskehalser i arbeidsmarkedet.

  • Etter hvert som stadig flere bransjer blir utsatt for internasjonal konkurranse vil en særnorsk høy lønnsvekst gi raskere utslag i flere bransjer i form av tap av arbeidsplasser.

  • Endringene i retningslinjene for pengepolitikken kan ha bidratt til at inflasjonsforventningene er bedre forankret hos arbeidslivets parter. Det vil redusere motivasjonen for høye nominelle lønnskrav for å kompensere for høy forventet prisvekst i høykonjunkturer. Videre vil tiltakende lønnsvekst kunne gi vesentlig utslag i renter og valutakurs. Dette kan også moderere lønnskravene.

Norske lønnskostnader er allerede høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere, både absolutt og i forhold til det historiske gjennomsnittet. Isolert sett skulle dette gi grunn til å tro at norsk økonomi vil være særlig sårbar for tiltagende lønnsvekst de nærmeste årene. Sårbarheten kan være noe dempet på kort sikt pga. høy lønnsevne i mange eksportnæringer. En markert prisvekst på norsk eksport de siste årene, blant annet som følge av sterk etterspørsel etter metaller fra flere framvoksende økonomier, gjør at lønnsomheten i eksportnæringene samlet sett er svært god. Det er imidlertid usikkert hvor lenge disse prisene kan holde seg på dagens nivå. Både futuresprisene og analyser fra IMF i siste utgave av World Economic Outlook tyder på at ny produksjonskapasitet etter hvert vil føre til at prisene på for eksempel metaller vil avta til mer normale nivåer framover. Det stramme arbeidsmarkedet og den gode lønnsomheten i bedriftene kan derfor i en periode gi sterk lønnsvekst uten at dette umiddelbart skaper problemer i de konkurranseutsatte næringene. Omstillingsbehovet blir imidlertid desto mer smertefullt når prisene en gang normaliseres. Dette er ikke ulikt situasjonen på slutten av 1990-tallet og fram til 2002. De konkurranseevnemessige problemene knyttet til den høye lønnsveksten fra 1998 ble i flere år kompensert av en gradvis svekkelse av kronen. Da utviklingen i kronekursen for alvor snudde i 2001/2002, kom imidlertid lønnsomhetsproblemene klart til syne. Fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2003 falt sysselsettingen med 33 000 personer. Mer enn halvparten av denne nedgangen fant sted i industrien.

Til forsiden