St.meld. nr. 1 (2008-2009)

Nasjonalbudsjettet 2009

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Hovedtrekk

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Full sysselsetting og lav arbeidsledighet er et hovedmål i den økonomiske politikken.

De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet. Fra konjunkturomslaget våren 2003 har 300 000 flere personer kommet i inntektsgivende arbeid, og ledigheten er falt til det laveste nivået på over 20 år. Mye tyder imidlertid på at konjunkturtoppen er passert, og det ligger an til at veksten i fastlandsøkonomien vil avta fra vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst. i inneværende år. I 2009 ventes veksten å komme ned i knapt 2 pst. Ledigheten vil fortsatt holde seg lav, men ikke fullt så lav som gjennom det siste året. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har imidlertid gjort de økonomiske utsiktene mer usikre, men Norge står bedre rustet til å møte utfordringene enn mange land.

Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009. Selv med en avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttelsen fortsatt være relativt høy. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere i 2008 enn tidligere anslått. Tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester bidrar til at den underliggende prisstigningen for tiden ligger over inflasjonsmålet. Noe lavere lønnsvekst framover vil etter hvert bidra til å trekke prisveksten ned igjen.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Handlingsregelen legger opp til at bruken av petroleumsinntekter bør øke langsommere i en konjunkturoppgang enn i en konjunkturnedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den foregående. I lys av avdempingen av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter for verdensøkonomien legger Regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2009, etter at bruken av oljeinntekter har ligget under denne 4-prosentbanen de siste tre årene. Det strukturelle underskuddet øker med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi neste år.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2009 prioriteres kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister, bostøttemottakere og langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft. Videre fremmer Regjeringen flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.

Den økonomiske utviklingen

Fra 2003 til 2007 økte aktiviteten i fastlandsøkonomien med 5 pst. i gjennomsnitt per år. Dette er nærmere 2 prosentpoeng over gjennomsnittet for de siste 50 årene. Etter konjunkturomslaget i 2003 har sysselsettingen i fastlandsøkonomien steget med nesten 13 pst. Det aller meste av denne veksten har kommet de siste tre årene. Arbeidsledigheten har falt fra om lag 4½ pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for årene 2002 til 2005 til 2½ pst. i 2008. Aktiviteten i oljerelatert virksomhet har økt kraftig og bidratt til å trekke aktiviteten i norsk økonomi opp. Selv om investeringene i fastlands­økonomien har tatt seg kraftig opp, er kapasitetsutnyttelsen fortsatt relativt høy. Husholdningenes etterspørsel har imidlertid utviklet seg svakt det siste halve året, og ordretilgangen peker nedover både for industrien og i bygge- og anleggsnæringen.

Verdensøkonomien preges nå av økt usikkerhet og avtakende økonomisk vekst. Etter fire år der den økonomiske aktiviteten hos våre viktigste handelspartnere har økt med rundt 3 pst. per år, ligger det nå an til vekst rundt eller under 2 pst. i år og neste år. I USA trekkes veksten ned av en meget svak utvikling i boligmarkedet og betydelige tap i finansnæringen. Finansinstitusjonene har strammet inn på sin utlånspraksis overfor husholdninger og næringsliv. Samtidig har sentralbanken tilført betydelig likviditet til pengemarkedet og redusert styringsrenten med 4 prosentpoeng det siste året. Den amerikanske staten har satt de to dominerende bolig­lånsinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac under statlig formynderskap og har også grepet inn for å sikre videre drift i andre finansinstitusjoner, herunder det store forsikringsselskapet AIG.

Også i enkelte europeiske land har myndighetene satt inn tiltak for å redde finansinstitusjoner, og internasjonale finansmarkeder preges nå generelt av stor usikkerhet. Gjennom det siste året har kursene falt på de fleste av verdens børser. Samtidig har raskt stigende inflasjon stilt mange sentralbanker overfor vanskelige avveiinger. Både den europeiske og den svenske sentralbanken har relativt nylig økt sine styringsrenter med ¼ prosentpoeng, selv om den økonomiske veksten er på vei ned.

Kina og andre framvoksende økonomier påvirkes av lavere etterspørsel fra OECD-land, og dette trekker i retning av noe svakere økonomisk utvikling i år og neste år enn gjennom de foregående årene. Selv om veksten i disse landene foreløpig ser ut til å holde seg klart bedre oppe enn i de tradisjonelle industrilandene, ventes avmatningen å bidra til noe lavere priser på viktige råvarer.

Norsk økonomi har hatt særlig glede av oppgangen i framvoksende økonomier de senere årene. Utviklingen i disse landene bidro en periode både til økt tilbud og lavere priser på varer vi importerer og til økt etterspørsel og høyere priser på varer vi eksporterer. I den siste tiden har råvareprisene falt noe tilbake fra tidligere toppnivåer. Prisen på råolje økte fra vel 200 kroner per fat i 2003 til over 700 kroner per fat i begynnelsen av juli. Gjennomsnittet hittil i september er 560 kroner per fat. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittspris på 585 kroner per fat for inneværende år. Samtidig legges det til grunn at prisen kan falle til rundt 500 kroner neste år, og deretter videre ned til et nivå på rundt 400 kroner på lengre sikt. Anslagene for framtidig oljepris må imidlertid betraktes som svært usikre.

Høy oljepris gjennom flere år har bidratt til at oljeinvesteringene har kommet opp på et historisk høyt nivå. I 2007 lå disse investeringene 65 pst. høyere enn under lavkonjunkturen i 2002. Basert på bl.a. innrapportering fra selskapene er det i denne meldingen lagt til grunn ytterligere vekst på over 10 pst. i inneværende år og 5 pst. neste år. Med disse investeringsanslagene ventes den samlede etterspørselen fra oljevirksomheten å gi om lag like sterke etterspørselsimpulser i år og neste år som gjennom konjunkturoppgangen de siste årene. Som følge av tilbakeslaget i OECD-området ligger det derimot an til relativt svake vekstimpulser fra den tradisjonelle vareeksporten, særlig neste år. Veksten i husholdningenes forbruk ventes å falle fra vel 5 pst. som gjennomsnitt for de foregående fire årene til under 2½ pst. for inneværende og neste år sett under ett. Dette omslaget har sammenheng med at husholdningenes sparing nå ligger på et lavt nivå, samtidig som renten har steget betydelig. Etterspørselen fra offentlig forvaltning vil imidlertid øke noe sterkere i år og neste år enn i de foregående årene. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse med vel 3 pst. i år og knapt 2 pst. neste år.

Den sterke BNP-veksten de siste årene har ikke hatt noe motstykke i unormalt høy produktivitetsvekst, men i en svært kraftig oppgang i arbeidsinnsatsen. Fra 2003 til 2007 økte samlet sysselsetting med nærmere 220 000 personer. For inneværende år ligger det an til en ytterligere oppgang på 70 000 personer. Selv om veksten i sysselsettingen nå er i ferd med å stoppe opp, ventes det å være 10 000 flere sysselsatte i 2009 enn i 2008. Arbeidsledigheten har falt med nærmere 50 000 personer fra 2005 til 2008, og ledigheten tilsvarer nå om lag 2½ pst. av arbeidsstyrken. For neste år ventes det en ledighet på rundt 2¾ pst.

Parallelt med tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har også lønnsveksten tatt seg betydelig opp. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene økte årslønnsveksten fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006 og 5,4 pst. i 2007. På bakgrunn av resultatene fra årets tariffoppgjør og lønnsutviklingen fram til og med 2. kvartal i år anslås årslønnsveksten i 2008 nå til 6 pst. Dette er ½ prosentpoeng mer enn det som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2008, og klart over gjennomsnittet for de ti siste årene.

I denne meldingen er det lagt til grunn at lønnsveksten vil avta til 5 pst. i 2009. Som for de siste tre årene er dette klart over lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere. Siden norske lønnskostnader allerede ligger høyt i en internasjonal sammenheng, gjør dette norske bedrifter mer sårbare overfor redusert etterspørsel, fall i prisene på norske eksportprodukter eller en styrking av kronen.

På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi og utsikter til tiltakende pris- og kostnadsvekst har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 4 prosentpoeng gjennom de siste tre årene, til 5¾ pst. Styringsrenten ligger nå i den øvre delen av Norges Banks anslåtte normalnivå på mellom 5 og 6 pst. I Pengepolitisk rapport 2/08 signaliserte Norges Bank at styringsrenten kan nå et nivå på mellom 5¾ pst. og 6 pst. i 4. kvartal i år, for deretter å avta noe gjennom 2009. Som følge av uroen i internasjonale finansmarkeder har rentenivået i pengemarkedet det siste året ligget til dels betydelig over styringsrenten.

Anslagene i denne meldingen er basert på en forutsetning om at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i midten av september. Det innebærer at differansen mellom norske og utenlandske pengemarkedsrenter først vil øke, for deretter å avta noe neste år. I tråd med dette er det lagt til grunn at kronen som gjennomsnitt over året vil være noe sterkere i 2008 enn i 2007, for deretter å svekke seg litt i 2009. Den videre utviklingen i finansmarkedene er imidlertid svært usikker.

Nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer og relativt moderat innenlandsk kostnadsvekst bidro en periode til å holde prisstigningen nede. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer økte konsumprisene (KPI-JAE) med vel ¾ pst. per år i perioden 2003 – 2006. I 2007 bidro tiltakende lønnsvekst til å trekke den underliggende prisveksten opp til 1,4 pst. Veksten i KPI-JAE har økt raskt gjennom inneværende år, og på årsbasis ligger det nå an til en vekst på 2½ pst. i år og 2¾ pst. neste år. Sterk vekst i energiprisene bidrar nå til å trekke den samlede konsumprisveksten opp, og KPI anslås å stige med 3¾ pst. i år og med 3 pst. neste år. For tiårsperioden 1999 til 2009 under ett vil dette gi en gjennomsnittlig vekst i konsumprisene på 2¼ pst. Til sammenlikning har lønningene steget med nærmere 4¾ pst. i gjennomsnitt per år i denne perioden. Anslagene i denne meldingen innebærer dermed at reallønningene i 2009 vil ligge om lag 27 pst. høyere enn nivået i 1999. Gunstig utvikling i bytteforholdet for fastlandsøkonomien bidrar til å forklare at den beregnede reallønnsveksten er litt sterkere enn den anslåtte produktivitetsveksten gjennom perioden.

Hovedhensyn i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke ytterligere i årene framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene, når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre.

Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets beslutninger er også et viktig skritt i retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Avtalen om AFP som ble inngått i forbindelse med årets oppgjør mellom LO og NHO, ivaretar hensynet til gode arbeidsincentiver. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.

Budsjettpolitikken i 2009

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslås nå til 74,7 mrd. kroner, 0,8 mrd. kroner mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2. Målt i 2009-kroner anslås det strukturelle underskuddet for 2008 til 77,9 mrd. kroner.

Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslås nå til 92 mrd. kroner i 2009, 0,7 mrd. kroner mindre enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at utviklingen i internasjonale finansmarkeder de siste månedene har vært svakere enn tidligere forventet. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn i denne meldingen, ligger det an til at forventet fondsavkastning vil øke betydelig i noen år framover. Det såkalte generasjonsregnskapet viser likevel et betydelig udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. Etter fire år med uvanlig sterk økonomisk utvikling, ser det ut til at veksten blir mer normal inneværende år, for deretter å falle under sitt historiske gjennomsnitt neste år. I lys av denne utviklingen foreslår Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet fondsavkastning i denne meldingen. Med Regjeringens forslag bringes bruken av oljeinntekter dermed opp på 4-prosentbanen igjen, etter å ha ligget lavere enn dette gjennom de siste tre årene. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette 0,7 prosentpoeng, som innebærer at budsjettet vil bidra til å øke samlet etterspørsel.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 92 mrd. kroner, som er på linje med anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

  • Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,7 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.

  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008 på om lag 3¼ pst.

  • Uendret skatte- og avgiftsnivå.

  • Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 8,4 mrd. kroner, tilsvarende 3 pst. regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008. De frie inntektene øker reelt med nærmere 4,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,3 pst.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at skatter mv. er korrigert for bidraget fra konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til 48,7 mrd. kroner i 2009. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 mrd. kroner, som er litt lavere enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til vel 358,5 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 446 mrd. kroner.

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 anslås til 2 794 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 300 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 til 2 915 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med om lag 320 mrd. kroner i løpet av 2009, til 4 573 mrd. kroner ved utgangen av året. Virkningen av pensjonsreformen på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av utbytteskatten, en mer rettferdig formuesskatt og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere i og drive næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene ivaretar Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009 følgende hovedhensyn:

  • Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, øke innslagspunktene og halvere de høyeste avgiftssatsene.

  • Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres.

Regjeringen har allerede økt skatten betydelig for dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene i formuesskatten, der aksjerabatten er fjernet og 80-prosentregelen, som først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er strammet inn.

Fordelingsprofilen i formuesskatten styrkes ytterligere. Gjennomsnittlig ligningsverdi av næringseiendom økes fra 25 pst. til 40 pst. av markedsverdi, i hovedsak gjennom å innføre en ny metode for å verdsette næringseiendom. Videre foreslås å øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom med 10 pst.

Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede formuer skal betale høyeste formuesskattesats på 1,1 pst.

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse er pensjonister.

Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften. Denne avgiften innbrakte om lag 2,5 mrd. kroner i 2007.

Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70 pst. ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskaper. Den høye rabatten innebærer at arveavgiften vil avhenge av hvordan overføringen er organisert. Forskjellsbehandlingen kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer. Regjeringen foreslår å redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til 40 pst. og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.

Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene, redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra henholdsvis 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra henholdsvis 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til 470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til 800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides til ikke bare å omfatte små foretak, og avdragsperioden økes fra 7 til 12 år.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene for skattlegging av inntekter til personer. Herunder utvides ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), og fradraget for fagforeningskontingent, fiskerfradraget og reisefradraget økes.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000 kroner. Også endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag at om lag 90 – 95 pst. av alle personer som betalte arveavgift det året, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene.

Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften på motorvogner i miljøvennlig retning ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 gram per kilometer styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler med høyere CO2-utslipp enn 250 gram per kilometer får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn i dag.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i St.prp. nr. 1 (2008 – 2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2008 – 2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

Viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil styrke arbeidslivet som en arena der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig som miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2009.

Barnehager. I løpet av perioden 2006 – 2008 er det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til 40 000 barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Bevilgningene til barnehagene foreslås økt med 2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til 2009. Regjeringen legger opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 2005-kroner. Lovfestet rett til barnehageplass innføres fra 2009. For å legge til rette for bedre kvalitet i barnehagene foreslår Regjeringen at studiekapasiteten i førskolelærerutdanningen økes, og at det opprettes 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Grunnopplæringen. Regjeringen vil innføre et varig system for etter- og videreutdanning av lærere og rektorer, og rekrutteringen til læreryrket skal økes gjennom en rekrutteringskampanje og andre tiltak. Det foreslås opprettet 180 nye studieplasser innen lærerutdanningen. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal videreutvikles, blant annet gjennom nye kartleggingsprøver på barnetrinnet og i videregående opplæring. Ordningen med forsterket opplæring tilføres økte midler, og Regjeringen foreslår mer tid til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Regjeringen foreslår også å innføre en ny åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringer i og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Det tas sikte på at ordningen skal ha en total ramme på 15 mrd. kroner. Det foreslås å innfase 2 mrd. kroner i ordningen i 2009 med en budsjetteffekt på 62 mill. kroner.

Miljø.Regjeringens miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter. Det foreslås økte bevilgninger til CO2-håndtering og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget følges opp med forslag om økte bevilgninger til blant annet forskning og utvikling, jernbaneinvesteringer og bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de større byene. Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 10 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.

Forskning og høyere utdanning.Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Dette er en økning på nær 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Bevilgningene til høyere utdanning foreslås økt med 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for målrettet forskning av høy kvalitet, og Regjeringen foreslår å opprette 200 nye rekrutteringsstillinger. I tillegg foreslås satsen per stipendiatstilling økt med 25 pst. til 800 000 kroner. Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond med en samlet kapital på 6 mrd. kroner i 2009. Fondet for forskning og nyskaping foreslås også økt med 6 mrd. kroner. Økt fondskapital i 2009 vil bidra til å øke bevilgningene til forskning med knapt 600 mill. kroner i 2010. Regjeringen prioriterer forskningsinfrastruktur gjennom økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og igangsetting av nye byggeprosjekter. Videre følger Regjeringen opp Klimaforliket med 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og –lagring i 2009.

Internasjonal bistand.Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008, til 26,2 mrd. kroner. De foreslåtte bevilgningene tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2009, mot en bistandsandel på 0,98 pst. i saldert budsjett 2008. Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp.

Helse og omsorgsformål. Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens budsjettforslag for 2009 vil gi rom for en vekst i helseforetakenes pasientbehandling på 1,5 pst. fra anslått nivå i 2008. Basisbevilgningen økes med til sammen 1,1 mrd. kroner for å lette omstillingsutfordringen i helseforetakene og for å legge til rette for en toårig innfasing av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene i tråd med Magnussen-utvalgets innstilling. I tillegg økes bevilgningene til helsefore­takene med om lag 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til dekning av økte pensjonskostnader. Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp med en økning av bevilgningene fra 2008 til 2009 på 300 mill. kroner. Hovedsatsingsområdene i Omsorgsplan 2015, herunder målet om 12 000 nye omsorgsplasser, følges aktivt opp i 2009-budsjettet. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009.

Innvandring og integrering.Regjeringen foreslår en rekke tiltak for bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, herunder en bedre utlendingsforvaltning, økt kvalitet på tilbudet i statlige mottak og et bedre tilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Arbeidet med et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen videreføres og driftsbevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foreslås økt med henholdsvis 177 mill. kroner og 110 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. Vertskommunetilskuddet videreføres på et høyt nivå og integreringstilskuddet til kommunene foreslås økt til 551 500 kroner for å bidra til kommunenes integreringsarbeid. For å bidra til et godt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere tas det sikte på å etablere flere nye omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i 2008 og 2009.

Næringsliv. Regjeringen legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom økte bevilgninger til utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av et nytt designprogram. Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategien følges opp. Det foreslås økte bevilgninger til marin bioprospektering og til utbedring av fiskerihavner. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske trappes opp. Jordbruksavtalen for 2009 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen og forsterker distriktsprofilen i næringspolitikken. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring, og en markert styrking av kapasiteten på konsesjonsbehandlingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Næringsutvikling i nord prioriteres gjennom blant annet en forsterket ressurskartlegging i 2009.

Samferdselstiltak.Regjeringen foreslår å bevilge nærmere 2,4 mrd. kroner mer i 2009 enn de årlige økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2006 – 2015 (NTP) skulle tilsi. Med dette forslaget vil bevilgningene til veg, jernbane og havner ha fått et betydelig løft. For perioden 2006 – 2009 sett under ett vil bevilgningene for veg og jernbane være nærmere 1,9 mrd. 2009-kroner høyere enn de økonomiske planrammene i NTP. Bevilgningene til riksvegferjene og rassikring av vegene har økt betydelig mer enn forutsatt i NTP. Ingen tidligere regjering har oppfylt NTP-rammene. Klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følges opp på samferdselsområdet med forslag om økte bevilgninger til jernbanen, etablering av Transnova-prosjektet og en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

Kultur. Gjennom en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett 2008 foreslår Regjeringen en samlet økning i bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med vel 748 mill. kroner. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Tiltak mot fattigdom. Det aller viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig som kan arbeide, får jobb med en inntekt de kan leve av. Regjeringen legger derfor opp til et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene i 2009. Innsatsen overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet styrkes. Regjeringen vil legge om og styrke bostøtteordningen. I budsjettet for 2009 foreslås det en bevilgningsøkning på 303 mill. kroner til innfasing av ny bostøtteordning fra 1. juli. Fullt innfaset vil det nye bostøtteregelverket medføre økt bostøtte på om lag 1 mrd. kroner årlig. Også tiltakene mot rusmisbruk er viktige for å bedre levestandarden for vanskeligstilte. Regjeringen foreslår videre å øke satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. i tillegg til ordinær regulering i tråd med antatt vekst i konsumprisindeksen. I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen en samlet økning av bevilgningene til tiltak mot fattigdom på vel 1,2 mrd. kroner. Som følge av den ekstraordinære økningen i folketrygdens minstepensjon i trygdeoppgjøret for 2008 økes utbetalingene til dette formålet med 1,25 mrd. kroner i 2009.

Nordområdene. Norsk nordområdepolitikk har som mål å trygge nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme ansvarlig forvaltning av ressursene, trygge miljøet og sikre norske økonomiske interesser. I 2009-budsjettet foreslås det økte bevilgninger til blant annet oljevernberedskap, MAREANO-prosjektet, slepebåtberedskap og på områder som miljø, reiseliv, kultur og kunnskapsinfrastruktur. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til nordområdene med 514 mill. kroner fra saldert budsjett 2008.

Forsvaret. I langtidsplanen for Forsvaret, som nylig er vedtatt i Stortinget, er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene i perioden 2009 – 2012 skal trappes opp med 800 mill. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2009 innebærer at en allerede i det første året av langtidsplanperioden gjennomfører halvparten av denne bevilgningsopptrappingen.

Foreldrepermisjon blant fedre. Å øke fedres bruk av foreldrepermisjon er sentralt for å styrke fedrenes omsorgsrolle. Utvidelse av fedrekvoten er det mest effektive tiltaket for å øke fedres bruk av foreldrepermisjon. Regjeringen foreslår derfor å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. To av ukene legges til som en forlengelse av den samlede stønadsperioden, mens de to andre ukene tas av den delen av stønadsperioden som i dag er til fordeling mellom foreldrene.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.

Kommuneopplegget for 2009

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester tilpasset innbyggernes behov, og en god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen satser på kommunene. For treårsperioden 2006–2008 sett under ett har kommunesektorens samlede inntekter økt reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 pst. per år gjennom de foregående 15 årene. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås nå til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Regjeringens budsjettforslag for 2009 viderefører en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 8,4 mrd. kroner eller 3,0 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a. barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg og utvidelse av timetall i grunnskolen.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til i underkant av 4,7 mrd. kroner fra 2008 til 2009 regnet i forhold til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Av dette er 160 mill. kroner knyttet til en økning i satsen i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk sosialhjelp.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i kommunesektorens inntekter – både frie inntekter og samlede inntekter – som ligger vel ½ mrd. over øvre grense i de intervallene som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2009.

Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2008 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 7,3 mrd. kroner, eller 2,6 pst. De frie inntektene anslås reelt sett å øke med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008.

Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle inntektsveksten i denne stortingsperioden samlet sett kan anslås til 10,9 pst. Målt i 2009-priser tilsvarer det 28,6 mrd. kroner, 9 mrd. kroner mer enn veksten gjennom forrige stortingsperiode.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Siden juni 2005 er styringsrenten hevet med i alt 4 prosentpoeng til 5¾ pst. I Pengepolitisk rapport 2/08 fra juni i år antyder Norges Bank at styringsrenten kan nå en topp på mellom 5¾ og 6 pst. i 4. kvartal i år, for deretter å gå litt ned gjennom 2009.

Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av pengepolitikken.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Den årlige overføringen fra fondet til statsbudsjettet skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i ny­saldert budsjett.

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – Utland) og Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond – Norge). Fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Slik kan også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene. Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på at eierskapet i disse selskapene utøves med sikte på å fremme ansvarlig opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.

I stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006, St.meld. nr. 24 (2006 – 2007), varslet Regjeringen at den ville evaluere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland. Formålet med evalueringen er å vurdere om retningslinjene har virket etter hensikten, bevare bred politisk oppslutning om retningslinjene, samt fange opp innspill som kan være med på å styrke fondets profil som en samfunnsansvarlig investor. Regjeringen tar sikte på å legge vurderingene fram for Stortinget våren 2009.

I St.meld. nr. 24 (2006 – 2007) og St.meld. nr. 16 (2007 – 2008) la departementet opp til flere endringer i investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland. Fondets aksjeandel er vedtatt økt fra 40 pst. til 60 pst., referanseindeksen for fondets aksjeinvesteringer er besluttet utvidet med små selskaper og framvoksende markeder, og det er lagt opp til å plassere inntil 5 pst. av fondets kapital i eiendomsinvesteringer.

Gjennom føringen av disse endringene er omtalt i kapittel 5, som også gjør rede for avkastningen av investeringene i Statens pensjonsfond i en periode preget av uro i finansielle markeder.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Selv om det nå er tegn til avmatning i norsk økonomi, forventes arbeidsmarkedet å være relativt stramt også i tiden framover. Sysselsettingspolitikken er viktig både i arbeidet med å mobilisere ubenyttede arbeidskraftreserver og for å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for grupper i randsonen av yrkeslivet. Ikke minst er dette viktig på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Samtidig er sykefraværet og andelen uføretrygdede høyt i Norge sammenliknet med gjennomsnittet for andre OECD-land. Om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Dette tilsier at det er et potensial for økning i yrkesdeltakelsen.

Regjeringen vil legge til rette for aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler må innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere. Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme i arbeid. Slike tiltak inngår derfor som sentrale elementer i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, herunder kvalifiseringsprogrammet, og i handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå på om lag 68 000 plasser i 2009. Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for økt tiltaksinnsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet, samt en utvidelse av forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen overfor ungdom ved å innføre en garanti fra 2009 som skal sikre at personer i aldersgruppen 20 – 24 år som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer, tilbys arbeidsmarkedstiltak. Dessuten videreføres ungdomsgarantien som innebærer at personer under 20 år uten jobb eller skoleplass, skal tilbys arbeidsmarkedstiltak.

Det foreslås å innføre en ny midlertidig inntektssikringsordning – arbeidsavklaringspenger – som erstatning for dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det tas sikte på at denne endringen trer i kraft 1. mai 2009. Dette skal bidra til å lette stønadsforvaltningen og dermed frigjøre ressurser for oppfølgingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten.

Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Med dagens regelverk reduseres alderspensjonen med 40 pst. av arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet for 68- og 69-åringer. Regjeringen fjernet avkortingsregelen for 67-åringer fra 1. januar 2008, og foreslår nå å følge opp denne endringen ved å oppheve avkortingsreglene for 68-åringer fra 1. januar 2009. Dette er i tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen, der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år basert på nøytral justering av årlig pensjon og uten avkorting mot eventuell arbeidsinntekt.

Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene økt sterkt. Dette har bidratt til å redusere presstendensene i arbeidsmarkedet og forlenget konjunkturoppgangen. I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som ble lagt fram i vår, foreslo Regjeringen en rekke tiltak for å sikre fortsatt god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Tiltakene sikter bl.a. mot et enklere og mer oversiktlig regelverk, en forenklet søknadsprosedyre og bedre informasjon, og vil dermed gjøre det enklere både for arbeidsinnvandrerne selv og for bedriftene som ønsker å rekruttere. Det er stor usikkerhet knyttet til arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene framover. Overgangsreglene som Norge sammen med de fleste andre EØS-land innførte i 2004, utløper 1. mai 2009, med unntak av de som gjelder for Bulgaria og Romania. Regjeringen anser det som viktig at arbeidsinnvandrere tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Som en videreføring og forsterking av arbeidet som ble varslet i Soria Moria-erklæringen, og som har fått form blant annet gjennom den eksisterende handlingsplanen mot sosial dumping fra mai 2006, legger Regjeringen nå fram en ny handlingsplan mot sosial dumping.

Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.

En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2009 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene av en forsvarlig forvaltning.

En effektiv bruk av ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes. Et revidert norsk kvotesystem for klimagasser trådte i kraft i 2008 og vil innebære at markedets kvotepris vil være utslipps­kostnaden for de aktivitetene som er omfattet.

Regjeringen legger særlig vekt på:

  • Fornying av offentlig sektor, både bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse. Regjeringens strategi for fornyingsarbeidet som ble lagt fram høsten 2007, bygger på åpenhet, medvirkning og deltakelse fra innbyggerne.

  • Å legge til rette for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått en betydelig økning i bevilgningene til forskning og utvikling, jf. omtalen av viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside. Regjeringen vil legge fram stortingsmeldinger om henholdsvis innovasjon og forskning.

  • Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven er viktig for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (elektrisitet, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

  • Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader, til større forutsigbarhet for brukerne og til mer effektiv gjennomføring av offentlige tiltak. Nærings- og handelsdepartementet la fram handlingsplanen «Tid for nyskaping og produksjon» i august 2008, med over 120 konkrete tiltak for forenkling av regelverk som berører næringslivet.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6.

Arbeidet med bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta den nåværende generasjons behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland for miljø og bærekraftig utvikling.

I denne meldingen rapporterer Regjeringen om sitt arbeid for bærekraftig utvikling, herunder oppfølgingen av bærekraftstrategien som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2008. Indikatorene for utviklingen i økonomien, sysselsettingen og den menneskelige kapitalen utvikler seg positivt. Sysselsettingen har økt sterkt og arbeidsledigheten er lav. Inntektsfordelingen er blant de jevneste i verden, men det har vært en svak tendens til økende ulikhet de siste to tiår.

Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse vil stå sentralt i bærekraftarbeidet i tiden framover. I 2007 la Regjeringen fram en klimamelding med ambisiøse mål. Med utgangspunkt i denne ble det i januar 2008 inngått et forlik om klimapolitikken mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forliket sluttet partiene seg til klimameldingen, og det var enighet om ytterligere styrking av ambisjoner, mål og virkemidler.

Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 omfattes om lag 70 pst. av de norske klimagassutslippene av økonomiske virkemidler. Regjeringen vil bevilge inntil 3 mrd. kroner årlig til arbeid mot avskoging i utviklingsland.

Regjeringen bidrar aktivt i det internasjonale arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København høsten 2009, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den nye avtalen bør innrettes slik at 2-gradersmålet kan nås og inkludere tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer. En vesentlig del av kostnadene bør bæres av industrilandene.

Å ta vare på naturen og sikre det biologiske mangfoldet henger nøye sammen. Internasjonalt vil tiltak mot avskoging bidra til å bevare mange arter.

Norsk bistand har aldri tidligere økt så mye beløpsmessig fra et år til et annet som i forslaget til statsbudsjett for 2009. Forslaget innebærer at bistanden økes til 26,2 mrd. kroner, som utgjør 1 pst. av anslått BNI. Nominelt utgjør økningen 3,9 mrd. kroner, eller 17,5 pst., målt i forhold til nivået i saldert budsjett 2008. Handelen med utviklingsland har også økt de siste årene.

Regjeringen ønsker å videreutvikle et godt samarbeid mellom organisasjoner og myndigheter om bærekraftig utvikling. Det er derfor opprettet et nytt forum for diskusjon av spørsmål knyttet til oppfølgingen av bærekraftstrategien. Fangst og sikker lagring av karbon, bærekraftig forbruk og næringslivets rolle i arbeidet har vært blant temaene i 2008.

Regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling er omtalt i kapittel 7.

Til toppen
Til dokumentets forside