St.meld. nr. 10 (2003-2004)

Om Sametingets virksomhet i 2002

Til innholdsfortegnelse

2 Samarbeid mellom Sametinget og sentrale og lokale myndigheter

Sametinget har gitt uttrykk for at det ikke er tilstrekkelig med tilfeldige konsultasjoner mellom Regjeringen og Sametinget i saker hvor samiske interesser blir berørt. Det er regjeringens siktemål at samiske interesser skal komme inn så tidlig som mulig og i forkant av de prosesser som berører samiske interesser. Regjeringen vil arbeide videre med å utvikle prosedyrer som skal sikre Sametinget reell medbestemmelse i utviklingen av samepolitikken.

2.1 Samordning av regjeringens budsjettsarbeid

En del av dialogen mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og de aktuelle fagdepartementer er faste årlige møter på politisk nivå i forkant av regjeringens første budsjettkonferanse. På møtet presenterer sametingspresidenten Sametingets mål og prioriteringer for påfølgende år. Et slikt møte ble avholdt mellom Sametinget og politisk ledelse i Landbruksdepartementet, Helsedepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet i januar 2003. På administrativt nivå blir det avholdt årlige budsjettmøter med Sametinget og aktuelle departementer, samt interdepartementale møter.

Sametinget er gitt unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om bruttobudsjettering, og får i dag hele sin bevilgning over 50-poster fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet. Sametinget har frihet til selv å prioritere og disponere bevilgede midler til tiltak som de mener sikrer samisk språk, kultur og samfunnsliv.

En helhetlig oversikt over regjeringens økonomiske tiltak på det samepolitiske området, blir gitt i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon og i departementets egen publikasjon som omhandler bevilgningen til samiske formål i statsbudsjettet.

Tildelingsbrev til Sametinget tilpasses Sametingets stilling. Det skal formidle signaler gitt i Stortingets behandling av budsjettet, men skal ellers ikke legge føringer på Sametingets bruk av bevilgningen. Tildelingsbrevene skal også inneholde fullmakter og andre mer formelle sider knyttet til bevilgningen som tildeles Sametinget. Fagdepartementenes utkast til tildelingsbrev til Sametinget forelegges Kommunal- og regionaldepartementet til uttalelse, og Kommunal- og regionaldepartementets tildelingsbrev til Sametinget forelegges berørte fagdepartementer.

Prosjektet «Tilskuddsforvaltning i Sametinget», er startet opp for å vurdere former for oppfølging og kontroll av de tilskuddene som blir fordelt av Sametinget i plenum, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004).

2.2 Samarbeidsavtaler mellom Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sametinget

Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med henholdsvis Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. 1 Samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunene og Sametinget representerer nye former for samarbeid mellom offentlige etater. De representerer nyskapninger som vil bidra til å klargjøre Sametingets funksjoner som aktør i forhold til det fylkeskommunale nivået. Avtalene vil også bidra til å utvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Avtalene kommer i en tid da fylkeskommunen får nye oppgaver som regionalpolitisk organ. Det knyttes således flere målsettinger til samarbeidsavtalene. De vil kunne styrke det regionale forvaltningsnivået og samordne interesser i forhold til utviklingen på enkelte politikkområder. De vil også bidra til å institusjonalisere og forankre arbeidet med samiske saker, slik at man sikrer en kontinuitet og en kompetanseutvikling i arbeidet med de samiske sakene i fylkeskommunen. Avtalene vil også kunne bidra til en felles holdning og politikkutvikling vedrørende forholdet til nabolandene i øst. Avtalene varierer mht. konkretisering og formalisering, og de fastslår intensjoner og skisserer prøveordninger på forskjellige samfunnsområder, som for eksempel arbeidet med samisk språk.

Regjeringen er positiv til denne typen samarbeid, som på den måten sikrer at det samiske perspektivet blir ivaretatt på det regionale nivået.

Fotnoter

1.

Se Sametingets årsmelding kap. 2.9

Til forsiden