St.meld. nr. 10 (2008-2009)

Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

Til innholdsfortegnelse

9 Virkemidler for å styrke samfunnsansvar

Figur 9.1 

Figur 9.1

Det er en sentral oppgave både for myndighetene, næringslivets og arbeidslivets organisasjoner og det sivile samfunn å bidra med kunnskap og veiledning om samfunnsansvar. Regjeringen vil styrke sitt arbeid på området og understreker betydningen av et nært samspill mellom ulike aktører for å bistå bedriftene i deres engasjement.

Hovedtyngden av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Mindre bedrifter har ofte verken ressurser eller kompetanse til å arbeide like systematisk og grundig med samfunnsansvar som større bedrifter. Virkemiddelapparatet vil bli brukt aktivt til å formidle informasjon og gi veiledning overfor små og mellomstore bedrifter. Det vil i økende grad stilles krav vedrørende samfunnsansvar i forbindelse med finansiering og andre former for tjenester.

9.1 Næringsrettede offentlige virkemidler

Utenrikstjenesten

Det er i mange tilfeller naturlig at bedrifter tar kontakt med Utenrikstjenesten i forbindelse med internasjonal virksomhet for å få informasjon om lokale forhold. Dette kan være særlig viktig i forbindelse med engasjement i land med stor økonomisk eller politisk risiko. Utenriksdepartementet vil kunne gi informasjon og veiledning, men vil vanligvis være varsom med å gi råd som har direkte betydning for økonomiske beslutninger.

Utenriksstasjonene har en viktig døråpnerfunksjon i forhold til stedlige myndigheter og nøkkelpersoner på stedet. I enkelte situasjoner vil det være naturlig å bruke politiske besøk på stedet til å støtte opp om norske økonomiske interesser og norske bedrifters initiativ knyttet til samfunnsansvar. Dette kan i mange tilfeller være avgjørende for å få innpass på markedet. Når norske myndigheter på denne måten støtter opp under norske bedrifters aktiviteter og interesser, er det med forventning om at bedriften vil oppføre seg anstendig og i samsvar med internasjonale retningslinjer for samfunnsansvar.

Ved siden av rent handelsmessige og økonomiske aspekter, vil bedriftene også kunne få informasjon om sosiale og miljømessige forhold. Utenriksstasjonene og Innovasjon Norges utekontorer kan informere om offentlige institusjoner og gjeldende regelverk i vertslandet. De kan videre veilede om etablering av kontakt med nasjonale og lokale myndigheter og mulige samarbeidspartnere på stedet.

Utenriksstasjonene vil kunne belyse aktuelle problemstillinger gjennom seminarer og konferanser for norske bedrifter som søker kunnskap om forholdene på stedet. De kan også være behjelpelige ved initiativ fra bedrifter eller bransjer for å skaffe seg bedre innsikt i sine leveransekjeder. Bedriftene kan bruke utenriksstasjonene som dialogpartner når det gjelder håndtering av utfordringer og dilemmaer.

For at relevant informasjon fra Utenrikstjenesten skal bli tilgjengelig for selskaper som er interessert i etablering i eller handel med spesielle land, vil det blir etablert et knutepunkt i Utenriksdepartementet. Knutepunktet vil ta imot henvendelser fra norske bedrifter og formidle kontakt med eller informasjon fra Utenrikstjenesten – både fra ulike enheter i departementet og fra utenriksstasjoner. Det vil også innhente og systematisere slik informasjon på generelt grunnlag, med tanke på å tilrettelegge for at Utenrikstjenesten kan gi oppdatert og formålstjenlig informasjon og veiledning til norske bedrifter. Knutepunktet vil arbeide aktivt for økt kunnskap om samfunnsansvar i norske bedrifter som engasjerer seg internasjonalt, og for dialog mellom bedrifter og andre interessegrupper.

Regjeringen

  • vil styrke informasjons- og veiledningsarbeidet om samfunnsansvar

  • vil etablere et knutepunkt i Utenriksdepartementet for henvendelse fra bedrifter om samfunnsansvar

  • vil be utenrikstjenesten utarbeide landnotater tilpasset næringslivets behov på områder som berører samfunnsansvar og relevante for forhold i de enkelte land

  • vil tilrettelegge møteplasser for å drøfte konkrete problemstillinger og dilemmaer bedriftene møter i internasjonal virksomhet

  • vil bruke norske utenriksstasjoner aktivt for å øke norsk næringslivs bevissthet og kunnskap om de utfordringer og muligheter næringsvirksomhet i utviklingsland representerer

Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har til formål å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Selskapet har som forvalter av offentlige ressurser et spesielt ansvar for å bidra til en bærekraftig næringsutvikling som er i fellesskapets interesse. Selskapet tilbyr et bredt spekter av tjenester rettet mot innovasjon, internasjonalisering og omdømmebygging. Innovasjon Norge har lenge arbeidet med blant annet likestilling, bærekraftig omstilling i lokalsamfunn, utvikling av miljøteknologi, reiseliv og miljø/geoturisme og utvikling av småskala matproduksjon.

Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker og har utekontorer i over 30 land. Utekontorene samarbeider tett med utenriksstasjonene og der det ligger til rette for dette er de samlokalisert med ambassade eller generalkonsulat.

Små- og mellomstore bedrifter utgjør hovedmålgruppen for Innovasjon Norge. Gjennom rådgivning, nettverksbygging og finansiering har Innovasjon Norge en viktig rolle å spille når det gjelder å løfte arbeidet med samfunnsansvar ut til bredden av norsk næringsliv. Innovasjon Norge skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å integrere samfunnsansvar som et strategisk verktøy i sin virksomhet.

Boks 9.1 Kunderettede tiltak i Innovasjon Norges handlingsplan

  • Alle kunder som ønsker å få tilgang til Innovasjon Norges finansieringsmidler vil bli systematisk utfordret på deres holdninger til samfunnsansvar

  • Innovasjon Norges nettsider vil bli brukt som en kanal for å gi informasjon til bedrifter og interessenter om hva som gjøres på området samfunnsansvar, med tips til hva bedriftene selv kan engasjere seg i og hvor de kan finne mer informasjon

  • I 2009 skal samfunnsansvar være en obligatorisk del av alle kompetansetjenestene som Innovasjon Norge leverer

  • Det vil bli utarbeidet et interaktivt verktøy i dilemmatrening med basis i et Statoil­Hydro-verktøy, som kan tilbys små og mellomstore bedrifter

  • Det vil bli avholdt seminarer for bedriftene med emner som samfunnsansvar og korrupsjon

Nærings- og handelsdepartementet vil, i samråd med andre aktører, iverksette en satsing for å styrke arbeidet med samfunnsansvar i små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge vil få en særskilt rolle i gjennomføring av satsingen. Innovasjon Norge kan med fordel samarbeide med næringsorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere regionalt for å nå fram til deres medlemsbedrifter.

Innovasjon Norge har iverksatt flere tiltak rettet mot samfunnsansvar og anti-korrupsjon. Selskapet har utviklet retningslinjer for den nasjonale og internasjonale rådgivningen, hvor samfunnsansvar inngår som et viktig element. Det er også utviklet en egen modul om samfunnsansvar som inngår i selskapets kompetansetjenester. Internt brukes dilemmatrening for å heve kunnskapsnivået innenfor korrupsjonsområdet. Innovasjon Norge vil foreta sin bærekraftsrapportering i henhold til standarden til Global Reporting Initiative (GRI) og er for øvrig sertifisert som Miljøfyrtårn.

Regjeringen

  • vil igangsette en satsing for å styrke samfunnsansvar i små og mellomstore bedrifter. Ansvaret legges til Nærings- og handelsdepartementet i samråd med relevante aktører

  • vil opprette et nettbasert informasjons- og kompetansekart i form av et nettverk av kilder for relevant informasjon om samfunnsansvar som er utarbeidet av myndigheter og organisasjoner. Ansvaret legges til Nærings- og handelsdepartementet

  • vil styrke utenriksstasjonenes og Innovasjon Norges utekontorers arbeid med informasjon, veiledning og dilemmatrening

  • legger til grunn at virkemiddelapparatet gjør vurderinger av bedriftenes samfunnsansvar i forbindelse med rådgivning og finansiell støtte

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som tilbyr langsiktige garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov for risikodekning. GIEKs kunder eksporterer kapitalvarer til land over hele verden. Størstedelen av porteføljen er knyttet til maritim sektor og olje/gass. Eksportfinans administrerer ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske kjøpere av norske kapitalvarer, den såkalte 108-ordningen.

Sammen utgjør garantiene fra GIEK, og 108-ordningen som Eksportfinans forvalter, det norske tilbudet av offentlig støttet eksportfinansiering. Dette reguleres av OECDs «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

Samfunnsansvar blir et stadig viktigere tema i GIEK og Eksportfinans. Mange av deres engasjementer gjelder eksport til, eller investeringer i land som praktiserer andre sosiale og miljømessige standarder enn Norge. I OECD har man de siste årene lagt stadig større vekt på å komme til enighet om felles retningslinjer når det gjelder anti-korrupsjon og miljø. Fra norsk side har man deltatt aktivt i dette arbeidet. GIEK og Eksportfinans samarbeider tett i den norske implementeringen av OECD-retningslinjene for eksportkreditter, og går i tillegg noe lenger enn OECDs minimumskrav ved at de også vurderer skipsfartssaker og mindre saker.

OECDs miljøretningslinjer er utvidet, i den forstand at de i tillegg til virkninger på naturmiljøet, også refererer til flytting av mennesker og virkninger for utsatte eller etniske grupper og kulturell arv. I 2007 ble retningslinjene utvidet ved at arbeidsvilkår ble inkludert gjennom avtalens referanse til The International Finance Corporations (IFC) Performance Standards nr. 2 (Labour and Working Conditions), som igjen referer til ILO-konvensjonene. Generelt refererer OECDs miljøretningslinjer til internasjonale standarder vedrørende miljø og samfunnsansvar, som World Bank Safe Guard Policies, og IFCs Performance Standards.

De reviderte miljøretningslinjene av 2007 har så langt vist at implementering av et bredere samfunnsansvar, og da spesielt ILO-konvensjonene, er utfordrende i praksis. Gjennomføringen vil måtte være gjenstand for prøving og feiling og vil bli diskutert i lys av eksportkredittbyråenes erfaringer. Retningslinjene skal gjennom ny revisjon i 2010.

Det er fremdeles uklart hvordan de ulike eksportkredittbyråene forholder seg til standarder om arbeidsvilkår, og møtene i OECD avslører svært ulik forståelse og implementering. Hvordan de nye kravene best kan implementeres i praksis vil være gjenstand for diskusjon framover.

Gjennom OECD arbeides det også med å involvere eksportkredittinstitusjonene i land som ikke er medlemmer av OECD som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika, i arbeidet med samfunnsansvar. Slik ønsker man å øke bevisstheten om og forståelsen av OECDs miljøretningslinjer.

GIEK er i dialog med sine nordiske kolleger om hvordan man kan bringe sitt arbeid med samfunnsansvar videre, herunder om det vil være hensiktsmessig å slutte seg til FNs Global Compact.

Regjeringen er opptatt av at konkurransen mellom landene skal være basert på like vilkår. Dette er hovedgrunnlaget for de internasjonale avtalene om eksportfinansiering. Det er ønskelig at alle eksportkredittbyråer implementerer de samme retningslinjene og har så like prosedyrer og forståelse av regelverket som mulig.

Regjeringen er også opptatt av at retningslinjer skal være realiserbare i praksis, slik at handlinger reflekterer policy. OECD er det viktigste forumet for institusjoner som GIEK og Eksportfinans når det gjelder å utvikle felles og realistiske kjøreregler. Regjeringen legger stor vekt på dette arbeidet i OECD og vil at Norge skal være en pådriver i å forsterke eksportkredittinstitusjonenes innsats for samfunnsansvar.

Regjeringen

  • vil at Norge skal være en pådriver i OECDs eksportkredittgrupper når det gjelder arbeidet med implementeringen av konkrete retningslinjer for ivaretakelse av arbeidsvilkår

  • vil be Eksportfinans, som forvalter av 108-ordningen, og GIEK om å utarbeide egen policy for samfunnsansvar som skal prøves ut i praksis i løpet av 2009

Norad

Norad forvalter ulike støtteordninger for næringslivet som skal fremme norske bedrifters aktiviteter i utviklingsland. Disse er basert på prinsippet om at norsk næringsliv i utviklingsland bidrar til å fremme økonomisk og sosial utvikling gjennom teknologioverføring, kunnskapsheving, sysselsetting, og markedsutvikling og tilgang til internasjonale markeder. For å oppnå ønskede resultater, legges det vekt på at bedriftene skal opptre på en ansvarlig måte. Blant annet framgår det av retningslinjene for støtteordningene at:

  • ILOs kjernekonvensjoner skal legges til grunn

  • tiltakene skal være i samsvar med internasjonale miljøforpliktelser og nasjonale miljøprioriteringer

  • avdekking av korrupsjon eller forsøk på korrupsjon i et prosjekt finansiert under disse tilskuddsordningene medfører umiddelbar stans i utbetaling og/eller krav om tilbakebetaling av norske tilskuddsmidler

Innenfor Norads næringslivsordninger finnes det spesielle støtteordninger for sosiale tiltak og HIV/AIDS-rettede tiltak, og flere norske bedrifter har etablert HIV/AIDS-programmer med slik støtte. Norad gir i tillegg støtte til private bedrifter som etablerer handelsrelasjoner med og import fra utviklingsland.

Norad forvalter tilskuddsordninger som rettes mot å styrke det sivile samfunn. Norads retningslinjer for tilskudd til sivilsamfunnet har bestemmelser som omfatter samfunnsansvar. Det gjelder særlig forhold knyttet til det eksterne miljøet og til menneskerettigheter, herunder arbeidstakerrettigheter, barns rettigheter, funksjonshemmedes rettigheter, urfolks og minoriteters rettigheter. I dialogen med organisasjonene vektlegges i større grad effektiv bistand, resultater og korrupsjonsbekjempelse.

Regjeringen

  • vil ha et spesielt fokus på samfunnsansvar i forbindelse med forretningsaktiviteter i utviklingsland som støttes gjennom Norads ordninger for næringslivet

  • vil stille miljøkrav til leverandører i forbindelse med anbud for prosjekter som finansieres med bistandsmidler

  • vil bruke respekt for arbeidstakerrettigheter, særlig ILOs åtte kjernekonvensjoner, som et kriterium for bruken av norske bistandsmidler

  • vil søke å integrere samfunnsansvar som tverrgående tema i forvaltningen av bistandsmidler

Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland

Norfunds formål er å bidra til å etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet som ellers ikke ville bli igangsatt som følge av høy risiko. Et velfungerende næringsliv og tilgang til risikokapital er viktige forutsetninger for at utviklingsland skal oppnå økonomisk vekst og kan utnytte sine fortrinn og bli bedre integrert i verdensøkonomien. Norfund oppnår dette ved å investere egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

Norfund er et særlovsselskap eid av staten ved Utenriksdepartementet, og virksomheten utøves i samsvar med grunnleggende prinsipper for norsk utviklingspolitikk. Norfund tilføres kapital over bistandsbudsjettet og er det viktigste nasjonale virkemiddelet for å skape økonomisk vekst i utviklingsland gjennom verdiskaping.

Investeringene skjer dels direkte i lokale bedrifter sammen med industrielle partnere og dels gjennom investeringsfond og finansinstitusjoner som er etablert i de enkelte land hvor investeringene skjer. Norfund bidrar til å senke terskelen for norske bedrifter som vurderer investeringer i utviklingsland. Porteføljen, som strekker seg fra mikrofinans til investeringer i fornybar energi, lokale banker og fiskeoppdrettsanlegg, viser at det er mulig å gjøre lønnsomme investeringer i utfordrende markeder. Norfund prioriterer investeringer i minst utviklede land (MUL), spesielt i Afrika, og styrker det offentlig-private samarbeidet om investeringer i ren energi. Den største enkeltinvesteringen er et samarbeid med Statkraft om energiselskapet SN Power.

God eierstyring og nulltoleranse for korrupsjon er sentralt for Norfunds investeringer. Dette er nødvendig da størstedelen av Norfunds virksomhet skjer i land som sliter med korrupsjon og ulovlig kapitalflukt, utilstrekkelige regelverk og institusjoner, svakt utviklede og monopoliserte markeder, dårlig infrastruktur, og uforutsigbar regulering. Det kan også være politisk uro og fare for ekstreme situasjoner som borgerkrig og ekspropriering. Dette stiller høye krav til bevisstgjøring av lokale bedriftsledere, fondsforvaltere, partnere og medinvestorer på hva som er akseptabel forretningspraksis, samt fokus på miljø og sosiale forhold, kvaliteten på kontrakter og rapporteringsrutiner.

Styreposisjoner gir Norfund mulighet til å sikre at arbeidet med miljøstandarder og sosiale forhold utvikles positivt i bedriftene.

På samme måte som sine søsterorganisasjoner gjør Norfund investeringer på ulike måter. Norfund investerer både i fond og enkeltbedrifter i tillegg til bankvirksomhet. Mulighetene for å ha kontroll med HMS-forhold og bidra aktivt med forbed­ring er ulike for de forskjellige virksomhetsom­rådene. Ved direkte investeringer er Norfunds ansvar og påvirkning størst. Norfunds eierskap i fond varierer fra en eierandel på kun to til tre prosent av den totale kapitalen til eierskap i fondsforvaltningsselskapene og hovedinvestor i fondene. Mikrofinans er et eksempel på en investering hvor det er vanskelig for Norfund å sikre at standardene følges helt ned til sluttbruker.

Norfund kan for øvrig investere i bedrifter som ikke tilfredsstiller de aller strengeste miljømessige og sosiale kravene fordi det ligger betydelig utviklingseffekt i å løfte bedrifter som har et akseptabelt utgangspunkt opp til internasjonal standard. Dette gjelder også forhold knyttet til eierstyring og virksomhetsledelse. I slike tilfeller blir et forbedringsprogram en sentral del av kontrakten mellom bedriften og Norfund, og dermed en av utviklingseffektene av investeringen.

Regjeringen

  • vil at Norfund skal investere i lønnsomme bedrifter som samtidig fremmer utviklingsmål samt miljømessige og sosiale hensyn

  • vil at Norfund aktivt bruker sin innflytelse gjennom styreverv og i investeringsposisjoner til å bedre arbeidsmiljø og samfunnsansvar i prosjektene fondet investerer i

  • vil at Norfund skal gå i spissen og trekke med seg flere private investorer, for å reise kapital for økonomisk utvikling og sysselsetting i fattige land

  • vil at fornybar energi skal være en bærebjelke i Norfunds portefølje

9.2 Nærings- og arbeidslivets organisasjoner

Nærings- og arbeidslivets organisasjoner har engasjert seg på ulike områder når det gjelder nasjonalt og internasjonalt arbeid med samfunnsansvar. De har vært pådrivere i utviklingen av retningslinjer og prinsipper for samfunnsansvar og deltar aktivt i internasjonale fora. Organisasjonene arbeider for å styrke uavhengige organisasjoner i nærings- og arbeidslivet i samarbeidsland. De har en sentral rolle i informasjons- og veiledningsarbeid om samfunnsansvar.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

NHOs arbeid med bedrifters samfunnsansvar har bakgrunn i en lang tradisjon for samarbeid med fagforeninger, innsats for bedre arbeidsmiljø og for at bedriftene skal ta ansvar for det ytre miljø. Når det gjelder ytre miljø, har NHO vært aktivt med å fremme ikke-finansiell rapportering og miljøstandarder. NHO var tidlig ute på arbeidsgiversiden med å synliggjøre hvordan bedrifter kan ta ansvar for menneskerettigheter, og har vært en pådriver i norsk sammenheng for medlemsbedriftenes arbeid med samfunnsansvar og anti-korrupsjon.

NHO deltar i internasjonale fora når det gjelder samfunnsansvar gjennom blant annet medlemskap og engasjement i UN Global Compact, World Business Council for Sustainable Development, International Organisation of Employers, BUSINESSEUROPE og ekspertgrupper i Europakommisjonen.

NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør har i flere år drevet prosjektarbeid i utvalgte utviklingsland for å styrke privat sektor. Finansiert av Norad drives det for eksempel et bredt anlagt næringslivsprogram i Uganda, ledet av NHO og den ugandiske arbeidsgiverforeningen, der flere bedrifter samarbeider med ugandiske partnere om blant annet bedriftsutvikling og bedring av arbeidsforhold.

NHOs rådgivende utvalg for etikk og samfunnsansvar består av tillitsvalgte og eksterne ressurspersoner og gir råd til NHOs administrasjon og arbeidsutvalg. NHO har dessuten et nettverk for de ansvarlige for samfunnsansvar i medlemsbedriftene, NHOs forum for CSR og bærekraft, som møtes to ganger årlig for informasjons- og erfaringsutveksling. I tillegg har NHO over lang tid utviklet veiledere og publikasjoner om samfunnsansvar som har bidratt til å øke ambisjonene i næringslivet når det gjelder samfunnsansvar.

Boks 9.2 World Business Council for Sustainable Development

World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) er et internasjonalt bedriftsnettverk som arbeider for bærekraftig utvikling. WBCSD består av omtrent 200 bedrifter og møtes en gang årlig på konsernsjefnivå og to ganger i året på ekspertnivå. I tillegg er det løpende aktivitet i fokusområdene energi og klima, utvikling, bedriftens rolle og økosystemer, samt i ulike sektorprosjekter. WBCSD har også et regionalt nettverk av «Business Councils» i mer enn 50 land, der NHO deltar som norsk partnerorganisasjon. Norske bedrifter og bedriftsledere har vært aktive i nettverket. Norske medlemmer er Det norske Veritas, Grieg International, Leif Höegh & Co, Norsk Hydro, Norske Skog, Statkraft, StatoilHydro og Storebrand.

Landsorganisasjonen (LO)

For fagbevegelsen står demokrati og medvirkning sentralt i arbeidet med samfunnsansvar. Fagbevegelsen mener det er en forutsetning at arbeidstakerne, gjennom sine organisasjoner på HMS-området, bedriftsutvalgene, fagforeningene og representantene i bedriftsstyrene, er aktivt med på å utforme politikk og strategier for samfunnsansvar i den enkelte virksomhet. Innholdet i systemer og retningslinjer for bedriftens arbeid med samfunnsansvar må utvikles i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.

LO har gjennom sine samarbeidsprosjekter bidratt til å bygge opp sterkere fagorganisasjoner i utviklingsland. I tillegg har fagforeningsklubber i enkelte bedrifter hatt partnerskap med sine kolleger i en rekke land, blant annet for å bekjempe barnearbeid.

LO vil bistå forbundene ved å lage et sett med «hjelpemidler» slik at tillitsvalgte og styremedlemmer kan bidra til at OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper blir del av selskapets verdigrunnlag og at de gjøres kjent gjennom Europeiske Samarbeidsutvalg eller blir del av verdensomfattende faglige ordninger.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

HSH har i mange år prioritert tiltak for å fremme samfunnsansvar som en operativ del av medlemmenes virksomhet. Importørenes krav til vareprodusentenes produksjonsforhold og miljøkrav har stått sentralt. Derfor var HSH blant stifterne av Initiativ for Etisk Handel. HSH har også utviklet en praktisk veileder i verdispørsmål og organisasjonsutvikling myntet på hele tjenesteytende sektor.

HSH arbeider for å bidra til bærekraftig produksjon og forbruk og har gjennom mange år deltatt i arbeidet med å utvikle verktøy for næringslivet på miljøområdet. Etablering av kompetanseprogram, svanemerking og miljøfyrtånsertifisering er eksempler på dette. HSH har også utviklet en nettbasert klimaveileder for næringslivet.

Etter anmodning fra medlemmer bistår HSH sine medlemsbedrifters leverandører med å oppfylle de grunnleggende ILO-konvensjonene og viktige miljøkrav. Dette gjøres i samarbeid med arbeidsgivere og produsenter og ofte i samarbeid med LO. Dette bidrar til å tydeliggjøre norske bedrifters og forbrukeres krav til produksjonsforhold og produkter.

HSH har inngått en femårig avtale med Norad for å bidra til økt import fra fattige land til Norge. Ett av tiltakene er trening av produsenter og eksportører i utviklingsland for å forberede dem for det skandinaviske markedet med samfunnsansvar og miljø som sentrale elementer.

Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund er en nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for internasjonal skipsfarts- og offshorevirksomhet. Forbundet arbeider aktivt for å sikre sjøfolk gode arbeids- og sosiale vilkår og har pr. i dag inngått tariffavtaler med fagforeninger for sjøfolk fra tolv forskjellige nasjoner.

Norges Rederiforbund er pådriver for strenge miljøstandarder og har vedtatt en miljøpolicy med en nullvisjon for miljøskadelig utslipp til sjø og luft. Næringen bidrar aktivt for å finne gode og kostnadseffektive løsninger innenfor samarbeidet i FNs Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) i nært samarbeid med norske myndigheter og rederinæringens egne organisasjoner. Det er etablert et system med flaggstats- og havnestatskontroll for å påse at IMO-kravene faktisk blir etterfulgt.

Figur 9.2 Unge gutter og menn jobber som skipsopphuggere på en
 strand i Bangladesh.

Figur 9.2 Unge gutter og menn jobber som skipsopphuggere på en strand i Bangladesh.

Kilde: Foto: Corbis/Scanpix.

Norges Rederiforbundet har rekruttering og utdanning av sjøfolk som et viktig satsingsområde. Ved siden av rekrutteringskampanjer i Norge har forbundet i dag opplæringsprosjekter i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner på Filippinene, i Kina, Russland, Brasil og Vietnam. Forbundet er også i gang med å vurdere oppbygging av et kompetansesenter i Vest-Afrika.

Boks 9.3 CSR Europe

CSR Europe er det ledende nettverket for samfunnsansvar i Europa, med om lag 80 flernasjonale selskap og 25 National Partner Organisations (NPO) som medlemmer. CSR Europe har som mål å knytte selskapene nærmere sammen for å dele løsninger når det gjelder samfunnsansvar; etablere nye prosjekter mellom selskapene og deres interessegrupper samt sette en agenda for bærekraft og et konkurransedyktig Europa. Green Business Network Norway er den norske partneren i NPO nettverket.

Forbundet har intensivert arbeidet med å informere og bevisstgjøre medlemmene om samfunnsansvar. Rederiforbundet har blant annet i samarbeid med Det Norske Veritas utgitt en veileder som konkretiserer samfunnsansvar i rederinæringen. Forbundet har også utarbeidet en veiledning om anti-korrupsjonstiltak for sine medlemmer med generelle råd, eksempler på anbefalte retningslinjer og en etikktest.

Regjeringen

  • oppfordrer nærings- og arbeidslivets organisasjoner til å bistå bedriftene med kompetanseheving og dilemmatrening

  • ser positivt på bransjemessig erfaringsdeling og utvikling av veiledning om samfunnsansvar

  • vil samarbeide med næringslivets og arbeidslivets parter om informasjon og erfaringsdeling

9.3 Frivillige organisasjoner

De frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i å fremme samfunnsansvarlig opptreden i næringslivet. De er pådrivere og overvåkere innenfor ulike spørsmål og sektorer. De er engasjert i å hindre at menneskerettigheter blir brutt i selskapers arbeid og produksjon, arbeider for å ivareta miljøhensyn og for bedret naturressursforvaltning og er aktive for å hindre og avdekke korrupsjon. De er ofte viktige samarbeidspartnere for bedrifter i prosjektarbeid og opplæring i utviklingsland.

De frivillige organisasjonene driver informasjonsarbeid omkring rettigheter overfor arbeidstakere, arbeidsgivere og lokalbefolkning. De påvirker og samarbeider med lokale og sentrale myndigheter vedrørende bedring eller etablering av adekvate lov- og rammeverk. I tillegg kan de frivillige organisasjonene tilby tjenester som andre aktører ikke ivaretar.

Frivillige organisasjoner er viktige talerør for å sikre at lokale interessenters behov og synspunkter blir formidlet til beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt. Media spiller også en viktig rolle for å spre oppmerksomhet om saker de frivillige organisasjonene setter søkelyset på.

ForUM for utvikling og miljø er et nettverk av mer enn femti frivillige organisasjoner. ForUMs temagruppe for bedrifters samfunnsansvar har som mål å støtte og fremme nasjonale og globale, forpliktende avtaler for bedrifters samfunnsansvar og etisk kapitalforvaltning. ForUM har blant annet gitt anbefalinger når det gjelder investeringer og offentlig eierskap i artikkelsamlingen «Næringslivets samfunnsansvar – hvilken rolle kan og bør norske myndigheter spille?».

Amnesty International – Norge arbeider for å bidra til at næringslivet ivaretar sitt samfunnsansvar med hovedvekt på menneskerettigheter. Organisasjonen arbeider opp mot internasjonale og overnasjonale organer, nasjonale myndigheter og organisasjoner, og direkte opp mot bedrifter. Amnesty anvender også ulike virkemidler for å ansvarliggjøre og påvirke myndigheter og næringslivet. Disse spenner fra aksjoner og lobbyvirksomhet til dialog og samarbeid.

Kirkens Nødhjelp er medstifter og styremedlem i Fairtrade Max Havelaar, Initiativ for Etisk Handel og Publish What You Pay Norge (PWYP). Organisasjonen legger vekt på selskapers selvstendige plikt til å respektere og aktivt fremme menneskerettigheter og bærekraftig utvikling slik det er uttykt i internasjonale konvensjoner. Organisasjonen mener videre at kunnskap om og kjennskap til faktiske forhold og rettigheter, samt vilje til å bruke denne er en viktig forutsetning for ansvarlig næringsvirksomhet.

Transparency International – Norge (TI) er pådrivere i arbeidet mot korrupsjon. TI oppfordrer myndighetene til å iverksette effektiv lovgivning og politikk mot korrupsjon, øke bevisstheten om korrupsjon og styrke åpenheten i internasjonale forretningstransaksjoner. TI samarbeider med søsterorganisasjoner i flere afrikanske land om prosjekter rettet inn mot åpenhet, anti-korrupsjon og etisk forretningsdrift. «Business Principles for Combating Bribery» er et verktøy utviklet av TI i samarbeid med privat sektor internasjonalt, som sikter på å forebygge bestikkelser i næringslivet. TI har også laget en brukerveiledning for hvordan OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kan brukes i kampen mot korrupsjon.

Publish What You Pay – Norge(PWYP Norge) er det norske kapittelet av en internasjonal sivilsamfunnskoalisjon som organiserer og mobiliserer rundt 400 organisasjoner fra omlag 70 land i arbeidet for åpenhet, ansvarlighet og obligatorisk publisering av betalinger, mottak og allokeringer av inntekter fra olje, gass og gruvedrift.

Framtiden i våre henderarbeider for miljøansvar, rettferdig global fordeling og et etisk næringsliv. De utgir Norwatch, et journalistisk organ som overvåker norsk næringsvirksomhet i fattige land.

WWF Norge (World Wide Fund for Nature) samarbeider med en rekke næringer, bedrifter og myndigheter for å identifisere utfordringer og foreslå løsninger til hvordan naturressursforvaltning, produksjon, teknologi og handel kan bidra til mer rettferdig vekst med et mindre økologisk fotavtrykk. WWF har kampanjer mot ulovlig fiske og overfiske og samarbeid med bedrifter og myndigheter om innovasjon og utvikling av bærekraftige markeder og produkter som demonstrerer at dette er mulig. WWF fremmer sertifiseringsordningene Marine Stewardship Council og Forest Stewardship Council.

Regjeringen

  • understreker betydningen de frivillige organisasjonene har som pådrivere og overvåkere når det gjelder samfunnsansvar, både i internasjonale prosesser og overfor bedrifter og myndigheter

  • ser de frivillige organisasjonene som viktige samarbeidspartnere både i nasjonale og internasjonale prosesser og når det gjelder prosjektarbeid

9.4 Forskning og utdanning

Både næringslivet, myndighetene og opinionen har behov for kunnskap og empirisk informasjon om samfunnsansvar. Styrking av kunnskapsgrunnlaget på dette området må skje blant annet gjennom forskning og integrering av fagfeltet i høyere utdanning og etter- og videreutdanning.

9.4.1 Behovet for forskning

Forskning er en viktig kilde til objektiv og legitim kunnskap om innvirkningen av samfunnsansvar. Det er behov for forskning knyttet til metoder for måling av samfunnsmessige virkninger av bedriftenes virksomhet og metoder for ivaretakelse av samfunnsansvar. Forskning kan også belyse virkemidler for å stimulere næringslivet til å ta et mer aktivt samfunnsansvar.

En rapport fra en arbeidsgruppe i regi av Norges forskningsråd i 2003 resulterte i en egen satsing om bedrifters samfunnsansvar i Forskningsrådet for perioden 2006 – 2008. Satsingen har hatt en finansiell ramme på 7,5 mill. NOK for hele perioden og det er bevilget midler til tre prosjekter. Vurderingene og anbefalingene fra arbeidsgruppen er fortsatt relevante og bør være viktige premisser for den videre norske forskningen på området.

Arbeidsgruppen anbefalte etablering av et forsk­ningsprogram konsentrert om bedriftenes rolle i sårbare samfunn hvor påvirkningsmulighetene er store og utøvelse av samfunnsansvar er mest påkrevet og utfordrende. Gruppen anbefalte fem prioriterte områder:

  • Bedriftenes samfunnsansvar og kampen mot fattigdom

  • Demokratiutvikling og godt styresett – bedriftenes ansvar og legitime handlingsrom

  • Mekanismer for innsyn, offentliggjøring og ansvarliggjøring

  • Etisk kapitalforvaltning

  • Norske myndigheters rolle: politikkutforming og institusjonelle virkemidler

I tillegg til disse områdene, er forskning knyttet til næringslivets og enkeltbedrifters bidrag til å løse klimautfordringene blitt et hovedelement i diskusjonen om bedrifters samfunnsansvar. Regjeringen mener disse områdene fortsatt er sentrale innenfor forskningsfeltet. Nært knyttet til flere av disse temaene, er behovet for kunnskap om bedrifters ansvar og opptreden i konfliktområder og områder med særskilte utfordringer knyttet til menneskerettigheter og dårlig styresett. Rettsvitenskaplig forskning kan videre utdype temaer som rekkevidden av «medvirkning» til brudd på internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter.

Næringslivets samfunnsansvar er både nasjonalt og internasjonalt et relativt lite forskningsfelt og det forligger derfor begrenset med forskningsbasert kunnskap. Mye av den empiriske kunnskapen på feltet finnes i dag i bedrifter og konsulentselskaper. Forskningen er ofte initiert og finansiert av ulike interessentgrupper (bedrifter, andre kommersielle aktører, departementer og deres forvaltningsorganer samt frivillige organisasjoner).

For norske bedrifter og myndigheter er det viktig at det finnes dyktige norske forskningsmiljøer på dette området. Særegenheter ved det norske samfunn og ved norske bedrifter gjør at funn i internasjonal forskning ikke alltid kan anvendes direkte på norske forhold. Forskning om norske bedrifters atferd og erfaringer kan også være av interesse internasjonalt, både fordi norske bedrifter til dels har bakgrunn i en annen sosial tradisjon enn en del av sine konkurrenter og samarbeidspartnere ute, og fordi flere norske bedrifter har kommet relativt langt på dette området.

Regjeringen er positiv til at forskningsmiljøer i økende grad viser interesse for forskning knyttet til næringslivets samfunnsansvar. Samtidig er det viktig å utvikle miljøer med en tilstrekkelig aktivitet, både når det gjelder faglig bredde og dybde. Slik kan man bedre forvalte og videreutvikle kunnskapsbasen. Det er i denne sammenheng viktig at norske forskningsmiljøer deltar i internasjonale forskningsnettverk og henter finansiering til sin forskning også fra internasjonale kilder, som EUs 7. rammeprogram.

9.4.2 Samfunnsansvar innenfor utdanning

Integrering av samfunnsansvarsperspektivet i næringsrelaterte høyere utdanninger er en viktig forutsetning for å skape økt kunnskap om dette emnet hos framtidens ledere og de ansvarlige for gjennomføringen av bedriftenes arbeid med samfunnsansvar. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene utvikler tilbud om etter- og videreutdanning der samfunnsansvar er et integrert tema. Dette bør også være sentralt i utdanningstilbud innenfor ledelse og lederutvikling.

Regjeringen ser det som viktig at utdanningsinstitusjonene utvikler sine utdanningstilbud på området i samarbeid med næringslivet. Dette kan sikre at tilbudet møter næringslivets reelle kompetansebehov og gir mulighet for å trekke på enkeltbedrifters erfaringer i undervisningen. Det er en styrke for institusjonenes undervisning at de også driver egen forskning på området og deltar i nasjonale og internasjonale forsknings- og kunnskapsnettverk.

Flere universiteter og høyskoler har i dag moduler med samfunnsansvar i bachelor- og mastergradsprogrammer innenfor økonomi- og teknologifag og andre næringsrelaterte fag. Regjeringen vil oppfordre til at alle relevante utdanningsinstiusjoner får temaet inn i sine studieplaner.

Regjeringen

  • oppfordrer Norges forskningsråd til å videreføre og styrke sitt program for finansiering av forskning knyttet til bedrifters samfunnsansvar

  • oppmuntrer norske forskningsmiljøer til å knytte seg til internasjonale nettverk på samfunnsansvarområdet og søke finansiering fra internasjonale kilder

  • oppfordrer norske undervisningsinstitusjoner til å inkludere samfunnsansvar i relevante undervisningstilbud

9.5 Dialog og erfaringsutveksling

Næringslivet, myndigheter og frivillige organisasjoner har ulike roller, men et tydelig interessefelleskap når det gjelder ivaretakelse av samfunnsansvar. Gjennom dialog- og erfaringsutveksling kan ulike aktører dele kunnskap, erfaringer og forbedre praksis på området. Det er behov for refleksjon og diskusjon omkring utfordringer og dilemmaer bedrifter, myndigheter og frivillige organisasjoner møter i internasjonal virksomhet.

Boks 9.4 Medlemmer av Kompakt

Amnesty International

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Chr. Michelsens Institutt

Den norske Helsingforskomité

Det Kgl Selskap for Norges Vel

Det Norske Veritas

DNB Nor ASA

Finansdepartementet

Forum for utvikling og miljø

Handelens- og Servicenæringens

Hovedorganisasjon (HSH)

Initiativ for etisk handel

Innovasjon Norge

INTSOK

Kirkens Nødhjelp

KLP Kapitalforvaltning ASA

Landsorganisasjonen (LO)

Mellomkirkelig Råd

Miljøverndepartementet

Norad

Norfund

Norges Rederiforbund

Norges Røde Kors

Norsk Folkehjelp

Norges forskningsråd

Norsk Hydro ASA

Norsk PEN

Norske Skogindustrier ASA

Nærings- og handelsdepartementet

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Olje- og energidepartementet

Orkla ASA

Senter for menneskerettigheter (UiO)

Senter for utvikling og miljø (SUM)

SN-Power AS

StatoilHydro ASA

Storebrand ASA

Telenor ASA

Transparency International Norge

Utenriksdepartementet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Norge deltar aktivt i en rekke såkalte multi-interessent initiativer for samfunnsansvar og åpenhet. Erfaringer knyttet til hva som fungerer og organisering av ulike initiativer kan være nyttige for å styrke pågående prosesser og for å utvikle nye. Dette gjelder deltagelse og støtte til både FNs Global Compact, Voluntary Principles for Security and Human Rights, prosessen i FN om næringsliv og menneskerettigheter og Extractives Industries Transparency Initiative (EITI). Regjeringen vil bygge på erfaringer i de ulike initiativene i vurderingen av andre partnerskapsmodeller som angår samfunnsansvar og åpenhet i ulike bransjer. Dette vil være et tema i Kompakt og andre fora der myndighetene deltar.

Kompakt – konsultasjonsorgan for næringslivets samfunnsansvar

Kompakt ble opprettet allerede i 1998 som Regjeringens konsultasjonsorgan for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet. I 2006 ble mandatet endret til å omfatte flere sider av næringslivets samfunnsansvar. Gjennom den tidlige etableringen av Kompakt, har Norge på mange måter vært et foregangsland når det gjelder å fremme dialog og erfaringsutveksling om samfunnsansvar. Organet ble etablert før FNs Global Compact ble opprettet i 2000.

Kompakts overordnede formål er å bedre norske myndigheters beslutningsgrunnlag. Kompakt bidrar også til å bedre informasjonsutvekslingen mellom norske interessenter. Samtidig skal dialogen i Kompakt bidra til økt motivasjon for å utvise samfunnsansvar. Spredning av kunnskap om internasjonale rammeverk for samfunnsansvar er en prioritert oppgave. Det var i Kompakt den norske tilnærmingen til «Corporate Social Responsibility» først ble formulert gjennom arbeidsgrupperapporten «Sosialt ansvarlige bedrifter» (2000).

En egen arbeidsgruppe under Kompakt framla i mars 2008 en rapport om mindre bedrifter og samfunnsansvar. I rapporten gis det oversikt over kompetanse og verktøy som er tilgjengelig hos norske myndigheter, organisasjoner og bedrifter. Rapporten gir også anbefalinger for videre initiativ i forhold til mindre bedrifter. En arbeidsgruppe har også sett nærmere på grønnere leveransekjeder, jf. kapitell 3.4.3.

Figur 9.3 Åpen debatt om næringsliv og men­neskerettigheter
 i februar 2008.

Figur 9.3 Åpen debatt om næringsliv og men­neskerettigheter i februar 2008.

Kilde: Foto: Gisle Nomme, StatoilHydro

Internasjonale konferanser og dialogmøter

For å skape økt oppmerksomhet og engasjement om næringslivets samfunnsansvar, arrangerte Utenriksdepartementet i mars 2007 en internasjonal konferanse, Partnerships for Sustainable Development, for å skape en plattform for drøfting av samfunnsansvar på tvers av sektorer. Som oppfølging av konferansen ble The Oslo Agenda for Change presentert på femtende sesjon i United Nations Commission on Sustainable Development (CSD) ved FN.

Utenriksdepartementet har avholdt en rekke møter med sentrale aktører om samfunnsansvar. I februar 2008 ble det avholdt et dialogmøte om menneskerettigheter og næringsliv der Utenriksministeren, FNs generalsekretærs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter og ti norske toppsjefer deltok. Møter i Kompakt med NHOs nettverk for CSR og bærekraft, fagbevegelsen, og sentrale aktører i sivilsamfunnet har videre gitt viktige bidrag til myndighetenes arbeid med samfunnsansvar.

Regjeringen

  • vil bruke Kompakt til drøfting av sentrale spørsmål vedrørende samfunnsansvar. Forhold som berører gjennomføring av FNs Global Compacts prinsipper og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper vil være sentrale

  • vil tilrettelegge Kompakt som arena for å utveksle erfaringer og belyse eksempler på beste praksis

  • vil benytte Kompakt til videreutvikling av politikk og styringssignaler vedrørende næringslivets samfunnsansvar

  • vil skape nye møteplasser for drøfting av utfordringer og muligheter norske bedrifter møter i aktuelle markeder

Til toppen
Til dokumentets forside