St.meld. nr. 11 (1998-99)

Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet

Til innholdsfortegnelse

7 Avlastning ved eksisterende skyte- og øvingsfelt

7.1 Mindre felt på Østlandet

I henhold til Hærens organisasjon på Østlandet i dag og i overskuelig framtid, vil det fortsatt være behov for de typiske nærøvingsfeltene ved eksisterende etablissementer. Det vil si at virksomheten i Hengsvann/Heistadmoen, Haslemoen og Steinsjøen i det vesentlige vil fortsette uavhengig av om det blir etablert et regionfelt. Reiseavstanden vil være for stor til at det er aktuelt å overføre mindre, «daglige» øvelser til et regionfelt. Dagens miljøbelastning rundt disse virksomhetene antas derfor å bli lite endret som følge av Regionfeltet. Manøveraktiviteten på Rødsmoen kan bli noe redusert. Virksomheten på Hjerkinn og Terningmoen forutsettes derimot å bli vesentlig påvirket dersom Regionfeltet etableres.

7.2 Hjerkinn

Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt vil bli avviklet ved etablering av Regionfelt Østlandet.

De viktigste virksomhetene på Hjerkinn er i dag skyting med artilleri og stridsvognkanon, samt Luftforsvarets bruk til levering av flybomber og raketter fra jagerfly.

Skytingen foregår innenfor hele det 165 km2 store feltet. Det planlegges muligheter for langdistanseskyting fra standplasser utenfor feltet.

Flyaktiviteten, som pågår årlig, ligger innenfor en fireukersperiode med samlet effektiv flytid 8 - 12 timer i og ved skytefeltet.

Det er anbefalt at Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt avvikles når Regionfelt Østlandet er ferdigstilt for operativ bruk. Luftforsvarets bruk vil samtidig bli avviklet. Feltet vil således kunne tilbakeføres til sivile formål etter nærmere planlegging i samarbeid mellom Forsvaret og vedkommende sivile myndigheter og brukere. Tilbakeføringen antas å ta inntil 30 år, da det kreves meget lang tid for å være sikker på at alle blindgjengere er funnet og uskadeliggjort.

Dovrefjell, inkludert skytefeltet, er et verdifullt økosystem som blant annet er leveområde for flere sårbare dyrearter. Skytefeltet legger beslag på arealer som er attraktive for friluftsliv. Området brukes også i utstrakt omfang til friluftsliv, blant annet gir Forsvarets vegnett god atkomst til fjellet. Jakt og fiske disponeres av lokale rettighetshavere og blir utøvet med visse restriksjoner. Forurensningssituasjonen i vassdragene overvåkes regelmessig. Forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller er kun påvist lokalt ved demoleringsfeltet. Vassdrag som drenerer feltet har ingen målbar forurensning utenfor feltets grenser. Veger, baner og bygninger medfører negativ påvirkning på vegetasjon og landskap. Utvalgte områder er i ferd med å bli satt i stand og revegetert.

Dersom Hjerkinn skytefelt nedlegges, vil det være en omfattende oppgave å restaurere landskap og naturmiljø. Det er også potensiale for økt utnyttelse til flere formål. Her vil det imidlertid være målkonflikter mellom verne- og bruksinteresser. Hvilke formål som skal prioriteres, må avklares gjennom planprosesser der Forsvaret ikke vil være sentral aktør.

I St meld nr 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge er det fremmet forslag om utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsvernområder vestover fra Rondane nasjonalpark. Stortinget har sluttet seg til disse planene, og i tillegg anmodet om at det blir utarbeidet et forslag om utvidet vern gjennom størst mulig sammenbinding av eksisterende verneområder og en helhetlig forvaltning av også tilgrensende områder. På denne bakgrunn er det igangsatt et omfattende planarbeid som omfatter:

  • Utarbeidelse av en samlet verneplan.

  • Utarbeidelse av fylkesdelplan.

Området ligger innenfor de fire fylkene Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Verneplanen omslutter i prinsippet Hjerkinn skytefelt.

Fortsatt drift av Hjerkinn skytefelt innenfor eksisterende grenser er en premiss for planarbeidet. Det vil si at hverken verne- eller fylkesdelplanen drøfter muligheter for alternativ bruk av skytefeltarealet. Det er imidlertid åpenbart at avvikling av skytefeltet gir helt nye perspektiver for vern og helhetlig forvaltning av Dovrefjell.

Ved avvikling av Hjerkinn skytefelt vil det være en omfattende oppgave å fjerne installasjoner, sikre og frigi områder som kan være farlige med hensyn på blindgjengere eller forurensning, restaurere sår i landskapet med mer. Graden av tilbakeføring til opprinnelig tilstand må avklares i samråd med de parter som har interesser i området. En kan for eksempel anta at enkelte parter ønsker å beholde veier, installasjoner med videre til sivil bruk. Ettersom området drives uten særskilte konsesjonsvilkår, er det heller ikke gitt i hvilket omfang Forsvaret vil bli pålagt opprydding. Det legges imidlertid til grunn at såvel Forsvarets egne organer som grunneiere og rettighetshavere vil stille strenge krav til opprydding og istandsetting. Disse krav vil bli satt i samråd med forurensningsmyndighetene.

7.3 Terningmoen

Terningmoen vil fortsatt være et meget sentralt etablissement for Hæren, først og fremst som utdannings- og kompetansesenter for infanteriet. Et egnet skyte- og øvingsfelt hører naturlig til denne virksomheten. Skyte- og øvingsfeltet på Terningmoen vil derved bestå. Med et regionfelt i rimelig nærhet åpnes det for en fleksibilitet som for eksempel muliggjør å trekke deler av særlig belastende virksomhet ut fra Terningmoen og til mindre befolkede områder. Slik virksomhet kan både være bruk av tunge våpen som produserer mye støy, og skytinger til tider som medfører stor belastning (om kvelden i sommerhalvåret). For arealbruken innenfor selve Terningmoen antas det ikke at Regionfeltet vil medføre endringer i form av økte sivile bruksmuligheter, redusert forurensning eller lignende. Det kan imidlertid antas at en med et regionfelt øker mulighetene for fleksibel og naturtilpasset bruk av Terningmoen.

Avlastningseffekten ved Terningmoen skytefelt vil i all hovedsak omfatte redusert støybelastning for Elverums befolkning. Store deler av den mest belastende skytingen vil kunne flyttes til Regionfeltet. Med dagens virksomhet på Terningmoen er det beregnet at nær 700 personer er «svært forstyrret» av støy fra tunge våpen. (Det maksimale støynivået ved fire barneskoler i Elverum varierer fra 93 til 101 dB.)

Dersom virksomheten ved Terningmoen reduseres som angitt, vil antall personer «svært forstyrret» av skytestøy i Elverum reduseres fra ca 700 til ca 200.

Ved en 0-situasjon vil derimot den støyende virksomheten ved Terningmoen kunne øke de nærmeste årene, og antall personer «svært forstyrret» i Elverum øke fra ca 700 til flere enn 1000. For Elverum vil derfor antallet personer «svært forstyrret» påvirkes betydelig dersom Regionfelt Østlandet etableres.11

7.4 Konklusjon vedrørende avlastningseffekt

Etablering av Regionfelt Østlandet åpner for nedleggelse av Hjerkinn skytefelt. Derved ligger det til rette for at sivile interesser fullt ut kan overta forvaltningen av området. Heri ligger det først og fremst en betydelig naturverngevinst; Hjerkinn ligger i et av Europas mest intakte høyfjellsøkosystemer, med levedyktige bestander av jerv, fjellrev, villrein og moskus. Også for friluftsliv åpnes det nye muligheter. Etter tiltakshavers vurdering er det på Hjerkinn et potensiale for å gjenskape et naturmiljø og friluftskvaliteter av høy nasjonal og internasjonal verdi. Videre åpnes det for å overføre den mest støyende virksomheten fra Terningmoen til et nytt felt. Dette vil bidra til å fjerne en betydelig miljøulempe for et vesentlig større antall personer enn de som vil bli påført tilsvarende ulemper i Regionfeltet.

Fotnoter

1.

(Antall personer «svært forstyrret» av støy ved etablering av Regionfelt Østlandet er beregnet som følger: Alternativ Gravberget: ca 120 personer, alternativ Holmsjøen: ca 320 personer, alternativ Gråfjellet: ca 160 personer.)

Til forsiden