Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 15 (2001-2002)

Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

Klimaproblemet er globalt sett en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Virkningene er knyttet til økninger i temperatur og havnivå og endringer i nedbørsmønstre. Effektene av regionale og lokale klimaendringer er usikre og er drøftet nærmere i St.meld. nr. 54 (2000-2001). Virkninger i andre land som er mer sårbare overfor klimaendringer, kan påvirke internasjonale handelsmønstre og ha store ringvirkninger til norsk økonomi.

Klimakonvensjonen med Kyotoprotokollen er viktige milepæler i arbeidet med å redusere de globale utslippene av klimagasser. Regjeringen slutter seg til forslaget i St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk om å innføre et bredt kvotesystem koblet til kvotesystemet under Kyotoprotokollen fra 2008. Dette vil kunne sikre at Norge oppfyller sin forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen. Regjeringen har i tillegg foreslått en rekke virkemidler og tiltak som skal iverksettes nasjonalt i god tid før 2008. Det tidlige kvotesystemet som foreslås i meldingen, vil kunne utløse nye tiltak i Norge tilsvarende om lag tre prosent av utslippene. Det er foreslått ytterligere virkemidler og tiltak for at klimapolitikken skal være tilstrekkelig offensiv. Virkningen av disse forslagene er imidlertid vanskelig å kvantifisere.

7.2 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

For en nærmere vurdering av Norges kostnader ved å oppfylle forpliktelsen under Kyotoprotokollen, vises det til St.prp. nr. 49 (2001-2002) Om samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendringer av 9. mai 1992, som igjen bygger på beregninger presentert blant annet i St.meld. nr. 54 (2000-2001). Tidligere beregninger, blant annet i utredningen til Kvoteutvalget (NOU 2000:1), viser at valg av kvotesystem har relativt liten betydning vurdert fra et makroøkonomisk synspunkt, for eksempel i form av verdiskapning og sysselsetting. Et kvotesystem for perioden 2005-2007, samt de andre virkemidlene og tiltakene som er foreslåtte før 2008, vil ventelig heller ikke ha store makroøkonomiske konsekvenser. De bedriftene som får kvoteplikt vil imidlertid kunne få økte kostnader på et tidligere tidspunkt. Dette trekker isolert i retning av at omstillingskostnadene kan bli høyere enn det som angis i ratifikasjonsproposisjonen. Når kvotesystemet utformes med sikte på å unngå uønskede omstillinger, vil kostnadene imidlertid begrenses.

Klimapolitikken vil også innebære fordeler på andre miljøområder enn klima, som reduserte utslipp av NOx og lokale forurensninger.

7.2.1 Konsekvenser for enkeltnæringer og regioner

Et kvotesystem for 2005-2007

Det vises til St.meld. nr. 54 (2000-2001) og kvoteutvalgets utredning for en utførlig drøfting av konsekvenser for enkeltnæringer og regioner av et bredt nasjonalt kvotesystem med kvoteplikt for perioden 2008-2012.

Innføring av kvoteplikt for perioden 2005-2007 på områder og for virksomheter som i dag ikke er pålagt avgift, vil i hovedsak berøre metallindustrien (lettmetaller og ferrolegeringer), kjemisk råvareindustri (karbider, gjødsel, petrokjemi og metanol), sement-, kalk- og lecaproduksjon, oljeraffinering og bruk av gass som energikilde. I tillegg skal det vurderes kvoteplikt for andre utslipp hvor det i dag refunderes avgift eller er fritak. Virkninger for disse kildene, hvor fiske og fangst er den utslippsmessig viktigste, vil bli vurdert nærmere i denne sammenhengen.

Kostnadene for disse virksomhetene av et tidlig system vil avhenge av utslippstaket, tildelingsmåten, åpning for kjøp av kvoter i andre virksomheter og prisen knyttet til det, samt sanksjonsmekanismer og overtredelsesgebyret. Det samlede utslippstaket for kvotesystemet tar utgangspunkt i en reduksjon i utslippene på 20 prosent i forhold til utslippene fra disse virksomhetene i 1990, og tall for 1999 viser at utslippene allerede er redusert med om lag 10 prosent fra 1990. I henhold til en tiltaksanalyse utført av Statens forurensningstilsyn, er det potensialer for ytterligere tiltak til relativt moderate kostnader. Det vil også ha stor betydning for enkeltnæringene at kvotene i det tidlige systemet skal tildeles vederlagsfritt. Det vises til nærmere drøfting av kvotesystemet i kapittel 4. Regjeringen vil komme tilbake til konsekvenser for berørte næringer i en proposisjon om lovverk for kvotesystemet.

Hovedvirkningene for regionene av det foreslåtte kvotesystemet for 2005-2007 antas å komme gjennom eventuelle virkninger for næringer som får kvoteplikt. Disse virksomhetene utgjør mange steder hovedtyngden av næringsvirksomheten i det enkelte lokalsamfunn. Ved endelig utforming av kvotesystemet er det en viktig premiss å unngå at bedrifter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris under Kyotoprotokollen, flytter ut som følge av særlig høye klimakostnader før 2008.

Supplerende tiltak og virkemidler

Regjeringen foreslår i tillegg at det innføres en avgift på import av HFK og PFK fra 1. januar 2003. Avgiftssatsen bør ligge på nivå med CO2-avgiften på fyringsolje. Det vil bli vurdert om avgiften skal gjøres refunderbar. En slik avgift vil bidra til utslippsreduksjoner i brannvernindustrien og kuldebransjen. Etter SFTs vurdering vil en avgift ikke medføre store negative konsekvenser for aktørene innenfor kuldebransjen.

Den inngåtte avtalen om reduserte utslipp av SF6 i elektrobransjen vil ha begrenset virkning på kostnadene for disse virksomhetene.

Øvrige forslag kan ha konsekvenser for enkeltnæringer og regioner. Det kan dreie seg om målet om å redusere bruken av mineraloljer til oppvarming, virkemidler for å gjøre det mulig å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering, legge til rette for krafttilførsel fra land for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, vurdere ytterligere tiltak knyttet til fakling på sokkelen, vurdere forbud med deponering av nedbrytbart avfall, tilpasse omleggingen av sluttbehandlingsavgiften til klimapolitikken, satsing på kollektivtransport, og legge til rette for økt bruk av biodrivstoff. Disse forslagene, og konsekvensene av dem, vil bli nærmere vurdert i de varslede stortingsmeldingene og de årlige statsbudsjettene.

7.2.2 Konsekvenser for statens inntekter og utgifter

Regjeringen legger opp til at CO2-avgiften videreføres, samtidig som et kvotesystem for perioden 2005-2007 innføres for de sektorene som i dag er unntatt for CO2-avgiften. Kvotene skal tildeles vederlagsfritt. Økte inntekter vil eventuelt kunne oppstå ved overskridelse av utslippstaket, slik at bedriftene må betales overtredelsesgebyr. Med de elementene i kvotesystemet som foreslås antas dette imidlertid å bli marginalt. Regjeringen vil imidlertid komme nærmere tilbake til dette i odelstingsproposisjonen om kvotesystemet. Det antas foreløpig at innføringen av kvotesystem får liten betydning for statens inntekter.

Innføringen av en avgift på HFK og PFK (ikke prosessutslipp) vil øke statens inntekter. En avgiftssats på 150-200 kroner/tonn CO2-ekvivalenter anslås på usikkert grunnlag å gi et bruttoproveny på 100-150 millioner kroner på årsbasis. Dersom det innføres avgift på lagerhold i bulk, vil provenyet være høyere ved implementering. Det vil bli vurdert om det er hensiktsmessig å innføre en refusjonsordning. Dersom avgiften gjøres refunderbar vil dette, i tillegg til utbetaling av refusjon, kreve noen begrensede kostnader knyttet til administrasjon og kontroll ved import av varer og innføringen av et refusjonssystem.

Regjeringens inngåtte avtale med elektrobransjen om reduserte utslipp av SF6 vil medføre noe kostnader knyttet til kontroll av at avtalen oppfylles.

Videre vil økte bevilgninger til forskning på miljøvennlig energiteknologi, forskning knyttet til bruk av naturgass, hydrogen og nye fornybare energikilder og klimavitenskapelig forskning medføre kostnader som vil bli vurdert løpende i de årlige statsbudsjettene. På de øvrige områdene vil Regjeringen komme tilbake med en nærmere konkretisering av virkemidler og tiltak, blant annet i de varslede stortingsmeldingene om bedre miljø i byer og tettsteder, om kollektivtransporten og om bruk av gass. Virkninger for statens inntekter og utgifter av en omlegging av sluttbehandlingsavgiften for avfall, samt eventuelle endringer i engangsavgiften for biler vil vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

7.2.3 Kostnadene ved å etablere og drive kvotesystemet

Det vises til St.meld. nr. 54 (2000-2001) for en nærmere vurdering av kostnadene ved å etablere og drive et nasjonalt kvotesystem for perioden 2008-2012. Konsekvensene av forslaget om et kvotesystem for 2005-2007 er at den typen oppstartskostnader som er beskrevet i St.meld. nr. 54 (2000-2001), vil bli skjøvet noe frem i tid. I tillegg vil de permanente driftskostnadene relatert til systemet og de virksomhetene som skal ha kvoteplikt, også påløpe i 2005-2007.

7.3 Administrative konsekvenser

Det vises til St.meld. nr. 54 (2000-2001) for en nærmere drøfting av de administrative konsekvensene ved innføring av et nasjonalt kvotesystem for perioden 2008-2012. Konsekvensene av et kvotesystem for 2005-2007 er at de administrative konsekvensene oppstår noe før i tid. For øvrige tiltak og virkemidler vil Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av administrative konsekvenser blant annet i de varslede stortingsmeldingene.

Til toppen
Til dokumentets forside