9 Økonomiske og administrative konsekvenser
Universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger er de viktigste kildene for forvaltning av kultur- og naturarven. Museene er viktige ikke bare i et regionalt og nasjonalt perspektiv, men også i et videre europeisk og internasjonalt perspektiv. I de betydelige utbyggingsoppgavene som universitets- og høyskolesektoren har stått overfor siden begynnelsen av 1960-årene og fortsatt står midt oppe i, har oppmerksomheten overfor universitetsmuseenes oppgaver og behov blitt satt til side. Dersom universitetsmuseene fortsatt skal spille en viktig rolle som samfunnsinstitusjoner og kunne ta vare på sine uvurderlige samlinger på en forsvarlig måte, er man nødt til å øke innsatsen for å bringe museene opp på et forsvarlig nivå.
Det er viktig å vektlegge forskningen gjennom å bevare og fornye kompetansen museene har. Dette vil være et viktig grunnlag for og bidrag til kultur- og naturforvaltningen.
Vektleggingen av forsknings- og samlingsstrategier bør føre til større selektivitet både i hvilke oppdrag som utføres, og i hvilke objekter som tilføres samlingene. Dette er nødvendig for å få en kontrollert utvikling av samlingene.
Satsingen for å sikre og få oversikt over samlingene må videreføres. På kort sikt må det legges til rette for at samlingene blir lagret på en slik måte at de ikke forringes ytterligere. Dette vil i mange tilfelle føre til at samlingene ligger spredt og vanskelig tilgjengelig for samlingsforvaltning, forskning og formidling. På lengre sikt må det bygges fullgode magasiner som både sikrer samlingene og gjør dem tilgjengelige for konservering og forskning.
Formidlingsaspektet må vektlegges i større grad enn i dag, i form av både fysiske utstillinger og virtuelle utstillinger. Materialet må også gjøres tilgjengelig for forskning og formidling gjennom digital katalogisering og formidling slik at samlingene gjøres tilgjengelige uten at det er nødvendig med fysisk kontakt med gjenstandene. Museenes utstillingslokaler må rustes opp og moderniseres, i tillegg til at det må settes ytterligere kraft inn på oppgradering og modernisering av formidlingsvirksomheten.
Meldingen skisserer en rekke tiltak:
vektlegging av forskning og forvaltningsgraving gjennom strategiske planer.
etablering av et strategisk forskningsprogram for universitetsmuseene.
større oppmerksomhet mot formidling gjennom modernisering av de fysiske utstillingene, samarbeid med andre museer og vitensentrene.
videreføre tiltakene for sikring og digitalisering av samlingene.
videreutvikling og standardisering av digitaliseringen av samlingene for å gjøre dem tilgjengelige for forskere nasjonalt og internasjonalt, samt for ulike grupper publikum, gjennom et nasjonalt digitalt universitetsmuseum.
styrke styring og ledelse gjennom tettere dialog mellom departementer med museumsansvar og mellom Kunnskapsdepartementet, universitetene og universitetsmuseene gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.
oppgradering av bygningsmassen gjennom renovering og nybygg for å sikre samlingene og legge forholdene bedre til rette for forskning og formidling.
Tiltakene vil ha økonomiske konsekvenser og må gjennomføres på en balansert måte over tid.
Meldingen legger opp til at den økte satsingen skal benytte seg av eksisterende organer og strukturer. De administrative konsekvensene vil derfor bli begrenset.
Kunnskapsdepartementet vil sammen med Kultur- og kirkedepartementet komme tilbake til Stortinget dersom tilknytningsformen for Arkeologisk museum i Stavanger endres.