St.meld. nr. 16 (2001-2002)

Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig - krevende - relevant

Til innholdsfortegnelse

8 Styring av lærerutdanningene

Styring av lærerutdanningene skjer blant annet ved lov, forskrift, rammeplan, evaluering og akkreditering og dimensjonering. I dette kapitlet gjennomgås disse måtene nærmere. I tillegg omtales også dimensjonering og rekruttering til læreryrkene.

8.1 Lov og forskrift for lærerutdanningene

8.1.1 Bakgrunn

I St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning foreslo departementet å oppheve lærerutdanningsloven og å fastsette innholdet i lærerutdanningen i medhold av §§ 45 og 46 i universitets- og høgskoleloven. Ved behandlingen av meldingen mente komiteen: « ....at det kan vere føremålstenleg å ta inn dei paragrafane som framleis er aktuelle i lærarutdanningslova som eige kapittel i universitets- og høgskoleloven. Dette vil etter komiteen si meining sikre mål, innhald og organisering av denne utdanninga», kfr. Innst. S. nr. 285 (1996-1997). Stortinget ba i et eget vedtak om at regjeringen utarbeidet framlegg om lovfesting av skikkethetsvurdering.

På denne bakgrunn gikk Stortinget ved behandling av Ot.prp. nr. 77 (1997-1998) Om lov om oppheving av lov om lærarutdanning av 8. juni 1973 nr. 49 og endringer i enkelte andre lover og Innst. O. nr. 4 (1998-1999) inn for et eget kapittel 10a om lærerutdanning i universitets- og høgskoleloven. I loven er tre lovparagrafer knyttet til formål med lærerutdanningen, innhold i utdanningene og skikkethetsvurdering. Paragrafene har følgende ordlyd:

«§ 54a. Formål

1. Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid, gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring og oppdragelse. Utdanningen skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og barnehagebarn og være i samsvar med målene for det opplæringsnivå utdanningen sikter mot.

2. Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.

§ 54b. Innholdet i lærerutdanning

  1. Lærerutdanning som nevnt i nr. 2-6 skal gis i samsvar med rammeplaner fastsatt av departementet.

  2. Førskolelærerutdanning skal omfatte:

    1. Pedagogikk

    2. Praksisopplæring

    3. Faglig-pedagogiske studier i enkeltfag, fagområde eller arbeidsområde. Studiet av minst ett enkeltfag, fagområde eller arbeidsområde skal til vanlig ha et omfang på minst 1/2 års studietid.

  3. Allmennlærerutdanning skal omfatte:

    1. Pedagogikk

    2. Praksisopplæring, herunder minst 18 ukers veiledet praksis innenfor studiets obligatoriske del.

    3. En obligatorisk del som består av enkeltfag, fagområder eller arbeidsområder som omfatter sentrale obligatoriske fag i grunnskolen. En valgfri del som kan bestå av andre enkeltfag, fagområder eller arbeidsområder som er relevante for undervisning i grunnskolen.

    4. Fagdidaktikk

  4. Faglærerutdanning skal omfatte:

    1. Pedagogikk

    2. Praksisopplæring

    3. Ett eller flere enkeltfag eller fagområder

    4. Fagdidaktikk

  5. Yrkesfaglærerutdanning skal omfatte:

    1. Pedagogikk

    2. Praksisopplæring

    3. Yrkesfag og yrkesfagområde

    4. Yrkesdidaktikk

  6. Praktisk-pedagogisk utdanning skal omfatte:

    1. Pedagogikk

    2. Praksisopplæring

    3. Fag- eller yrkesdidaktikk

§ 54c. Skikkethet for læreryrket

  1. I utdanning som nevnt i § 54b skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.

  2. Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.

  3. Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for læreryrket. Student som ikke er skikket for læreryrket, kan utestenges fra studiet.

  4. Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestengning, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans.

  5. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.

  6. Reglene i § 43 gjelder tilsvarende.

  7. Departementet gir nærmere regler om skikkethetsvurderingen.

8.1.2 Departementets vurdering

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) har departementet utarbeidet framlegg om en første justering av universitets- og høgskoleloven, kfr. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Endring i lovparagrafene som gjelder lærerutdanning, har i denne sammenhengen ikke vært gjenstand for høring. Lærerorganisasjonene har likevel uttalt at det er viktig at Stortinget fortsatt beholder sin samfunnsstyring av lærerutdanningene gjennom lovgivning. Det understrekes i uttalelsene at loven fortsatt bør omtale mål, innhold, praksisopplæring og skikkethetsvurdering. Utenom dette har ikke departementet registrert særlige synspunkter som gjelder paragrafene om formål eller innhold i lærerutdanningene. Det er heller ikke kommet ønske om at disse paragrafene blir avviklet.

Departementet vil senere komme tilbake til Stortinget med et forslag som innebærer en felles lov for private og statlige institusjoner innenfor høyere utdanning. Her vil bestemmelsene som gjelder lærerutdanning bli behandlet.

Departementet har hatt jevnlig kontakt med sektoren for å følge opp erfaringene med den nye lovparagrafen om skikkethet med tilhørende forskrift. Foreløpig har få saker kommet så langt som til skikkethetsnemnd. Erfaringen er likevel at lovparagrafen har vært et viktig grunnlag for institusjonenes arbeid med kvalitetssikring. Institusjonene har utarbeidet rutiner for skikkethetsvurdering, og flere studenter blir veiledet ut av studiet på et tidlig stadium. I evalueringen som ble organisert av Norgesnettrådet, ble det framhevet som viktig å arbeide videre med denne kvalitetssikringen. Institusjonene må derfor nøye vurdere praktiseringen av denne ordning.

Det er ønskelig at lovparagrafen om skikkethet også skal omfatte andre utdanninger, for eksempel helse- og sosialfaglige utdanninger. Paragrafen om skikkethet er med visse endringer derfor foreslått videreført i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.

Najonale krav og mål til utdanningene og institusjonenes ansvar kan uttrykkes både i lov og forskrift. Ingen andre høyere utdanninger enn lærerutdanningene har formål og innhold presisert i loven.

I noen andre profesjonsutdanninger er innholdet fastsatt i rammeplaner og forskrifter til disse, for eksempel i helse- og sosialfaglige utdanninger. I disse forskriftene er det ikke egen paragraf om formål.

Lærerutdanningene vil fremdeles ha rammeplaner som fastsetter innhold i og organisering av utdanningene. Forhold som regulerer studentenes rettigheter og plikter, er av forskriftsmessig karakter og blir fastsatt i forskrift til rammeplanene.

I dag styres formål og innhold i lærerutdanningene både ved egen lovparagraf i universitets- og høgskoleloven og ved rammeplan med tilhørende forskrift. For å normalisere reguleringen av lærerutdanningene i forhold til andre profesjonsutdanninger vil departementet foreslå at innhold i utdanningene fastsettes i forskrifter til rammeplanene, og at formålet med utdanningen inngår som del av rammeplanen. Ved neste revisjon av universitets- og høgskoleloven vil departementet derfor vurdere å oppheve lovparagrafene om formål og innhold i lærerutdanningene.

8.2 Rammeplaner

8.2.1 Bakgrunn

I samsvar med Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-1997) utarbeidet departementet i 1998 nye rammeplaner for allmenn- og faglærerutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning. I 2000 ble midlertidig rammeplan for den nye 3-årige yrkesfaglærerutdanningen fastsatt. Førskolelærerutdanningen fikk ny rammeplan i 1995. Det ble av denne grunn ikke utarbeidet ny rammeplan for denne utdanningen selv om barnehagen fikk ny rammeplan i 1996.

Ved utarbeiding av dagens rammeplaner la departementet vekt på at de skulle være mer forpliktende enn før. Det ble fastsatt klare mål for studentens sluttkompetanse i ulike fag. Det ble også utarbeidet forskrifter til de nye rammeplanene. Forskriftene spesifiserer krav til organisering og innhold, fastsetting av fagplan, praksisopplæring, eksamensbestemmelser, vurderingsuttrykk, vitnemål og fritak fra eksamen og prøver.

I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett drøftet departementet rammeplaner som et sentralt virkemiddel for å oppnå en nasjonal standard på yrkesutøverne. Det ble vist til at rammeplanene er med på å forenkle nødvendige kvalitetssikringsprosedyrer for sertifisering eller autorisering.

På bakgrunn av blant annet Universitets- og høgskolerådets tilbakemeldinger om at rammeplanene begrenser institusjonenes handlingsrom og muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, gikk departementet inn for å gjøre de sentralt fastsatte rammeplanene mindre detaljerte og omfattende. Departementet mener også at enkelte utdanninger bør kunne fristilles fra rammeplaner. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

I evalueringen organisert av Norgesnettrådet pekes det på at dagens rammeplaner er for detaljerte. Det gjelder krav både til faglig innhold, organisering, arbeidsmåter og vurdering. Det framkommer likevel et ønske om fremdeles å ha rammeplaner som stiller krav til studentenes sluttkompetanse.

8.2.2 Departementets vurdering

Departementet mener det er ønskelig med rammeplaner for lærerutdanningen slik det ble gjort rede for i St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Universitet- og høgskoleloven § 46 vil fremdeles gi departementet hjemmel til å fastsette rammeplaner. I arbeidet med planene er det nødvendig å vurdere nøye hvilke mål som departementet bør styre for å ivareta lærernes ulike kompetanseområder slik at det blir en likeverdig opplæring i hele landet. Rammeplanene bør imidlertid være mindre omfattende og mindre detaljerte enn i dag.

Mer overordnede rammeplaner sikrer standarder i forhold til behov i barnehage og skole, samtidig som det medfører at institusjonene kan ta hensyn både til regionale forhold og egen faglig profil og spisskompetanse ved utforming av lokale fagplaner. Forenklede rammeplaner øker muligheten for mer fleksibel utnyttelse av institusjonenes samlede kompetanse, for eksempel ved at lærerstudentene får undervisning sammen med andre studentgrupper. Utdanningsinstitusjonene kan også raskere ta hensyn til nyvinninger i forskningen og endringer i barnehage eller skole som medfører behov for justeringer i lærerutdanningene. I tillegg kan studentene i større utstrekning gjøre egne valg. Dette vil føre til at lærerstudentene får en mer variert kompetanse enn etter dagens rammeplaner.

Departementet har merket seg at det i evalueringen av lærerutdanningene ble pekt på at noen læresteder i for liten grad hadde systemer for oppdatering av lokale fagplaner. Som følge av mindre nasjonal styring og større frihet til lærerutdanningsinstitusjonene vil departementet be om at institusjonene utvikler gode rutiner for årlig justering av fagplaner.

Departementet tar sikte på at nye rammeplaner kan tas i bruk fra studieåret 2003-2004, senest fra studieåret 2004-2005. Nåværende rammeplaner gjelder inntil videre.

8.3 Kompetansekrav for lærere

8.3.1 Bakgrunn

Barnehageloven krever førskolelærerutdanning til stillinger som styrere og pedagogiske ledere i barnehagen. Barne- og familiedepartementet er for tiden i gang med en gjennomgang av loven med henblikk på forenkling og et mer tidsriktig regelverk. Utdanningskravet vil eventuelt bli vurdert i denne sammenhengen.

Opplæringsloven § 10-1 fastslår at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen og i videregående opplæring, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. I forskrift til opplæringsloven har departementet i kapittel 14 fastsatt nærmere krav til denne kompetansen. I hovedsak stilles det i nåværende forskriftsbestemmelse krav om hvilken utdanning man må ha for å bli tilsatt på ulike trinn i skolen, kfr. kapittel 1.

8.3.2 Departementets vurdering

Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er sentral for videre utvikling av kvaliteten i skolen. Dersom lærere skal være dyktige tilretteleggere, veiledere og inspiratorer for barn og ungdom, er det nødvendig at de har innsikt, forståelse og interesse for fag de underviser i. De må også vite noe om læringsstrategier og metoder i forhold til hvordan barn, unge og voksne tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Det er et mål for departementet at lærere som underviser på ungdomstrinnet skal ha minst ett års faglig fordypning i sine undervisningsfag.

I høringen til notatet om organisering av lærerutdanningene ga flertallet av høringsinstansene tilslutning til at kompetanseforskriften bør ha spesifiserte krav til faglig bredde og dybde. I flere av uttalelsene nevnes det også at større fleksibilitet og valgfrihet for studentene kan medføre behov for å fastsette kompetansekrav. Forslagene til hvilke kompetansekrav som bør stilles på ulike trinn, er noe forskjellige. Samtidig stiller enkelte høringsinstanser seg skeptiske til spesielle krav til faglig dybde. Det påpekes at prinsippet om at barnehage- og skoleeier må ha frihet til å sette sammen lærerkollegiene på mest mulig hensiktsmessig måte må videreføres, likedan praksisen med arbeidsteam av lærere med ulik kompetanse. Spesifiserte kompetansekrav vil være uheldig for små, mellomstore, fådelte eller kombinerte skoler.

Dersom det blir stilt mer detaljerte krav for å undervise i enkelte fag og trinn, får skoleeier i mange regioner store utfordringer når det gjelder å tilsette og fordele arbeidsoppgaver. Et framtidig skjerpet krav om faglig dybde for å kunne undervise kan også gjøre det vanskeligere å få tilsatt lærere som samtidig har pedagogisk kompetanse. Lærere som søker nye stillinger, vil også da i større grad måtte tilsettes midlertidig og på deltid.

Omleggingen av allmennlærerutdanningen mot mer faglig fordypning gjør at lærere får større fordypning i fag de underviser i. Samtidig er skoleeiers vurderinger viktig. Det gjelder i forhold til utlysing, tilsetting, lønnsplassering, fordeling og organisering av oppgaver og etter- og videreutdanning av personalet

Dagens kompetanseforskrift er detaljert og omfattende. Departementet ser det derfor i første omgang som ønskelig å foreta forenklinger i samsvar med signaler i St.meld. nr. 12 (1999-2000) ....og yrke skal båten bera .....

Departementet vil også vurdere om forskriften fungerer som et egnet styringsinstrument for å sikre lærere med høy faglig kompetanse, eller om skoleeier bør ha ansvaret for hvem som skal tilsettes i skolen.

Lærernes kompetanse i fagene kan også vurderes på andre måter enn gjennom formell utdanning. Mange lærere har gjennom lang undervisningserfaring, selvstudier eller på andre måter tilegnet seg realkompetanse i det å være lærer i faget. Departementet mener at slik realkompetanse må tillegges vekt i en kompetansevurdering, og at det bør legges til rette for tilleggsskolering i de tilfeller der det er behov for en utvidet kompetanse. I opplæringsloven § 4A-5 er det nå gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om å tilsette lærere uten formell pedagogisk kompetanse som skal undervise voksne elever. Departementet vil vurdere opplæringsloven, og i den sammenhengen vurdere å fremme forslag om endring slik at lærere med realkompetanse også kan tilsettes i andre deler av opplæringssystemet.

Kompetansekrav for skoleledere

Opplæringsloven § 9-1 fastsetter at det i hver skole skal være en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse, dvs. rektor. Kravet om rektor gjelder ikke for grunnskolen for klassetrinnene 1-7 med 30 elever eller mindre. § 10-2 i opplæringsloven fastsetter at det skal stilles krav om kompetanse for å bli tilsatt som rektor. Rektor må blant annet ha pedagogisk kompetanse og fylle ett av de faglige kravene i kompetanseforskriften for undervisningspersonalet i det skoleslaget eller de klassetrinnene vedkommende skal være rektor for.

I mange situasjoner er det nødvendig at rektor har pedagogisk og faglig relevant kompetanse i forhold til det skoleslag vedkommende er satt til å lede. Departementet ser imidlertid at i enkelte sammenhenger, for eksempel når det gjelder tilsetting ved større skoler med flere personer i ledelsen, kan alternativ utdannings- og erfaringsbakgrunn også være relevant for en skoleleder. I slike sammenhenger kan det være ønskelig å stille ulike kompetansekrav til de forskjellige i skoleledelsen. For eksempel kan erfaring og bakgrunn i administrasjon, ledelse og økonomiforvaltning utenom skoleverket være relevant for en skoleleder. Dersom det åpnes for at skoleeier kan vurdere alternativ kompetanse ved tilsetting av skoleledere, vil det bidra både til ytterligere ansvarliggjøring av skoleeier og til å prøve ut nye måter å organisere den administrative og pedagogiske ledelsen av opplæringen på.

Departementet er ut fra dette innstilt på å foreta en nærmere vurdering av de begrensninger dagens bestemmelser om rektorkompetanse i opplæringsloven setter. Dette gjelder spørsmålet om rektor for alle skoler med mer enn 30 elever (§ 9-1) og tilsetting av rektor med alternativ kompetanse (§ 10-2). I tillegg er departementet innstilt på å vurdere tilsetting av rektor på åremål. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag om lovjustering.

8.4 Evaluering og akkreditering

Departementet har tatt initiativ til flere evalueringer som også berører lærerutdanningene. I tillegg til evalueringene av lærerutdanningene som er omtalt i kapittel 3, har Norgesnettrådet gjennomført evalueringer av både knutepunktfunksjoner og hovedfag ved statlige høyskoler uten paralleller i universitetssystemet.

På bakgrunn av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) vil departementet etablere et organ som gis myndighet til å akkreditere institusjoner og deres studietilbud. Det nye organet vil også få myndighet til å gjennomføre evalueringer som ikke har akkreditering som formål. Institusjonene vil bli pålagt å innføre systemer for kvalitetssikring av undervisningstilbud.

Akkreditering innebærer at organet får myndighet til å foreta en faglig bedømmelse både av høyere utdanningsinstitusjoner og de ulike studier disse tilbyr. Akkreditering, eller positiv bedømmelse, er en forutsetning for at en institusjon skal kunne tilby et studium. Videre må tidligere etablerte studier trekkes tilbake dersom organet bedømmer institusjonen til ikke å fylle de nødvendige krav. Dette gjelder også for lærerutdanningene. Det må søkes om akkreditering for å tilby nye 4-årige lærerutdanninger og mastergrader. Høyskolene har selv myndighet til å etablere 3-årige lærerutdanninger.

Konsekvensen av den nye ordningen med akkreditering er at det blir en tettere oppfølging av kvaliteten i de utdanningstilbud som etableres. Dersom organet finner at kvalitetssikringssystemene eller tilbud som er etablerte ikke er tilfredsstillende, vil departementet kunne trekke tilbake myndighet til å etablere studier.

8.5 Dimensjonering av lærerutdanningene

8.5.1 Bakgrunn

I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett signaliserte departementet at institusjonene ville bli gitt større frihet med hensyn til dimensjonering av studietilbudene. Stortinget sluttet seg til dette, kfr. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Enkelte utdanninger kvalifiserer til yrker som fyller høyt spesialiserte funksjoner som i begrenset grad kan utføres av personer med andre kvalifikasjoner. Innenfor en del av disse yrkene vil endringer i arbeidsmarkedsbehov være knyttet til kjente størrelser som endringer i befolkningens alderssammensetting og planlagte reformer av offentlige tjenestetilbud. Departementet vil derfor ha behov for sentral styring av kapasiteten på enkelte områder, for eksempel innen lærerutdanningene.

Som et ledd i økt frihet med hensyn til dimensjonering har departementet foreslått at myndigheten til å regulere opptak til studier overføres til institusjonene, kfr. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). For å ivareta behovet for nasjonal styring av kapasiteten i enkelte utdanninger fastslår lovforslaget likevel at adgangsreguleringen skal skje innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Slik styring vil skje gjennom de årlige budsjettframleggene og tildelingsbrevene til institusjonene. Departementet vil fastsette aktivitets- og resultatkrav knyttet til opptak og produksjon. Aktivitetsmål vil være knyttet opp til antall 60 studiepoengs studier som skal avlegges første årstrinn, og antall studenter tatt opp og møtt til studiestart.

For å vurdere framtidig etterspørsel og tilbud etter lærere vil departementet fortsette samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om modellen LÆRERMOD. LÆRERMOD framskriver tilbud og etterspørsel etter lærere utfra analyser av opptakstall, kandidattall, alderssammensetting av lærere og sysselsettingsmønstre for lærere. Modellen gjør det mulig å vurdere den framtidige kapasiteten i lærerutdanningene.

Framskrivingene fra SSB viser at tilgangen på lærere samlet sett øker med 23-28% i perioden 2000-2015, avhengig av høy eller lav gjennomstrømming i lærerutdanningene. Dersom vi legger kun demografiske faktorer til grunn, vil det bli samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter lærere i 2005/2006. Dersom vi i tillegg legger til grunn økonomiske faktorer (lav vekst), vil det bli samsvar mellom tilbud og etterspørsel i 2008/2009. LÆRERMOD er nærmere forklart i vedlegg 1.

Figur 8.1 Framskriving av samlet tilbud på og etterspørsel etter førskolelærere, allmennlærere, faglærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning. Framtidige opptakstall er lik faktisk opptak i 2000.

Figur 8.1 Framskriving av samlet tilbud på og etterspørsel etter førskolelærere, allmennlærere, faglærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning. Framtidige opptakstall er lik faktisk opptak i 2000.

8.5.2 Departementets vurdering

Departementet vil fortsatt styre kapasiteten gjennom å sette aktivitetsmål til lærerutdanningene. Det vil bli satt et felles aktivitetsmål for allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen ved de statlige høyskolene og ved praktisk-pedagogisk utdanning ved universitetene. Aktivitetsmålene vil legges fram i de årlige budsjettframleggene og tildelingsbrevene til institusjonene, og departementet vil jevnlig vurdere aktivitetskravene. For å danne et best mulig beslutningsgrunnlag for kapasiteten i lærerutdanningene vil departementet fortsette å oppdatere modellen LÆRERMOD. Departementet vil vurdere kapasiteten ved lærerutdanningene i forhold til behov i barnehage og skole i de årlige budsjettframleggene.

8.6 Rekrutteringskampanje for lærere

Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet samarbeider om en nasjonal kampanje for å rekruttere flere til lærerutdanningene. Hensikten med kampanjen er å supplere og forsterke det arbeidet som gjøres fra lærerutdanningsinstitusjonenes side. Bakgrunnen er at det over flere år har vært nedgang i søkningen til lærerutdanningene. Samtidig er det stort behov for lærere i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

Første del av kampanjen ble gjennomført våren 2001 som en reklamekampanje i aviser og TV. Andre fase er mer omfattende og er rettet mot opptak til studieåret 2002-2003. Kampanjen skal bidra til at lærerutdanningene og læreryrkene i barnehage og skole framstår som interessante, utfordrende og spennende. Målet er at flere skal velge skole eller barnehage som arbeidsplass. Et spesielt fokus er rettet mot å rekruttere flere menn og unge med minoritetsspråklig og samisk bakgrunn.

Store deler av kampanjen i perioden januar til april inneværende år er lagt til et nasjonalt ambassadørteam, bestående av unge lærere med yrkesfaglærer-, allmennlærer-, faglærer-, førskolelærer- og praktisk-pedagogisk utdanning. Teamet er sammensatt med lik kjønnsfordeling, ulik geografisk tilhørighet og ulik etnisk bakgrunn. De unge lærerne skal gi informasjon om de ulike lærerutdanningene og læreryrkene til potensielle søkere. De driver direkte rekrutteringsarbeid ved blant annet deltagelse på utdanningsmesser og ved besøk på videregående skoler, folkehøyskoler og militærforlegninger og ved profilering i media. Egne lokale nettverk er etablert for å sikre bredest mulig dekning og tilpasse rekrutteringsarbeidet til ulike steder. Teamet samarbeider med universiteter, høyskoler, studenter, lærere i barnehage og skole, statens utdanningskontorer, fylkesmenn og fylkeskommuner.

Det er utarbeidet informasjonsmateriell i forbindelse med kampanjen. Et informasjonsmagasin er sendt til alle avgangselever i videregående opplæring. I tillegg er det utarbeidet annonsemateriell, kinoreklame, informasjons- og motivasjonsfilm og nettsider med link til aktuelle utdanningsinstitusjoner.

Det er viktig at institusjonene arbeider aktivt med nye rekrutteringsstrategier, blant annet på bakgrunn av de erfaringer som blir gjort. Departementet vil nøye følge det nasjonale behovet for rekruttering av lærere generelt, men også mer spesielt rettet mot fag. Det er særlig ønskelig at flere studenter med minoritetsspråklig bakgrunn rekrutteres til yrket.

8.7 Lærerutdanning i et flerkulturelt samfunn

I NOU 1995: 12 Opplæring i et flerkulturelt Norge, St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge og St.meld. nr 48 (1996-1997) Om lærarutdanning er det gjort rede for lærerutdanning i et flerkulturelt samfunn.

Kompetanse for å legge til rette for et utviklende læringsmiljø i flerkulturelle grupper er viktig for alle lærere i barnehager og skoler. Lærere med minoritetsbakgrunn kan særlig bidra med innsikt når det gjelder barn og unge med tilsvarende bakgrunn, og i kommunikasjonen mellom hjem, skole og barnehage. De vil også fungere som forbilder i forhold til å ta høyere utdanning. Departementet har som mål at de fleste barn i skole og barnehage møter kvalifiserte lærere med ulik kulturbakgrunn. Det er i dag få lærere med slik bakgrunn. Departementet vektlegger derfor rekruttering av studenter med minoritetsspråklig bakgrunn til lærerutdanningene.

NIFU-rapporten «Innvandrerungdom og majoritetsungdom gjennom videregående til høyere utdanning» (Rapport nr. 7/2001) viser at studenter med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i høyere utdanning generelt, noe som hovedsakelig kan forklares ved lav gjennomføring av videregående opplæring. Rapporten viser imidlertid at ungdom med bakgrunn fra ikke-vestlige land som fullfører videregående opplæring, har en høyere studietilbøyelighet enn majoritetsungdom.

Rapporten viser også at ungdommer med bakgrunn fra ikke-vestlige land har en klar tendens til å velge teknisk-naturvitenskapelige studier og ikke lærerutdanninger. Studentenes preferanser representerer med andre ord en særlig utfordring i rekrutteringen til lærerutdanningene.

Pedagogisk arbeid i det flerkulturelle samfunnet

For å øke rekrutteringen av ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning generelt, er hovedutfordringen å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Lærernes evne til å arbeide i et flerkulturelt miljø kan være avgjørende for de unges mulighet og interesse for å ta videre utdanning. Derfor må alle lærere, både de med minoritetsbakgrunn og de med majoritetsbakgrunn, ha kompetanse i å legge til rette for et godt læringsmiljø i flerkulturelle skoler og barnehager.

Rammeplanene for lærerutdanningene fra 1998 legger vekt på at lærere på alle nivåer i opplæringssystemet, fra barnehage til voksenopplæring, skal ha kunnskap om pedagogisk arbeid i et flerkulturelt samfunn. Dette vil bli videreført i nye rammeplaner.

Høgskolen i Oslo er den lærerutdanningsinstitusjonen som har arbeidet lengst med flerkulturelle problemstillinger. Den planlegger fra 2002 et utviklingsprosjekt som fokuserer på de flerkulturelle mulighetene i hovedstaden og som profilerer storbykompetanse for lærere i barnehage og skole. Prosjektet vil omfatte 60 av studentene på allmenn- og førskolelærerutdanningen.

Ved den nyetablerte allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud blir det flerkulturelle perspektivet særlig vektlagt både i fagene og i praksisopplæringen.

Mange lærere tar videreutdanning i migrasjonspedagogikk, i flerkulturell forståelse og andre fag som fokuserer på kunnskap om og forståelse for de ressurser, muligheter og utfordringer som flerkulturelle møter representerer. Det er mulig å ta slike utdanninger på mange høyskoler og universiteter - fra halvårsenheter opp til hovedfagsnivå.

Særskilt tilrettelegging for studenter med minoritetsspråklig bakgrunn

Det er en utfordring å gjøre lærerutdanningene attraktiv for denne gruppen. Et bidrag i denne sammenhengen er at lærerutdanningene tar høyde for at studenter med norsk som andrespråk kan trenge særlig tilrettelegging og veiledning gjennom studiet.

Høgskolen i Oslo (Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, SEFIA) har utviklet et tilbud i norsk fagspråk. Kurset er åpent for alle studenter, men omtrent 90% av deltakerne er studenter med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette er et frivillig kurs som studentene tar i tillegg til ordinær utdanning, dels som sommerkurs, dels gjennom studiets første år. Hensikten er at studentene skaffer seg erfaring med å legge fram fagstoff skriftlig og muntlig og får forståelse av hvordan det er å studere ved en høyskole. Bakgrunnen for å opprette kurset var erfaringer med at gjennomføringsprosent ved noen utdanninger var for lav, og at den språklige kompetansen var en kritisk faktor. Det har vist seg at studentene også har behov for trening i studieteknikk. Høgskolen i Oslo har fått lagt inn midler i rammen for å opprettholde kurstilbudet.

Høgskolen i Buskerud og Dronning Mauds Minne vil satse spesielt på rekruttering og på ekstra oppfølging av minoritetsspråklige studenter.

Erfaringer fra lærerutdanningene er at tidligere krav om eksamen i begge målformer i et obligatorisk norskfag har vært et kritisk punkt for noen studenter med innvandrerbakgrunn. St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning og Innst. S. nr. 285 (1996-1997) endret dette. Lærerstudenter med minoritetsspråklig bakgrunn som har vitnemål uten eksamen i sidemål fra videregående opplæring, får nå fritak fra kravet om prøving i begge målformer. Studentene skal følge undervisning i faget, men kan levere skriftlige oppgaver på den målformen de ønsker. Det er gjort tilsvarende endringer for lærere utenfor EØS-området som må ta tilleggsprøve for å bli kvalifisert for arbeid som lærer i Norge.

Rekruttering

I den nasjonale rekrutteringskampanjen til lærerutdanningene i 2001 og 2002 er et spesielt fokus rettet mot å rekruttere flere med minoritetsspråklig bakgrunn. Rekrutteringsarbeid for denne målgruppen er et langsiktig arbeid og må fortsette på ulike måter. Blant annet er det utarbeidet informasjonsmateriell på urdu.

Høgskolen i Oslo har hatt en økende orientering mot studenter med flerkulturell bakgrunn. Departementet har tildelt ekstraordinære midler til rekruttering av minoritetsspråklige studenter til lærerutdanningene i 2000 og 2001. Høyskolen har et rekrutteringsprosjekt særlig rettet mot norsk-pakistansk ungdom. Arbeidet viser at kunnskap om målgruppene og personlig kommunikasjon gir resultater. Kontakt med foreldre og opinionsledere og spredning av informasjon gjennom oppsøkende virksomhet er viktige strategier.

Rekrutteringsarbeidet må også rette seg mot de som har utdanning i ulike andre fag. Noen av disse kan bli lærere i fag ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning. For å øke rekrutteringen av lærere med minoritetsspråklig bakgrunn, er det også viktig å få bedre utnyttelse av lærere med fagutdanning eller lærerutdanning fra utlandet.

Det er flere med innvandrerbakgrunn som arbeider i barnehage og skole som assistenter eller morsmålslærere. Dette er en målgruppen som kan være motivert for videre utdanning, enten for å kunne undervise i flere fag eller for å ta full lærerutdanning. Høyskolene må vurdere om eventuelle fag de har fra tidligere studier kan gi fritak for deler av lærerutdanningene.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har på bakgrunn av tariffavsatte midler gitt støtte til finansiering av deler av et samarbeidsnettverk som har vært koordinert av Norsk Lærerlag og Skolenes landsforbund. Samarbeidsnettverket skal kartlegge behov, utvikle en eller flere modeller og igangsette og videreføre tiltak for kompetansegivende komplettering av utenlandsk lærerutdanning. Blant tiltakene som er iverksatt, er et tilbud for morsmålslærere for at de skal utfylle sin kompetanse til å gjelde flere fag i skolen. Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag har deltatt i prosjektet i 1997- 2001 og kartlagt behov, utviklet modeller og gjennomført til sammen 11 tiltak. I 2001-2002 deltar i tillegg Dronning Mauds Minne og Høgskolen i Hedmark i prosjektet. En evalueringsrapport for perioden 1998-2000 viser at tiltakene førte til reell kompetanseøking hos deltakerne, og at mange fikk formell godkjenning som lærer. Resultatene tyder på at studier som ble spesielt tilrettelagt for minoritetsspråklige studenter, fungerte best.

Flere planer springer ut fra samarbeidsnettverket. Blant annet har Dronning Mauds Minne planlagt deltids og nettbasert førskoleutdanning som er særlig lagt til rette for studenter med flerkulturell bakgrunn og erfaring fra arbeid i barnehage. Det legges opp til tett oppfølging og veiledning. Det tas i tillegg sikte på å etablere et nettverk med kommuner i Midt-Norge, og et samarbeidsnettverk med andre høyskoler som har tilsvarende tiltak. Departementet gir støtte til opplegget i prosjektperioden.

Høgskolen i Sør-Trøndelag utvikler i samarbeid med høyskolene i Agder, Hedmark og Bergen et nettbasert studium rettet mot morsmålslærere: Pedagogikk for tospråklige/morsmålslærere i en flerkulturell skole. Det legges opp til at tilbudet skal gis nasjonalt. Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) har gitt støtte til utviklingen av prosjektet.

Departementet vil styrke arbeidet for å øke rekrutteringen av minoritetsspråklige lærere. Det blir derfor lagt til rette for at flere utdanningsinstitusjoner kan gi tilpasset oppfølging av studenter med slik bakgrunn.

Forskning og kompetansemiljø

I det videre arbeidet for å rekruttere studenter med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning generelt og lærerutdanningen spesielt, vil oppbygging av forsknings- og kompetansemiljø være viktig. I 2000 ble to sentre etablert ved Høgskolen i Oslo med den flerkulturelle skolen og internasjonalt arbeid som virkefelt. Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen (SEFS) ble opprettet med støtte fra departementet. Senteret skal bidra til kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen i henhold til opplæringslov, forskrifter og læreplaner. For å nå dette målet blir det arbeidet med etterutdanning, nettverksbygging, rådgivning og veiledning, samt informasjon og dokumentasjon. Sentrale samarbeidspartnere og målgrupper er de statlige utdanningskontorene, fylkeskommuner og kommuner, høyskoler og universiteter. Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) er et utdannings- og forskningssenter. Det er et viktig ledd i høgskolens langsiktige ambisjon om å bygge et flerkulturelt studiemiljø. Senteret skal inspirere og støtte øvrige miljøer i deres flerkulturelle og internasjonale satsninger, og drive egne studie- og kurstilbud.

Departementet vil med utgangspunkt i erfaringer med ulike studiemodeller stimulere universiteter og høyskoler til å tilrettelegge ulike løp som kan tjene som videre kvalifisering av minoritetsspråklige med erfaring fra arbeid i skole og barnehage.

8.8 Lærerutdanning i et kjønnsperspektiv

St.meld. nr. 12 (1999-2000) .... og yrke skal båten bera .... og Innst. S. nr. 120 (1999-2000) tar opp problemet med skjev kjønnsfordeling i læreryrket. Komiteen viser til at av dem som ble tatt opp på praktisk-pedagogisk utdanning, allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning i 1999, var det henholdsvis 60, 70 og 90 % kvinner. Lærerne i videregående opplæring var mer likt fordelt mellom kvinner og menn, men blant de yngste lærerne er kvinner i flertall. For å unngå at skolen utvikler seg til et permanent kjønnsdelt arbeidsmarked, mente komiteen at det er viktig å øke andelen menn i lærerutdanningene.

I år 2000 var andelen kvinner tatt opp på praktisk-pedagogisk utdanning ca. 61,5%, allmennlærerutdanning ca. 72% og førskolelærerutdanning ca. 94%. Dette viser en utvikling som ikke går i ønsket retning.

Ser en på andelen kvinner og menn som er lærere i barnehager og skoler, så er det store kjønnsforskjeller. I barnehagen var det i 2001 ca. 3 700 menn, av disse var ca. 930 styrere og pedagogiske ledere, dvs. at litt over 25% av mennene i barnehagen har førskolelærerutdanning. Dette utgjør bare 5,7% av førskolelærerne.

I grunnskolen og videregående opplæring utgjør kvinnelige lærere flertallet. Foreløpige tall for inneværende år viser en kvinneandel i barnetrinnet på 78%, i kombinerte skoler på 67%, i ungdomsskoler på 57% og i videregående opplæring på 44%. En ser her tydelig tendens til at det er flere kvinnelige lærere jo yngre barna er. En undersøkelse fra SSB som omfatter et utvalg lærere som underviser i noen bestemte fag i 1999-2000, viser at det var en kvinneandel på hele 91,6% på småskoletrinnet.

Barn og unge trenger gode forbilder og et bredt spekter av rollemodeller av begge kjønn for å utvikle sin egen identitet. Spesielt gutter har behov for å identifisere seg med mannlige lærere.

I den nasjonale rekrutteringskampanjen i 2001 og 2002 er et spesielt fokus rettet mot å rekruttere flere menn. Et av tiltakene er at det er utarbeidet egne nettsider for menn i lærerutdanningene og i skole eller barnehage. Dette er for å sikre mannlige lærere et nettverk og eget treffpunkt i arbeidsliv og studier. Fylkesmennene kan gi økonomisk støtte til nettverkene for menn i barnehage. Barne- og familiedepartementet har i mange år arbeidet for å skape kontakt mellom menn i førskolelærerutdanningen og i barnehagene for å utveksle erfaringer og gi inspirasjon.

På tross av at rekrutteringen av menn til lærerutdanningene og læreryrkene har vært et satsingsområde, er det fremdeles behov for strategisk og intensiv satsing på å rekruttere flere menn til utdanningene, og legge til rette for at menn får en god studiesituasjon, fullfører utdanningen og blir i yrket. For å vite mer om hvordan det kan legges bedre til rette for en studiesituasjon for menn, har departementet gitt støtte til et treårig prosjekt ved Dronning Mauds Minne som sammenligner førskole- og allmennstudenter, kvinnelige og mannlige studenter og studenter med ulik kulturell bakgrunn ved fem høgskoler. Fokus settes på motivasjon, trivsel og arbeidsinnsats i studiet. Foreløpige resultater viser at kvinnelige studenter i 1. og 2. studieår scorer høyere enn mannlige på disse områdene. De er også mest motivert for studiet og yrket. Det er en tendens at flere menn som har takket ja til studieplass, ikke møter opp eller slutter de første månedene. Tidligere studier viser også forskjell på menns og kvinners motivasjon i de ulike studieår. Det kan tyde på at det er spesielle perioder i løpet av studietiden hvor høyskolene bør være spesielt oppmerksom på de mannlige studentene. Målet er å få kunnskap som på sikt kan forbedre innhold og organisering av studiene til å bli mer tilpasset kjønn og kulturell bakgrunn.

Arbeid og forskning på betydningen av å få flere menn i opplæringssystemet og hvilke konsekvenser fravær av menn kan få for barn og unge, vil være et satsingsfelt framover.

8.9 Departementets tilrådinger

  • Rammeplanene skal bli mer overordnede og mindre detaljerte enn dagens planer. Formålet for lærerutdanningene fastsettes i rammeplanene, og hovedstrukturen i innholdet i egen forskrift. Utdanningsinstitusjonene må utarbeide lokale fagplaner som må justeres årlig.

  • Departementet vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i opplæringsloven slik at lærere med realkompetanse kan tilsettes i skolen.

  • Departementet vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag om å justere opplæringsloven § 10-2 om kompetansekrav for rektor slik at også personer med annen bakgrunn enn lærerutdanning og erfaring fra skoleverket kan vurderes som kompetente for lederstillinger i skolen. Det vil også være aktuelt å vurdere § 9-1 i opplæringsloven når det gjelder tilsetting av rektorer for alle skoler med mer enn 30 elever, og tilsetting på åremål for skoleledere.

  • Dimensjonering av lærerutdanningene i forhold til behov i barnehage og skole vurderes i de årlige budsjettproposisjonene.

  • Høyskoler og universiteter må arbeide for å rekruttere flere menn og studenter med minoritesspråklig bakgrunn til lærerutdanningene.

Til forsiden