St.meld. nr. 18 (2008-2009)

NRK-plakaten - dekning av valg

Til innholdsfortegnelse

3 Kringkastingslovens forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap

Kringkastingsloven § 3-1 tredje ledd setter i dag forbud mot reklame for livssyn og politisk budskap i fjernsyn. Det nåværende forbudet ble vedtatt ved lov 25. juni 1999 nr. 51, jf. Ot.prp. nr. 58 (1998-99) Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting m.m. 1 Bestemmelsen lyder:

«Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politisk budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn.»

Hva som menes med reklame fremgår av kringkastingslovens definisjon av reklame i § 1-1 fjerde ledd:

«Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjørelse. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet.»

Mange andre europeiske land har forbud eller andre restriksjoner mot politisk reklame. Dette gjelder blant annet Danmark, Sveits, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Irland, Spania og Portugal.

Sist Stortinget behandlet spørsmålet om forbud mot politisk reklame på fjernsyn var 30. november 2006, jf. St.meld. nr. 18 (2005-2006) Om forbud mot reklame for livssyn og politisk budskap i fjernsyn. Bakgrunnen for meldingen var Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999: 27 Ytringsfrihed bør finde Sted) der et flertall gikk inn for å oppheve lovforbudet mot reklame for livssyn og politisk reklame i fjernsyn.

I St.meld. nr. 18 (2005-2006) ble det lagt til grunn at det ikke var ønskelig å endre kringkastingslovens bestemmelse om forbud mot reklame for livssyn og politisk budskap i fjernsyn. Departementet pekte på at formålet med reklameforbudet i kringkastingsloven ikke er å begrense ytringsfriheten, men å sikre mer likeverdige vilkår for meningsytring. Fjernsynsreklame er kostbart og departementet la til grunn at politisk reklame hovedsakelig vil tjene de få og ressurssterke interessene. Stortinget sluttet seg til departementets vurderinger.

Argumentene for å opprettholde forbudet mot politisk fjernsynsreklame i St.meld. nr. 18 (2005-2006) er like relevante i dag. Fjernsynsreklame er dyrt. Små partier og organisasjoner uten sterke pengeinteresser i ryggen vil i liten grad ha økonomi til å kjøpe seg reklameplass. I praksis kan dette bety at bare noen få og finansielt sterke partier vil ha mulighet til å kjøpe seg politisk innflytelse gjennom fjernsynsreklame. Politisk reklame kan derfor bidra til langt større skjevheter med hensyn til hvem som når frem med sine budskap i fjernsynsmediet. For å sikre mest mulig likeverdige vilkår for meningsytring i en valgkamp mener departementet derfor at forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn bør opprettholdes. Det er også en feilslutning at politisk tv-reklame gir en garanti for ulike partiers ytringsfrihet. Også reklame er underlagt redaktørers styringsrett over hva som sendes på en tv-kanal.

Fotnoter

1.

Før lovendringen i 1999 hadde forbudet kun gått frem av bestemmelser i forskrift til kringkastingsloven.