St.meld. nr. 19 (1998-99)

Om NSB BA's virksomhet

Til innholdsfortegnelse

2 Markeds- og konkurranseutvikling for NSB

2.1 Generelt

Strukturen i transportmarkedet er i stadig endring. Utviklingen går mot stadig sterkere konkurranse både innen jernbanesektoren og i forhold til andre transportmidler. I denne markedssituasjonen må NSB finne sin plass som transportør av personer og gods. Dette stiller krav til selskapet om til enhver tid å kunne utnytte sine relative konkurransefortrinn.

2.2 Persontransport

I 1997 ble i alt 45 millioner reiser gjennomført med jernbanetransport. Antall reiser med jernbane har tidligere aldri vært så høyt i Norge. Målt i utført transportarbeid var trafikkveksten for jernbanen på om lag 5 pst. Det er lokaltrafikken og InterCitytrafikken som vokser, mens trafikken på enkelte av fjerntogstrekningene viser en nedgang i 1997. Trenden med vekst i lokaltrafikken og InterCitytrafikken og nedgang på fjerntogstrekningene har fortsatt inn i 1998.

Utenlandstrafikken lå i 1997 på en tredel av nivået i 1990 samtidig som tilbudet i samme periode er blitt sterkt redusert. Bortsett fra i noen få sommeruker er persontogtrafikken mellom Norge og utlandet meget beskjeden. Dette innebærer at jernbanen har fått økt betydning på de korte og særlig de mellomlange strekningene, mens markedsandelen på relativt lange transporter mellom landsdelene og til og fra utlandet har blitt redusert. Den gjennomsnittlige reiselengden for en personreise med jernbane er nå på 56 km, mens den i 1991 var på 62 km.

Veksten i det totale persontransportarbeidet i 1997 var på ca. 1 pst., det samme som for vegtrafikken samlet sett, mens persontransportarbeidet utført med personbil isolert sett var omtrent uendret fra året før. Flytrafikken økte med i overkant av 3 pst. i 1997, noe som imidlertid må ses i sammenheng med at veksten var på hele 10 pst. året før. I 1997 ble hver tredje lange reise (lengre enn 300 km) foretatt med fly.

I 1997 var totalt innenlands persontransportarbeid på til sammen 60 017 mill. personkm, fordelt med 52 432 mill. personkm på veg, 4 063 mill. personkm med fly og 2 514 mill. personkm med tog. Dette innebærer en markedsandel for vegtransporten på 87,4 pst., 6,8 pst. for fly og 4,2 pst. for jernbane. Ser en på jernbanens markedsandeler kun i de områdene av landet hvor det er jernbane, er andelene naturlig nok høyere enn for landet som helhet. De ulike transportmidlenes markedsandeler varierer en god del avhengig av hvilke delmarkeder som vurderes. I følge en reisevaneundersøkelse MMI utførte for NSB i 1993/94 har f. eks. tog og bil like store andeler på endepunktstrafikken Oslo - Trondheim med 21 pst. hver, mens bilen er dominerende på kortere reiser på strekningen. Den samme undersøkelsen anslo for øvrig følgende markedsandeler for jernbanen på hovedrelasjonene; Oslo - Bergen 13 pst., Oslo - Stavanger 11 pst. og Oslo - Kristiansand 16 pst.

Tabell 2.1 Veksten i innenlands persontransport for utvalgte transportmåter 1991-97 målt i mill. personkm

Transportmåte1991199219931994199519961997
Jernbane2,84,62,65,01)-0,13,75,5
Vegtransport-0,90,31,61,71,84,70,8
herav personbil-1,00,31,71,70,74,10,0
Fly1,39,28,86,05,010,43,2
I alt-0,60,82,02,10,75,01,1

1 Den relativt sterke veksten for jernbanen i 1994 med negativ vekst det etterfølgende året har sammenheng med OL på Lillehammer.

Kilde: TØI rapport 397/1998

Togets hovedkonkurrent innen persontransportmarkedet er, og vil fortsatt være bilen. Når det gjelder den kommersielle persontrafikken med tog, har jernbanen tradisjonelt hatt store deler av sitt kundegrunnlag i markedet for ferie- og fritidsreisende. Konkurransen i dette markedet har i de senere årene blitt skjerpet bl.a. som følge av liberaliseringen innen luftfarten og ekspressbussmarkedet.

Transportstatistikken viser at det i løpet av de siste 7 årene har vært en sterk vekst i kortere jernbanereiser rundt de større byområdene og for mellomlange reiser, dvs. i nærtrafikken rundt Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim og i den såkalte InterCitytrafikken. Statens infrastruktursatsing på jernbane har de siste årene i hovedsak vært konsentrert om disse relativt trafikksterke områdene. Når det gjelder persontransport på avstander over 300 km, har jernbanen tapt markedsandeler i løpet av de senere årene.

2.3 Godstransport

Det innenlandske godstransportarbeidet, ekskl. transport fra kontinentalsokkelen, økte med til sammen 6,7 pst. i 1997. Dette er lavere enn året før da veksten var på hele 9,4 pst. Veksten i vegtrafikken var størst med 11,1 pst., mens jernbanen økte sitt transportarbeid med 6,2 pst. Godstransportarbeidet til sjøs har gått ned de siste årene sett under ett.

I 1997 ble det utført innenlands godstransportarbeid, ekskl. transporter fra kontinentalsokkelen, på til sammen 21 269 mill. tonnkm, fordelt med 11 838 mill. tonnkm på veg, 7 463 mill. tonnkm med skip og 1 949 mill. tonnkm med tog. Dette innebærer en markedsandel for vegtransporten på 55,7 pst., 35,1 pst. for skip og 9,2 pst. for jernbane.

En sammenligning på hovedstrekningene mellom de største byene der det er muligheter for både jernbane- og vegtransport, viser at jernbanens markedsandeler her er vesentlig større en markedsandelen for landet som helhet. Tall fra NSB anslår en markedsandel for jernbanen på strekningen Stavanger - Oslo på 25 pst., Bergen - Oslo på 27 pst, Trondheim - Oslo på 29 pst. og Fauske - Trondheim på 18 pst.

Tabell 2.2 Veksten i innenlands godstransport for utvalgte transportmåter 1991-97 målt i mill. tonnkm

Transportmåte1991199219931994199519961997
Jernbane5,21,63,3-9,93,011,46,2
Vegtransport0,70,7-1,05,410,810,311,1
Sjøtransport-7,76,1-1,7-6,9-15,17,80,4
I alt-2,93,3-1,0-1,8-1,39,46,7

Kilde: TØI rapport 397/1998

Det er et mål for Regjeringen å få mer av den grensekryssende godstransporten over på jernbane. Det vises i den forbindelse til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-99) om etableringen av «Freeways»-korridorer for grenseoverskridende godstransporter med jernbane. Hensikten med «Freeways»-samarbeidet er å opprette godskorridorer som er øremerket internasjonal godstrafikk og hvor ruteplanleggingen er koordinert mellom landene. Det er dessuten lagt til grunn at disse korridorene åpnes for fri tilgang for alle jernbaneforetak som ønsker å drive internasjonal godstransport. I første omgang inngår Østfoldbanen som «Freeways»-korridor på norsk side. På lengre sikt vil det bli vurdert om også andre norske banestrekninger skal inngå i dette samarbeidet. Dette vil avhenge av muligheten for tilknytning til korridorer i Sverige og Danmark og de øvrige transittlandene i Europa. «Freeways»-samarbeidet innebærer en liberalisering innen godstransportmarkedet for jernbane og det er ventet at dette vil kunne medføre økt konkurranse for NSBs godsvirksomhet.

Til forsiden