St.meld. nr. 19 (1998-99)

Om NSB BA's virksomhet

Til innholdsfortegnelse

5 Mål og planer for konsernets virksomhet i perioden 1998-2000

5.1 Overordnede konsernmål og strategier

Styrets visjon og mål for konsernet

Styret for NSB har som visjon for konsernet at det skal bli landets mest ressurseffektive og samfunnsnyttige transportbedrift. I en situasjon med stadig skjerping av konkurransen både innen person- og godstrafikk vil NSB legge stor vekt på kontinuerlige forbedringer i driftsapparatet for å kunne oppnå en kostnadsstruktur på linje med konkurrentene. NSB skal fokusere på kjernevirksomheten, dvs. person- og godstrafikken. Datterselskapene skal bidra markedsmessig og økonomisk til å bygge opp under styrets visjon for konsernet som helhet. Samferdselsdepartementet mener det i første omgang vil være en utfordring for konsernet NSB å få på plass en organisasjon med en kjernevirkomhet som gir overskudd, gitt de statlige kjøp av persontransporttjenester.

Styret setter fokus på områder der det antas å være størst avstand mellom dagens situasjon og målet for virksomheten. Dette gjelder områder som presisjon i driften, ledelse, kundeorientering, kommunikasjon og kostnadseffektivitet.

Konsernets satsingsstrategier er knyttet til produktene som er omfattet av ordningen med statlig kjøp, krengetogtrafikken på fjerntogstrekningene, flytogene, innenlands godstrafikk med store volumer og/eller over lange avstander og internasjonal godstrafikk i allianse med andre lands transportoperatører.

Persontrafikk med jernbane

For den persontrafikken som omfattes av ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester, legger NSB opp til en fornying av materiellparken i tråd med omstillingsprogrammet «Effekt 600» og rammeavtalen 1998-2001 om statlig kjøp av persontransporttjenester mellom Samferdselsdepartementet og NSB. Det forventes at disse investeringene vil ha positiv effekt for kundene både mht. punktlighet, frekvens, kapasitet, regularitet og komfort. Investeringene er dessuten forventet å bidra til lavere enhetskostnader som følge av lavere vedlikeholdsbehov og de muligheter dette gir NSB til å foreta effektiviseringstiltak på vedlikeholdssiden. I NSBs forretningsplaner legges det dessuten til grunn at åpningen av Romeriksporten vil muliggjøre økt frekvens i nærtrafikken rundt Oslo og InterCitytrafikken. NSB vil arbeide videre med å utvikle gode transportløsninger både i forhold til punktlighet, frekvens, kapasitet, regularitet og komfort, slik at jernbanetransport også i framtiden vil framstå som et konkurransedyktig alternativ for staten som kjøper av persontransporttjenester. Selskapets satsingsområder er i tråd med den infrastruktur- og statlig kjøp satsingen som ble lagt ved stortingsbehandlingen av NJP 1998-2007.

Utbyggingen av Gardermobanen gir totalt sett et bedre jernbanetilbud. Samferdselsdepartementet vil peke på betydningen av at NSB Gardermobanen AS, som eget datterselskap av NSB, får utvikle seg til å bli et mest mulig effektivt og kundeorientert selskap. Selskapet vil således kunne være et godt eksempel på en moderne jernbanevirksomhet som gir jernbanen et løft og som gir resten av NSB noe å «strekke seg etter» når NSB nå moderniseres gjennom den betydelige materiellfornyelsen som skjer i løpet av de nærmeste tre årene.

NSB vil møte den økte konkurransen for persontransporten på lengre avstander med satsing på krengetog på fjerntogstrekningene. Med nødvendige tilpasninger i eksisterende kjøreveg legger styret til grunn at krengetogene vil gi redusert reisetid og muligheter for hyppigere avganger på fjerntogstrekningene. Det er forventet at NSB med krengetogsatsingen, i tillegg til å beholde dagens kunder på fjerntogstrekningene, vil kunne øke markedsandelene for underveisreisende mellom de store byene. NSBs satsing på fjerntogstrekningene er i tråd med den infrastruktursatsingen som ble lagt ved stortingsbehandlingen av NJP 1998-2007 og som Regjeringen vil følge opp i sine årlige budsjettframlegg.

Godstrafikk med jernbane

Innen godstransporten legger NSB opp til en satsing på områdene skog, industri og råvarer, næringsmiddel og ferdigvare, underleveranser til andre transportører og ekspressfrakt. I tillegg til innenlands transport vil selskapet særlig satse på utenlandstransporter til/fra Sverige, Tyskland, Italia og Frankrike. En slik markedsstrategi må sees i sammenheng med produktsatsingen med transporter av store volumer over lange distanser som omfatter combitransporter (tog/båt/bil), store volumer i spesialtilpassede systemer, samt ekspressfrakt av pakker som sendes med persontog. For å tilpasse seg markedet vil NSB Gods måtte gjennomføre ytterligere kostnadseffektiviserende tiltak bl.a. med sikte på en mer rasjonell terminalbehandling og bedre materiellutnyttelse. NSB vil dessuten forbedre ruteplanleggingen for godstogene slik at det oppnås bedre presisjon og punktlighet overfor godskundene. Det er ventet at krengetogtilpasningene på fjerntogstrekningene vil gi positiv effekt med hensyn til mulighet for økt frekvens, bedret regularitet og punktlighet innen godstransporten. Selskapets satsingsområder innen godstransporten er etter Samferdselsdepartementets vurdering i tråd med den infrastruktursatsingen som ble lagt ved stortingsbehandlingen av NJP 1998-2007.

Etableringen av «Freeways»-korridorene innebærer i utgangspunktet et økt konkurransepotensial for NSBs internasjonale godsvirksomhet. Til tross for etableringen av grensekryssende rutenett med koordinerte ruteplaner eksisterer det imidlertid en rekke tekniske hindringer, bl.a. som følge av ulike standarder på infrastrukturen i de europeiske landene som setter krav til lokomotivene som benyttes. NSB legger opp til å møte den økte konkurransen, og utnytte nye muligheter i den internasjonale godstrafikken, i samarbeid med SJ (Statens Järnväger) og DSB (Danske Statsbaner). De tre selskapene inngikk i desember 1997 en intensjonsavtale om å danne et felles selskap for internasjonal godstransport på jernbane. Også VR (de finske statsbanene) har vist interesse for å delta i dette samarbeidet. Målet er å utvikle et selskap som skal drive godstransport på kommersielle vilkår til og fra Norden.

Samferdselsdepartementet ser positivt på det nordiske samarbeidet, spesielt med tanke på problemet med ulik infrastruktur og behovet for ulikt trekkraftmateriell gjennom Europa. Ved samarbeid bl.a. om utnyttelsen av eksisterende lokomotiv- og vognpark vil NSB, sammen med SJ og DSB, stå styrket i konkurransen med de store jernbanefortakene på kontinentet. Et samarbeid med VR vil dessuten åpne for bedre transportmuligheter mot Russland og det tidligere Øst-Europa. Den finske jernbaneteknologien er som den russiske basert på en bredere sporbredde enn Nord- og Mellom-Europa for øvrig. Transporter til Russland betinger derfor tilgang på lokomotiver og vogner som er tilpasset denne sporbredden.

NSB Biltrafikk AS

Innen konsernet NSB legges det opp til et bedre samspill mellom buss og tog. NSB Biltrafikk skal konsentrere sin aktivitet til Norge. Markedsmessig skal biltrafikken fokusere på tettbygde strøk og byer. I planperioden vil NSB Biltrafikk vurdere å utvikle konsepter der helhetsløsninger tilbys overfor aktuelle kunder. Dessuten vil det bli lagt vekt på å utvikle NSB Biltrafikk innen markedsområder som servicelinjer, transport av funksjonshemmede og matetransport til Gardermobanen. NSB mener at med tettere samhandling mellom togdriften og bildriften vil reisetiden kunne reduseres på enkelte strekninger og dermed være med på å bedre kollektivtilbudet. Også på godssiden legges det opp til en utvikling av samspillet mellom lastebil og tog.

Samferdselsdepartementet ser positivt på et utviklingsmønster som bidrar til å stimulere til at flere reiser kollektivt.

NSB Gardermobanen AS

NSB konsernets ambisjon er å oppnå en markedsandel på minst 50 pst. av flypassasjerene samlet for all togtrafikk til og fra den nye flyplassen på Gardermoen. I tiden fram til Romeriksporten åpner kjøres NSB Gardermobanens AS' flytogtilbud på Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm. Dette medfører at togtilbudet i selskapets første driftsår drives med færre avganger og lengre reisetid enn opprinnelig planlagt. Utsettelsen av et fullverdig flytogtilbud og etablering av alternative transportløsninger vil kunne få negative konsekvenser for NSB Gardermobanen AS også etter at Romeriksporten er tatt i bruk. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 39/Innst. S. nr. 156 (1997-98) Om NSB Gardermobanen AS' økonomi.

Flytogets markedsandel av flypassasjerene var for oktober anslått til 38 pst.

NSB Reisebyrå AS

NSB Reisebyrå har etter utskillelsen som eget aksjeselskap hatt en positiv utvikling. Fra 1996 til 1997 økte selskapets driftsresultat fra 4 til 7 mill. kr. For 1998 ligger det an til en økning i selskapets omsetning. Sammenlignet med 1997 er det, som følge av reduserte provisjonssatser fra salget av flybilletter, likevel ventet reduserte driftsinntekter i 1998. NSB viser til at produktiviteten i reisebyråvirksomheten fortsatt er svakere enn hos de viktigste konkurrentene. I kommende periode vil det derfor bli lagt vekt på å utvikle nye konsepter og løsninger innenfor forretningsområdene marked, salg og kundepleie. Innsatsen for å videreutvikle data- og kommunikasjonsløsningene vil bli forsterket. Endringer i markedet kan gjøre det nødvendig for NSB å vurdere NSB Reisebyrå AS' plass i konsernet og/eller ulike samarbeidskonstellasjoner.

5.2 Effektivitetstiltak og organisasjonstilpasninger

Som det framgår av kap. 4.3 vil deler av tiltakene i omstillingsprogrammet «Effekt 600» bli gjennomført etter 1998 bl.a. i påvente av levering av nytt materiell. Selv om NSB til nå har oppnådd en resultatforbedrende effekt av tiltakene på ca. 480 mill. kr står selskapet fortsatt overfor en utfordring når det gjelder å nå målet om en reell resultatforbedring på 600 mill. kr pr. år i forhold til den tidligere prognostiserte situasjonen.

For at selskapet på lang sikt skal kunne oppnå en forsvarlig avkastning på kapitalen vil det være behov for ytterligere effektiviseringstiltak utover «Effekt 600». Dette vil spesielt gjelde togdriften og nødvendige støttefunksjoner. I tillegg kan det bli nødvendig å vurdere strukturelle organisatoriske endringer. NSB har derfor, i samarbeid med de ansattes organisasjoner, et kontinuerlig arbeid igang med sikte på å finne fram til den mest hensiktsmessige organiseringen av de ulike delene av konsernet, jf. omtale i kap. 4.2.

5.3 Miljø, kundeservice og kompetanse

I tilknytning til styrets årsrapport for 1997 la NSB fram sine første miljø-, kunde- og medarbeiderregnskaper. Dette er alle sentrale områder i NSBs daglige virksomhet og med disse regnskapene ønsker konsernet å synliggjøre prioriteringen av dette arbeidet. Dessuten vil regnskapene være viktige redskap for konsernstyret i valget av virkemiddelbruk.

Miljø

NSB-konsernets eksterne miljømål er å få flere til å bruke tog og andre kollektive transporttilbud for derigjennom å bidra til en reduksjon av samfunnets miljøkostnader. De viktigste interne miljømålene er å videreutvikle togdriften, biltrafikken, materiell og service til bedre miljøtilpassede løsninger, samt å forebygge miljøuhell. I arbeidet med å konkretisere tiltak for å nå sine strategiske miljømål arbeider NSB med en lokal Agenda 21. Den lokale Agenda 21 understreker NSBs samfunnsoppgaver og samfunnsansvar samt miljømessige og samfunnsøkonomiske tilnærming. Innen 2000 har NSB som mål å etablere en helhetlig miljøkontroll og et miljøstyringsystem slik at selskapet lettere vil kunne arbeide mot konkrete miljømål. Utarbeidelsen av miljøregnskapet for 1997 er et første steg i dette arbeidet.

NSB vil forsterke miljøinnsatsen på områder som energibruk, avfall, støy/vibrasjoner, luft- og grunnforurensning, biologisk mangfold, opprydding i gamle miljøsynder, samt forsvarlig arealbruk, herunder at NSB i samarbeid med Jernbaneverket legger vekt på miljøet ved lokalisering og utforming av stasjoner og terminaler. På flere av disse områdene har NSB allerede lagt ned et betydelig arbeid. Det kan i den forbindelse nevnes at konsernet har begynt å stille miljøkrav til samarbeidspartnere og leverandører. Dette er bl.a. gjort i forbindelse med flere av de nye materiellbestillingene.

Kundeservice

For transportbrukerne er servicenivået av sentral betydning for om transporten som tilbys vurderes som tilfredsstillende. Dette omfatter forhold som kundeorientering knyttet til personlig service, tilgjengelig informasjon, punktlighet, frekvens, regularitet, korrespondansemuligheter med annen transport, tilgjengelighet til togene, setekapasitet, rengjøring m.m. For produktene som omfattes av ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester fastsetter staten på vegne av kundene krav til frekvens, regularitet, setekapasitet og punktlighet gjennom avtalen med NSB.

Resultatene som presenteres i kunderegnskapet, er et sammendrag av de kundeundersøkelser ulike deler av konsernet gjennomførte i 1997. Hensikten med kunderegnskapet er å bruke det i arbeidet med å utvikle NSB til en bedre servicebedrift. Tiltak rettet mot de områder hvor selskapet får mest negative tilbakemeldinger vil bli prioritert. For NSB Gods ble det gjennomført en lignende undersøkelse i 1996. Sammenlignet med 1996-undersøkelsen tyder resultatene fra 1997 på at det ofte er små tiltak som skal til for å øke kundenes tilfredshet.

For kundene er punktlighet, regularitet og frekvens av stor betydning ved valg av transportmåte. Mangler i forhold til disse servicefaktorene avhenger både av materiellets og infrastrukturens standard, samt driftspersonalets kompetanse. Dette er derfor forbedringspunkter av betydning både for NSB og Jernbaneverket, og innebærer at det fortsatt er behov for et nært samarbeid mellom NSB som operatør og Jernbaneverket som infrastrukturforvalter. Også for Jernbaneverket vil målet om tilfredse togkunder være med å legge rammene for virksomheten. Mens punktlighetsforstyrrelser forårsaket av feil ved materiellparken er NSBs ansvar, ligger ansvaret for punktlighetsforstyrrelser forårsaket av feil i infrastrukturen hos Jernbaneverket.

Jernbaneverket måler punktlighetsforstyrrende feil i antall kontaktledningsfeil og signalfeil som medfører driftsforstyrrelser. Fra 1996 til 1997 økte antall registrerte infrastrukturfeil med 5,8 pst. Feilutviklingen er i stor grad et resultat av etterslepet i vedlikeholdsarbeidene, jf. omtale i NJP 1998-2007, samt investeringsarbeider på og langs sporet, spesielt rundt Oslo. Fordeling av den årlige vedlikeholdsbevilgningen til Jernbaneverket blir bl.a. prioritert ut fra hensynet til trafikkvolumet og driftsforstyrrelser på jernbanenettet. Feilutviklingen for 1997 var naturlig nok størst på banestrekninger med lav vedlikeholdsprioritet, men ga seg også utslag på baner med høy prioritet.

Kompetanse

For å kunne nå målene som er satt for konsernet, vil NSB i kommende periode legge stor vekt på kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere. Lederne skal utvikles til å ta ansvar, bl.a. for å sikre at medarbeiderne til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å nå de mål som er satt for virksomheten. Det skal dessuten legges vekt på å utvikle en organisasjon som oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Konsernets første medarbeiderregnskap anses som et sentralt verktøy i NSBs forbedrings- og utviklingsarbeid.

I NSBs medarbeiderregnskap heter det at den menneskelige kapital som medarbeiderne utgjør, er selskapets fremste aktivum i den omstillingsprosessen selskapet er inne i. Det er behov for et systematisk arbeid med kompetanse- og ledelsesutvikling for å oppfylle selskapets visjon og mål for omdømme. Det blir dessuten påpekt at framlegget av et slik regnskap medfører en forpliktelse om å sette i verk konkrete tiltak på de områdene selskapet i dag har et forbedringspotensial.

5.4 Transport for funksjonshemmede

Jernbaneloven gir hjemmel til å fastsette tekniske krav til bl.a. rullende materiell for å ivareta hensynet til sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling og miljø. I forskrift om krav til anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. er det fastsatt at rullende materiell skal utformes slik at forholdene legges til rette for orienterings- og bevegelseshemmede så langt det er mulig. Statens jernbanetilsyn kan gi nærmere tekniske bestemmelser til forskriften. Kravene kan dermed utdypes ved behov. Det er videre Statens jernbanetilsyn som i forbindelse med godkjenning av rullende materiell påser at kravene er oppfylt.

Det er etablert en kontaktgruppe mellom NSB, Jernbaneverket, Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som skal ta opp problemområder for funksjonshemmede knyttet til bruk av tog, herunder tilgjengeligheten til og på stasjonsområdene og komme med forslag til tiltak for transport av rullestolbrukere og andre funksjonshemmede i forbindelse med togreiser. Det kan i denne forbindelse nevnes at det i rammeavtalen mellom NSB og Samferdselsdepartementet om statlig kjøp av persontransporttjenester er avtalt at NSB ved anskaffelse av nytt materiell skal søke å tilrettelegge for transport av funksjonshemmede, bl.a. i samråd med de funksjonshemmedes organisasjoner.

Samferdselsdepartementet ser positivt på det samarbeidet som nå er etablert med de funksjonshemmedes organisasjoner. Dersom funksjonshemmedes spesielle behov skal kunne ivaretas på en best mulig måte, er det viktig at brukerne kan komme tidlig inn i prosessen i forbindelse med planleggingen av nytt materiell.

5.5 Eiendomsutvikling

Som eiendomsforvalter har NSB ansvaret for utviklingen av store arealer i sentrale strøk av landet. Dette er en del av selskapets kapital som i tråd med selskapets øvrige virksomhet, skal behandles etter prinsippet om en mest mulig effektiv forvaltning. NSB har etablert enheten NSB Eiendom for å ivareta dette ansvaret.

NSB utarbeider egne planer for utvikling av eiendommene selskapet besitter. I planleggingen arbeides det tett opp mot bl.a. kommunale og antikvariske myndigheter. Gjennom sitt planarbeid med utviklingen av tomtearealene, bl.a. i Bjørvika og Sørenga i Oslo, har NSB bidratt positivt til Regjeringen mål om å se boliger, kontorer og næringsbygg i sammenheng i byer og tettsteder.

Det vil bli lagt vekt på at NSBs rolle som eiendomsutvikler fortsatt skal være et bidrag til å nå Regjeringens mål for utviklingen av byer og tettsteder. Samferdselsdepartementet ser det i den forbindelse som en viktig oppgave å opptre som pådriver når det gjelder å få i stand en dialog mellom NSB og andre interessenter, herunder antikvariske og lokale myndigheter.

5.6 2000-problematikken

Det er ventet at tusenårsskiftet vil kunne medføre problemer for IT-baserte virksomhetsområder. NSB har satt igang et eget prosjekt for å kartlegge og utbedre evt. IT-feil som kan oppstå ved konsernets virksomhet som følge av tusenårsskiftet. Det vil i den forbindelse bli utarbeidet risikoanalyser for alle delene av virksomheten. Resultatet av dette arbeidet koordineres av et sentralt sekretariat som vil utarbeide beredskapsplaner for alle områdene innen virksomheten. Det blir jevnlig rapportert om status og framdrift til konsernledelsen. NSB deltar dessuten i et kontaktnett med andre jernbaneselskaper og infrastrukturforvalterne i Norge, Sverige, Danmark og Finland der erfaringer utveksles.

Samferdselsdepartementet mener det er viktig at dette arbeidet blir prioritert, og blir som eier jevnlig orientert om status og framdrift for selskapets håndtering av 2000-problematikken.

5.7 FoU

I august 1997 inngikk NSB en avtale med SND med sikte på leverandørutvikling og industrisamarbeid. Innenfor rammen av denne avtalen er det bl.a. inngått en OFU (Organisasjons-, Forsknings- og Utviklings)-kontrakt om kildesortering av avfall på tog. I tillegg ble det høsten 1997, med støtte fra forsøksordningen «Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport», satt i gang et prøveprosjekt med bruk av naturgass som drivstoff for lokomotiver.

NSB Gardermobanen AS har de senere år spilt en sentral rolle i NSBs FoU-arbeid og har gjennomført 16 OFU-kontrakter. Dette omfatter bl.a. støydempingstiltak i flytogfronten og metoder for fundamentering.

5.8 Investerings- og finansieringsplaner

NSBs mål om en framtidig kostnadseffektiv virksomhet vil kreve store investeringer i kommende planperiode, herunder de materiellinvesteringene som er lagt til grunn i avtalen med staten om kjøp av persontransporttjenester, jf. kap. 3.3. Til bruk på fjerntogstrekningene er det i tillegg bestilt 16 krengetogsett som etter avtalen vil bli levert i løpet av perioden 1999-2001. NSB viser til at det dessuten vil være behov for en del investeringer innen godstransporten bl.a. knyttet til terminalfunksjoner. Innen selskapets støttefunksjoner vil det største investeringsbehovet være knyttet til vedlikeholdssektoren, utbygging av knutepunkter for hhv. person- og godstrafikk, samt utvikling av selskapets informasjonsteknologi.

For perioden 1998-2002 legger NSB opp til investeringer i morselskapet på i størrelsesorden 6,3 mrd. kr, hvorav om lag halvparten er knyttet til ordningen med statlig kjøp. Investeringskostnadene knyttet til materiellet som omfattes av statlig kjøp av persontransporttjenester er i tråd med det som er lagt til grunn for planrammen i NJP 1998-2007. De største investeringsutbetalingene vil komme i 1999 og vil i hovedsak være knyttet til anskaffelsene av nytt persontogmateriell, herunder krengetogmateriell.

Konsernet NSB, ekskl. NSB Gardermobanen AS, har til sammen planer om investeringer i størrelsesorden 7,6 mrd. kr i løpet av perioden 1998-2002, dvs. 1,3 mrd. kr utover morselskapets investeringsplaner. Dette er i hovedsak knyttet til investeringer i NSB Biltrafikk AS.

Fram til nå har NSB etablert en syndikert trekkrettighet på 2 000 mill. kr med en gruppe på 15 norske og internasjonale banker. I tillegg har NSB tatt opp to obligasjonslån i det private kapitalmarkedet på til sammen 650 mill. kr. Det planlegges nå ytterligere låneopptak for 1999. Dette, sammen med salg av driftsuavhengige eiendeler, vil i grove trekk dekke selskapets finansieringsbehov i 1998 og 1999. NSB arbeider aktivt med å utvikle en kommunikasjon med finansmarkedene og med å legge planer for den langsiktige finansieringen bl.a. som følge av at det statlige lånet i henhold til låneavtalen skal tilbakebetales innen 2. desember 2001.

5.9 Økonomiske prognoser

NSB har i de økonomiske prognosene som presenteres i den vedlagte § 10-planen et mål om en nominell vekst i morselskapets driftsinntekter fra 1997 til 2002 på totalt ca. 18,5 pst. I disse beregningene er det lagt til grunn at førtidspensjonsordningen og personalsenteret bortfaller fra 01.01.2000. Med dette bortfaller også inntektsføringer fra restruktureringsmidlene. Fra 1997 til 2002 er det forventet en reell inntektsøkning for morselskapet på til sammen 5 pst. Den reelle inntektsveksten er bl.a. knyttet til forventningene om økt persontransport som følge av krengetogsatsingen på fjerntogstrekningene og økt godstrafikk.

For konsernet er det ventet at driftsinntektene vil øke nominelt med i alt 37,6 pst. fra 1997 til 2002, bl.a. som følge av flytogtrafikken. I løpet av samme periode er det lagt til grunn at driftsresultatet for morselskapet vil øke med om lag 544 mill. kr, mens tilsvarende tall for konsernet viser en økning på 833 mill. kr. Tallene inkluderer gevinster fra salg av eiendeler.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er den prognostiserte veksten i morselskapets driftsresultat nødvendig for å kunne dekke de framtidige finanskostnadene knyttet til den fornyelsen av materiellparken det er lagt opp til. Når det gjelder prognostisert driftsresultat i 2002 for konsernet gjør departementet oppmerksom på at det er knyttet stor usikkerhet til økonomien for NSB Gardermobanen AS. Det er besluttet at det skal foretas en vurdering av selskapets balanse i 2000, jf. St.prp. nr. 39/Innst. S. nr. 156 (1997-98) Om NSB Gardermobanen AS' økonomi. Etter departementets vurdering vil NSBs prognostiserte resultatutvikling for årene 1999 og 2000 fortsatt i stor grad være avhengig av gevinster fra salg av eiendeler.

I styrets tall er det lagt til grunn en infrastrukturutvikling i løpet av perioden i tråd med NJP 1998-2007 som bl.a. omfatter forventninger om full effekt av krengetoginvesteringene. Den økonomiske utviklingen NSB har skissert er videre basert på at Romeriksporten åpnes for trafikk medio 1999. Fra dette tidspunktet er det lagt til grunn full aktivitet for flytogene, samt økt frekvens for InterCity- og fjerntogtrafikken. Fram til at disse tiltakene er gjennomført og er satt i full drift, er det ikke ventet store endringer i konsernets årlige driftsresultater.

NSBs prognoser for utviklingen i egenkapitalandelen er basert på en rekke høyst usikre forutsetninger. Det kan i den forbindelse nevnes at NSB har kansellert en avtale med Siemens om levering av Di6-lokomotiver. Kanselleringen og tidspunktet for anskaffelse av alternative lokomotiver vil naturlig nok påvirke prognosene for utviklingen i egenkapitalandelen både i morselskapet og konsernet.

Ved utgangen av 1997 hadde morselskapet en egenkapitalandel på 41,7 pst. Det er ventet at egenkapitalandelen vil synke til om lag 36 pst. ved utgangen av 2000. Dersom NSB Gardermobanen AS holdes utenfor, og det legges til grunn at det ikke tas ut utbytte fra selskapet i løpet av perioden 1998-2002, viser prognosene for morselskapet en egenkapitalandel i 2002 på om lag 40 pst. At egenkapitalandelen antas å stige etter 2000, er knyttet til forventninger om at krengetogene på alle fjerntogstrekningene vil være i full drift og forventninger om bedre terminalforhold for godstrafikken på Jæren og i Trondheim ved at de planlagte godsterminalene vil være ferdig utbygget.

Som det framgår av St.prp. nr. 1 (1998-99) vil ytterligere bevilgninger til krengetogtilpasninger på fjerntogstrekningene på Sørlands-, Dovre- og Bergensbanen bli fulgt opp i forbindelse med de årlige budsjettframleggene. Størrelsen på bevilgningene til vedlikehold og investeringer i krengetogtilpasninger på disse strekningene i statsbudsjettene for hhv. 2000 og 2001 vil være av stor betydning for NSBs resultatutvikling.

Når det gjelder den prognostiserte egenkapitalutviklingen for konsernet, inkl. NSB Gardermobanen AS, er det som nevnt knyttet stor usikkerhet til denne og den vil først bli nærmere avklart etter at det er foretatt en nærmere balansevurdering av NSB Gardermobanen AS i 2000. Ved utgangen av 1997 hadde konsernet en egenkapitalandel på 19,1 pst.

NSB har opplyst at de økonomiske prognosene er basert på gjeldende regnskapslov. Ny regnskapslov trer i kraft fra 1. januar 1999, jf. behandlingen av Ot.prp. nr. 42/Innst. S. nr. 61 (1997-98). I følge NSB vil denne loven bl.a. medføre endret regnskapsmessig behandling av datterselskapene og rentekostnadene, og vil medføre endringer i selskapets økonomiske prognoser.

Til forsiden