1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

Kort om hovedtrekkene i budsjettrevisjonen

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping og velferd, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. For å nå disse målene fører Regjeringen en økonomisk politikk for vekst og stabilitet i norsk økonomi. Svak økonomisk utvikling fra 2001 til 2003 er snudd til ny oppgang. Den sterke veksten i fastlandsøkonomien gjennom fjoråret ligger an til å fortsette i inneværende år. Også arbeidsmarkedet er i ferd med å bedres. Konjunktursituasjonen har begrunnet at en i budsjettene i de foregående tre årene ikke har dekket inn uventet svak vekst i skatteinntektene og sterk vekst i folketrygdens utgifter. Nå tilsier både konjunktursituasjonen og langsiktige budsjetthensyn at bruken av oljeinntekter må nærme seg nivået for forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Regjeringen foreslår derfor at budsjettrevisjonen gjennomføres med et strukturelt budsjett-underskudd på 65,3 mrd. kroner. Dette er en nedgang i bruken av oljeinntekter på 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Regjeringen har innenfor denne rammen funnet rom for å prioritere viktige områder. Det innebærer bl.a. økt innsats mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen. Det foreslås også økte bevilgninger til de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjer, og til tiltak i nordområdene og i undervisningssektoren.

Hovedmålene for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som styrker næringslivets konkurranseevne. Samtidig er skatter og avgifter redusert, og det gjennomføres en skattereform. Det legges til rette for innovasjon, omstilling og effektivisering i næringslivet og i offentlig forvaltning. I utdanningssektoren gjennomføres det reformer med sikte på å øke arbeidsstyrkens kompetanse.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter vil ligge klart under veksten i BNP for Fastlands-Norge for stortingsperioden under ett. Regjeringen legger stor vekt på at den økonomiske politikken skal være opprettholdbar på lang sikt. Gjennomføringen av en pensjonsreform er viktig for å sikre dette.

Regjeringen følger retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, slik det var bred enighet om i Stortinget våren 2001. Den økonomiske politikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

Den økonomiske utviklingen

Den sterke oppgangen i fastlandsøkonomien gjennom 2004 synes å fortsette. Også i inneværende år ligger det an til at veksten blir klart høyere enn trendveksten. Økte investeringer i oljevirksomheten, samt høy vekst i det private forbruket og boliginvesteringene, er de viktigste drivkreftene i oppgangen. Dette må ses i sammenheng med lave renter. Oppgangen er gradvis blitt bredere basert. Eksporten øker, og investeringene i næringslivet ser ut til å vokse raskere enn tidligere lagt til grunn.

Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med 3 pst. i 2005, om lag prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. For neste år ligger det an til en normalisering av veksten i fastlandsøkonomien med en anslått BNP-vekst for Fastlands-Norge på 2 pst. Nedgangen i veksttakten gjenspeiler at oljeinvesteringene ventes å bli redusert fra et svært høyt nivå, samtidig som veksten i boliginvesteringene flater ut etter noen år med sterk oppgang. I tillegg legges det til grunn en noe avtakende vekst i husholdningenes konsum.

Oppsvinget i fastlandsøkonomien reflekteres i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt med drøyt 20 000 personer siden sommeren 2003. Samtidig har flere personer meldt seg på arbeidsmarkedet, slik at fallet i ledigheten så langt har vært begrenset. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), utgjorde 4,5 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har vist en gunstigere utvikling, og ved utgangen av april i år var det 5800 færre ledige personer enn ett år tidligere. Det anslås nå en vekst i sysselsettingen fra 2004 til 2005 på 18 000 personer, svarende til vel pst. Som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet ventes det at den økonomiske veksten vil slå ut i en gradvis nedgang i arbeidsledigheten gjennom inneværende år. AKU-ledigheten anslås å avta til 4,3 pst. som gjennomsnitt for inneværende år og 4,1 pst. neste år.

Resultatene etter at de fleste lønnsoppgjørene i vårens forhandlinger er gjennomført, trekker i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Årslønnsveksten anslås i denne meldingen til 3 pst. i 2005. Dette er prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Også lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og anslås nå til om lag 3 pst.

Konsumprisene (KPI) økte med bare 0,4 pst. på årsbasis i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var konsumprisene 0,8 pst. høyere i april i år enn i samme måned i fjor. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i KPI på 1 pst. i inneværende år og 1 pst. neste år. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1 pst. neste år.

Norges Banks styringsrente (foliorenten) har vært uendret på 1,75 pst. i vel ett år. Prisingen i pengemarkedet tyder på forventninger om at styringsrenten heves med prosentpoeng i løpet av sommeren, og at styringsrenten ved utgangen av 2005 vil være 2 pst.

Målt ved industriens effektive valutakurs har kronekursen svekket seg med 7 pst. siden Norges Bank begynte å sette ned rentene i desember 2002. Styrkingen av valutakursen gjennom 2002 er dermed i hovedsak reversert. Så langt i år har kronekursen vært relativt stabil. Basert på en teknisk forutsetning om at kronekursen framover utvikler seg i tråd med terminvalutakursen, er det i denne meldingen lagt til grunn at den effektive kronekursen vil være om lag uendret gjennom inneværende og neste år.

Selv om veksten internasjonalt ser ut til å avta noe fra 2004, ventes det en relativt høy vekst i verdensøkonomien de nærmeste par årene. Utviklingen er imidlertid mindre balansert og usikkerheten større enn tidligere lagt til grunn. I en del land utenfor OECD-området, og særlig i enkelte asiatiske land, ventes det at de høye vekstratene gjennom flere år vil fortsette. Også i USA, de nordiske landene og Storbritannia er det anslått at veksten vil holde seg godt oppe i inneværende og neste år. På den andre siden har euroområdet og Japan vist en svakere utvikling. Det antas imidlertid at veksten i euroområdet tar seg opp gjennom inneværende år. Alt i alt anslås det en BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere på om lag 2 pst. i år. I USA framstår stadig større underskudd på driftsbalansen overfor utlandet som en usikkerhetsfaktor for den videre veksten. En kan ikke utelukke ytterligere fall i dollarkursen som kan bidra til å trekke ned veksten i Europa og Japan. I tillegg kan fortsatt høye oljepriser bidra til at veksten bremses mer opp enn lagt til grunn i anslagene.

Med et gjennomsnittsnivå på vel 300 kroner pr. fat har oljeprisen hittil i år ligget klart høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2005. Den sterke veksten i verdensøkonomien, og spesielt i Kina, har ført til høy etterspørsel etter olje og høye oljepriser både i 2004 og så langt i 2005. Dette har også resultert i at den ledige produksjonskapasiteten i OPEC-landene har falt til et svært lavt nivå. Begrenset mulighet til å øke oljeproduksjonen på kort sikt har bidratt til ytterligere å heve oljeprisene. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 300 kroner pr. fat i 2005 og 280 kroner pr. fat i 2006. For årene deretter er det, som en teknisk forutsetning, lagt til grunn at oljeprisen gradvis nærmer seg den langsiktige oljeprisbanen i Nasjonalbudsjettet 2005 og i Regjeringens perspektivmelding fra november i fjor, dvs. en oljepris på 180 2005-kroner pr. fat fra og med 2011. Dette anslaget er på linje med langsiktige oljeprisanslag fra bl.a. Det internasjonale energibyrået (IEA). I forbindelse med revisjonen av budsjettet for 2005 er det ikke gjort noen ny vurdering av det langsiktige oljeprisanslaget.

Utfordringene i den økonomiske politikken

Retningslinjene for budsjettpolitikken sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. I denne sammenhengen er det viktig å unngå at store svingninger i oljeprisen eller avkastningen i Petroleumsfondet forplanter seg til fastlandsøkonomien gjennom store svingninger i den årlige bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Retningslinjene for den økonomiske politikken gir budsjettpolitikken en mellomlangsiktig forankring, samtidig som pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. På kort og mellomlang sikt må imidlertid pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

I perioder med høy ledighet åpner retningslinjene for at den handlefriheten i budsjettpolitikken som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. Med utsikter til fortsatt sterk vekst gjennom inneværende og neste år må hensynet til en stabil utvikling i økonomien, og spesielt behovet for å opprettholde et sterkt, konkurranseutsatt næringsliv, tillegges stor vekt ved revisjonen av statsbudsjettet for 2005. Kostnadsnivået i de konkurranseutsatte sektorene i økonomien er høyt. Til tross for relativt moderate lønnsoppgjør de to siste årene er mange norske virksomheter sårbare etter flere år med sterkere kostnadsvekst enn hos våre viktigste handelspartnere.

Budsjettpolitikken står overfor betydelige langsiktige utfordringer. Aldringen av befolkningen og økende tilleggspensjoner vil gi et sterkt underliggende press i retning av økte utgifter framover. Høy yrkesdeltakelse og store oljeinntekter gir oss et godt utgangspunkt for å møte en slik utvikling. Likevel vil veksten i utgifter knyttet til en økende andel eldre være så sterk at den bare i begrenset grad kan finansieres av kapitalen som bygges opp i Petroleumsfondet. Beregningene i Perspektivmeldingen 2004 viser et betydelig innstrammingsbehov i offentlige finanser framover, også dersom Regjeringens forslag til pensjonsreform får fullt gjennomslag i Stortinget. I tillegg til pensjonsreform vil det over tid være nødvendig med reformer også på andre områder i offentlig sektor for å sikre langsiktig bærekraft i statsfinansene.

Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførselen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. I samsvar med dette har Regjeringen bl.a. økt den statlige finansieringen av FoU, gjennomført reformer i utdanningssektoren og lagt fram en ny konkurranselov som styrker konkurranse-myndighetenes stilling. Reformer i offentlig sektor er nødvendig for å gi et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere offentlig sektor. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor av stor betydning å gjennomføre tiltak som sikrer en høy og effektiv arbeidsstyrke. Regjeringen har i den forbindelse bl.a. endret reglene for uførestønad, dagpengeordningen og sykepengeregelverket.

Gjennomføringen av budsjettpolitikken

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at forskjellen mellom bruken av oljepenger og forventet realavkastning av Petroleumsfondet bygges ned. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Samtidig ville en brå omlegging av politikken for å redusere merbruken av oljeinntekter over statsbudsjettet vært i strid med retningslinjene om en jevn innfasing av oljeinntektene. Regjeringens forslag til budsjett for 2005 balanserte kravet til bærekraftige statsfinanser mot hensynet til en stabil utvikling i norsk økonomi. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble i Nasjonal-budsjettet 2005 anslått til 66,4 mrd. kroner og forble uendret i forbindelse med salderingen av budsjettet. Siden Nasjonalbudsjettet 2005 er anslagene for den økonomiske utviklingen oppdatert med utgangspunkt i reviderte nasjonalregnskapstall, og det er innarbeidet ny informasjon om bl.a. utviklingen i norsk og internasjonal økonomi, oljemarkedet og finansmarkedene.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjett-underskuddet for 2004 er i statsregnskapet for 2004 anslått til 58,8 mrd. kroner. Dette er vel 8 mrd. kroner mer enn anslått i saldert budsjett for 2004. Svekkelsen har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang fra Fastlands-Norge. Den svake utviklingen i skatteinngangen i 2004 tilsier at også skatteinntektene i 2005 nå anslås lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. I tillegg ligger pris- og lønnsveksten an til å bli lavere enn tidligere anslått, noe som gir lavere nominelle skatte- og avgiftsinntekter. Anslaget for det strukturelle nivået på skatter og avgifter mv. settes på denne bakgrunn ned med 5,8 mrd. kroner i forhold til saldert statsbudsjett for 2005.

Statsbudsjettets inntekter utenom skatter og avgifter anslås nå å bli om lag 1,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter fra statens aksjeeie. Samtidig er anslaget for utgiftene under folketrygden, utenom forslag om regelverks-endringer som fremmes i forbindelse med denne meldingen, satt ned med 5,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Reduksjonen skyldes først og fremst lavere anslåtte utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger, som følge av lavere sykefravær.

Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslagene både for 2004 og 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I en slik situasjon er det viktig for balansen i økonomien og arbeidsvilkårene til det konkurranseutsatte næringslivet at budsjettpolitikken støtter opp om pengepolitikken ved å begrense vekstimpulsene til fastlandsøkonomien fra bruken av oljeinntekter. Regjeringen legger derfor betydelig vekt på at det strukturelle underskuddet reduseres ved revisjonen av 2005-budsjettet. Regjeringens forslag innebærer at bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, reduseres med 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Det strukturelle underskuddet reduseres dermed fra 66,4 mrd. kroner i saldert budsjett til 65,3 mrd. kroner.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2005 er:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,3 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter reduseres med 1,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Merbruken i forhold til forventet realavkastning av Petroleumsfondet er om lag 25 mrd. kroner.

• En reell, underliggende utgiftsvekst på 1 pst. sammenliknet med regnskap for 2004, som er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til vel 3 pst. i år. For inneværende stortingsperiode sett under ett innebærer Regjeringens forslag til revisjon av 2005-budsjettet en reell, underliggende utgiftsvekst på om lag 1,9 pst. i gjennomsnitt pr. år. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn den gjennomsnittlige, årlige veksten i Fastlands-BNP i samme periode.

• En økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge på prosentpoeng fra 2004 til 2005.

• Et oljekorrigert budsjettunderskudd på 74,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

• Et anslag for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på om lag 260 mrd. kroner. Dette er nesten 56 mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005, noe som i hovedsak skyldes at oljeprisanslaget for inneværende år er oppjustert med 70 kroner til 300 kroner pr. fat.

• En anslått nettoavsetning til Statens petroleumsfond på om lag 186 mrd. kroner. Medregnet renter og utbytte mv. i Statens petroleumsfond anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond til om lag 229 mrd. kroner. Kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2005 anslås til knapt 1300 mrd. kroner.

• En reell vekst i kommunenes samlede inntekter på i underkant av 2 pst., eller drøyt 4 mrd. kroner, regnet i forhold til regnskap for 2004.

En nærmere omtale av utviklingen i hovedstørrelsene i budsjettet er gitt i kapittel 3.1.

Samtidig som det strukturelle budsjettunderskuddet reduseres, har Regjeringen funnet rom for å prioritere viktige områder. Det innebærer bl.a. en styrking av innsatsen mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen. Det foreslås også økte bevilgninger til de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, til næringsutvikling, og til tiltak i nordområdene og i undervisnings- og kultursektoren. Også innsats mot fattigdom internasjonalt blir styrket. Det gis videre en bred omtale av forvaltningen av de ekstraordinære bevilgningene til tiltak til nødlidende i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia. Det vises til St. prp. nr. 65 (2004–2005) for en nærmere omtale av revisjoner i budsjettet for 2005.

Skatter og avgifter

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Ved revisjon av 2005-budsjettet fremmer Regjeringen derfor kun forslag til noen få, nødvendige endringer i skatter og avgifter. I tråd med Stortingets vedtak legges det fram forslag om at også ulønnet forskningsinnsats blir omfattet av skattefunn-ordningen ved at det innføres en tilskuddsordning med en ramme på 70 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at gaver som blir gitt i perioden 26. desember 2004 til 31. desember 2005 til frivillige organisasjoner som ledd i innsamlingsaksjonen i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia, ikke utløser uttaksbeskatning. På bakgrunn av utviklingen i EØS-retten foreslår Regjeringen også å innføre rett til godtgjørelse for personer som mottar utbytte fra selskap i EØS-området for inntektsåret 2005. Provenytapet anslås på usikkert grunnlag til om lag 15 mill. kroner påløpt i 2005. Det antas at forslaget ikke har budsjettvirkning i 2005. For nærmere omtale av disse forslagene og andre mindre forslag til endringer i skatte- og avgiftsregler for 2005 vises det til kapittel 4 og til Ot.prp. nr. 92 (2004–2005).

Som ledd i skattereformen foreslår Regjeringen endrede skatteregler for personlig næringsdrivende fra og med 2006, jf. kapittel 4 og Ot.prp. nr. 92 (2004–2005).

Kommunenes inntekter

Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2005 anslås nå til vel 4 mrd. kroner regnet fra regnskap for 2004. Dette tilsvarer en volumvekst på i underkant av 2 pst. De frie inntektene anslås å øke med vel 1 pst., eller knapt 1 mrd. kroner.

Bevilgningsforslagene i Revidert nasjonalbudsjett innebærer at overføringene til kommunesektoren netto reduseres med om lag 132 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak anslagsendringer knyttet til tilskudd til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Ny informasjon tilsier at både lønnsveksten og prisveksten på kommunalt varekjøp i 2005 kan bli lavere enn tidligere antatt. Lavere pris- og lønnsvekst bidrar isolert sett til å øke realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2004 til 2005 med om lag 1 mrd. kroner. Nedjusteringen av lønnsveksten bidrar samtidig til en nedjustering av anslaget på kommunesektorens skatte-inntekter i 2005 med 0,8 mrd. kroner.

Regjeringens forslag innebærer dermed samlet sett en viss styrking av kommuneøkonomien i 2005, sammenliknet med saldert budsjett.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.

Pengepolitikken

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. I St.meld. nr. 29 (2000–2001) understrekes det at rentesettingen skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon er en viktig forutsetning for at økonomien over tid fungerer på en måte som bidrar til vekst og velstand. Forskriften innebærer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

I likhet med internasjonale renter er norske renter nå på et historisk lavt nivå. Flere sentralbanker har imidlertid hevet renten i inneværende år, bl.a. i USA, Australia og New Zealand. Norges Banks styringsrente har vært uendret på 1,75 pst. siden mars i fjor. Pengepolitikken gir nå sterke vekstimpulser til den økonomiske utviklingen. I tråd med anslagene i denne meldingen er det grunn til å vente at den sterke veksten i norsk økonomi gjennom fjoråret vil fortsette i år, og at prisstigningen tiltar noe. Prisingen i pengemarkedet tyder på forventninger om en gradvis normalisering av renten framover. Dette er i tråd med hva som er lagt til grunn i denne meldingen.

Den underliggende prisstigningen (KPI-JAE) er lav. Økt import fra lavkostland, i første rekke Kina, har bidratt til å trekke ned prisveksten de siste par årene. Økt konkurranse i enkelte markeder som flyreiser, teletjenester og dagligvarehandel har bidratt i samme retning.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Statens petroleumsfond

Inntektene i Statens petroleumsfond er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen fra fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Ved etableringen av Petroleumsfondet ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet.

Petroleumsfondet, sammen med handlings-regelen for bruken av oljeinntekter, sikrer at store endringer i anslaget på petroleumsinntektene slik en nå opplever, ikke slår direkte ut i statsbudsjettet. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten er siden statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst oppjustert med nesten 56 mrd. kroner til 260 mrd. kroner. Petroleumsfondets kapital anslås å øke med om lag 287 mrd. kroner fra utgangen av 2004 til utgangen av 2005. Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter sier at fondets kapital ved utgangen av et år skal være retningsgivende for bruken av oljeinntekter det påfølgende budsjettåret. Høyere anslått oljepris for 2005 påvirker dermed ikke handlingsrommet i finanspolitikken i 2005 ifølge retningslinjene. Dersom oljeprisene blir som anslått og med uendret strukturelt underskudd framover, vil økt kapital i fondet føre til at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er tilbake på nivået for forventet realavkastning av Petroleumsfondet i 2008.

Petroleumsfondet investeres i sin helhet i utlandet. Dette sikrer at endringer i petroleumsinntektene ikke direkte påvirker kronekursen og det norske kapitalmarkedet. Fondsmekanismen er således svært viktig for å unngå unødig ustabilitet i den norske kronen.

Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, der siktemålet er høy avkastning med moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av 2004 1012 mrd. kroner. Ved utgangen av 2005 anslås fondskapitalen nå til knapt 1300 mrd. kroner.

Finansdepartementet fastsatte etiske retningslinjer for Petroleumsfondet med virkning fra 1. desember 2004. Miljøfondet ble samtidig slått sammen med fondets ordinære portefølje. Norges Banks hovedstyre vedtok retningslinjer for eierskapsutøvelse i samsvar med departementets retningslinjer 15. desember 2004. Petroleumsfondets etiske råd, som ble opprettet samtidig som de etiske retningslinjene ble fastsatt, har startet sitt arbeid med å vurdere utelukkelse av selskaper i henhold til de etiske retningslinjene.

Det vises til nærmere drøfting av Petroleumsfondet i avsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Det norske arbeidsmarkedet fungerer i hovedsak godt, med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet sammenliknet med situasjonen i de fleste andre industrialiserte land. Den sterke økningen i antall trygdemottakere er imidlertid bekymringsfull. I 2004 var det nesten 200 000 flere personer på folketrygdens helserelaterte ytelser enn i 1995. Om lag 18 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder har nå slike ytelser fra det offentlige som viktigste inntektskilde. Med utsikter til moderat vekst i arbeidsstyrken framover må velferdsordningene utformes slik at de stimulerer til deltakelse i arbeidslivet.

I løpet av de to siste årene har Regjeringen iverksatt flere tiltak for å motvirke den kraftige økningen i antall trygdemottakere og for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Blant annet er det foretatt endringer i rehabiliteringspengeordningen, det er innført krav til tidligere vurdering av attføring, utdanning som attføringstiltak er bedre målrettet, uførestønaden er delt i en varig og en tidsbegrenset uførestønad, dagpengeordningen er bedre målrettet og sykepengeregelverket er endret med økt vekt på funksjonsvurdering og økt bruk av gradert sykmelding. Disse endringene vil over tid bidra til å øke arbeidsstyrken. I tillegg har Regjeringen lagt fram forslag til en ny arbeidsmiljølov som bl.a. vil kunne bidra til at personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet lettere får fotfeste i arbeidsmarkedet.

Veksten i sykefraværet stoppet opp i 1. kvartal 2004, og sykefraværet har siden avtatt markert. Dette er en svært positiv utvikling, men nivået på sykefraværet er fortsatt høyt. Det samlede sykefraværet blant arbeidstakerne lå i 4. kvartal 2004 25 pst. lavere enn ett år tidligere, og i forhold til 4. kvartal 2001 er sykefraværet redusert med 15 pst. Nedgangen skyldes redusert legemeldt sykefravær og har trolig i stor grad sammenheng med at regelverket for sykemelding ble strammet inn med virkning fra 1. juli 2004 som en del av midtveisevalueringen av IA-avtalen (avtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv). Endringene innebærer blant annet økt bruk av gradert sykemelding og økt vekt på funksjonsvurdering. Nedgangen i sykefraværet gjennom fjoråret gjør at det samlede sykefraværet nærmer seg målet i IA-avtalen, men det ligger fortsatt om lag 10 pst. over måltallet i avtalen. IA-avtalen har også som mål å øke den reelle pensjoneringsalderen og å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. IA-avtalen skal evalueres høsten 2005 ved utløpet av avtaleperioden i samarbeid med arbeidslivets parter.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt at arbeidsgiverne fra 1. juli i år skal medfinansiere sykefravær ut over 14 dager med 10 pst. På bakgrunn av nedgangen av sykefraværet den siste tiden foreslår Regjeringen å ikke iverksette denne endringen i sykelønnsordningen.

I saldert budsjett for 2005 ble det lagt til grunn at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle være på et gjennomsnittlig nivå på 12 700 plasser i første halvår 2005 og 9 700 plasser i andre halvår 2005. Tiltaksnivået i første halvår ligger imidlertid an til å bli høyere enn planlagt som følge av at kostnadene knyttet til tiltaksplasser har vist seg å bli lavere enn lagt til grunn. Tiltaksnivået i andre halvår skal, slik det ble lagt opp til i Nasjonalbudsjettet, vurderes i lys av situasjonen og utsiktene for arbeidsmarkedet. Oppsvinget i fastlandsøkonomien har bidratt til at sysselsettingen har økt gjennom det siste året. For å styrke innsatsen mot arbeidsledighet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ordinære tiltaksplasser i andre halvår noe, slik at bevilgningen gir rom for 12 700 plasser som gjennomsnitt for andre halvår 2005.

I forbindelse med budsjettavtalen med Fremskrittspartiet ble det enighet om at permitteringsperioden med rett til dagpenger, som var midlertidig utvidet fra 26 til 42 uker, skulle forlenges til 1. juli 2005. Flere næringer med utstrakt bruk av permitteringer opplever nå økende aktivitet og redusert ledighet. En lang permitteringsperiode kan bidra til å låse inn arbeidskraft i bransjer og virksomheter med lav lønnsomhet og dermed redusere den langsiktige verdiskapingen. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn ikke å forlenge ordningen med ekstraordinær utvidelse av permitteringsperioden utover 1. juli 2005.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en viktig del av Regjeringens samlede økonomiske politikk. Selv om lønnsveksten i Norge har avtatt de seneste årene, er lønnsnivået i Norge atskillig høyere enn hos våre handelspartnere. For å opprettholde en konkurranseutsatt sektor av tilstrekkelig omfang må lønnskostnadsveksten over tid ikke ligge høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Årslønnen økte med 3,6 pst. i fjor, mot 4,5 pst. året før. Resultatene etter at de fleste av vårens lønnsoppgjør er gjennomført, trekker i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Årslønnsveksten anslås i denne meldingen til 3 pst. i 2005. Også lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og anslås nå til om lag 3 pst.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6.