Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 20 (2004-2005)

Vilje til forskning

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Forskningspolitikken reflekterer samfunnets vilje til å utvikle ny kunnskap. Denne meldingen setter ambisiøse mål. God forskning skal si oss noe virkelig nytt og få ringvirkninger for både fag og praksis. Det forutsetter inspirerte forskere, høye forventninger og gode vilkår for forskningen. Regjeringen legger opp til å øke den offentlige forskningsinnsatsen. Skal Norge bli en ledende forskningsnasjon, kreves også bidrag fra forskere, samfunn og næringsliv – en felles vilje til forskning.

1.1 Hvorfor forskning?

Mennesker har til alle tider søkt ny kunnskap, både av nysgjerrighet og undring, for å løse praktiske utfordringer og for å utfordre etablerte sannheter. Gjennom århundrer har forskningen hatt avgjørende betydning for utformingen av samfunnet.

I løpet av de siste hundre år har vitenskapelige gjennombrudd som relativitetsteorien og oppdagelsen av DNA-strukturen endret vår forståelse av oss selv og verden omkring oss. Fremskritt på en rekke forskningsområder har bidratt til å øke levealderen og heve levestandarden i så å si alle deler av verden. Forskning har også blitt tatt i bruk negativt, bl.a. i utvikling av atomvåpen og i miljøskadelig virksomhet. Men forskning har samtidig vært nødvendig for å belyse og imøtegå slike forhold gjennom ny innsikt, kritisk tenkning og forbedrede løsninger. Det foregående århundret har til fulle vist at forskningen påvirker og påvirkes av samfunnsutviklingen. Mange har betegnet 1900-tallet som naturvitenskapens århundre, og i 1999 kåret Time Magazine Albert Einstein til århundrets mest betydningsfulle person.

Forskningen har også preget utviklingen av dagens norske samfunn. Etableringen av Norges første universitet i 1811 hang nært sammen med selvstendighetskampen. Universitetet i Oslo ble en av de aller viktigste institusjonene i utviklingen av det nye Norge. Ved starten av 1900-tallet ble Fridtjof Nansens polekspedisjon og 100-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel brukt til å gi Norge tyngde og selvtillit som kultur- og vitenskapsnasjon. På samme tid la fysikkprofessor Kristian Birkeland og ingeniøren Sam Eyde grunnlaget for Norsk Hydro og dermed et av Norges aller største industrieventyr.

Utbygging av forskningsinfrastruktur var et viktig ledd i gjenreisningen av Norge etter annen verdenskrig. I denne perioden ble også grunnlaget lagt for en betydelig samfunnsvitenskapelig forskning i Norge. Fra det første samfunnsvitenskapelige instituttet ble opprettet i 1950, har samfunnsvitenskapene vært med på å prege politikken, forvaltningen og samfunnsdebatten.

Med funnet av oljeforekomster i Nordsjøen i 1969 og fremveksten av havbruksnæringen fra slutten av 1980-årene fikk Norge unike muligheter til å utnytte naturgitte fortrinn. På kort tid har Norge blitt en av verdens største eksportører av olje, gass og sjømat. Men selv om dette er råvarebaserte næringer, har de hele tiden vært avhengige av forskningsbasert kunnskap, og forskning vil være nødvendig for å utnytte potensialet i fremtiden.

Boks 1.1 Bare ved begynnelsen?

I 1998 utga den tidligere Nature-redaktøren sir John Maddox boken What remains to be discovered . Boken var et svar på ulike påstander om at vitenskapen har lagt de store oppdagelsene bak seg. Basert på 25 års erfaring fra tidsskriftet Nature mente Maddox at vitenskapen fortsatt står overfor en rekke store spørsmål, som for eksempel: Hvordan oppsto universet? Hvordan fungerer det? Hvordan oppsto livet? Når oppsto seksuell reproduksjon? Hva er bevissthet, fantasi og hukommelse? Boken viser at til tross for store fremskritt innenfor molekylærbiologien har man langt fra en fullgod forståelse av hvordan DNA-sekvenser bestemmer egenskapene til en organisme. Vår kunnskap om hvordan bevisstheten fungerer, er svært mangelfull. Ifølge Maddox er et av de mest fundamentale uløste problemer sammenhengen mellom Einsteins generelle relativitetsteori og kvantemekanikken – to av det 20. århundrets største kunnskapsmessige landevinninger.

I dag drives forskning og utvikling i en skala man neppe kunne ha forestilt seg for bare få tiår siden. Verdens samlede forskningsinvesteringer er mer enn fordoblet bare siden 1990. Årlig publiseres det en million artikler i vitenskapelige internasjonale tidsskrifter. Likevel er det få som vil hevde at man har kommet til vitenskapens yttergrense. Tvert imot er det mye som taler for at mulighetene og behovet for å utvikle forskningsbasert kunnskap vil være enda større i det århundret vi nå er inne i.

På mange områder har vitenskapelige gjennombrudd åpnet for helt nye spørsmål og anvendelser. Kartleggingen av det menneskelige genom i 1999 var for eksempel en viktig milepæl i vitenskapshistorien, men åpnet samtidig muligheten for å studere genene i sammenheng og utvikle helt ny kunnskap om de ulike egenskapene hos mennesker og dyr. Kunnskapsutviklingen på dette området er på mange måter bare i startfasen.

Nye metoder, verktøy og modeller gjør det mulig å studere fenomener som hittil har vært for komplekse til å bli forstått i detalj. For eksempel er det nå mulig å lage realistiske simuleringer av hjertets rytme, beregne havstrømmer og utarbeide scenarier for økonomisk utvikling.

Samfunnet er i stadig endring og krever kontinuerlig frembringelse av kunnskap om nye problemer og fenomener. For 20 år siden var det få som trodde at sentraleuropeiske land skulle få avgjørende innflytelse over demokratiutviklingen i Europa, eller at mobiltelefoni skulle få grunnleggende betydning for ungdomskulturen. I dag er dette reelle fenomener som krever ny og oppdatert kunnskap. På samme måte kan store samfunnsendringer føre til at fagkunnskap som før var ansett som marginal, plutselig får sentral betydning.

Ny innsikt og nye fremskritt bringer også opp grunnleggende spørsmål. Utforsking av havdypet, verdensrommet, hjernen og genenes funksjoner foregår i vidt forskjellige dimensjoner, men er alle ledd i vår søken etter innsikt i livets opprinnelse. De gir dermed ny aktualitet til klassiske filosofiske spørsmål som: Hva er liv? Hvordan oppsto livet? Hva er forholdet mellom kropp og sjel? Nye koblinger mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene kan bli ett av de sentrale trekkene ved den vitenskapelige utviklingen i det 21. århundret.

En kritisk og opplyst samfunnsdebatt krever at viktige spørsmål og konflikter belyses fra flere hold. Spørsmålet om omfanget av og årsaken til klimaendringer krever for eksempel både kunnskap om komplekse sammenhenger i naturen og i sosiale systemer, og ikke minst sammenhenger mellom naturen og mennesker. Slike spørsmål bør ikke forvaltes av én ekspertise, men diskuteres åpent av flere kvalifiserte aktører.

Verdenssamfunnet står overfor utfordringer som krever forskningsbasert kunnskap. Epidemier, naturkatastrofer og miljøskader er problemer som i tidligere tider har vært ansett som skjebnebestemte eller uløselige, men som i økende grad kan forutsis og møtes med kunnskap. Derfor øker også samfunnets forventninger til at forskningen bidrar.

Forskning får en stadig viktigere rolle for evnen til innovasjon og verdiskaping. Hovedårsaken til veksten i verdens forskningsinnsats de siste årene er at næringslivet blir mer kunnskapsdrevet og finner det lønnsomt å investere i forskning. Finland har for eksempel lykkes i å bli en av verdens mest innovative nasjoner på relativt kort tid. Økt forskningsinnsats har vært en sentral faktor i denne utviklingen. De fleste økonomiske studier påviser at investeringer i forskning og utvikling lønner seg, både i et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Mange land har derfor klare mål om å heve forskningsinnsatsen ytterligere for å sikre fremtidig verdiskaping.

Samtidig med at omfanget av forskningen øker, har informasjons- og kommunikasjonsteknologien bedret tilgjengeligheten til forskningsresultatene dramatisk. Dessuten øker kunnskapsutvekslingen over landegrensene, dels som ledd i den generelle globaliseringen, dels som følge av mer målrettede prosesser som utviklingen mot et felles europeisk forskningsområde. Denne utviklingen skaper en ny dynamikk med økt samarbeid og økt konkurranse på samme tid.

Figur 1.1 Verden målt i forskningsinnsats, 2000.

Figur 1.1 Verden målt i forskningsinnsats, 2000.

Kilde: UNESCO/OECD

Internasjonalt samkvem har bidratt sterkt til at Norge i dag er et av verdens rikeste land. Det gir oss en unik mulighet til å ta del i og utnytte den globale kunnskapsutvekslingen. Men det forutsetter kvalitet og bredde i vår egen forskning og kunnskapsmiljøer som er attraktive og konkurransedyktige i internasjonal sammenheng. Fremtidens Norge vil i enda større grad enn hittil være avhengig av sterke kunnskapsmiljøer. Som et rikt land har vi også et ansvar for å bidra til den globale kunnskapsutviklingen.

1.2 Sentrale vurderinger og veivalg

Denne forskningsmeldingen gir rammer og retning for norsk forskning frem til 2010. Den legger samtidig opp til å styrke norsk forskning på lengre sikt. Innretningen av meldingen bygger bl.a. på følgende overordnede vurderinger:

Et godt utgangspunkt: Bondevik I-regjeringens forskningsmelding fra 1999 la opp til et tidsskille i norsk forskning. Drøye fem år senere kan det konstateres at norsk forskning er i klar fremgang. Ressursene har økt, og det er flere indikasjoner på kvalitetsheving. Nye tiltak har skapt optimisme og nytenkning både i akademia og næringslivet. Utgangspunktet er godt, og det er nå grunnlag for å heve norsk forskning til en ledende posisjon. Et hovedbudskap i meldingen er at norsk forskning skal styrkes, men ikke endres radikalt.

Avgrensning: Meldingen er i utgangspunktet heldekkende, og arbeidet med meldingen har åpnet for innspill fra norsk forskning i hele dens bredde. Det er likevel ikke mulig å behandle alle temaer innenfor rammen av en slik melding. Enkelte spørsmål er også under evaluering eller vil bli tatt opp i andre dokumenter og prosesser. Det er derfor lagt spesiell vekt på spørsmål som ikke ble grundig behandlet i den forrige meldingen. Det gjelder spesielt det internasjonale perspektivet, næringslivets forskning, instituttsektoren og spørsmål knyttet til forskerkarrieren.

Prioriteringer: Forskningsmidlene skal prioriteres. Men Norge er også avhengig av en bred kunnskapsbase. Fremtidige prioriteringer skal derfor primært komme gjennom vekst og ikke ved omprioriteringer. De valgte prioriteringene er også utformet på et overordnet nivå. Istedenfor å identifisere konkrete programmer fra politisk hold legger Regjeringen opp til å konkretisere prioriteringene nærmere i dialog med forskningsmiljøer, samfunns- og næringsliv.

Internasjonalisering på alvor: Internasjonalt forskningssamarbeid skal være mer enn et honnørord. Nasjonale prioriteringer skal ses i sammenheng med globale behov og utfordringer. Norsk forskning må kunne tilby konkurransedyktige vilkår, og bilaterale avtaler skal følges med ressurser.

Kvalitet : Det er fortsatt behov for å heve kvaliteten i norsk forskning. Dette er en av hovedutfordringene i forskningspolitikken. Meldingen prioriterer derfor kvalitet fremfor kapasitetsutbygging. De siste årene har spesielle kvalitetstiltak bidratt til å heve kvaliteten betydelig. Disse tiltakene skal videreføres, men fremtidig innsats skal i større grad rettes mot å heve kvaliteten i bredden.

Styrking av realfaglig forskning: Meldingen legger opp til en generell styrking av matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Tross oppgang de siste årene har Norge over tid investert relativt sett for lite ressurser i forskning på disse områdene. Dette er områder som er i sterk utvikling internasjonalt, og som ofte krever tunge investeringer i utstyr, laboratorier og drift av disse. Forskningsbasert kunnskap i matematikk, naturvitenskap og teknologi er viktig for fremtidig verdiskaping, men er ikke bare nytteorienterte fag. De er også kulturbærere og er avgjørende for vår evne til å forstå våre omgivelser og til å ta stilling til bruk eller misbruk av denne typen kunnskap.

1.3 Sammendrag

En ledende forskningsnasjon

Det er Regjeringens mål at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap 1 . Norge har et av verdens høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger og verdens høyeste utdanningsnivå, og har dermed forutsetninger for å bli en ledende forskningsnasjon.

Regjeringen går inn for at den samlede forskningsinnsatsen øker til 3 prosent av BNP innen 2010, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder, og vil fremme forslag om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 50 mrd. kroner fra januar 2006.

Figur 1.2 Nye prioriteringer i norsk forskningspolitikk.

Figur 1.2 Nye prioriteringer i norsk forskningspolitikk.

De økte statlige bevilgningene vil bli benyttet til å følge opp en rekke forskningspolitisk prioriterte områder. Tre strukturelle områder skal prioriteres. For det første skal internasjonalisering være et gjennomgående perspektiv i forskningspolitikken, og internasjonal deltakelse skal vektlegges i kanaliseringen av ressurser til forskning. For det andre skal grunnforskning fortsatt være en hovedprioritering. I forhold til tidligere vil det bli lagt større vekt på kvalitet fremfor kapasitetsutbygging. Forskningen innenfor matematisk-naturvitenskapelige og tekologiske fag skal styrkes. For det tredje vil Regjeringen satse på forskningsbasert innovasjon og nyskaping. Prioriteringen vil støtte opp under omstilling og fornyelse av norsk næringsliv og offentlig sektor.

Regjeringen foreslår en særskilt styrking av forskning innenfor de fire tematiske områdene energi og miljø, mat, hav og helse. De tematiske prioriteringene er identifisert på bakgrunn av nasjonale fortrinn og behov.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og material- og nanoteknologi er teknologiområder i sterk utvikling med brede anvendelsesområder. Regjeringen vil styrke satsingen på disse tre områdene. De tre prioriterte teknologiområdene er alle relevante for utvikling av miljøteknologi.

Prioriteringene vil bli sett i lys av behovet for økt forskning i og for regioner med vekstpotensial og lite forskningsvirksomhet.

Skal Norge bli en ledende forskningsnasjon, må forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter trekke sammen. Regjeringen inviterer til en utstrakt og forpliktende dialog om hvordan mål og prioriteringer skal realiseres i årene som kommer.

Internasjonalisering på alvor

Internasjonalisering av norsk forskning er en hovedprioritet i Regjeringens forskningspolitikk, jf. kap. 4. Internasjonalt forskningssamarbeid er av grunnleggende betydning for å styrke kvaliteten på og sikre fornyelse i norsk forskning, og gjøre norske miljøer i stand til å dra nytte av kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. Det er dessuten nødvendig å samarbeide internasjonalt for å dele risikoen og kostnadene ved tunge forskningsinvesteringer. Regjeringen legger særlig vekt på en mer aktiv deltakelse i det europeiske forskningsområdet, en styrking av det bilaterale forskningssamarbeidet, særlig i forhold til Nord-Amerika og land i Asia, og en bedre utnyttelse av nasjonale fortrinn for å tiltrekke forskere og forskningsfinansiering fra utlandet. I tillegg har Norge et ansvar for å bidra i den globale kunnskapsutviklingen, særlig på områder som kommer mindre velstående land til gode. Regjeringen ønsker å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning gjennom blant annet følgende tiltak:

  • For å forsterke det nasjonale arbeidet inn mot utfordringene knyttet til forskningssamarbeidet med EU vil Regjeringen iverksette en bred, strategisk prosess som involverer berørte departementer, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og andre sentrale aktører.

  • Norge skal delta aktivt i planleggingen av EUs 7. rammeprogram for forskning. Spørsmålet om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram vil bli lagt frem for Stortinget i 2006.

  • Forskningsrådet skal styrke arbeidet med å få til økt samspill mellom nasjonale og internasjonale satsinger med sikte på gradvis åpning av nasjonale programmer. Alle større satsinger bør vurderes og utformes i forhold til hva som skjer internasjonalt på det aktuelle området.

  • Budsjettene til følgeforskning bør styrkes for at Norge skal få enda mer igjen for medlemskap i de europeiske forskningsorganisasjonene. Norges forskningsråd skal arbeide for å rekruttere flere nordmenn til de internasjonale laboratoriene og for å få norsk næringsliv til å konkurrere om å levere avanserte varer og tjenester til disse.

  • Det bilaterale forskningssamarbeidet skal styrkes. En styrking av forskningssamarbeidet med Nord-Amerika, Japan og Kina skal prioriteres.

  • Det skal utarbeides en samlet strategi for bedre utnyttelse av våre komparative nasjonale fortrinn innenfor områder som energi, miljø og samfunnsforskning med henblikk på å trekke flere forskere og studenter til Norge.

  • Norge har unike dataserier innenfor blant annet miljø- og klimaforskning, medisin og samfunnsvitenskap. Det skal legges til rette for bedret finansiering av drift, vedlikehold, tilgjengelighet og utnyttelse av slike data både i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

  • Svalbard skal videreutvikles som internasjonal forskningsplattform.

  • Praktiseringen av ordningen med spesialisttillatelser skal evalueres, og det skal legges til rette for at utenlandske arbeidstakere og norske arbeidsgivere utnytter den bedre. Det skal opprettes en egen ordning for å korte ned saksbehandlingstiden for familiegjenforening for forskere som kommer til Norge gjennom UDIs spesialistkvote.

  • Forskningsrådets arbeid med å etablere et ressurssenter for forskermobilitet, som er en del av European Network of Mobility Centres, skal styrkes. Senteret skal tilpasses behovene til forskere både i og utenfor Europa. Universiteter, høyskoler og andre institusjoner bør benytte dette senteret aktivt til utlysing av stillinger.

  • Forskning skal integreres tydeligere som virkemiddel i bistandspolitikken.

  • Det skal etableres flere stipend og utvekslingsordninger av forskere og doktorgradskandidater som kan fremme gjensidig forskningssamarbeid som element i både bistandspolitikken og i forskningspolitikken.

  • Norges sterke posisjon innenfor forskning om sikkerhet, fred, konflikt og utvikling skal opprettholdes.

Kvalitet som kritisk faktor

Kvalitet er et avgjørende krav til all forskning. Forskning av høy kvalitet bidrar til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Kvalitet er også viktig for at man skal kunne få tilgang til og nyttiggjøre seg kunnskap fra utlandet og tiltrekke internasjonale forskere og forskningssamarbeid. Høy kvalitet er dessuten sentralt for å opprettholde et godt utdanningstilbud og god rekruttering til forskningen. Faglig spissing kan være nødvendig for å bygge opp særlig gode forskningsmiljøer. Samtidig er det viktig å opprettholde en god bredde i forskningssystemet og bidra til at flere enn de aller beste blir bedre. Miljøer og forskere av særs god kvalitet har fått spesielt gode vilkår gjennom tiltak som Sentre for fremragende forskning og ordningen Yngre fremragende forskere. Regjeringen vil satse videre på å styrke kvaliteten i norsk forskning:

  • Ressursene til forskning skal økes med sikte på å styrke grunnforskningen på bred front og samtidig gi bedre vilkår til de gode og lovende. Tildeling av midler til grunnforskning skal i større grad være basert på konkurranse.

  • Forskningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet skal styrkes. Dette innebærer blant annet oppfølging av fagevalueringer og institusjonsevalueringer og styrket faglig ledelse på alle nivåer. Fagevalueringer som vurderingsform skal videreutvikles og tillegges større vekt ved tildeling av midler.

  • Ordningene Yngre, fremragende forskere (YFF) og Sentre for fremragende forskning (SFF) skal utvides, fra henholdsvis 2006 og 2007.

Veier til fornyelse

Forskning og utvikling spiller en viktig rolle for norsk næringsliv og offentlig sektor. Næringslivets konkurranseevne avhenger av at bedriftene er i stand til å ta i bruk og videreutvikle ny kunnskap og nye teknologiske og organisatoriske løsninger. Et mer kunnskapsbasert næringsliv forutsetter, foruten forskningsaktivitet i næringslivet selv, en god infrastruktur av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Gode forskningsmiljøer er også en forutsetning for at utenlandske selskaper lokaliserer sin forskningsvirksomhet i Norge. Regjeringens tiltak for å øke forskningsinvesteringene i næringslivet og for å få til bedre samspill mellom ulike forskningsutførende sektorer inkluderer blant annet følgende:

  • Forskningen i næringslivet skal styrkes ved at bevilgningene til brukerstyrt forskning økes, gjennom etablering av en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon og en økning i bevilgningene til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter.

  • Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen av en ordning for nærings-ph.d., og gjennom opprettelse av en ordning med regionale innovasjonssentre.

  • Arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater skal styrkes, ved at bevilgningene til FORNY-programmet økes, og gjennom en ordning med etablererstipend for forskere som vil kommersialisere idéer.

  • Tiltak for å tiltrekke internasjonale forsknings- og utviklingsinvesteringer skal utredes. Internasjonaliseringstiltak for næringslivet skal vurderes med sikte på å styrke norsk deltakelse i EUs teknologiplattforminitiativ, øke bedriftsdeltakelse i EUs rammeprogram for forskning og øke støtten til norsk EUREKA-deltakelse.

Innenfor offentlig sektor spiller forskning en viktig rolle som grunnlag for politikkutvikling, forvaltning og tjenesteyting. Våre lange tradisjoner for forskningsbasert forvaltning og politikkutvikling skal vedlikeholdes.

  • Modernisering av offentlig sektor skal underbygges og styrkes gjennom utvikling og bruk av forskningsresultater. Viktige reformer og omstillinger skal systematisk evalueres, og utvikling av offentlig sektor skal basere seg på forskningsbasert kunnskap.

  • Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, særlig innenfor temaene velferd, rett og demokrati og migrasjon og integrering.

  • Ordningen med offentlige utviklingskontrakter skal styrkes.

  • Databaser om norske samfunnsforhold skal videreutvikles, og det skal legges til rette for å etablere datatilbud som åpner for sammenligninger med andre land.

  • Forskningsmiljøer og virksomheter skal stimuleres til å delta aktivt i EUs arbeid med innovasjon i offentlig sektor.

Vitenskap og samfunn

Forskning er viktig for å møte nasjonale og globale samfunnsutfordringer, og bidrar til positive samfunnsendringer og en forbedring av menneskers livskvalitet. Imidlertid kan forskningen også ha negative effekter eller misbrukes. Det er derfor nødvendig at forskere har en sterk etisk bevissthet. Forskernes profesjonsetikk er dessuten avgjørende for å sikre god vitenskapelig praksis og kvaliteten på forskningsresultatene. Siden 1990 har Norge hatt tre nasjonale forskningsetiske komitéer som til sammen dekker alle fagområder. Norges forskningsråd skal evaluere denne ordningen. Norge møter mange av de samme forskningsetiske utfordringene som andre land, og det er derfor hensiktsmessig at de nasjonale forskningsetiske komitéene styrker sitt engasjement i internasjonalt samarbeid.

  • Regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget et forslag om lovfesting av et helhetlig forskningsetisk komitésystem, inkludert et system for behandling av uredelighet i forskning.

  • Forskningsinstitusjonene og de nasjonale komitéene skal fortsette arbeidet med etikkundervisning for studenter, stipendiater og forskere.

  • Norges forskningsråd skal bidra til den offentlige forskningsdebatten og integrere føre var-prinsippet i arbeidet med forskningssatsinger.

  • Det skal utarbeides en mal for en standardkontrakt for oppdragsforskning som inkluderer en sjekkliste som vektlegger de forskningsetiske aspektene ved oppdrag.

Forskningsformidling blant fagfeller skjer gjennom faglige samarbeid eller i form av vitenskapelig publisering og patentering. I tillegg er allmennrettet forskningsformidling viktig for å heve befolkningens generelle kunnskapsnivå, stimulere barn og unges vitebegjær og legge til rette for en åpen samfunnsdebatt og et velfungerende demokrati. Regjeringen foreslår å styrke den allmennrettede forskningsformidlingen gjennom følgende tiltak:

  • Det skal utvikles en egen formidlingskomponent i finansieringen av universiteter og høyskoler. Alle statlig finansierte forskningsinstitusjoner skal utvikle årlige formidlings- og informasjonsstrategier fra 2006.

  • Forskningsrådet skal utvikle en nasjonal forsker- og ekspertportal for journalister og redaksjoner. Gjennom samarbeid med flere av de nasjonale journalistutdanningene skal Forskningsrådet arbeide for å øke interessen for forskning blant studentene, spesielt for naturvitenskap og teknologi.

  • Støtten til vitensentrene skal styrkes betydelig. Forskningsrådet og andre aktører skal samarbeide om å videreutvikle og samordne nettsteder som formidler naturvitenskapelig og matematisk kunnskap.

  • Det tas sikte på å inngå nasjonale avtaler for sentrale fagtidsskrifter for universiteter og høyskoler, og å vurdere om eventuelle avtaler også skal omfatte Norges hovedsamarbeidsland i utviklingspolitikken.

  • I forbindelse med Regjeringens handlingsplan for modernisering vil Utdannings- og forskningsdepartementet utrede mulighetene for i større grad å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig.

En attraktiv forskerkarriere

Dyktige forskere er en grunnleggende forutsetning for et godt forskningssystem og for forskning av høy kvalitet. Myndighetene har et ansvar for å legge til rette forholdene slik at de mest talentfulle og best kvalifiserte velger en forskerkarriere, og blir værende i den.

De viktigste utfordringene knyttet til forskerrekruttering og forskerkarrieren synes nå å være: a) økt rekruttering til matematikk, naturvitenskap og teknologi, b) bedre organisering av forskerutdanning og karriereløp og c) en mer konkurransedyktig forskerkarriere.

Regjeringens ambisjoner for opptrapping av forskningsinnsatsen vil øke behovet for rekruttering til forskning. For å møte utfordringene skissert ovenfor mener Regjeringen at det er behov for å sette inn noen generelle tiltak for å få en bedre organisering av forskerutdanningen og karriereløpet i universitets- og høyskolesektoren. Videre vil det være nødvendig å sette inn spissede tiltak mot de fagområdene der det har oppstått særskilte rekrutteringsproblemer. Andre viktige temaer i kapitlet omfatter lovfesting av individuell akademisk frihet, mobilitet og likestilling i forskningssystemet.

  • Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere en ordning med ettergivelse av studielån for studenter som gjennomfører lærerutdanning som inkluderer høyere grads nivå i visse realfag. Mer generelle tiltak i studiefinansiering for å stimulere til økt rekruttering innenfor realfag og teknologi vil bli vurdert. Antall realfagspoeng for elever i videregående opplæring som tar studieretningsfag i realfag, skal økes. Institusjonenes basisfinansiering knyttet til utdanninger i matematikk, naturvitenskap og teknologi skal styrkes.

  • Særskilte tiltak for å rekruttere leger til medisinsk forskning skal videreføres. Rekrutteringstiltak innenfor andre helsefag vil bli vurdert nærmere.

  • Regjeringen vil prioritere en fortsatt vekst i stipendiatstillinger i tråd med tidligere målsettinger.

  • Regjeringen vil etablere en ordning med nasjonale forskerskoler, der miljøer som kan vise til høy vitenskapelig kvalitet, kan konkurrere om status som nasjonal forskerskole og økonomiske midler knyttet til slik status. Regjeringen vil be Norges forskningsråd, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, om å utarbeide et forslag til en slik ordning.

  • Regjeringen tar sikte på å øke antall postdoktorstillinger.

  • Utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å opprette en ny undervisnings- og forskningsstilling med varighet fra fire til seks år, der den som innehar stillingen, vurderes for fast ansettelse som professor etter periodens utløp. Opprettelse av den nye stillingen vil kreve ny hjemmel for åremålstilsetting i lov om universiteter og høyskoler.

  • Regjeringen vil styrke ressursgrunnlaget for norsk forskning. Institusjonene må bruke økte ressurser dels til å videreutvikle en lokal lønnspolitikk som gjør at en aktivt bruker lønn for å oppnå ønskede resultater, dels til å gi forskerne bedre arbeidsvilkår for øvrig.

  • Utdannings- og forskningsdepartementet vil utrede mulig lovregulering av enkeltforskeres akademiske frihet.

  • Arbeidet for at norske forskere, særlig de som er i rekrutteringsstillinger, skal ta forskningsopphold i utlandet, skal styrkes. Norges forskningsråd skal iverksette en egen ordning for toppfinansiering av norske stipendiater som reiser til utlandet gjennom EUs stipender.

  • Ordninger som forenkler hjemkomsten for norske forskere som har oppholdt seg i utlandet, skal vurderes.

  • Arbeidet med å integrere likestillingshensynet på alle nivåer i forskningsadministrasjon, søknadsbehandling og rapportering skal opprettholdes.

  • Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene skal fortsette arbeidet for å fremme likestilling.

  • Institusjonene skal arbeide for å øke kvinneandelen i professor II-stillinger.

Forskning ved universiteter, høyskoler og helseforetak

Universitetene og høyskolene har et særlig ansvar for å utføre langsiktig, grunnleggende forskning og å sørge for at det norske forskningssystemet opprettholder en god faglig bredde. Bevilgningene til grunnforskning skal styrkes både direkte til institusjonene og gjennom Norges forskningsråd. Veksten skal fordeles på grunnlag av faglige resultater og kvalitet. Regjeringen vil også bruke finansieringssystemet til å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi ved universitetene og høyskolene. 2 Også forskningen i helseforetakene skal styrkes. Viktige tiltak vil være:

  • Det skal innføres en felles finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Den konkrete utformingen av modellen vil bli behandlet i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2005–2006).

  • Den resultatbaserte forskningskomponenten skal inkludere indikatorer for vitenskapelig publisering, uteksaminerte doktorgradskandidater og midler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer.

  • Det skal utvikles en formidlingskomponent som gir incentiver tilpasset de statlige høyskolenes særskilte formål.

  • Forskningsprogrammer og prosjekter rettet mot regionale FoU-miljøer skal videreføres og styrkes. Strategiske høyskoleprosjekter skal styrke kvaliteten på og omfanget av forskningsvirksomheten ved de statlige høyskolene, mens næringsrettet høyskolesatsing skal øke samspillet og gjensidig kompetanseutvikling mellom statlige høyskoler og små og mellomstore bedrifter.

  • Finansieringsmodellen for forskning i helseforetakene skal evalueres. Forskningsaktiviteten innenfor de medisinske fagområdene skal sikres ved finansiering både gjennom universitetssystemet og de regionale helseforetakene.

  • Midlene til disiplinbaserte frie prosjekter på alle fagfelt i Forskningsrådet skal styrkes, slik at det er ressurser til å innfri en større andel av de søknadene som etter strenge kvalitetskriterier regnes for klart støtteverdige.

  • Norges forskningsråd skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger i større prosjekter, mens institusjonene har ansvaret for å finansiere mindre prosjekter utført av egne ansatte. For å stimulere institusjonene til å prioritere driftsmidler til forskning vil Regjeringen innføre en ordning der forskere og forskergrupper kan søke om å få dekket mindre finansieringsbehov relatert til drift av pågående forskningsprosjekter. Ordningen er avgrenset til perioden 2006–10.

  • Regjeringen vil ta initiativ til at det blir utarbeidet en nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi.

  • Regjeringen vil etablere en ordning der gaver til forskning på minst 5 mill. kroner utløser et offentlig bidrag tilsvarende 25 prosent av gavebeløpet. Gaven må gis av privatpersoner eller bedrifter og gå til et av universitetene, Det Norske Videnskaps-Akademi eller Norges forskningsråd.

  • Økte investeringer til vitenskapelig utstyr skal være en viktig del av styrkingen av den grunnleggende naturvitenskapelige og teknologiske forskningen. Dagens ordning med utstyrsmidler både via Norges forskningsråd og direkte til institusjonene gjennom den strategiske forskningsbevilgningen skal opprettholdes. Norges forskningsråd skal vurdere nasjonale behov, og i samarbeid med institusjonene utvikle realistiske strategier for prioritering av investeringer.

  • Universitetsmuseenes vitenskapelige samlinger skal gjøres mer tilgjengelige gjennom digitalisering, og et offentlig utvalg vil vurdere ytterligere tiltak knyttet til forskning, formidling og forvaltning av samlingene.

Forskningsinstituttene

Norge har bygget opp en instituttsektor som står for en betydelig del av forskningen i landet. Instituttene skal primært dekke anvendte kunnskapsbehov i næringsliv og forvaltning. Instituttenes rammebetingelser har endret seg. Universiteter og høyskoler fokuserer i økende grad på kommersialisering av forskningsresultater og samarbeid med næringslivet, og beveger seg dermed inn på et område instituttsektoren tidligere dominerte. Instituttene må også i stadig større grad konkurrere internasjonalt om forskningsoppdrag og finansiering. Kunnskapsbehovet i norsk næringsliv og offentlig forvaltning er annerledes nå enn da instituttene ble etablert. Mange institutter har blitt fristilte og er i større grad blitt avhengige av et prosjekt- og oppdragsmarked. På bakgrunn av disse endringene er det foretatt en gjennomgang av norsk instituttsektor i forbindelse med arbeidet med denne meldingen.

Instituttgjennomgangen har vist at norsk instituttsektor er stor i internasjonal sammenheng, men ikke av et unikt omfang. Instituttene leverer generelt forsknings- og utviklingstjenester av høy kvalitet. Instituttene inngår i nettverk og allianser med universiteter og høyskoler og bedrifter, og det er ikke grunn til å tro at de utgjør noe hinder for samarbeid mellom næringslivet og universitets- og høyskolesektoren. Det er heller ikke noe som tyder på at næringslivets kjøp av forskningstjenester fra instituttene fortrenger bedriftenes egen forskning. Snarere ser det ut til at sektorenes aktiviteter og kompetanse utfyller hverandre.

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre en fortsatt sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester på høyt internasjonalt nivå. Tiltak for å oppnå dette vil være følgende:

  • Regjeringen vil legge forholdene til rette for at samarbeidet mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter videreutvikles.

  • Norges forskningsråds strategiske rolle overfor instituttsektoren skal tydeliggjøres og styrkes. Forskningsrådet gis i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, herunder nytt og mer resultatbasert finansieringssystem for basisbevilgninger til instituttene.

  • Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstituttene skal økes for å styrke den langsiktige kompetanseoppbyggingen og instituttenes internasjonale konkurranseevne.

  • Finansieringen av de regionale instituttenes og høyskolenes forskningsvirksomhet skal styrkes og gis en utforming som stimulerer til samarbeid og regional utvikling.

  • Norges forskningsråd skal foreta en gjennomgang av instituttene innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området og området for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

  • Basisbevilgningen til Norsk utenrikspolitisk institutt og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring skal kanaliseres via Norges forskningsråd med virkning fra 1. januar 2006.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd har en sentral rolle i norsk forskning som rådgiver for myndighetene i forskningspolitiske spørsmål, som utførende organ og som møteplass for ulike aktører i forskningssystemet. Forskningsrådet har et hovedansvar for å følge opp overordnede forskningspolitiske prioriteringer, og vil derfor ha en viktig rolle i å følge opp prioriteringene i denne meldingen. Forskningsrådet har nylig blitt omorganisert. I omorganiseringsprosessen har det blitt lagt vekt på at Forskningsrådet skal ha en åpen arbeidsform med aktiv dialog med forskningsmiljøer, næringsliv, offentlig forvaltning og andre brukere. Virkemidler og prosedyrer må være tilpasset de ulike brukergruppene. Norges forskningsråd har ansvar for hele spekteret fra grunnforskning til innovasjon. Dette gir gode muligheter for koordinering og for å koble sammen grunnforskning og forskningsbasert nyskaping. Det blir stilt betydelige forventninger til Forskningsrådet når det gjelder oppfølging av denne meldingen.

Fotnoter

1.

Regjeringens tiltredelseserklæring, 23. oktober 2001.

2.

Fagfeltet biomedisin er gjennomgående inkludert i begrepet matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning slik det brukes i denne meldingen både for å sikre sammenhengen mellom de tverrfaglige teknologiområdene og de tematiske satsingene, og fordi forskningen innen dette feltet benytter de samme metoder og teknikker som naturvitenskapelig forskning.

Til toppen
Til dokumentets forside