Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 21 (2007-2008)

Samspill— Et løft for rytmisk musikk

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og formål

Figur 1.1 Publikum på Melafestivalen.

Figur 1.1 Publikum på Melafestivalen.

Kilde: Horisont

Regjeringen legger med dette fram en stortingsmelding om rytmisk musikk.

Begrepet rytmisk musikk har ikke et entydig innhold. I denne meldingen omfatter det pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle undersjangrer. Innenfor dette ligger også blues og visesang.

Med meldingen ønsker regjeringen å legge til rette for at rytmisk musikk likestilles med andre musikkuttrykk hva gjelder anerkjennelse og betydning. Sjangrene som denne meldingen omfatter, har et bredt publikum og betyr mye for folks kulturopplevelser. Sjangrene bidrar også til viktig nyskaping og utvikling. Derfor må de ha en plass i kulturpolitikken som er likeverdig med andre musikksjangre.

Det rytmiske musikkfeltet i Norge er i stor grad et ikke-institusjonalisert felt. Musikere innenfor dette feltet har tradisjonelt sett vært frilansutøvere, siden det meste av faste stillinger i dag går til utøvere som primært har utdannelse og bakgrunn innen kunstmusikk. Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge har gode erfaringer med en modell hvor det tilsettes jazzutøvere og utøvere innen andre rytmiske musikksjangre.

Formålet med meldingen er en satsing som er framtidsrettet, og som sikrer gode vilkår for utøvere og for arrangører og sikrer et mangfoldig tilbud av rytmisk musikk med høy kvalitet til flest mulig.

Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsområder som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Gjennom Kulturløftet har regjeringen lagt til rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen for fonogram, digital formidling, støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen, og de er økt betydelig siden regjeringsskiftet.

Et viktig virkemiddel for å få tydeliggjort det offentliges ansvar for kultursektoren er også lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) som trådte i kraft 1. august 2007. Kulturloven lovfester statens, fylkeskommunens og kommunens ansvar for kulturvirksomhet, og gjør det til en plikt å sikre at flest mulig har tilgang til et mangfoldig kulturtilbud.

2008 er markeringsår for kulturelt mangfold. Målet med markeringsåret er at aktiviteter og prosesser gjennom hele året skal bidra til å øke muligheten for å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som dagens norske samfunn faktisk kan frambringe. Institusjoner og tiltak som mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal i større grad enn i dag speile det kulturelle mangfoldet i Norge. Et mer langsiktig mål er å øke kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet. 2008 skal derfor markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk.

Utvikling av det rytmiske musikkfeltet i Norge forutsetter en helhetlig innsats innenfor et vidt spekter av virkemidler for utøvere og for formidlere av musikk. Det gjelder både for amatører og for profesjonelle. Dette helhetlige perpektivet er lagt til grunn for meldingens beskrivelse av det rytmiske musikkfeltet. Meldingens hovedfokus er likevel den profesjonelle virksomheten.

Begrepet profesjonell kan defineres ut fra ulike kriterier. Ett kriterium er utdanningsbakgrunn og at man kan anta at utdannede musikere og andre aktører er profesjonelle. Mangelen på formell utdanning innebærer imidlertid ikke nødvendigvis det motsatte. Et godt eksempel er pop/rock-feltet, som av mangel på utdanningstilbud har hatt et stort innslag av selvlærte utøvere. En del musikere innen pop/rock har imidlertid klassisk utdanningsbakgrunn.

Et annet kriterium for profesjonalitet kan være yrkesutøvelse – at man livnærer seg som musiker. Mange musikere livnærer seg likevel ikke primært som musikere, men må anses som profesjonelle. Mange mottar liten eller ingen økonomisk kompensasjon for arbeidet uten at man av den grunn ville regne deres innsats til det frivillige kulturliv. Enkelte har musikken som bigeskjeft ved siden av annet arbeid, men er likevel på et meget høyt kvalitativt nivå.

En tredje mulighet er å la begrepet profesjonalitet avhenge av kvaliteten på de kunstneriske prestasjonene. MIC Norsk musikkinformasjon definerer begrepet profesjonell slik i sin beskrivelse av virksomheten: «Med «profesjonell» menes komponister og utøvere som befinner seg på et profesjonelt faglig / kunstnerisk nivå, uavhengig av inntjening på virksomheten», jf. www.mic.no. Departementet har i meldingen lagt en slik definisjon til grunn.

Det er en glidende overgang mellom amatør- og profesjonell virksomhet. I dette mellomsjiktet finnes et stort vekstlag som representerer et stort tilfang av konserter for publikum, og et grunnlag for videre utvikling av utøvere og nye talenter.

Regjeringen la i 2007 frem en handlingsplan for kultur og næring (Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet). Handlingsplanen følger opp St.meld. nr. 22 (2004 – 2005) Kultur og næring med 25 forpliktende tiltak til en kostnad av 50,5 mill. kroner. Handlingsplanen har som overordnet mål å legge til rette for utvikling av verdiskapende kulturnæringer med høy kvalitet. I 2007 ble det blant annet avsatt 15 mill. kroner til Innovasjon Norge som er øremerket nyskapende prosjekter og utviklings- og forsøksprosjekter med størst mulig verdiskapingspotensial. Beløpet er videreført i 2008 . Målgruppen er først og fremst aktørene innen kunst- og kulturnæringene.

Kulturpolitikken skal fremme kulturelt og estetisk mangfold, stimulere kunstnerisk kvalitet og nyskaping, bevare og sikre kulturarven og legge til rette for at hele folket har tilgang til et rikt og mangfoldig kulturtilbud. De kulturpolitiske virkemidlene vil imidlertid også ha innvirkning på utviklingen av næringspotensialet i kulturlivet, først og fremst som grunnlagsinvesteringer, men også ved mer direkte å utløse næringspotensialer i sektoren.

Meldingen om rytmisk musikk legger til grunn samme perspektiv som handlingsplanen når det gjelder forholdet mellom kulturpolitikk og næringspolitikk. Den beskriver og vurderer det statlige virkemiddelapparatet som er rettet inn mot det rytmiske musikkfeltet og foreslår tiltak for å målrette innsatsen og styrke den kulturpolitiske måloppnåelsen. I mange tilfeller vil tiltakene være knyttet til utvikling av infrastruktur og til grunnlagsinvesteringer som er viktige, også med tanke på styrking av næringspotensialet for det rytmiske musikkfeltet. Innkjøpsordningen for fonogram er bare ett eksempel på dette.

Bevilgningene til kunst og kulturformål er gitt et betydelig løft i tiden etter regjeringsskiftet og også for 2008. Kulturbudsjettet er samlet økt med godt over 1 milliard kroner siden 2005, hvorav 192 mill. kroner til musikkformål. Bevilgningene til rytmisk musikk er økt med vel 80 mill. kroner eller 82 pst. i perioden.

Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det støtte til rytmisk musikk gjennom både generelle og sjangerspesifikke tilskuddsordninger. Statens samlede tilskudd til musikkformål under kap. 323 Musikkformål og post 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd utgjør totalt om lag 795 mill. kroner. Av dette utgjør avsetningen til rytmisk musikk for 2008 om lag 141 mill. kroner eller 18 pst.

Midlene fordeles til utøvere, organisasjoner, arrangører og enkeltprosjekter. Statsinstitusjonen Rikskonsertene representerer gjennom oppdrag en betydelig formidlingsinstans og inntektskilde også for musikere innenfor de rytmiske sjangrene.

Den statlige støtten til det rytmiske feltet er vokst fram over en rekke år og er sammensatt av flere mindre og delvis overlappende ordninger. Det er derfor behov for å vurdere om ordningenes formål og innretning er i tråd med sektorens behov og om midlene blir brukt på en målrettet og effektiv måte.

Departementet varslet i St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) en gjennomgang av funksjonsdelingen mellom blant annet Norsk kulturfond og andre deler av kulturbudsjettet. Hensikten er å sørge for at offentlige midler til kulturformål forvaltes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov. Viktige prinsipper er: armlengdes avstand, desentralisering, spredning av beslutninger og kunstfaglig skjønnsutøvelse, ansvarliggjøring av institusjonene og reduksjon av kostnadskrevende byråkrati for å kanalisere mer penger til skapende kunstnerisk virksomhet.

Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. oktober 2007 et utvalg til å gjennomgå tilskuddsordningene innenfor kulturområdet og herunder en gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk. Av hensyn til departementets arbeid med en stortingsmelding om rytmisk musikk, ble utvalget bedt om å legge fram en separat vurdering av dette området. Utvalgets delrapport er mottatt av departementet i begynnelsen av februar 2008 og er et viktig utgangspunkt for meldingsarbeidet.

1.1 Musikkpolitiske mål

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan få oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunn og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av bosted eller sosiale skillelinjer. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes og beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov, og statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig grad komme fra én statlig kilde. Utøvelse av kunstnerisk skjønn og beslutning om anvendelse av midler skal skje så nær mottaker som mulig. Prinsippet om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner må ivaretas. Krav til søknader og rapporter om bruk av bevilgede midler skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeidet mer omfattende enn det som følger av økonomiregelverket for staten, jf. St.prp. nr. 1 (2007 – 2008).

Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Virksomheter med fast årlig driftstilskudd skal derfor som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Det er tidligere utarbeidet mål for tilskudd bevilget under statsbudsjettets kapittel 323 Musikkformål til orkestre, festivaler med knutepunktstatus og andre faste musikkinstitusjoner i et samarbeid med sektoren ved Norsk teater- og orkesterforening. Disse målene er å:

  1. Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig.

  2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

  3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene best mulig.

Det er også et viktig mål at kulturlivet i større grad enn tidligere skal gjenspeile et kulturelt mangfold. Institusjoner og tiltak med fast tilskudd skal legge vekt på de perspektiver og utfordringer som kulturelt mangfold inviterer til.

Målene som er utarbeidet med tanke på orkesterinstitusjoner, knutepunkt m.m. kan også egne seg for tilskudd til institusjoner innenfor det rytmiske musikkområdet. Det rytmiske musikkområdet er imidlertid i liten grad bygd på faste institusjoner. Feltet er i stor grad dynamisk, preget av skiftende samarbeid, prosjekter og ensembler. Det er nødvendig å fastsette mål for tilskuddene til området som ivaretar feltets særpreg og behov.

1.1.1 Departementets forslag til mål for tilskudd til rytmisk musikk

Tilskudd til rytmisk musikk blir i hovedsak gitt fra ordninger som retter seg mot det frie musikkfeltet under Norsk kulturråd. Tilskudd fra Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere er også viktige finansieringskilder, i tillegg til ordninger som sjangerorganisasjonene forvalter.

Norsk musikkliv har de siste tiårene utviklet et stort mangfold av uttrykk innen ulike sjangre. Økningen i bredde og kvalitet har gitt nye muligheter til å skape og produsere musikk. Formidlingsarenaene for musikk er stadig mer varierte, og det er en økende interesse for betydningen av programmering og nye formidlingsformer. En av hovedutfordringene i dagens kunstliv er å gjøre musikk av høy kvalitet i ulike sjangre tilgjengelig for nye publikumsgrupper.

Økningen i bredde og kvalitet blant utøverne har gitt nye muligheter til å skape og framføre musikk. Som følge av dette er det etablert musikkensembler, orkestre, grupper, band osv. som formidler rytmisk musikk på et høyt internasjonalt nivå, og som gjør seg bemerket både i inn- og utland. Særlig innen jazz og improvisasjonsmusikk, men også innen folkemusikken og populærmusikken – og i den senere tid også innenfor den flerkulturelle tradisjonsmusikken i Norge har det vært en rekke interessante etableringer.

Mange utøvere vil også kunne ha et betydelig kommersielt potensiale. Sammen med ulike ledd i verdikjeden som plateselskap, management, arrangører og støtteapparat utgjør dette et stort næringspotensiale. Et hovedmål er å legge til rette for at dette potensialet kan bli realisert.

Hovedmålet er

å legge til rette for og utvikle et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.

Dette skal nås gjennom:

  1. Et godt konserttilbud over hele landet

    • bedre rammer for musikeres konsert- og turnévirksomhet

    • styrke arrangørene, særlig klubber og spille­steder

    • ha gode utstyrsordninger

    • se festivaler og helårsarrangører mer i sammenheng.

  2. God tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet

    • styrket innkjøpsordning

    • bedre samordnet produksjonsstøtte

    • gode digitale formidlingssystemer.

  3. Styrket kompetanseutvikling og kvalitet

    • bidra til økt kvalitet i alle ledd

    • styrke regionale kompetansesentra og organisasjonenes kompetansebygging.

  4. Å utvikle næringspotensialet innenfor rytmisk musikk

    • gjennomføre handlingsplanen for kultur og næring

    • sikre rettighetshavernes inntekter

    • styrke profilering av norsk musikk i utlandet.

1.2 Sammendrag

Kapittel 1omtaler formålet med meldingen og avgrenser begrepet rytmisk musikk til sjangrene pop/rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk. I dette kapitlet blir også målene for det rytmiske musikkområdet definert. Kapittel 2 inneholder en tallmessig beskrivelse av antallet utøvere på det rytmiske musikkfeltet og tilbudet til publikum om konserter med rytmisk musikk. I dette kapitlet blir det også redegjort for en rekke ulike aktører innenfor feltet og for utdanningstilbudet. Kapittel 3 omhandler musikkfeltets økonomi og gir en oversikt over utøvernes inntektsforhold basert på foreløpige data fra kunstnerundersøkelsen som Telemarksforsking-Bø gjennomfører på oppdrag av departementet. Kapitlet inneholder også nøkkeltall for norsk platebransje og konsertmarked, og omhandler dessuten kultursponsing og spørsmål knyttet til opphavsrett og rettighetsklarering. I kapittel 4 redegjøres det for statlige tilskudd til rytmisk musikk. Kapittel 5omhandler Løkenutvalget, utvalgets mandat og delutredningen om rytmisk musikk fra februar i år og en omtale av utvalgets forslag. I kapittel 6redegjøres det nærmere for forslagene fra Løkenutvalget når det gjelder statlige tilskuddsordninger for rytmisk musikk og fordelingsmekanismene for slike ordninger, samt høringsuttalelser til departementet fra berørte parter. I dette kapitlet er det også redegjort for departementets vurderinger og forslag når det gjelder tilskuddsordninger for rytmisk musikk. Det tas blant annet til orde for fire tilskuddsordninger: musikkinnkjøp, musikere, arrangører og utstyr. Norsk kulturråd skal fortsatt ha en sentral rolle. Det skal utvikles en felles nettportal for de store fondsordningene for å forenkle søkerprosessene. Det skal gis tilskudd til regionale kompetansesenter. Kapittel 7omhandler kompetanse og nettverk, internasjonalisering og krav til lokaler for framføring av rytmisk musikk. Tilskudd til internasjonalisering vil bli samordnet. Kapittel 8 omhandler miljø og sikkerhet ved gjennomføring av større konserter og de lover og regler som gjelder for slike arrangementer, og statlig tilskudd til slike tiltak. Det foreslås blant annet ledsagerbevis for funksjonshemmede og krav til universell utforming av produkter, byggverk og uteområder. Kapitlet omhandler også lovforbudet mot svartebørshandel på billetter. I kapittel 9 redegjør departementet for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i meldingen.

Til toppen
Til dokumentets forside