St.meld. nr. 21 (2007-2008)

Samspill— Et løft for rytmisk musikk

Til innholdsfortegnelse

1 Høringsuttalelser til departementet

1.1 Samstemt! 4. mars 2007

Samstemt! omfatter organisasjonene FONO, Norsk Rockforbund, Norgesnettet, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og danselag.

«Nye STORE tilskuddsordninger for musikkområdet

Organisatoriske strukturer:

Kategori 1 A: Nye «sakte & grundig»-ordninger via nye Norsk kulturråd

Hovedprinsippet i Løken-utvalgets forslag er at de store tilskuddsbeløpene skal gå via nye Norsk kulturråd på en overordnet og grundig måte. Med fagutvalg som har sjangerkyndige medlemmer og en administrasjon som arbeider effektivt og målrettet.

Kategori 1 B: Nye «raskt og nært»-ordninger via nye Norsk musikkråd

Det etableres en «Hovedpostkasse» hos nye Norsk musikkråd for mottak av de raske og nære midlene.

Samstemt! støtter et slikt forslag om en «hovedpostkasse» for fordeling av tilskuddsmidler for «nært & raskt»-området. Sjangerorganisasjonene står for fordelingen etter Mvo-prinsippet. Det er kunnskapen om den enkelte sjanger som skal sikre nærheten og den nødvendige spisskompetansen i dette arbeidet. I tråd med hvordan det i dag fungerer på Frifondområdet.

I tillegg kommer:

Kategori 2: «Driftstilskudd»

Fast driftsstøtte, – og mer omfattende prosjektordninger

Det er også nødvendig å kategorisere de andre mer nøytrale, store faste fordelingsoppgavene:

Det gjelder den viktige Frifonds-ordningen for yngre aktører. Løken-utvalget vil at disse skal få større fokus på kultur knyttet til musikk- og kulturfeltet. Fordelingen bør ligge i nye Norsk musikkråd. Det gjelder også fordelingen av driftsstøtte til de sentrale musikk-organisasjonene, som bør kunne kanaliseres gjennom nye Norsk musikkråd.

Kategori 3: «Institusjoner»Utvikling av institusjoner også på musikkområdet

Også på musikkfeltet har det over tid utviklet seg organisasjoner som det snart vil være naturlig å definere som reelle «institusjoner» i formell og økonomisk forstand.

De har forskjellig organisasjonsform, men kjennetegnes av å være autonome organisasjoner. I de fleste tilfeller har de i dag fast støtte fra KKD eller fra KKD via Norsk kulturråd. De får i prinsippet ikke annen prosjektbasert støtte fra staten men har ofte regional finansiering i tillegg. Eksempler på dette er:

Nasjonale scener. De etter hvert omfattende Knutepunktinstitusjonene Regionale kompetansesentrene som er under utvikling. Det kan også gjelde større musikk-ensembler som har/får fast plass på KKDs budsjetter. Og ikke minst kan det «nye Eksport Norway/mic» passe fint inn i et slikt mønster.

I tillegg ville det være naturlig med en tettere samordning av Mvo-ordningen og Norgesnettet. Disse vil kunne utvikles til å bli en ny «institusjon» med tyngde. Eventuelt sammen med organisering av et nettverk av øvingslokaler som vil bli bygget opp over hele landet.

De nye rockmuseene skal kunne komme i kategorien «Institusjoner» sammen med de andre sjangerarkivene. De sistnevnte trenger åpenbart også et økonomisk løft som vil gi mulighet til mer handlekraft.

Et felles søkested: «www. kulturtilskudd. no»

Det er nå viktig at søknadsprosessen blir forenklet og gjort tydeligere. Mye må i framtiden være webbasert hvor søkeren kan følge behandlingsprosess underveis.»

1.2 Samtstemt! 21. februar 2008

Samstemt! omfatter organisasjonene FONO, Norsk Rockforbund, Norgesnettet, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og danselag. Det foreligger en felles høringsuttalelse i tillegg til uttalelser fra hver enkelt organisasjon.

1.2.1 Felles uttalelse

«I dette innspillet har vi behov for å presisere noen viktige punkt og rette opp noe vi ser på som åpenbare feil i rapporten. For å lette oversikten vedlegger vi innspillene fra enkeltorganisasjonene, men kommenterer noen felles punkt innledningsvis.

Ang interesseorganisasjonenes rolleSamstemt! støtter forslaget fra Løkenutvalget i følgende (s. 48):

«Utvalget mener interesseorganisasjonene er best i stand til å forvalte ordninger som krever nærhet til aktuelle miljøer. Utvalget foreslår derfor at denne formen for støtteordninger legges til interesseorganisasjonene».

Videre foreslår Løkenutvalget at Norsk Musikkråd er en mulig forvalter av midlene som behandles etter prinsippet raskt og nært. Samstemt støtter også dette forslaget men ønsker å presisere følgende:

NMR er en paraplyorganisasjon som representerer det frivillige, brede musikklivet i Norge. Samstemt! foreslår derfor at NMR kan fordele «raskt og nært» midlene til de frivillige og mindre organisasjonene på musikkfeltet, midler som den tidligere LOK-ordningen var ment å dekke. Her er det i dag et stort og udekket behov. Samtidig ønsker Samstemt! å påpeke at organisasjonene i Samstemt! beveger seg i grenselandet frivillighet/profesjonalitet og vi ser det derfor som naturlig at «raskt og nært» midlene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk, blir forvaltet av Samstemt-organisasjonene og ikke NMR.

Samstemt-organisasjonene har allerede slike ordninger i dag, som Klubbstøtteordningen, Ad hoc-støtte og ordninger som den norske folkemusikkscena formidler.

Samstemt! påpeker videre at vi anser NMR for å være den beste forvalter av driftsmidlene til interesseorganisasjonene. Norsk kulturråd som forvalter av «sakte og grundig» midlene, og med kunstnerisk skjønn som grunnkriteriet, vil således skille seg ut fra NMR som representerer det frivillige/amatør-delen av norsk musikkliv. Slik sett blir skille mellom NMR og Norsk kulturråd tydelig, for å si det veldig forenklet: NMR fordeler midler til det frivillige, brede musikkliv, mens Norsk kulturråd og sjangerorganisasjonene representerer mer det kunstneriske og profesjonelle i norsk musikkliv.

Regionale kompetansesenterSamstemt! viser til Utvalgets diskusjon om de regionale kompetansesentrene (s 52). Samstemt! ønsker å presisere følgende ang regionale kompetansesentre og fylkesmusikkrådene: Samstemt! ser en klar rollefordeling mellom regionale kompetansentre og fylkesmusikkråd – som beveger seg langs samme akse som i fordelingen av «raskt og nært midler»: Fylkesmusikkrådene reprensenterer det brede og frivillige musikkliv lokalt, fra munnspill, klassisk musikk, kor og orkester. De regionale kompetansensentrene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk jobber for hele næringskjeden innenfor musikk, med fokus på både frivillige, profesjonalitet og ikke minst kultur og næring.

FonogramMange områder er nevnt, men Samstemt! etterspør en klarere holdning fra utvalgets side angående en ny stor innkjøpsordning for fonogram. Dette er svært viktig og er nevnt i rapporten som innspill fra Samstemt, og også Mfo og GramArt. Utvalget har ikke sagt noe om det er nødvendig å øke innkjøpsordningen betraktelig og gjøre dette til det viktigste virkemiddelet for norsk platebransje.

Som en integrert del av en ny innkjøpsordning ønsker Samstemt! at det avsettes vederlagsmidler for å etablere digitale distribusjonsløsninger av norsk musikk til bibliotek og skoleverk. Slike løsninger er allerede ferdig utviklet gjennom Phonofile, men det finnes i dag ikke vederlagsmidler til rettighetshaverne for å kunne implementere løsningene. Samstemt! viser til Fonos utredning om ei ny innkjøpsordning.

Arrangørordning og regionale kompetansesentre Samstemt! er glad for det vi kan kalle et gjennombrudd for ei stor arrangørordning og synes utvalget treffer godt i forhold til de regionale kompetansesentrene og behovet for at disse forankres regionalt og får utvikle seg ut fra lokale forhold.»

1.2.2 Norsk Rockforbund

«Norsk Rockforbund er først og fremst fornøyd med de grepene som Løken-utvalget tar og viser til felles innspill fra Samstemt. Norsk Rockforbund ønsker videre å berømme Kulturdepartementet for å sette fokus på rytmisk musikk, både via del-utredningen og den kommende stortingsmeldingen. Norsk Rockforbund ser frem mot konkrete tiltak for bedre støtteordninger på hele musikkfeltet og for økte bevilgninger til norsk musikk.

Norsk Rockforbund gjennom Samstemt ønsker å presisere at vårt forslag til Løkenutvalget, om sammenslåing av støtteordninger ikke gjøres for å «spare penger», men for å få mer musikk ut av hver krone. Ved å oppfylle Kulturløftet ser vi det som et overordnet mål å styrke hele næringskjeden i norsk musikk, fra øvingslokaler til musikkeksport.

Vi forstår at pengene vil komme over tid, – men en stor andel og et skikkelig løft må komme allerede nå, altså i 2009-budsjettet.

Prioriterte behov fremover:

Norsk Rockforbund ønsker å presisere og utdype behovet på følgende to områder: Den store Arrangør-ordningen // KlubbstøtteordningenBehov for økt driftstøtte for organisasjonenNorsk Rockforbund er glad for det vi kan kalle et endelig og etterlengtet gjennombrudd for ei stor arrangørordning. Viser til Løken-utvalgets delutredning, side 33: » Slik sett hevdes det at det er hos arrangørene og ikke hos utøverne skoen trykker mest. (..) Med dette som utgangspunkt anbefales det å innføre en tyngre støtteordning overfor arrangørene, som utføres over samme lest som festivalstøtten».

Norsk Rockforbund ønsker å påpeke at en slik arrangørordning bør romme midler til både infrastruktur (utstyr, spillested, scene) og til programmering. Nivået bør ligge på nivå med festivalstøtteordningen, altså ca 30 millioner kroner.

Norsk Rockforbund registrerer også med glede at artist-organisasjonene i sine innspill til Løken-utvalget, trekker frem behovet for en «helårlig klubb- og konsertstøtteordningen».

Her er det naturlig å trekke frem at musikkbransjen er i endring om dagen, siden platesalget stuper. Vi ønsker ikke her å ta for oss debatten rundt gratis nedlastning av musikk fra nett, men det er en kjensgjerning at så lenge artistene og apparatet rundt ikke lenger tjener særlig penger på platesalg, blir konsertvirksomhet stadig viktigere som inntekstkilde og at dette har store konsekvenser for norske arrangører:

Men konsertarrangørene på sin side er en salig mix av profesjonalitet, dugnad og frivillighet, uerfarne studentsteder, små klubber, dårlig publikumsgrunnlag i distriktene og høye transportkostnader. Likevel ligger all økonomisk risiko hos konsertarrangøren – enten de er profesjonelle eller frivillig drevet. Kravet til profesjonalitet hos konsertarrangøren fra resten av bransjen, i og med at ‘pengene’ ligger der, samt at arrangøren tar risikoen økonomisk – fordrer stadig økt kompetanse hos arrangøren. Dette er et ansvar Norsk Rockforbund tar i dag, men vi klarer ikke ta det alene.

Norsk Rockforbund og våre medlemmer har de siste årene opplevd at bandhonorarene for store og mellomstore band har økt med opptil to til tre ganger det prisnivået som ble operert med bare for noen få år tilbake. Dette kan til en viss grad forsvares og forklares i og med at artistene må tjene penger andre steder enn av platesalg. Videre kan prisveksten til en viss grad forklares med økt konkurransen mellom festivalene, som har gjort at agenter og artister utnytter situasjonen og forlanger unaturlig høye honorarer. Bandhonorarene til norske artister er nå er blitt så unaturlig høye at mange av klubbene ikke har sjans til å betale dem.

Behovet for en stor arrangørstøtteordning, samt en økning i «raskt og nært-midlene», altså Klubbstøtteordningen, er derfor mer nødvendig enn noen gang.

Klubbstøtteordningen:

Norsk Rockforbund ønsker å bruke anledningen til å påpeke at behovet for raske og nære midler, til helårsarrangører innenfor pop og rock, er stort. Klubbstøtteordningen har i dag 1 million kroner til fordeling.

I 2007 søkte 87 klubber på Klubbstøtteordningen og 52 klubber fra 18 fylker mottok støtte. Gjennomsnittlig søknadssum var på kr 43 024 kroner. Gjennomsnittlig tildelt sum er på kun 17 017 kroner.

Innen søknadsfristen i 2008 er det kommet inn 135 søknader. 1 million kroner fordelt på disse vil i gjennomsnitt gi kun 7400 kr pr klubb – et alt for lavt beløp.

Et realistisk nivå for Klubbstøtteordningen i Norsk Rockforbund vil i 2009 være på fem millioner kroner.

Driftsstøtte:

Norsk Rockforbund har levd på et eksistensminimum i flere år og ligger langt etter våre søsterorganisasjoner ifht utstyr, lønninger og generell drift. Vi er avhengige av et solid løft i vårt driftsstøtte-tilskudd for å kunne møte utfordringene anno 2008 – 2009:

Antall henvendelser til Norsk Rockforbund fra medlemmer, media, bransje, politikere, utdanningsinstitusjoner, etc øker stadig, blant annet som følge av at konsertarrangørene er blitt stadig viktigere for norske artister, nå som platesalget synker. Vi merker økte krav til profesjonalitet og effektivitet både i egen organisasjon og blant medlemmene. Størsteparten av konsertarrangørene driver fortsatt på frivillige basis og trenger derfor mer enn noen gang vår ekspertise og hjelp.

Under ser dere nøkkeltall fra Norsk Rockforbund, som viser noe av den imponerende aktiviteten som gjøres innenfor vår organisasjon av norske konsertarrangører over hele landet – hele året!»

1.2.3 Norsk jazzforum

«Norsk jazzforum er fornøyd med de grepene som Løken-utvalget tar, og ser verdien i at det blir en sterkere koordinering av støtteordningene. Forslagene om en ny stor klubb- og arrangørordning, en styrking av eksportområdet, videreutvikling av fonogram-området, og tydeliggjøring av musikernes stipend- og støttemuligheter er viktige.

Et par nødvendige rettelser

Norsk jazzforum synes alltid det er fint å bli brukt som eksempel. Men, det forutsetter at eksempelet er korrekt og sammenligningsgrunnlaget er reelt. Norsk jazzforum påpeker her enkelte faktiske feil i Løken-utvalgets delutredning om tilskudds-ordningene for det rytmiske musikkområdet. Vi kommenterer også enkelte områder som framstår uklare, eller hvor en mener forslagene i delutredningen kan justeres.

Korrigering:

Eksempel på støtteordning med for mye demokrati / tabell med forskjellig utgangspunkt.

På side 48 i Løken-utvalgets delutredning er det gjennom en tabell ment å vise forskjeller i de ulike organisasjoners utgifter til administrasjon av støtte-ordningene. I tabellen gis det et inntrykk av at Norsk jazzforum bruker 36 % av støttemidlene til administrasjon av sine fire støtteordninger. Dette er langt fra sannheten. Årsaken til at utvalget er kommet fram til hele 36 % er sannsynligvis på bakgrunn av tabellen på side 10 – 13 i Løken-utvalgets delutredning. Her har en åpenbart sammenlignet ulike ting i samme skjema. Dette gjør at lesemuligheten blir redusert, – for ikke å si er umulig. For de fleste organisasjonene som er nevnt i tabellen har en basert informasjonen på tilskuddsordningene den enkelte organisasjon administrerer. For Norsk jazzforum har en blandet den totale driften av organisasjonen inn i dette. Det blir som om man skulle si at Mic sine utgifter til saksbehandling av UDs eksportstøtteordning, er lik de ressursene som går til administrasjon av hele arbeidsfeltet til Mic.

Her er en oversikt over Norsk jazzforums administrasjonsutgifter i forbindelse med organisasjonens støtteordninger:

Norsk jazzforums beregninger viser at ca 55 % av en 100 % stilling går med til administrering av støtteordningene. Det er 6 ansatte i administrasjonen og lønn til disse utgjør 23 % av Norsk jazzforums totale budsjett.

Til sammen brukes altså ca 2.1 % av det totale budsjettet til administreringen av støtteordninger.

20.9 % går med til administrasjon av organisasjonens andre oppgaver.

Sammenlignet med støtteordningenes økonomiske rammer ser kostnadene for hver enkelt ordning slik ut:

Ad hoc-musiker, -storband og –arrangør

Kr. 2.5 mill. Behandles hver uke hele året.

Administrasjon av ordningen utgjør ca 6,2 % av rammen for ordningen.

Klubbstøtte

Kr. 2 mill. Behandles 2 ganger pr. år basert på rapporter fra klubbene.

Administrasjon av ordningen utgjør ca 1,5 % av rammen for ordningen.

Klubbstøtten tildeles i samråd med de regionale jazzsentrene. Tildelingen av arrangørstøtte fra de regionale jazzsentrene bygger på konklusjonene i dette møtet.

Løken-utvalgets delutredning gir inntrykk av at dette er tungvint og byråkratisk. Norsk jazzforum ønsker å presisere at dette tvert imot er effektivt og at det ikke medfører større administrative kostnader. Behandlingsformen har også en rekke positive effekter i forhold til demokratisk innsyn og informasjonsflyten mellom Norsk jazzforum og jazzsentrene. Behandlingsformen er også en prøveordning som skal evalueres etter tildelingen i 2008.

Stipender

Kr 225 000. Deles ut en gang i året på bakgrunn av søknader.

Administrasjon av ordningen utgjør ca 16 % av rammen for ordningen.

Frifond

Frifond behandles sammen med Ad hoc-søknadene og inngår administrativt i behandlingen av disse. I 2006 og 2007 gikk ingen av Frifondmidlene til administrasjon, men i sin helhet til bevilgninger.

Ytterligere bakgrunn for Norsk jazzforums totale arbeidsfelt

Som interesse- og serviceorganisasjon for jazzen i Norge har Norsk jazzforum en rekke oppgaver. En del av dette er administrasjon av støtteordninger. Men den langt overveiende delen av arbeidet går med til kontinuerlig service, prosjekter og aktivitet, rådgiving, opplæring og tjenesteyting overfor de titusen medlemmene Norsk jazzforum har. I tillegg kommer kulturpolitisk arbeid overfor og sammen med andre organisasjoner i musikklivet, – og ikke minst i forhold til offentlige myndigheter og politiske organer.

De fire støtteordningene Norsk jazzforum har, er blitt betegnet som noen av de mest målrettede og effektive vi har i musikklivet. Spesielt ad hoc-ordningen for musikere har vært lovpriset og har dannet mønster for andre.

Det hører også med til historien at Norsk jazzforum har bestrebet seg på ekstra hurtig saksbehandling og raskt svar til mottaker. Ved å legge denne om til webbasert løsning og er den helt nede i tre dagers saksbehandling. Noe som også i stor grad har forenklet administrasjonen av ordningen.

Korrigering:

Overlappende formål og målgrupper (kap 4, delutredningen)

Delutredningen mangler noen presiseringer, samt inneholder enkelte feil vedrørende Norsk jazzforums støtteordninger. Disse gir et skjevt bilde av organisasjonen, og bidrar til feil totalinntrykk:

– side 18 står det skrevet: «Norsk jazzforum har også en stipendordning for prosjekter i utlandet». Dette er ikke helt korrekt. Norsk jazzforum har ingen egen stipendordning for prosjekter i utlandet, men organisasjonens musiker- og bandstipend inkluderer også utenlandsprosjekter

– side 20 vedr. tilskudd til fonogrammer står det: «Støtteordningene innenfor Norsk jazzforum () støtter også samme formål, men tilskuddene er jevnt over lavere.» Dette er feil. Norsk jazzforum støtter ikke fonogramproduksjon. Dette er spesifisert i retningslinjene for Norsk jazzforums ad hoc-støtte. Det har ved noen tilfeller vært gitt støtte til innspillinger gjennom Frifond, men dette er ikke Norsk jazzforums egen støtteordning.

– side 21 om tilskudd til musikkfestivaler står det: «Norsk jazzforum gir støtte til festivaler under ordningen ad hoc-arrangør» Vi ønsker å presisere at dette kun gjelder festivaler uten statstøtte.

Vurderinger og forslag til Løken-utvalgets delutredning fra Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene

Administrering av støtteordningene gjennom sjangerorganisasjonene eller via Norsk musikkråd

Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene støtter Løken-utvalgets forslag om at midler «sakte og grundig» legges hos Norsk kulturråd. Det er viktig at det også gis muligheter for flerårig støtte på de store ordningene.

Men Løken-utvalget er uklar på området som omhandler administrasjon av støtte på det lokale og regionale området. Det foreslås at støtteordningene under «raskt og nært» skal legges til sjangerorganisasjonene. Deretter kommer det et avsnitt som tilsynelatende endrer det til å være Norsk musikkråd. Det er derfor et spørsmål om Norsk musikkråd skal representere alle sjangerne inn i et felles system. Dette bringer opp spørsmålet om det skal være Norsk musikkråd sentralt, eller om det skal være de regionale musikkrådene, – eller disse eventuelt i ett nytt og utvidet samarbeide med fylkeskommunenes kulturetater. Dette berører også spørsmålet rundt amatører og de profesjonelle.

Norsk musikkråd har alltid representert de frivillige og amatørene i norsk musikkliv, og Samstemt! anser Norsk musikkråd som interesseorganisasjonen for det frivillige musikkfeltet. Det anses derfor som naturlig at midlene for det frivillige feltet fortsatt ligger der. Men sjangerorganisasjoner, som Norsk jazzforum, representerer primært de profesjonelle. Som beskrevet tidligere i dette høringssvaret, har Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene et effektivt system for støtteordninger under «raskt og nært». Norsk jazzforums ad hoc-støtteordning er kostnadseffektivt, lite byråkratisk og har nærhet til brukerne. Ad hoc-støtteordningen har av mange andre sjangerorganisasjoner blitt trukket fram som et godt eksempel på en effektiv ordning for de profesjonelle aktørene, og har dannet mønster for andre organisasjoner. Det anbefales at midlene under «raskt og nært» fortsatt administreres på en effektiv måte av sjanger-organisasjonene, i nær kontakt med de regionale nettverkene.

Regionale kompetansesentre / kompetansenettverk

Fem regionale jazzsentre er blitt bygget opp over de siste ti årene. De har vært forbilde for en sjangerrelatert organisering på musikkområdet i regionene.

På samme måte som Norsk jazzforum har de regionale jazzsentrene tatt ansvar for turnévirksomhet, drift av scener, storband og orkestre i mangel av andre ordninger som tar ansvar for dette. Det er viktig å påpeke at de regionale jazzsentrenes aktivitet har generert betydelige lokale og regionale midler. De siste tiårenes utvikling viser at regionene har mer enn nok faglig kompetanse til å forvalte og ivareta feltets interesser.

Samtlige sentre ble grundig undersøkt og vurdert i 2006 av Norsk kulturråd ved den store Post 74 evalueringen. Hovedinntrykket fra denne rapporten er at sentrene fungerer i henhold til intensjoner. De er målrettet i sitt arbeid og rasjonelle i sin drift. Samtidig pekes det på at de ennå ikke er fullt ut finansiert i henhold til planene. De regionale sentrene er klare for å utvikle seg videre i takt med behovene, både på sitt sjangerområde og eventuelt i nettverk med andre nærstående sjangere. Det som er viktig nå, er at den videre finansieringen av de regionale jazzsentrene ikke stopper opp. Eller rettere sagt, – kommer i gang. Det er også viktig at arbeidet med å videreutvikle de regionale hovedscenene fortsetter, og gis en finansiering på linje med Nasjonal jazzscene i Oslo.

Den videre finansieringen av de regionale jazzsentrene må skje parallelt med at en etablere regionale kompetansenettverk. I Bodø er det allerede etablert et slikt nettverk som er ment å dekke hele Nord-Norge. Liknende etableringer er allerede i gang mange steder. I Bergen for eksempel har organisasjonene Vestnorsk jazzsenter, Bergen Jazzforum, Nattjazz, BRAK, AKKS, Avgarde og Hole in the sky gått sammen om et regionalt kompetansenettverk med utspring i kulturhuset USF Verftet. Disse kompetansenettverkene er tenkt som en paraply over organisasjonene innenfor rytmisk musikk, hvor det i økende grad fokuseres på den operative delen av arbeidet. Kompetansenettverkene skal gjennom økt kontakt og møteplasser, bidra til økt kommunikasjon, samt utnyttelse av kompetanse på tvers av sjangere. Dette arbeidet er helt i tråd med Samstemt! sine tanker rundt regionale kompetansenettverk og bør kunne danne mønster for andre regioner.

Lokal og regional administrering

Løken-utvalget har lagt fram forslag om en tydeligere deling av de sentrale støttemidlene etter prinsippet om «sakte og grundig», og de lokale og regionale etter tankegangen «raskt og nært». Den sentrale delen av forslaget er i stor grad tenkt å legges til Norsk kulturråd, med den nødvendige faglig kompetanse og sakkyndighet gjennom komiteer og utvalg. Det er i Løken-utvalgets delutredning ikke tatt stilling til hvor de regionale og / eller lokale ordningene bør ligge. Det er pekt på at sjangerorganisasjonene direkte eller sjangerorganisasjonene indirekte via Norsk musikkråd er to mulige veier.

Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ser fordeler i at Norsk kulturråd tar de større ordningene, som for eksempel den nye store klubb- og arrangør-støtteordningen og den store musikerordningen. Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene er klare for å ta på seg nye oppgaver på støtteområdet, selv om de regionale jazzsentrene i dag fungerer mer som produsenter enn som forvaltere. Spørsmålet er om de raske og nære ordningene skal kunne legges til de regionale kompetanse-sentrene eller om det sentrale organisasjonsleddet skal defineres som «faglig nært» og fortsatt legges her. Jfr. Adhoc-ordninger for den profesjonelle delen.

Med dette som bakgrunn foreslår Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene at «raskt og nært»-ordningene som skal dekke amatørfeltet, i hovedsak skal kunne håndteres av Norsk musikkråd med de regionale musikkrådene, – eventuelt i samarbeide med fylkeskommunenes kulturetater.

Det anbefales at midlene på det profesjonelle området under «raskt og nært» fortsatt administreres på en effektiv måte av sjangerorganisasjonene, i nær kontakt med de regionale nettverkene.

Eksportområdet

En er glad for at Løken-utvalget ser viktigheten av økt satsing på eksport av musikk. Det er fornuftig å se på de forskjellige ordningene som finnes og sikre økt koordinering på området. Samtidig er det viktig at også den regionale spisskompetansen som finnes på enkelte steder også blir benyttet i framtida.

3 % til kultur av kommune-budsjetteneHva gjøres for å sikre at kommunenes følger opp Kulturløftets intensjoner lokalt? Er tiden allerede inne til å la den nye Kulturloven følges av et krav om at kulturområdet skal få minimum 3 %, 4 % eller 5 % av kommunebudsjettene, – for eksempel har ordningen om 1 % av statsbudsjettet til kultur vist seg å være svært vellykket.

Vi ber om at de feilene og skeivhetene som er kommet med i Løken-utvalgets første delutredning (pr.01.02.08) blir korrigert i den kommende stortingsmeldingen for det rytmisk musikkområdet. Helst at noe av det justeres i delutredning II. Vi ber også om at Løken-utvalget behandler og vurderer de øvrige forslag og kommentarer.

I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rytmisk musikk, ber Kultur- og kirkedepartementets om synspunkter på hvilke oppgaver og innsatsområder som det er kulturpolitisk viktig å prioritere de nærmeste årene.

Ønskede prioriteringer de nærmeste årene

Ny stor klubb- og arrangørstøtte Utvidet satsing på eksportVidereutvikling av det regionale kompetansenettverket, og satsing på regionale hovedscener Oppgradering av de musikerrettede stipender og støtteordninger, samt fokus på stillingsressurser for profesjonelle musikere innenfor rytmisk sjanger»

1.2.4 Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag

«LfS og NFD har ytra sine synspunkt gjennom Samstemt og synest Løkenutvalet har fanga opp mange av innspela som går på formidling av folkemusikk – arrangørar, utøvande musikarar og fonogram. Våre behov er i stor grad ivaretek i innspela som er sendt.

Viktigaste prioriteringar for formidling av folkemusikk:

Faste helårsarrangørar over heile landet.Riksscenen er etablert, den norske folkemusikkscena har snart 25 lokale arrangørar. Arrangørane treng rammevilkår som gjer at dei kan presentere folkemusikk av høg kvalitet heile året gjennom.

Eksporttiltak – for både bransje og musikarar.

Turnéverksemda i utlandet aukar i stor fart for folkemusikarane – både eksperimentelle grupper og det tradisjonelle uttrykke. Mange arrangørar ute dekker ikkje reise. Ei auke i reisestøtte til musikarane vil syne stor etterspørsel og vere eit målretta verkemiddel. Økonmiske rammer til ein meir profesjonalisert bransje på den internasjonale arenaen er heilt naudsynt for å følgje opp den aukande turnéverksemda.

Fleire stipend og støtteordningar for musikarar og dansarar

Dei fleste folkemusikarane er freelancemusikarar. Vi treng fleire stipendordningar og produksjonsmidlar som gjer at musikarane kan tenkje langsiktig og produsere gode konsertar til eit aukande tal publikum og arrangørar.

Ei vidareutvikling av det regionale kompetansenettverket for rytmisk musikk som inkluderer sterke regionale aktørar også innan folkemusikkfeltet.

Folkedans og kulturvern

TradTak – eit felles innspel frå Landslaget for Spelemenn LfS), Noregs Ungdomslag (NU), Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) og Rådet for folkemusikk og folkedans (RFF) følgjer som vedlegg der. Der kommenterer vi to viktige område som ikkje er fanga opp i Løkenutvalet sin rapport, men som er svært viktig for folkemusikkfeltet: folkedansen som ein naturleg del av folkemusikken og kulturvernaspektet og fagleg arbeid innanfor folkemusikk og folkedans.»

1.2.5 TRADTAK

Innspill fra Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Rådet for folkemusikk og folkedans.

«Dansen i det rytmiske musikkfeltet

Løkenutvalet kjem med framlegg om tre store sjangerovergripande ordningar for det rytmiske musikkfeltet, men ordningane famnar i liten grad om danseformer knytt til den rytmiske musikken. Folkedansen høyrer nært saman med folkemusikken og har i praksis falle inn under det rytmiske musikkfeltet, utan eigentleg å kome til syne der. Ordningane dekkar likevel i liten grad dei tyngste behova på dansefeltet, spesielt for folkedansen. Det bør difor vurderast prinsipielt om dei tre sjangerovergripande ordningane skal vera opne mot danseformer som knyter seg til det såkalla rytmiske feltet. Dersom det ikkje blir eksplisitt sagt, vil dansen lett bli stengt ute.

Ein sentral verdi ved folkemusikk og folkedans er at han i utgangspunkt og eigenart er ein grasrotkultur. Kulturkomiteen på Stortinget har peika på, at desse ytringane har ein særleg verdi i det, at dei ikkje bør bli eit «kuriosum til scenebruk». Dei profesjonelle utøvarane har i stor monn røtene, legitimiteten og kjeldene sine i den lokale grasrotkulturen. Difor er midlar til opplæring, talentutvikling og fagleg arbeid på grunnplan viktig for å sikre dansen gode rammer.

Kulturvernaspektet og fagleg ansvar i folkemusikk og folkedansFolkemusikk og folkedans er bygd på lokale tradisjonar og ideal, og det ligg eit kulturvernaspekt og eit fagleg ansvar i botnen. Dette skil folkemusikk og folkedans frå andre rytmiske musikksjangrar som i større grad er bygd på felles vestlege ideal. For folkemusikk og folkedans ligg det klare og sentrale støttebehov knytte til kulturvernaspektet og dei lokale dimensjonane, og desse særbehova synest ikkje godt dekka gjennom dei tre støtteordningane.

Rådet for folkemusikk og folkedans har ei støtteordning (Tiltaksmidlane) som dekkar nett slike særbehov. Støtteordninga har svært små ressursar. Vi meiner at støtteordningar til fagleg arbeid; innsamling, tradering («læring på gamlemåten») og kunnskapsformidling, slike tiltak som RFF støttar, bør få eit godt løft til dekking på felt som dei tre nye sjangerovergripande ordningane ikkje dekker.

Oppgåver og innsatsområde som er viktigast å prioritera dei næraste åraVi viser igjen til Løkenutvalet sin rapport og Samstemt sine innspel når det gjeld formidling; både internasjonalt og nasjonalt og den oppryddinga i tilskotsstrukturen dei viser til.

Vi vil peike på at folkemusikk- og folkedanssektoren ikkje har fått tunge løft i stil med kulturløftet generelt, og særleg ikkje på felt som gjeld dans og kulturvernaspekt. Desse felta er ein føresetnad for at t.d. den nyetablerte Riksscenen skal ha noko å presentera og for at vi skal ha ein kontinuerleg tilgang på profesjonelle utøvarar.»

1.2.6 Norgesnettet

«Generelt

Norgesnettet støtter forslagene til endringer i struktur på de ulike ordningene. Vi ser at det er behov for å sammenstille ulike ordninger som i dag overlapper hverandre. Norgesnettet ønsker å gi støtte til tanken om endringer innenfor kultursektoren generelt og det rytmiske musikkfeltet spesielt. Norgesnettet er også selv endringsvillig og ønsker i den forbindelse å se på hvordan vi kan gjøre vår organisasjon og vår forvaltning av statstilskuddet bedre for publikum, artister og den rytmiske kulturen. Først og fremst ønsker vi å gjøre dette innenfor rammene av vår egen organisasjon, men ser også helt klart behovet for en samstilling av støtteordninger/tiltak som tangerer vårt formål. Dette gjelder spesielt Musikkverkstedordningen som i dag ligger under Norsk Musikkråd. Norgesnettet imøteser derfor en gjennomgang av disse to ordningene, med tanke på senere samordning.

Arrangørordningen

Norgesnettet viser til vår utredning «Spillestedstøtten – en rytmepolitisk støtteordning i takt med tiden», og er fornøyd med at hovedlinjene i vårt forslag er videreført i Løken-utvalgets innstilling. Vi mener de neste årene vil være svært avgjørende for om vi klarer å bygge opp et større nettverk av profesjonelle helårsarrangører over hele landet. Norgesnettet kjenner denne delen av musikklivet veldig godt, og mener en støtteordning, forvaltet gjennom Norsk kulturråd etter modell av festivalstøtteordningen er nødvendig for å nå vårt felles mål om å få mer musikk og kultur ut til folk over hele landet.

Norgesnettet støtter forslaget om tre hovedområder innenfor Arrangørordningen; festivaler, arrangører og utstyr. Norgesnettet mener den nye støtteordningen for helårsarrangører og spillesteder må være på nivå med Festivalstøtteordningen. Vi viser også til erfaringene gjort med den danske spillestedslovgivningen, som vi omtaler i utredningen «Spillestedstøtten».

Innenfor støtteordninger til teknisk utstyr viser vil både til vårt vedlegg, som forklarer Norgesnettets regnskapsrutiner og økonomiforvaltning, og til Samstemts tidligere innspill. Det er fortsatt et overordnet mål å ivareta de tekniske fasilitetene på spillesteder over hele landet. Faren ved å nedprioritere dette feltet ser man klart i Danmark, og det er viktig at departementet tar lærdom av feilene som ble begått ved nedleggelsen av den danske utstyrsordningen. Gjennom Norgesnettet skaper man sikkerhet og stabilitet for arrangørene gjennom at de tekniske fasilitetene holdes på et høyt nivå til en overkommelig pris.

Når det gjelder samordning av utstyrsordningene i Norgesnettet og Musikkverkstedordningen viser vi til tidligere innspill, og dialogen mellom organisasjonene er i gang. Vi vil likevel påpeke at det for oss er naturlig at en fremtidig samorganisering av disse ordningene skjer i en ny enhet/organisasjon. Og at fokuset må være på å videreføre begge ordningenes intensjoner og virkemidler.

Konklusjon

Norgesnettet stiller seg positive til endringene som er foreslått i Løken-utvalgets innstilling. Norgesnetter er også åpne for en ny og tettere gjennomgang av vår egen ordning, både for seg selv og i lys av en fremtidig samordning med MVO.

Forklaring på Norgesnettets økonomiforvaltning og regnskapsrutiner.

Norgesnettet ønsker, med bakgrunn i misforståelser og uklarheter knyttet til måten vi fører våre regnskap på, å komme med noen oppklarende merknader.

Regnskapsprinsipp

Norgesnettet fører sitt regnskap i henhold til regnskapsprinsippet i regnskapsloven. Eiendomsretten til alt teknisk utstyr som blir innkjøpt gjennom Norgesnettet ligger i organisasjonen. Eiendelene føres som anleggsmidler i årsregnskapets balanse. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede.

Tekniske investeringer/Anleggsmidler

Norgesnettet har i 2008 budsjettert med investeringer på totalt 5,5 millioner kroner. I tillegg har vi utsatt investeringer i 2007 for ca 800 000, som vi er i gang med nå i 2008. Dette ble på forhånd avklart med vår forvalter – Norsk kulturråd, som ikke så noen problemer med dette. Dersom dere ønsker en redegjørelse for bakgrunnen for utsettelsen kan denne fås av undertegnede.

Alle investeringer over 25 000 kroner blir regnskapsført i balansen og påvirker derfor ikke årsresultatet. I praksis vil det si at når vi kjøper en PA til 1 million kroner så flytter vi verdier i vårt balanseregnskap fra omløpsmidler (penger i banken) til anleggsmidler (penger i form av eiendeler). For enkelhets skyld kan vi si at den dagen vi utbetaler 1 million kroner for utstyret har vi i forhold til vårt resultatregnskap ikke brukt en krone. Dette er en regnskapsteknisk måte å se det på som er i overensstemmelse med regnskapsloven. Det er også rapportert til kulturrådet om vår praksis hvert eneste år. Departementet og offentlige myndigheter er også informert om dette.

Årsaken til at Norgesnettet fører regnskapen på denne måten, og ikke etter kontantprinsippet, er todelt. For det første ble Norgesnettet pålagt å sitte med eiendomsretten til vårt utstyr. Dette pålegget kom i forbindelsen med konkursen på Sentrum Scene i 1997, da man så at verdier innkjøpt for statlige midler gikk inn i konkursboet. For det andre er det etter vårt syn hensiktsmessig å følge regnskapslovens bestemmelser om å synliggjøre de reelle verdiene i virksomheten. I og med pålegget om å ha eiendomsretten til alt teknisk utstyr er det nødvendig at verdien synliggjøres hos oss og ikke spillestedene. Vi mener at det følger som en logisk konsekvens av eierforholdet at vi fører regnskapet etter regnskapsprinsippet.

De driftskostnadene som føres i resultatregnskapet er avskrivninger av anleggsmidler, og følger en linær avskrivningstid på 5 – 7 år, – samt mindre investeringer med samlet verdi på under 25 000 kroner. Dette betyr at dersom utbetalingene gjort til investeringer er høyere enn avskrivningen for det samme året, vil dette vise seg som et positivt årsresultat.

Leieinntekter

I forbindelse med stiftelsen av organisasjonen Norgesnettet, og det tidligere nevnte pålegget om at Norgesnettet skulle sitte med eiendomsretten til alt teknisk utstyr, ble det i 1999 gjort en frivillig eiendomsoverdragelse fra spillestedene til organisasjonen. Noe senere (i 2002) ble det også besluttet å innføre en driverkontrakt mellom organisasjonen og hvert enkelt spillested. Frem til 2002 var det spillestedenes eget ansvar å vedlikeholde utstyrsparken gjennom å avsette et fast beløp for hvert arrangement. Dette systemet fungerte dårlig og medførte et stort vedlikeholdsetterslep.

I driverkontraktene som ble inngått med spillestedene i 2002 er det slått fast at Norgesnettet skal stå for vedlikehold og oppgraderinger av utstyrsporteføljen vi utplasserer. Som motytelse skal spillestedene betale en leie. Leien baserer seg på en kalkyle som tar utgangspunkt i anskaffelseskostnaden, teknisk levetid og vedlikeholdsbehov. Vi trekker også fra en restverdi, fordi vi vanskelig kan «tvinge» spillestedene til å bruke utstyret til ingenting fungerer lenger før vi bytter ut komponenter.

Leien som innbetales går til løpende vedlikehold og oppgraderinger på det enkelte spillested, samt at vi avsetter deler av leien til å finansiere fremtidige reinvesteringer. Leieinnbetalingene føres også i et eget kontantregnskap hos oss. Vi har et eget regnskap for hvert spillested. På denne måten holder vi oversikt over kostnader til vedlikehold, oppgraderinger, samt hvor mye som er satt av til fremtidige reinvesteringer på hvert enkelt spillested.

Administrasjonskostnader

Norgesnettet har i dag tre ansatte i fast stilling. Vi har nøkterne og gode kontorfasiliteter, som vi leier av Norsk Musikkråd i Kirkegaten 20. Vi leier også egne lagerlokaler på samme adresse. Kostnader knyttet til regnskap, revisjon og kontorrekvisita er holdt på et lavt nivå. I Løkenutvalgets delinnstilling fremkommer det at Norgesnettet har en administrasjonsandel på 34 %. Det fremkommer ikke i innstillingen hvor dette tallet kommer fra. Gjennom å lese Even Fallans pengestrømsanalyse viser det seg at tallet er hentet fra Mie Berg Simonsens evaluering av tiltak under post 74, som utkom i 2005.

Norgesnettet hadde i henhold til arbeidsbudsjett 2007 en administrasjonsandel på 18,2 %. Inkludert i dette er lønn, kontor- og lagerleie, regnskap og revisjon, kontorkostnader (telefon, porto, rekvisita og kontorutstyr) og drift av data og internettløsninger. Nedenfor ser dere tabellen som viser hva Norgesnettets midler går til.

I og med at Norgesnettet har ansvar for vedlikehold og oppgraderinger av alt utstyr som eies av organisasjonen, er det helt nødvendig for oss å ha en fast ansatt teknisk ansvarlig. Vi vil argumentere for at denne stillingen ikke inngår i administrasjonskostnader, slik disse vanligvis oppfattes i andre støtteordninger. Dersom ansvaret for vedlikehold og tekniske oppgraderinger lå til det enkelte spillested ville behovet for en slik stilling i vår administrasjon ikke lenger være tilstede. Som tidligere vist var dette situasjonen tidligere, og vi anbefaler ikke at man går tilbake til denne ordningen.»

1.2.7 FONO

«Innledning

Konferansen / høringen den 20. februar viste stor grad av enighet om viktigheten av noen hovedsaker i feltet:

Utøverne må være i sentrum for de tiltak og endringer som foreslås

Det er derfor nødvendig å styrke apparatene rundt utøverne – uten kompetente medspillere har selv den mest talentfulle utøver små sjanser for å lykkes

Dette er ikke minst viktig i forhold til eksportmulighetene for norsk musikk: Det er nødvendig å profesjonalisere produksjonen av norsk musikk, og det er nødvendig å samordne og styrke arbeidet for eksport

Det er generelt nødvendig å skille mellom «raske og nære» og «langsomme og grundige» tiltak: Det første for å fremme talentutvikling og vekst, det andre for å øke profesjonalitet og kvalitet

Fonogramdelen av utvalgets innstilling er uferdig, og her det nødvendig å foreslå konkrete tiltak (fondene og innkjøpsordningen)

FONO og Samstemt! ønsker å utdype noen forslag vi har kommet med i et eget dokument til Løken-utvalget (vedlagt), med bakgrunn i denne konsensus fra konferansen.

En samordning/makeskifte av FFUK og FFLBs midler

Fond for lyd og bilde endret høsten 2006 sine rutiner ved å slå sammen to fagutvalg som begge hadde tildelinger til ny norsk fonogramproduksjon som formål: «Fonogram kunstnere» og «Fonogram produsenter». Dette var en prøveordning, men blir trolig permanent, ettersom erfaringene med dette grepet er svært gode:

Bevilgningsbeløpene har økt, i tråd med intensjonene for endringen. Dette gir mulighet for økning av kvalitet i produksjonen, og er også i tråd med ønskene til Løken-utvalget for slike «langsiktige og grundige» ordninger

Innvilgede søknader er blitt færre, som et resultat av punktet over, og bare en mindre økning av bevilgningene. Hvis resultatet likevel er «færre, men bedre» plater, er resultatet positivt

Administrasjonskostnadene er redusert med bortimot 50 %

Dette grepet i FFLB er dermed helt i tråd med flere av målsettingene for en bedre norsk fonogramproduksjon: Mer effektive og treffsikre tilskuddsordninger og «mer kultur for pengene» – ved mindre administrasjonskostnader.

Andelen til produsenter av totalt bevilgede midler ligger mellom 60 – 70 %. Vi mener det er et klart bidrag til profesjonalisering av fonogramproduksjonen at en størst mulig andel av tilskuddene tildeles profesjonelle aktører på området, dvs. profesjonelle plateprodusenter. Disse er fortsatt en svært viktig samarbeidspartner for utøverne (jfr. punkt 1 og 2 i innledningen), og best rustet til å forestå kvalitetsinnspillinger av norsk musikk.

Kan vi nå igjen Sverige?

En sammenligning av norsk og svensk musikkbransje er ikke flatterende sett med norske øyne: Det svenske produksjonsmiljøet er langt større og også langt mer profesjonalisert enn det norske. Dette er hovedgrunnen til at svensk musikkeksport er 20 ganger større enn den norske: Forutsetningen for eksport er at man har mye god musikk å eksportere, helst innen alle sjangere. Mange er derfor enige om at det er helt nødvendig med en profesjonalisering av det norske produksjonsmiljøet. I tillegg kreves det profesjonalisering av forlags-, management- og bookingbransjen. «360 graders» profesjonell assistanse er en forutsetning for en artists utvikling og suksess.

Dette er et viktig fokus for hvordan statlige tilskuddsordninger organiseres. Vårt innspill i forhold til FFUK og FFLB er bygget på pkt. 4 i innledningen, hvor vi ønsker at FFLB gjøres til et fond som støtter profesjonelle utgivelser (langsiktig og profesjonelt), mens FFUK omdannes til å bli et «utviklingsfond»(kjapt og nært). Uten et slikt makeskifte er det vanskelig å se hvilke endringer i tilskuddsordningene som vil fremme profesjonalisering i fonogramproduksjonen, med unntak av en utbygget innkjøpsordning (se nedenfor).

Vi er åpne for en alternativ løsning for organisering av fondene, som en sammenslåing av disse. Forutsetningen må i så fall være at en overveiende del av de samlete midler reserveres for profesjonell produksjon.

Å bygge på eksisterende profesjonelle miljøer

De selskaper som utvikler nye norske talenter, er i stor grad en kjerne av små og mellomstore norske plateselskaper i alle sjangere. Disse besitter en stor base av nisje-spesifikk kompetanse, som er helt unik og dessuten helt nødvendig for å sikre en kvalitetsmessig produksjon. Vi nevner navn som Rune Grammofon, Smalltown Supersound, Simax Classics, Aurora, Racing Junior og Lindberg Lyd. Det som er felles for slike selskaper er imidlertid en anstrengt økonomi. En fremtidsrettet politikk for styrking og sikring av norsk fonogramproduksjon må derfor bygge på den kunnskap og profesjonalitet som disse selskapene besitter, og utvikle disse produksjonsmiljøene videre. Slike selskaper bør ha ett sted å søke produksjonsstøtte, og potten til disposisjon for slike produsenter må være større enn den er i dag.

Det er vel og bra med artistrettet innspillingsstøtte, noe som pr. i dag ytes fra både FFUK og FFLB, men man må være oppmerksom på at dette ofte er det eneste finansieringsgrunnlag søkeren har for en utgivelse – noe som dessverre litt for ofte ender opp i utgivelser som ikke holder kvalitetsmessige mål. Vi foreslår derfor at artiststøtte i sammenheng med fonogram i større grad innrettes som en «demo»/utviklingsstøtte – altså til forprosjektering av endelige og profesjonelle innspillinger. Dette vil norsk fonogramproduksjon profitere på i det lange løp.

Innkjøpsordningen – det store løftet

(Se også vedlagte foiler brukt ved konferanse om innkjøpsordningen og digital distribusjon, Parkteatret 4. mai 2007.)

Vi er fortsatt av den oppfatning at en robust innkjøpsordning er det beste virkemidlet for å sikre en bred og god produksjon av fonogrammer i framtida. Denne må imidlertid suppleres av en produksjonsstøtteordning som beskrevet foran.

Innkjøpsordning for fonogram har en rekke fortrinn, under forutsetning av at ordningen har et «kritisk volum»: Dette innebærer at gjennomsnittlig prosent innkjøp må være så stort at seriøse produsenter «tar sjansen på» å sende ut alle sine nyutgivelser direkte til ordningens mottakere: I bokbransjen kjøpes 80 – 90 % av alle utgivelsene inn, og forlagene kan dermed som hovedregel regne med innkjøp. At 10 – 20 % «nulles» av innkjøpskomiteen er til å leve med, og en kalkulert risiko. Dette er slik bokbransjens ordninger er bygget opp, og det er dit vi ønsker å komme også for fonogramordningen.

I innkjøpsordningen for fonogram kjøpes det inn rundt 25 % av alle utgivelser som sendes inn til vurdering. Selv etter en korreksjon for at det sendes inn en del innspillinger som ikke holder kvalitetsmessige mål (antatt rundt ¼), ligger innkjøpsprosenten ikke høyere enn rundt 33 %. På dette nivået kan man ikke be produsentene sende platene direkte, i håp om innkjøp. Dette må endres – ettersom «automatisk innkjøp» av kvalitetsplater forutsetter at profesjonelle produsenter må ha en viss sikkerhet for at de fleste av deres utgivelser blir kjøpt inn.

Det kjøpes dessuten inn mindre enn halvparten så mange plater pr. produksjon (5 – 600 mot bokinnkjøpenes 1050/1550). Dette gjør verdien av fonogramordningen vesentlig mindre for rettighetshaverne enn bokordningene – og dette må det også gjøres noe med. Vi foreslår at det kjøpes inn 1000 plater pr. utgivelse i en ny innkjøpsordning.

«Automatisk innkjøp» er svært kostnadseffektivt ved at omkostningene ved utsendelse bæres av selskapene. Dette sørger også for at mottakerne mottar nye og aktuelle fonogrammer kort tid etter utgivelse, noe som ikke har vært tilfelle så lenge man baserte seg på halvårlige innkjøpsrunder. Endelig gir en slik ordning sikkerhet for at innkjøpsmidlene brukes på kvalitetsproduksjoner – man vurderer ferdige produkter, og ikke prosjektplaner. Dette er i seg selv et virkemiddel for profesjonalisering: Bare kvalitetsproduksjoner blir kjøpt inn – dette favoriserer seriøse utgivere.

Som et tilleggselement ønsker vi at en ny ordning gir mulighet for små selskaper til å sende innplater til vurdering av komiteen som før, uten at de må ta risikoen ved utsendelse av 1000 plater med alle kostnader.

Digital utnyttelse av norsk musikk

Endelig bør en ny innkjøpsordning også innbefatte innkjøp og distribusjon av digitalisert norsk musikk. Phonofiles database, som inneholder ca. 100.000 digitaliserte norske innspillinger fra nesten 300 norske utgivere, inneholder også en mengde informasjon om artistene og verkene. Dette er et kraftig verktøy til bruk i undervisning i skoler og høyskoler, og kan uten tekniske eller rettighetsmessige vanskeligheter tas i bruk av skoleverket umiddelbart. Det eneste gjenstående problem er vederlag til rettighetshaverne – som kan løses ved at en del av midlene til innkjøpsordningen avsettes til vederlag for slik digital utnyttelse. I bibliotekene kan Phonofile-basen gjøres tilgjengelig for brukerne via lyttetjenester – vi henviser her til det allerede gjennomførte pilotprosjektet «LåtLån» (2004), som ikke er fulgt opp pga. manglende vederlagsmidler. (Det kan nevnes at ideene som lå til grunn for dette prosjektet forlengst er plukket opp av Sverige og Danmark, som begge er i full drift med løsninger basert på dette konseptet.)

Det har vært klart uttalt fra politikere både i Kulturmeldingen og Kulturløftet at mulighetene knyttet til digitalisering av musikk er store – og at Norge bør være i front av utviklingen. Tiden er overmoden for å gjøre noe på dette området. Norske aktører har allerede utviklet verktøy og systemer som fungerer utmerket– nå gjelder det å etablere tilskuddsordninger til rettighetshaverne som gjør nye og spennende digitale løsninger tilgjengelig for publikum.

Samstemt! og FONO

står bak dette innspillet. I tillegg har en samlet norsk bransje underskrevet vedlagte opprop «Musikk til folket!» om en ny innkjøpsordning. Vi håper begge dokumenter kan være av verdi både for Løken-utvalgets videre arbeid og departementets arbeid med stortingsmeldingen for det rytmiske feltet. Fonogramproduksjon er og vil fortsatt være en viktig del av norsk musikkbransje. Vi mener de tiltak vi her har foreslått vil utgjøre en vesentlig styrking av produksjonsmiljøet, og at dette er helt nødvendig for at Norge skal henge med – for å sikre det norske kulturuttrykket, øke muligheten for eksport og sørge for at vi tar i bruk ny teknologi på området.»

1.3 Ole Bull Akademiet

«Vårt arbeidsområde er norsk folkemusikk og folkedans. Når det gjeld synspunkt på dei oppgåver og innsatsområde som det kulturpolitisk er viktigast å prioritere dei komande åra, vil vi understreke at ei sterk satsing på opplæring, forskning og formidling i dette feltet er svært viktig. Dette må skje både innanfor dei etablerte institusjonane, dei frivillige organisasjonane og dei frie gruppene/utøvarane.

Vi meiner at innanfor feltet formidling og frivillige organisasjonar er det for mange aktørar som (delvis) driv parallelt, og at det her vil vere ein fordel med færre organisasjonar. Dette vil gje meir midlar direkte til musikken og dansen, og mindre til administrasjon. Dette vil også på sikt verke samlande på miljøet, og samstundes gje meir kultur og aktivitet for dei midlane som blir løyvde over statsbudsjettet.

Ole Bull Akademiet er ikkje handsama spesielt i Løken-utvalets delutgreiing (februar 2008). Vi vil likevel peike på det som står på side 43 (6.4.1), og gje vår støtte til det som blir sagt her. Det blir her vist til Mie Berg Simonsens rapport Historien om en budsjettpost (Norsk Kulturråd 2005).

Ole Bull Akademiet er ein fast etablert nasjonal institusjon som er over 30 år gammal. Det er difor rimeleg at tilskotet vårt blir flytta frå post 74 (kap. 320) til kap. 323, post 78. Vår grunngjeving og meining om dette finn ein i Ole Bull Akademiet (OBA). Mie Berg Simonsen: Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74. Januar 2005 (s. 10 – 11):

«OBA selv mener at både UFD og KKD bør være finansieringskilder, fordi Akademiets virksomhet omfatter både folkemusikkundervisning og kulturformidlig. I den grad deler av det statlige driftstilskuddet til OBA fortsatt skal gå over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, bør det vurderes å flytte denne delen av tilskuddet fra post 74 i Norsk Kulturråd og til kap. 323, post 78 på KKDs budsjett, der for eksempel tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans befinner seg. Akademiet vil så kunne søke Norsk kulturråd, post 50, om midler til særskilte prosjekter.»

1.4 Music Export Norway

«PRIORITERINGER FOR FREMME AV NORSK MUSIKK I UTLANDET

Vi viser til invitasjon om synspunkter på hvilke oppgaver og innsatsområder det er kulturpolitisk viktigst å prioritere de nærmeste årene. I den anledning ser Music Export Norway (MEN) det som sin oppgave å komme med betraktninger om hvilke områder som bør vektlegges for å fremme norsk musikk i utlandet i tråd med konklusjonen i Regjeringens Handlingsplan for Kultur og Næring av 2007.

Handlingsplanens tiltak 15: STIMULERE INTERESSEN FOR MUSIKK I UTLANDET

-Det legges opp til styrket samarbeid med Music Export Norway AS og deres innsats på dette området.

Arbeidet for å styrke interessen for norsk musikk i utlandet på kommersiell basis bør videreføres. Music Export Norway AS er et selskap som skal legge til rette for internasjonale eksportfremstøt, bistå med å tilretteleggeforholdene for eksport av norske innspillinger, sikre norsk deltagelse på internasjonale messer mv. Det er behov for å styrke Music Export Norways innsats på dette området. Det er videre ønskelig å legge til rette for et nordisk samarbeid både for å utvikle Norden som marked og for å samarbeide om en felles nordisk innsats i land utenfor Norden.

MEN eies av bransjeorganisasjonene FONO, IFPI, GramArt, MFO og NOPA. Som samlende og sentral aktør for musikkbransjens eksportsatsing, har MEN erfart at hovedområder som bør prioriteres er:

  1. Kunnskap, kompetanse og nettverksbygging

  2. Tilrettelegging for godt og effektivt samarbeid i musikkbransjen

  3. Felles koordinert promotering og informasjonssatsing på sentrale internasjonale arenaer og bransjearrangement

Bakgrunnen for at MEN mener at dette bør være de fremtidige satsingsområdene for å fremme norsk musikk i utlandet de neste årene, er her kort utdypet:

1. Kunnskap, kompetanse og nettverksbygging

Profesjonalitet er avgjørende for å få gjennomslag på den internasjonale musikkarenaen. MEN mener at skolering av norske aktører bør prioriteres, gjennom tilførsel av kunnskap og kompetanse, samt bygging av gode nettverk. Virkemidler kan være kurs, seminarer, evalueringer, coaching og etablering av uformelle og formelle møteplasser.

Musikkbransjen er i særdeleshet en bransje der aktørene er avhengige av gode nettverk for å lykkes med sine agendaer, og en målbevisst og planmessig utvikling av internasjonale nettverk er av stor betydning.

MEN foreslår at det utvikles en plan for kompetanseutvikling av aktører i næringen. MEN har lenge ønsket å utvikle en slik plan, og ser også muligheter for å forestå gjennomføringen

2. Tilrettelegging for godt og effektivt samarbeid i musikkbransjen

MEN er av den klare oppfatning at artister og opphavsmenn får best uttelling for sine internasjonale ambisjoner og satsinger gjennom godt og effektivt samarbeid mellom de ulike bransjeaktørene. Det samarbeides i stadig større utstrekning på tvers av sjangere og særinteresser, men MEN opplever likevel at samarbeidet med og mellom sentrale aktører kan styrkes, slik at det i enda større grad samhandles.

MEN har etablert strukturer for samarbeid med flere sjangerorganisasjoner og festivaler, og mener denne strukturen bør videreutvikles, både med tanke på kvalitet og antall organisasjoner og festivaler. MEN ser det som sin oppgave å inkludere og stimulere i ethvert samarbeid med bransjens aktører, og i tillegg ha en tydelig koordinerende rolle.

MEN er av den oppfatning at man gjennom klarere definerte eksportoppgaver og mandater for de ulike aktørene som mottar offentlige midler til eksport, vil oppnå større grad av planmessighet og langsiktighet i satsingene og samarbeidet. Gjennom en tydeligere rollefordeling og mandat, vil MEN kunne effektivisere samarbeidet om en sterkere posisjon for norsk musikk i utlandet.

MEN er positive til mandat som ble definert i handlingsplanen for Kultur og Næring og sier seg enig med Løken-utvalget i at oppgavefordelingen med hensyn til eksportarbeid bør tydeliggjøres. Tildelingen av midlene til MEN og MIC bør gjennomgås for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av midlene og for å sikre at den strategiske og operative spisskompetansen på musikkeksportfeltet videreutvikles, også i et langsiktig perspektiv.

3. Felles koordinert satsing på sentrale internasjonale arenaer og bransjearrangementer

I løpet av de siste sju årene har bransjen opptrådt samlet på noen av verdens viktigste arenaer for presentasjon av musikk. Blant bransjearrangementene hvor MEN presenterer norsk musikk er de mest sentrale MIDEM, POPKOM, SXSW, Womex, Eurosonic, GoNorth, The Great Escape, CMJ, APAP, Jazzahead og MUSEXPO. Gjennom koordinering, bistand til forberedelser, tilbud om introduksjonskurs og kostnadseffektivitet har flere aktører i bransjen fått mulighet til å synliggjøre sin musikk. MEN bidrar også til innsalg og tilrettelegging for norske artisters showcaser, og gir også noe reisestøtte til dette. Konserter blir stadig viktigere og dette feltet bør derfor prioriteres. Lokale PR-byrå blir ofte engasjert til å øke synligheten.

Tilgjengelighet av norsk musikk gjennom digitale salgskanaler internasjonalt er styrket de siste årene. Dette gir fordeler, men også utfordringer når det gjelder markedsføring, og norsk musikk trenger fortsatt styrket markedsføring for å få oppmerksomhet. Dette kan man oppnå ved økte bidrag til showcaser, lanseringsturneer og supportturneer. Midler til andre markedsførings- og informasjonstiltak må også styrkes.

Avsluttende kommentar

MEN er bransjens egen satsing, og organisasjonen har vært preget av høye ambisjoner, mange prosjekter og små ressurser. MEN mottar i dag 50 prosent av midlene til gjennomføring av eksporttiltak og prosjekter fra det offentlige. Det resterende dekkes hovedsaklig av bransjen selv. De siste årene har økonomien vært noe mer forutsigbar enn tidligere, med støtte fra KKD, Innovasjon Norge og UD, men fortsatt er budsjettene for små til å dekke behovet. Dette har gjort at MEN i mindre grad enn ønsket, har kunnet operere med et overordnet strategisk og langsiktig perspektiv. Imidlertid har MEN blitt en dyktig rådgiver, organisator og koordinator, og organisasjonen har tilegnet seg spisskompetanse på musikkeksport uavhengig av sjangere, organisasjoner og personlige preferanser.

MEN ser det som sin oppgave å styrke mulighetene for en levedyktig næring, basert på en kreativ og mangfoldig musikkutvikling i Norge. Ved å styrke posisjonen og øke markedsandelene internasjonalt, økes inntjeningen, og dette stimulerer utviklingen av en sterkere musikknæring i Norge.

MEN mener at det bør være en målsetting å kanalisere midler til eksporttiltak for musikk på samme nivå som litteratur (Norla), om lag 10 millioner per år.»

1.5 Norsk Viseforum

«Norsk Viseforum organiserer enkeltmedlemmer, viseklubber, band, arrangørscener, festivaler og institusjoner. Blant enkeltmedlemmene finnes profesjonelle utøvarar, forfattere, komponister og amatører. Blant klubbene finnes to slag. Det ene slaget er de rene amatørklubbene som øver inn sine repertoar og underholder i lokalmiljøet. Disse driver et utstrakt frivillig arbeid i sine nærmiljøer ved besøk på institusjoner og delaktighet i lokale kulturarrangementer. En liten klubb på 10 – 15 aktive medlemmer med en utadrettet aktivitet gjennom hele året har like stor verdi som en klubb med et par hundre støttemedlemmer som utelukkende arrangerer konserter. Det andre slaget er klubber som har aktive utøvarar i sin midte, men som har konsertarrangement/formidling som hovedaktivitet. Motivet i disse klubbene er en genuin interesse for å legge til rette for at lokalmiljøet skal få oppleve gode formidlere av norsk visetradisjon. Av nyetableringer er det gjerne arrangørklubben som dominerer.

Svært mange arrangørklubber ble nedlagt tidlig på 1990-tallet etter at tilskuddsordningene ble endret på en måte som gjorde at viseklubber mistet et viktig økonomisk fundament for å kunne fortsette som arrangør. Den gangen var tilskuddsbeløpene svært små, men viktig grunnlag delfinansiering av konserter.

Viser er et bredt og vanskelig definerbart begrep som gjerne faller mellom flere stoler. En av våre artister sier at «i viseklubben kan du synge så vel jazz og rock som folkemusikk og såkalte klassiske viser, det kan du ikke i samme grad i de smalere foreningene». Denne sjangerovergripende formen har vanskelig for å få plass i smalere sjangre.

En del av våre arrangørklubber peker også på den viktige rollen de har i forhold til å etablere en arena som er tilgjengelig for ungdom som leter etter sin form og sjanger. Derfor er ofte viseklubbenes åpne scener befolket av både rockere, punkere og popinteresserte talenter. Terskelen for å slippe til er at fokus er på teksten og formidlingen, noe som også er et viktig læringsaspekt for de unge søkende.

Visesangeren er gjerne komponist og tekstforfatter i tillegg til å være performanceartist. Visa har et scenisk uttrykk som står mellom teater, historiefortelling og musikk.

Behov for utvikling i Norsk Viseforum

Vi har behov for å utvide vår administrasjon til minimum 150 % stilling, samt mulighet for økt reisevirksomhet i vår organisasjonsbygging.

Vi har en daglig leder i 60 % stilling og en webredaktør i 20 % stilling. I tillegg kjøper vi tjenester hos musikkrådene i Trøndelag, Troms, Buskerud og Aust-Agder. Når de administrative driftsutgiftene er betalt er det ikke penger igjen til å drive organisasjonsutvikling og utvikling av medlemstilbud. Takket være genuin interesse fra tillitsvalgte og ansatte får vi gjort mer enn vi har ressurser til.

Vi har behov for en turnestøtteordning i størrelsesorning 1 million for å kunne legge til rette for utøvere og for å kunne gi et betre tilbod til viseklubbene og visescenene. På denne måten kan vi legge til rette for betre arbeidsvilkår for våre utøvarar og komme i gang med en bedre utvikling av kunstarten viser. Dette ønsker vi å kanalisere gjennom å opprette et eget senter for viser i Nordnorge og ett som omfatter Østlandet. Disse to regionale sentrene ønsker vi å få opprettet så snart som mulig. Deretter vil vi arbeide for Midtnorge og Vest/Sørlandet. Vi har lange tradisjoner og mange artister som mangler et apparat som kan legge til rette for så vel tradisjonsbæring og nyskaping. Disse to sentra skal være formidlingsinstitusjoner og kompetansesenter med 50 % administrasjonsressurs i tillegg til å forvalte turnestøtte, stipend og kursaktiviteter.

I tillegg til regionale setra vil vi fremheve det arbeidet som på frivillig basis utføres ved Josefine Visescene i Oslo. Denne visescenen fungerer i praksis som en nasjonal visescene, men har ikke økonomisk ryggrad til å tenke langsiktig. Prosjekter som «veteran møter nykomling» i samarbeid med Rikskonsertene har vært en suksess og et godt eksempel på nyskapende arbeid i organisasjonen.

Vi har også flere henvendelser fra medlemmer og andre som etterlyser et opplæringstilbud tilsvarende det som finnes ved den nordiske folkehøyskolen i Kungälv i Sverige – visskolan. Der hadde de ved siste opptak 100 søkere til 21 plasser. Vi arbeider derfor med å opprette et lignende tilbud ved en folkehøyskole i Norge.

Våre festivaler, Egersund Visefestival, Mandal Visedager, Viser ved Kanalen, Prøysenfestivalen og andre gjør et stort arbeid for å formidle norsk visesang med fokus på norskspråklige tekster. Disse festivalene ytrer behov for ytterligere støtte. I tillegg har vi fått henvendelser fra flere steder som ønsker å etablere festival med sterkt fokus på norsk og nordisk visetradisjon. Signaler om anerkjennelse for sjangerovergripende kunstformer er derfor gledelig for oss.

Til utvalgets konklusjonerVi ser positivt på utvalgets konklusjoner om tre brede sjangeruavhengige støtteordninger. Før dagens ordninger omorganiseres mener vi at det bør legges føringer som sikrer at den delen av kulturen som vi arbeider under igjen kan komme i betraktning ved tildelinger, og kan gis handlingsrom for å legge til rette for tradering, nyskaping og formidling av norsk visesang.»

1.6 MIC Norsk Musikkinformasjon

«MIC – Norsk musikkinformasjon vil i sakens anledning kort peke på følgende utfordringer:

Publisering av verk innenfor rytmiske sjangere

MIC har publisert norsk samtidsmusikk som ikke er utgitt på forlag de siste 29 årene. Dette dreier seg om den alt overveiende del av den musikken som skrives av norske kunstmusikk-komponister. I 2007 begynte vi i tillegg å publisere notert jazz. Samtidig igangsatte vi et arbeid med å utvikle en tjeneste for mottak, katalogisering, digitalisering og publisering av populærmusikalske verk. Det er etablert et samarbeid med Phonofile AS om publisering av noter og tekster til rytmisk musikk på selskapets nettbutikker «www.musikkonline.no» der både de kommersielle forlagene og MIC kan legge ut verk for (lovlig) nedlasting på nett.

At noter og tekster innenfor rytmisk musikk gjøres tilgjengelig for både profesjonelle musikere og amatører, representerer en vesentlig mulighet for økt bruk av populærkomponistenes og tekstforfatternes arbeider. Slik publisering representerer også et potensial for nye inntekter for kunstnerne. I likhet med hva som er tilfellet innenfor kunstmusikken, er bare en svært begrenset del av det norske repertoaret utgitt på forlag. Dette henger sammen med at den kommersielle verdien av noter og tekster er begrenset. MICs tjeneste vil derfor være den mest realistiske vei til publisering for store deler av den musikken som skrives. I den elektroniske katalogen som skal bygges opp over utgitte verk innenfor jazz, folkemusikk og pop/rock vil vi registrere både det vi selv utgir og det som utgis av norske og internasjonale forlag. Dette betyr at det bygges opp en nettbasert søkemulighet for norske musikkverk i alle sjangere, med referanser til det eller de steder musikken kan bestilles.

Utviklingen internasjonalt viser at publisering i tiltakende grad blir en kulturpolitisk oppgave ettersom forlagene ikke tjener penger på noter og derfor fjerner dem fra sine kataloger. Det er av både kulturell og – for kunstnerne – økonomisk betydning at det i årene som kommer settes av ressurser til arbeidet med en ikke-kommersiell publisering av rytmisk musikk på samme måte som en gjennom flere tiår har gjort for kunstmusikken.

Bedre samordning av nasjonal og internasjonal informasjon og promotering

Den musikken som publiseres på noter/tekster og på fonogrammer (cd-er, videoer og musikkfiler) av aktørene i norsk musikkliv, er avhengig av aktiv og målrettet informasjon og promotering. Det samme gjelder utøvermiljøenes tilgang til konsertarenaene og -markedene. Den teknologiske utviklingen gjør at det nå er enkelt og relativt billig å produsere og distribuere både noter og fonogrammer. På det norske og det internasjonale musikkfeltet/musikkmarkedet representerer dette en forskyvning av konkurransen nærmere sluttbrukeren. At all musikk i prinsippet kan være tilgjengelig overalt, gjør at ressursbehovene flyttes fra produksjons- og distribusjonsleddene og over til informasjon, promotering og markedsføring.

I Norge, som i de fleste andre land, er det av kulturpolitiske grunner bygget opp en infrastruktur for å ta seg av dette. Music Export Norway og MIC mottar driftsmidler fra KKD for å løse sjangerbrede oppgaver rettet mot nasjonal (MIC) og internasjonal kulturutveksling og eksport. I tillegg gis det statlige midler til sjangerorganisasjonene som benyttes til å drive tilsvarende informasjons- og promoteringsarbeid innenfor sine områder (for eksempel i Norsk jazzforum, Norsk folkemusikkformidling m.fl.). Selv om det er etablert en arbeidsdeling og et fra-sak-til-sak-samarbeid mellom disse institusjonene og organisasjonene, er det åpenbart for oss som er til stede på de norske og utenlandske arenaene, at det er behov for å samordne ressursinnsatsen bedre.

Både stortingsmeldingen om kultur og næring og Løkenutvalgets utredning har anbefalt at en bør se på en samordning mellom MEN og MIC. MIC har ved flere anledninger foreslått samlokalisering, sammenslåing og/eller andre former for samordning av de to virksomhetene. Dette har imidlertid ikke vært ønskelig sett fra MENs side. Dette er forståelig ettersom Music Export Norway har vært i en oppbyggingsfase og har hatt behov for å utvikle en egen identitet og profil. Eierne av MEN og stifterne av MIC er, som kjent, organisasjonene i det profesjonelle musikklivet. De har generelt en sterk preferanse for småskalaløsninger og spredning av makt og ressurser og har derfor ikke stilt seg i spissen for en mer rasjonell utnyttelse av ressursene.

Det er betydelig vekst i aktivitet og antall aktører i norsk musikk. Det gjelder i alle sjangere. Parallelt med denne veksten finner det sted en negativ utvikling i den markedsøkonomiske verdien av norsk musikk om en ser inntektsstrømmene fra internasjonal deltakelse under ett (note- og fonogramsalg, rettigheter og konserter). For at norske komponister, tekstforfattere, artister, band og ensembler skal bli brukt og få økte inntekter av sitt kunstneriske arbeid, vil det være gunstig at den samlede, offentlig finansierte infrastrukturen underlegges et samlet politisk og strategisk grep og at de samlede ressursene ses og brukes i sammenheng.

Internasjonaliseringen av musikklivet bidrar til at informasjons- og promoteringsarbeid både er mer nødvendig, mer arbeidskrevende og mer kostbart. Det er med andre ord viktig at dette området organiseres rasjonelt og styrkes økonomisk og kompetansemessig i årene som kommer.

Tiltak rettet mot strukturutvikling i musikkbransjen

Norsk musikkbransje er preget av mange små aktører i konkurranse med noen få multinasjonale selskaper hvor norsk-avdelingene for tiden er betydelig svekket. Denne strukturen preger hele bransjen – ikke bare plateselskapene.

De kulturpolitiske virkemidlene som direkte eller indirekte har effekter for bransjeaktørene (bedriftene) har det til felles at de har som bivirkning at de stimulerer etablering av svært små småselskaper, først og fremst enkeltmannsforetak. Disse har som fellestrekk at de mangler kapital og merkantil kompetanse. En slik småskalastruktur kan ha gode sider når det gjelder produksjon, bl.a. fordi den vil kunne sikre mangfold i det som produseres. Men ulempen er at småselskapene ikke har muskler til å omsette produksjonen til salg. Siden bransjeorganisasjonene representerer de selskapene som til enhver tid eksisterer, vil de ha en tendens til å fremme forslag om tiltak som er tilpasset de små virksomhetene og deres interesser.

I dag er musikknæringen på mange måter det svake leddet i musikkfeltet. Og dette bidrar til at bruk og salg av norske kunstneres arbeider – særlig i de rytmiske sjangrene – ikke utvikler seg på en tilfredsstillende måte. Skal en utvikle næringsaktørene, er det viktig at det settes inn offentlige virkemidler som stimulerer til restrukturering henimot færre og større enheter.

MIC Innovasjon AS er etablert for å bistå musikklivet med å utvikle gode næringsprosjekter i en mer effektiv bedriftsstruktur. Selskapets erfaring er så langt at de eksisterende bransjemessige virkemidlene i for stor grad er rettet mot semiprofesjonelle miljøer og små prosjekter. Siden musikkbransjen ikke tiltrekker seg private investorer uten at det samtidig er en risikoavlastning gjennom offentlig ordninger, er det svært vanskelig å få igangsatt næringsaktivitet med kommersielt potensial av noe format. Etter vår oppfatning vil offentlig deltakelse i investeringsfond og kompetansetiltak øremerket for musikkbransjen være en forutsetning for at en skal få varige effekter av bestrebelsene som skjer i musikkbransjen i forhold til å øke inntektene på salg av verk, innspillinger og konserter.»

1.7 Norsk Jazzarkiv

«Norsk jazzarkiv viser til den betydelige oppbyggingen av dokumentasjons- og kunnskapsformidlingsområdet innen populærmusikkfeltet slik vi ser bl.a. ved den nylige styrkingen av bemanningen på dette området i Nasjonalbiblioteket, ved etablering av det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim (Rockheim), flere regionale pop/rock-sentre samt strykingen av Norsk visearkiv for noen år siden.

Vi stiller oss positivt til at dette området inne populærmusikken nå far en kraftig styrking. Norsk jazzarkiv vil peke på behovet for at også jazzens historie far økte ressurser. Til nå er det ikke gitt tilsvarende, tilstrekkelig og nødvendige økning i ressurstilgangen til denne sjangeren.

Norsk jazzarkiv registrerer en sterkt økende oppmerksomheten rundt jazz og norske jazzutøvere. Det er ikke tvil om at jazzsjangeren står sterkt i Norge og at norske jazzutøvere høster stor anerkjennelse både her i landet og ikke minst internasjonalt. Samtidig ser eiere av store samlinger, jazzinstitusjoner og andre jazzinteresserte betydningen av at jazzhistorisk materiale tas vare på og blir tilgjengelig for ettertiden. I økende grad henvender disse seg til arkivet med ønske om overføring av, ofte unikt, materiale. I en slik situasjon er det viktig at den underliggende, historiske kunnskap om sjangeren og tilrettelegging for forskning og formidling av denne utvikles bedre.

Vi mener derfor at den offentlige satsingen på dokumentasjons – og formidilingsarbeidet innenfor det rytmiske musikkfeltet også må inkludere jazzsjangeren og at dette best kan gjøres v d å styrke Norsk jazzarkiv, som den sentrale dokumentasjons- og formidlingsinstitusjon for norsk jazzhistorie.»

1.8 BRAK/Vestnorsk jazzsenter

«På bakgrunn av arbeidet i Løken-utvalet slike det kjem fram i delinnstillinga «For full musikk» ønskjer dei rytmiske miljøa i Vestlandsregionen å spela inn ein samarbeidsmodell som gjer at det allereie velfungerande samarbeiedet mellom organisasjonane kan videreutviklast.

I dag kan arbeidsområda illustrerast som vist under. Dette er et noko forenkla bilete, men illustrerer ulikskapen m.o.t. fokus og spesialisering

Tverrsjangerlege oppgåver:

  • Service/rådgjevning/hjelp til å manøvrera i musikkbransjen

  • Kompetanseheving (kurs/seminar)

  • Bindeledd mellom ulike bransjeaktørar og mellom bransje, styresmakter, akedemia og næringsliv.

  • Støttespelar og talerøyr for bransjen som heilskap

  • Synleggjering av musikkregionen som heislkap

  • Etablera scenar, øvingslokale og anna infrastruktur

  • Iverksetting av andre prosejkt/tiltak for å videreutvikla bransjen og komplettera verdikjeden i regionen.

Sjangerspesifikke oppgåver

  • Pleia regionalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk innen sjanger

  • Sjangerspesifikke formidlingsprosjekt (turnear, konsertar og festivalar)

  • Sjangerspesifikke kompetansehevingsprosjekt (t.d. kurs/føredrag med musikalsk innhald)

  • Synleggjering av aktørar innen sjanger i relevante kanalar

  • Drift av regionale scenar innan sjanger

  • Fordeling av støtte innan sjanger

MÅL FOR SAMARBEIDSMODELLEN

Å skapa meirverdi gjennom å gjera nettverksdeltakarane sine sterke sider tilgjengelege for andre medlemmer i nettverket.

  • Gjennom grunnleggjande respekt for eigenart hjå nettverksdeltakarane å skapa eit mangfaldig kompetansemessig kraftsentrum for byen og regionen.

  • Å utvikla og tilretteleggja arenaen USF Verftet slik at denne kan fungera optimalt for å nå måla til nettverket.

VERKEOMRÅDE – FUNKSJONAR

Ein samarbeidsstruktur som skal fungera maksimalt føreset instansar som dekkjer dei sjangerspesifikke behova gjennom spesialkompetanse samstundes som den skal opna for auka kontakt og samhandling for å dekkja fellesbehova på beste vis.

Derfor skal nettverket fungera som eit distribuert nettverk. Det er eit mål at alle delene avnettverket skal kunna ha kontakt og utvikla samarbeid.

Arbeidet i nettverket skal byggja på det hensiktsmessige og ha minst mogeleg byråkratiske barrierar.

Samordning og synergiar skal utviklast gjennom samaråd og konsultasjonar der ei arbeidsgruppe med roterande deltaking legg til rette og førebur samråda.

Aktivitetar

Bransjeutvikling vil vera eit nøkkelomgrep for fellesaktivitetane i nettverket. Gjennom kurs,seminar, prosjekt og informasjonsopplegg vil ein fokusera på kompetanseutvikling og spreiing på ei rad område:

Artist:

  • Artist-in-residence / eksport.

  • Jus (opphavs – og kontraktsrett etc.)

  • Turnear og arenautvikling.

  • Øvingslokale.

Arrangør:

  • Teknikk, PR, økonomi, tryggleik osv

  • Turnear og arenautvikling.

Næringsaktørene (t.d. plateselskap, booking, management, publishing, distribusjon osv):

  • Bedriftskompetanse

  • Jus

  • Markedskompetanse

  • Nettverksbygging

Kompetansesenteret skal også kunna fungera som fagleg rådgjevar og samtalepartnar forkommunale kulturskular, musikklinjer på vidaregåande skular og fylka og kommunane sineaktivitetar vedrørande «den kulturelle skulesekken» og «den kulturelle spaserstokken».

Arenautvikling

Ein viktig føresetnad for utviklinga av eit rytmisk kompetansenettverk med USF Verftet som base er at denne basen har dei kvalitetar nettverket har behov for.

Gjennom 20 års drift har USF Verftet synt seg å ha det potensialet ein er på jakt etter, men ressursane til å utvikla arenaen har mangla. Vidare er dei ei utfordring å finna dei optimale løysingane innanfor ramma av eksisterande bygningsmasse.

No ligg det føre planar som vil realisera det potensiale USF Verftet har som ein komplett arena for rytmisk musikk i Bergen. I tillegg vil ein kunna utvikla pre-/produksjonsfasilitetar som set det rytmiske nettverket i stand å spela ein initierande rolle.

Den tyngste investeringa vil vera nytt lokale (sjå vedlegg) til erstatning for «Røykeriet». Dette lokale, som skal ligga på parkeringsplassen like ved ‘Røykeriet», vil bli ein optimal formidlingsarena for PA-basert musikk som har behov for ein publikumskapasiet mellom 1000 og 2000. Bergen har pt. ikkje eit slikt lokale å tilby.

Dei bygningsmessige kostnadene med dette lokalet pluss garderobe og foajer i eksisterande bygg vil koma på 40 – 45 mill. I tillegg vil ein ha utgifter til innreiing og utstyr på 15 – 20 mill.

«Sardinen» har behov for bygningsmessige justeringar for å bli eit betre konsertlokale.

Også nytt PA og ljosanlegg er påkrevd. Kostnadene vil vera omlag 5 mill.

Nye pre-/ produksjonslokale samt oppgradering av eksisterande vil koma på omlag 5 mill.

Totalt vil USF Verftet ha behov for investeringar i bygningsmasse, innreiing og utstyr på tilsaman 65 – 75 mill.»

Tabell 1.1 Regionalt kompetansenettverk – Bergensmodellen

ØKONOMI – DRIFT organisasjonar USF20082014
Stiftelsen USF  
Omsetning6 500 00015 000 000
Finansiering region2 600 0005 000 000
Finansiering stat5 000 000
BRAK  
Omsetning2 300 0004 100 000
Finansiering region1 061 0002 000 000
Finansiering stat735 000 
AKKS Bergen  
Omsetning1 640 0004 000 000
Finanisering region280 0002 300 000
Finansiering stat115 0001 000 000
Vestnorsk jazzsenter  
Omsetning7 500 00011 500 000
Finansiering region2 030 0004 600 000
Finansiering stat2 175 0006 900 000
Nattjazz  
Omsetning8 800 00012 000 000
Finansiering region1 000 0002 200 000
Finansiering stat1 100 0003 000 000
Bergen jazzforum (inkl reg.jazzscene 2014) *
Omsetning1 000 0007 000 000
Finansiering region100 0002 500 000
Finanisering stat80 0003 500 000
Avgarde  
Omsetning750 0002 000 000
Finansiering region180 000600 000
Finansiering stat (prosjektmidler)320 0001 300 000
Hole in the sky  
Omsetning1 200 0005 000 000
Finansiering region100 000600 000
Finansiering stat300 000700 000
Regionalt kompetansenettverk  
Samarbeidsmidlar eks.org. drift3 500 000
Total omsetning29 690 00064 100 000
Total finansiering region7 351 00019 800 000
Total finansiering stat4 825 00027 000 000
Auka støttebehov stat 201422 175 000
Investeringsbehov USF 2008 – 2009 
Nybygg Domino 1/nytt Røkeri 45 000 000
Innredning/utstyr Domino 1 20 000 000
Utbedring eksisterande bygg 5 000 000
Teknisk utstyr eksisterande bygg 5 000 000
Totalt investeringsbehov75 000 000

1.9 Øyafestivalen

«Synspunkter på hvilke oppgaver og innsatsområder som Øyafestivalen mener det er kulturpolitisk viktigst å prioritere de nærmeste årene

  • Regionale kompetansesenter, etter BRAK-modellen. Et regionalt kompetansesenter må ikke bli et nytt byråkrati, det skal bistå aktører med informasjon, tilrettelegging og hjelp.

  • Øvingslokaler er det fortsatt skrikende behov for.

  • Internasjonalisering. Jobbe målrettet med mange innfallsvinkler. Opprettholde og videreutvikle møteplasser av typen Øya International og by:Larm. Som bransjetreff er by:Larm unikt i Norge, og bør få særskilt støtte fra staten.

  • Festivaler. Midler til etablering av spennende arrangementer, samt prosjektbasert støtte til videreutvikling av etablerte festivaler.

  • Prosjektstøtte til dyktige klubbarrangører, også til de som driver kommersiell drift ved siden av kulturarrangementene.

Merknader til Løken-utvalgets delutredning

Hovedkonklusjoner, kapittel 1

Øyafestivalen støtter Løken-utvalgets konklusjon om å etablere færre og større støtteordninger for å forenkle arbeidet både for søkere og bevilgende instanser.

Det vil være veldig viktig å sørge for at det utpekes kompetente medlemmene fra aktuelle sjangere, og vi tenker selvfølgelig spesielt på rocksjangeren. Oppdaterte folk som jobber tett på miljøet må inn, gjerne noen fra rockfestivalene eller andre arrangører.

Vi er også enige i at det kan være hensiktsmessig å åpne for flerårig støtte innenfor de store ordningene.

Det høres fornuftig ut å opprettholde noen mindre støtteordninger administrert av interesseorganisasjonene.

Vi støtter også tanken om samordning av støtte til internasjonalisering (MIC, MEN og UD).

Litt uklart i utredningen hva som skjer ift Rikskonsertene. Selv synes vi systemet virker noe lukket. Hvordan velges artister til turneer? Hvordan kan man bli tatt med i betraktningen?

Annet

Øyafestivalen er enige i at det bør være veldig tydelig inngangskriterier i de ulike støtteordningene. Når det gjelder innsyn i vurderingskriteriene etc., beskrevet i pkt. 6.1, er vi usikre på om dette er hensiktsmessig ift målsettingen om å spare administrasjonskostnader totalt sett.

Når det gjelder inngangskriterier/prinsipper rundt støtte mener Øyafestivalen at man må gå bort fra tankegangen om at aktører som driver godt økonomisk ikke skal motta støtte, slik eksempelvis Norsk kulturråds Festivalstøtteordninger har fungert. I sammenheng med målsetninger for kulturstøtte tror vi det vil være svært lurt å bidra med prosjektbasert støtte (ikke ren driftsstøtte) til videreutvikling av dyktige arrangementer og aktører.

Dersom søkerens økonomi kan være relevant i prosessen mener vi det må sørges for at alle søkere avklarer i søknadspapirene hvem som har ulike kommersielle rettigheter på deres arrangement. Dette for å sikre en total oversikt over økonomien rundt arrangementet, uavhengig av hvilken organisasjonsform søkeren har valgt.»

1.10 Riksscene – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans

«Da Stortinget 1. april 2004 behandlet siste kulturmelding, Kulturpolitikk fram mot 2014, (St.meld. nr. 48 – 2002 – 2003), framkom enstemmig støtte til etablering av en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans. I kulturkomiteens innstilling til saken (Innst.S.nr.155 (2003 – 2004) sier komiteen:

Komiteen støtter initiativet for å få i gang en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans_ Dette må være en arena der det gis rom for profesjonelle utøvere på feltet, og bør sees i nær sammenheng med det arbeidet Den norske folkemusikkscena» og «Norsk Folkemusikkformidling» driver. Komiteen mener en slik institusjon også kan målbær folkekulturelle utrykk fra minoriteter i Norge, og uttrykk fra andre land og kulturer. Komiteen mener denne institusjonen også vil være et naturlig arnested for kunstnerisk samarbeid på tvers av genre og kunstarter, eksempelvis i virkefeltet mellom dans og scenekunst. Komiteen registrerer at de store organisasjonene på feltet ønsker at denne institusjonen skal ligge i Oslo-området. Komiteen vil understreke hvor viktig det er at en nasjonal scene i Oslo-området blir knyttet opp mot de levende folkekulturelle miljøene rundt om i landet, og at institusjonen blir koblet opp mot både nye og eksisterende regionale sentra for folkemusikk og folkedans.

Denne innstillingen har vært retningsgivende for utviklingen av organisasjonen for denne nye nasjonale scenen, Riksscenen (Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk og folkedans), og god kontakt og foranking i de ulike fagmiljøene som finnes på området er sikret både gjennom stifterne og Riksscenerådet, som pr i dag består av 28 ulike institusjoner og virksomheter fra hele landet.

I forhold til de områdene som vi forstår kan bli berørt av den bebudede stortingsmeldingen, ønsker Riksscenen å påpeke følgende:

Nåværende turnenettverk for folkemusikkområdet organisert gjennom Den norske Folkemusikkscena (prosjekt i regi av Landslaget for Spelemenn i samarbeid med Norsk Folkemusikk- og Danselag) og konsertserien Multi Kulti (i regi av Samspill International Music Network og ulike samarbeidspartnere) ligger tett opp til det vi oppfatter også er gitt som oppgave til Riksscenen, jfr. komitemerknaden ovenfor. På denne bakgrunn har vi nylig satt i gang en dialog med disse to organisasjonene for å se på konkrete samarbeidsmuligheter gjennom felles turneplanlegging og samordning av tilbudet til de ulike arrangørene som sokner til de to nåværende ordningene.

På samme måte vil vi peke på at Riksscenen også tas med i betraktning som kompetent nasjonal aktør i forhold til utvikling av regionale kompetansesentra – da særlig i forhold til nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans.

Både i forhold til utbygging av støttesystemer og infrastruktur tilknyttet turnenettverk og regionale sentra ser Riksscenen det som viktig at det finnes frem til god, rasjonelle og sjangertilpassede ordninger.»

1.11 Norsk visearkiv

«Vi på Norsk visearkiv er engstelege for at dette merkelege begrepet «Det rytmiske musikkfeltet» skal bli etablert som eit avgrensa område.

I innleiinga si på høyringsmøtet 20. februar sa Trond Giske at han ikkje var så interessert i genre, men når vi kom til presentasjonen av delutredninga, vart det klårt at det dreier seg om fire «genrar»: rock, pop, jazz og folkemusikk. Det vart til og med presisert at visesong ikkje var med.

Det er ingen musikkfaglege grunnar til å dra ei klår grenseline mellom vokal folkemusikk og visesong. Norsk visearkiv finn det naturleg å arbeide breitt med norsk songtradisjon. Dette omfattar alt frå den litterære visetradisjonen til revyviser, barnesongar, skillingsviser og eldre slagermateriale. Vi samarbeider også tett med folkemusikkarkiva som eit kompetansesenter på folkeviser.

Det vil vere svert uheldig om visesong og andre t.d. hiphop, country og blues blir ståande utanfor dette løftet.»

1.12 Stavanger Rock

«I rapporten føler vi at utfordringene rundt regionale kompetansesentra er gjort unødvendig vanskelig, og vi ønsker å utfordre oss selv sammen med resten av musikkbransjen om å få dette inn på et operasjonaliserbart spor. Vi mener det ikke er særlig behov for å avvente utviklingen av de regionale kompetansesentraene. Vi hadde håpet at de innspillene som er kommet kunne ryddet i dette, hvilket vi langt på vei mener var mulig. Vi mener altså at både tenkningen og praksisen er kommet langt, og at grunnlaget er lagt for å utvikle helhetlig finansieringsmodell også for dette, hvilket da Løken-utvalget sier at de ikke vil anbefale blir gjort nå.

Regionale kompetansesentra er en unik modell, også internasjonalt, så vi kan må forvente at noe skal bli til mens vi går. Spørsmålet er om vi på vegne av norsk musikkbransje skal tørre å være offensiv.

Første en ryddeoppgave: Splitte mellom kompetansesentra og museal orientert tenkning. Dette er to forskjellige prosesser og intensjoner. Vi sier ikke mer om museums – og formidlingsinstitusjonene, utover å oppfordre disse til å fortsette prosessen for å samkjøre hverandre, i tråd med de instruksjoner KKD har for dette.

For kompetansesentra derimot, som f.eks. STAR, Brak og de regionale jazzsentra; er det overproblematiserte krav om enhetlighet / like oppgaver sett i forhold til dynamiske tilpasninger. Har med meg 14 punkt som er egnet for å se på som byggesteiner og kan brukes som like krav til et regionalt kompetansesenter, og 2 som handler om dynamiske tilpasning. Her er det altså rom for å få til noe!

Byggesteiner er oppgaver de regionale aktørene må forventes å kunne gjennomføre; og dette er krav og indikatorer som KKD godt kan bruke ift. å utvikle permanente løsninger.

  • lokalt /regionalt klare å koordinere arbeidsoppgaver sjangrer imellom; både sjangerovergripende og sjangerspesifikke.

  • sikre at de allerede eksisterende gode nettverkene mellom kompetansesentraene vedlikeholdes og videreutvikles

  • sørge for at forholdet til de nasjonale organisasjonene er så tett som mulig, og at kompetanse og nettverk derfra forutsettes at blir formidlet og distribuert så godt som mulig, at man f.eks. lager årlige oppdateringsmøter.

  • stille seg bak Samstemt 5 visjonspunkter; om talentutvikling, om forbedret musikkdistribusjon, om å spre levende musikk til alle, om å øke kompetanse og å utnytte næringspotensialet i musikkbransjen.

  • innretter fremtidig organisering / justere seg mot å kunne fordele raske og nære midler til alle ledd i verdikjeden, og sjangerspesifikke midler etter samordning med nasjonale sjangerorganisasjoner

  • operere som regionale kontaktpunkt for Music Export Norway

  • orientere sitt sjangerspesifikke arbeid i forhold til relevante knutepunktsinstitusjoner

  • være lyttepost mot og ressurs for forsknings- og utviklingsmiljøer på regionale universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som fokuserer kulturnæringer

  • at man samarbeider seg til fylkesmusikkrådene der det er naturlig

  • at man samarbeider med Norgesnett-scenene der det er naturlig

  • at man støtter opp om og bidrar til kvalitetssikring av storby-kommunenes egne initiativer i forhold til det rytmiske feltet

  • at man bidrar med nettverk og kompetanse i forhold til utvikling av større øvingsfelleskap i regionene

  • lokalt klare å avtale fordeling av midler, sikre samordning hvis fellestilsagn

  • det ikke er en menneskerett å få statsstøtte; mulig kriterium; hatt kommunalt støtte 100 % stilling i ett år for å gjøre krav på en andel av statlig rammetildeling til regionen, basert på initiativ kommer nedenfra med medlemsmasse fra miljøet.

Det er med andre ord nok av lim allerede mellom aktørene, og det er mange positivt utprøvde erfaringer ute i vår virkelighet.

Og så til de dynamiske punktene:

1. at miljøene selv avklarer hva som er de naturlige operative regionene; Her vil vi finne hybrider som må sorteres; bl.a.

  • Schous-gjengen sorterer seg i begge retninger, med parallelle argumenter og vurderinger

  • Nord-Norge; at Rocke-Tromsø og Jazza-Bodø finner ut av ting

  • Stavanger Rock legges ikke under en Vestlands jazzregion

  • sikkert flere; dette er langt fra umulig, i hvert fall med gulrot

2. at man tar hensyn til historiske prosesser fram til nå, og sikrer at vi står igjen uten tapere i framdriften.

Så har det ikke blitt sagt noe om midler, men minner om at statlige rammetildelinger til kompetansesentraene på rockområdet foreløpig beløper seg til 700.000 årlige kroner, som velfortjent går til BRAKs konto.

Dette notatet kan ses på som STAR sitt innspill for å sortere fellestrekk mellom regionale kompetansesentra.»

1.13 Midtnorsk Jazzsenter

«Vi er overrasket, og litt bekymret, over at Løken-utvalget anfører at de regionale jazzsentrene «bør gjennomgås» med hensyn til andelen administrative kostnader (tabell s 42): «I kategorien «bør gjennomgås» faller for det første ordninger der begrunnet tvil kan knyttes til dimensjoneringen av administrasjonen.»

Når utvalget bruker så vidt sterke karakteristikker som «begrunnet tvil,» føler vi at det er viktig å spille inn dokumentasjon so kan fjerne denne tvilen.

Vi mener at virksomheten kan dokumentere solide resultater både kunstnerisk og økonomisk gjennom de siste 10 åra og mener at regionsenteret er en viktig utviklingsaktør i det regionale musikkliv.

Regionsenteret er preget av egenproduksjon, utviklingsarbeid og prosjekter som indikeres ved en omsetning som har økt fra 2 til ca. 7 mill. kr. Denne aktiviteten kunne ikke oppstått uten å ansette mennesker med entusiasme, faglig tyngde og evne til å se muligheter i et felt som har vært preget av mangel på økonomiske ressurser.

Midtnorsk Jazzsenter har eksempelvis realisert følgende:

  • En profesjonell Hovedscene for jazz og beslektede uttrykksformer lokalisert i Dokkhuset i Trondheim – med nytt flygel og lydanlegg finansiert av NTNU.

  • Et profesjonelt Trondheim Jazzorkester på høyt internasjonalt nivå.

  • Et profesjonelt kvinnelig solistensemble: Trondheim Voices med stort utviklingspotensiale.

  • En talentutviklingsarena: Midtnorsk Ungdomsstorband

  • Styrking av økonomi og kompetanse i de 8 regionale jazzklubbene i Midt-Norge.

  • Mnj records (plateselskap) med utgivelser av egne produksjoner.

  • Internasjonale prosjekter

  • Samarbeid med: Chick Corea, Pat Metheny, New York Voices, Joshua Redman

  • Samarbeid med svenske jazzarrangører I EU-prosjektet «Jazz på tvers»

  • Samarbeid med NTNU om et eksporttiltak for norske jazzartister»

1.14 GramArt

«InnledningGramArt er positive til Løken-utvalgets konklusjoner i delutredningen «For Full Musikk!» og støtter hovedlinjene i Løken-utvalgets utredning. Vi synes delutredningen gir et godt bilde av dagens musikkmiljø og dets utfordringer, noe som er gledelig kanskje spesielt med tanke på utvalgets korte tidsfrist. GramArt støtter hovedlinjene i rapporten, og synes den foreslåtte tredelingen er positiv, under forutsetning av at tildelingsbeløpene og de økonomiske rammene økes generelt. GramArt har god kontakt med andre organisasjoner rundt dette arbeidet, og det er en generell glede for at et slikt struktureringsarbeid er i gang.

GramArt er likevel bekymret over en del uklarheter i Løken-utvalgets delutredning.

Statsråden fremhevet under høringsmøtet som et hovedpoeng at det er utøveren som bør stå i fokus. GramArts hovedbekymring er nettopp dette: utøveren må ikke glemmes. I delutredningen er det uklart hvem de foreslåtte ordningene skal være for og hvordan man på en best mulig måte sikrer god representasjon, slik at de «nye» støtteordningene oppnår det ønskede formålet.

GramArt ønsker derfor å komme med 3 konkrete innspill og «hjertesaker» som vil bidra til å nå målet om bedre støtteordninger:

1) Støtte må gis til de utøverne som har faktisk aktivitet og med et næringspotentsiale – støttemidlene må brukes for å skape mer aktivitet

GramArts målsetting er at flest mulig av våre medlemmer i størst mulig grad skal kunne leve av musikken de skaper. Bare da kan vi få en levedyktig og konkurransedyktig norsk musikkbransje med gode omsetningstall både nasjonalt og internasjonalt, og at artisten når ut med musikken til et stort publikum. Dette fokuset kan vi ikke se Løken-utvalget har tatt med i sin delutredning. Vi håper at utvalget i den videre prosessen tar konkret hensyn til dette svært viktige argumentet, slik at ordningene tilpasses dagens miljø ved at de offentlige støttemidlene bidrar til å styrke de artistene i bransjen som skaper aktivitet. Med å skape aktivitet mener vi artister som når ut med sin musikk til et bredt publikum (enten ved fysisk/digitalt salg eller ved livespilling) at de skaper arbeidsplasser og har et næringsgrunnlag for sin kunstneriske virksomhet.

GramArts bekymring har bakgrunn i to konkrete forhold:

  • Tilbakemeldinger fra våre medlemmer Fra GramArts medlemmer som er såkalt «profesjonelle» (det vil si at de klarer å leve av det de driver med) og mange artister innenfor populærmusikksjangeren, får vi ofte tilbakemelding om at støtteordningene i dag ikke er til for dem. Selv om de søker på ordningene som finnes idag (ofte gjennom plateselskap, manager etc), opplever de gang at kulturhensyn veier tyngre enn at artistene kan vise til konkret aktivitet og faktiske resultater. Det kan virke som det hersker en feil virkelighetsoppfatning i støtteordningenes tildelingskriterier og styresammensetning om at de profesjonelle artistene og populærartistene i Norge i dag tjener seg rike, og derfor ikke behøver støttemidler.

  • Forskriftsendringer i Fond For Lyd & Bilde

    Som Løken-utvalget og departementet er kjent med, skal Fond for Lyd og Bilde kollektivt kompensere den private kopieringen som skjer med hjemmel i åndsverkslovens § 12. At artistene som blir mest privatkopiert også skal få mest støtte er det såkalte «vederlagshensynet» nedfelt i Fondets vedtekters § 7.

    Forskriftene til Fondet er nå foreslått endret. Vi er klar over at Løkenutvalget ikke har vurdert fonogramstøtteordningene under FFLB eller tilskuddene fra FFLB enda, men GramArt ser det likevel som svært bekymringsfullt når Fondets styre selv foreslår at kulturhensynet skal heves som det sentrale kriteriet til forsakelse for vederlagshensynet. GramArt har mottatt mange klager på nettopp dette i forbindelse med FFLB. Det at Fondets styret selv ønsker at FFLB skal bli et rent kulturfond (tross helt klare formål og EØS-rettslig forpliktelser om det motsatte), understreker GramArts berettigede bekymring om at kulturhensynet er så gjennomsyret i dagens støtteordninger at det er viktig at departementet tar ansvar for at støtteordningene også skal nå ut til de som faktisk viser til konkret aktivitet i dagens musikknorge.

Etter vår mening er det altså avgjørende for en vellykket omstrukturering at midlene når ut til populærmusikerne og de profesjonelle utøverne, for å styrke et initiativ og aktivitet som ligger der fra utøvernes side. Ordningene bør være åpne for alle, noe som i dag dessverre ikke er virkeligheten. Gode støtteordninger må derfor ikke ensidig være begrunnet i kulturhensyn. For å sikre at midlene kommer det aktive musikkmiljøet til gode i større grad, mener GramArt at vurderingskriteriene tydeliggjøres og representasjonen bedres.

Det er svært viktig at departementet tar dette hensynet med i betraktningen i sitt videre arbeidet frem mot Stortingsmeldingene, både om støtteordningene spesielt og om det rytmiske feltet generelt. Departementet må sørge for at dette blir nedfelt både i søkekriteriene og i representasjonen (se mer om dette under pkt 2).

Se også GramArts analyse av antall profesjonelle utøvere på det rytmiske feltet og en analyse over sjanger-representasjon, som et innspill til Stortingsmeldingen om rytmisk musikk send Departementet 11.mars 2008 (vedlagt). Dette notatet viser at det finnes et ikke-ubetydelig antall av profesjonelle artister i Norge i dag.

2) Alle musikksjangre må likestille – det må ikke forekomme noen sjangersjåvinisme, det vil si klassisk, jazz, rock, country, hiphop, metal, blues og pop – musikk må likestillesViktigheten av dette har allerede departementet fremhevet under Kulturløftets pkt 6, «større likeverdighet mellom sjangrene».

GramArts medlemmer har i flere sammenhenger gitt tilbakemelding på at de føler seg sjangerdiskriminert. Vi mener at dette har først og fremst med representasjon og gjøre. I utvalgene må det finnes bred kompetanse, først og fremst om alle sjangre, men også med kjennskap/ kunnskap om deler av musikkmiljøet, også på forskjellige nivå og geografi. I dag er ikke kompetansen på populærmusikk god nok i flere utvalg, noe som har resultert i at populærmusikken (pop, rock, country, hiphop, elektronika etc.) ofte taper i kampen om støttekronene.

Tall fra Gramo (hva som blir spilt på radio) og GGF (hva som blir solgt) viser at en helt klar majoritet av all musikk som selges i landet og som spilles på radio er i sjangeren pop & rock, se mer om dette i GramArts notat til KKD av 11.mars 2008 (vedlagt). Derfor må det være et minstekrav for at sjangrene skal likestilles at populærmusikken får sine representanter i relevante tildelingsutvalg.

Det er dessverre ikke tilfelle i dag.

3) Utøveren i sentrum

Statsråd Giske presiserte på høringsmøtet den 20.februar 2008 at utøveren skal være i fokus. Som landets største utøverorganisasjon med over 3000 medlemmer, er vi selvfølgelig enig i det. Med nye, gode støtteordninger som når ut til ALLE utøvere innenfor alle sjangre (også populærmusikk) og innenfor alle nivåer har vi god tro på at det endelig vil rettes det nødvendige fokuset mot utøveren.

GramArt vil likevel fremheve viktigheten av at også utøvernes støttespillere, det vil si hele apparatet rundt utøveren, styrkes. Dette fordi artisten er helt avhengig av støttespillere for å kunne leve av musikken og å skape et næringsgrunnlag. Disse aktørene kan være en manager, arrangør, plateselskap, booking mm. Ordningene må derfor bidra til å tilrettelegge på alle felt – og styrke alle ledd i artistens næringskjede. Uten et godt støtteapparat er det ikke lett for en artist og lykkes.

Dessuten (som også statsråden fremhevet) er live-inntektene en mer og mer sentral inntektskilde for artisten, og det er derfor viktigere enn noen gang at det legges til rette for at norske artister kan turnere i større grad. Helt konkret betyr det mer støttemidler til markedsføring, turnéstøtten må økes betraktelig, samt støtte til arrangørene og spillestedene må økes slik at forholdene blir lagt til rette for et aktivt norsk live-marked.

Avslutningsvis ønsker vi å rette et par innspill til Løken-utvalgets kommentarer på musikkorganisasjonene som mulig tildeler av midler, om bransjehevende tiltak, og noen generelle kommentarer:

GramArt som forvalter av midler

Løken-utvalget foreslår Norsk Musikkråd (NMR) som mulig forvalter av «korte og raske midler». GramArt støtter Samstemts inndeling av slike midler, men ønsker nok en gang å presisere at GramArt ønsker å bli vurdert som en mulig forvalter av slike midler på vegne av våre medlemmer.

NMR er en paraplyorganisasjon for det brede musikklivet. Det finnes likevel en del sterke organisasjoner som selv har mange medlemmer, og som når disse direkte. GramArt mener derfor at det vil være mest korrekt at disse organisasjonene forvalter «korte og raske midler» til sine medlemmer. Bakgrunn for dette er at NMR ikke har mulighet til å ha inngående kjennskap om disse organisasjoners medlemmer, og vil ved en eventuell forvaltning kunne skape ekstra mye administrasjon. For GramArts del betyr dette konkret at GramArt kjenner våre medlemmer langt bedre og har en helt annen nærhet til dem enn det NMR har, og derfor vil GramArt være en naturlig tildeler av slike midler.

Bransjehevende tiltak

Statsråden påpekte på høringsmøtet den 20.februar 2008 at bransjen er i nedgang økonomisk på grunn av nedgang i fysisk platesalg. Dette kan ha sammenheng med at bransjen ikke er spesielt god på å følge med i den nye teknologiske hverdagen, og denne utviklingen understreker at bransjen trenger mer kompetanse og faglig input. Nye støtteordninger som er øremerket kompetansehevende tiltak i bransjen kan løse dette problemet og ha store og positive synergieffekter som vil styrke musikkbransjen som en helhet.

I tillegg må KKDs satsinger på kulturfeltet samkjøres både med Nærings-og Handelsdepartementet (NHD) for å best tilrettelegge for «kultur som næring», og en samkjøring med Finansdepartementet om moms-problematikken på kulturfeltet (slik at man ikke kommer i en situasjon hvor KKD øker støttebevilgningene, men hvor en innføring av moms på kultur vil svekke bransjen).»

1.15 Landsrådet for folkemusikk og folkedans/Norsk Folkemusikk og Danselag

«UTFORDRINGAR

Bakgrunnen for dette innspelet frå LfS og NFD er at ein ser at organisasjonane saman kan gjere meir for folkemusikkfeltet enn vi får gjort kvar for oss i dag.

Det er mange aktørar på folkemusikkfeltet (sjå eit oversyn i vedlegg 1), og ei hovudutfordring er knytt til strukturane på feltet. Organisasjonane har utvikla seg mykje, men dei har til ein viss grad utvikla parallelle strukturar. I møte med omverda erfarer vi at feltet framstår uryddig, der ein undrar seg over kva mandat dei ulike organisasjonane har, og kven dei arbeider for. Dagens struktur hindrar i fleire tilfelle fagleg samarbeid og god ressursutnytting. Ein ser døme på flaskehalsar – behov og fagfelt som fell utanfor organisasjonane sitt arbeidsfelt, og som slik ikkje vert dekt – som til dømes innanfor folkedansen, det aktive lokale fleirgenerasjonsmiljø og det faglege arbeidet i arkiv- og forskingsmiljøa. Fleire aktørar utfører same oppgåver, noko som fører til dobbeltarbeid på mange områder.

Informasjon

Det blir brukt store ressursar på eigne nettsider, medlemsinformasjon og utadretta verksemd i begge organisasjonane. Døme på dette er: Spelemannsbladet, Kvinten, Årbok for folkemusikk og nettstadene: folkemusikk.no, nfd.no, folkogdans.no, folkemusikkscena.no, landskappleiken.no, landsfestivalen.no, folkelarm.no, eigne heimesider for lokale lag, arrangørar og festivalar mv. Aktørane er mange og det er vanskeleg å navigere seg i dette utvalet av portalar. Heile folkemusikkfeltet kan verke uoversikteleg. Ei utfording er å framstå meir heilskapleg for både medlemmer, media og andre aktuelle, slik at feltet framstår som oversikteleg og ryddig for alle – internt og eksternt.

Tenester for profesjonelle aktørar

Både NFD og LfS arbeider for at dei profesjonelle musikarane, dansarane og konsertarrangørane skal få best moglege arbeidsvilkår, infrastruktur og mediamerksemd. Dette skjer m.a. gjennom drift av:Norsk folkemusikkformidling – NFD, Folkelarm – LFS, Den norske folkemusikkscena – samarbeid, drifta av LfS, Norsk folkemusikkatalog – samarbeid, drifta av NFD, INTRO-folk – (i samarbeid med Rikskonsertene), og faglege seminar for utøvarar – NFD og LfS. Fleire av desse prosjekta er samarbeidsprosjekt og har i tillegg eigne styringsgrupper. Ein ser i dag at det kunne vere formålsteneleg med eit tettare band mellom desse prosjekta. Organisasjonane arbeider også med opphavsrettspørsmål, TONO-klassifisering, rådgjeving m.v for utøvarar og arrangørar.

Ein må kome i hug at folkemusikkmiljøet er eit lite miljø samanlikna med andre sjangrar, og det er viktig å dra nytte av den kompetansen som er på feltet i dag. Det sit mykje kompetanse innan kvart prosjekt, men han vert i liten grad nytta på tvers av prosjekta. Ein ser eit klårt behov for ei samorganisering av prosjekta knytt til formidling. Dette vil kunne lette utøvarar og arrangørar sin kvardag, med færre aktørar å orientere seg mot, og det vil gje ein sterkare og tydlegare organisasjon. Ein strammare styringsstruktur vil effektivisere og målrette arbeidet.

Fagleg og fagpolitisk arbeid mot næringssektoren og det offentlegeAktørane på feltet er jamnleg i møte med politiske styresmakter og driv politisk påverknad på vegne av folkemusikksjangeren. Det skjer ei samordning av innspela, m.a. gjennom Samstemt! – organisasjonane innanfor rytmisk sektor og Tradtak – eit felles dokument frå LfS, NFD, NU og RFF. Organisasjonsfloraen gir utfordringar i forhold til naudsynte prioriteringar. Samstundes blir det nytta unødig mykje ressursar i dette samarbeidet, sidan både LfS og NFD har representantar i Samstemt.

Folkemusikken har i liten grad arbeidd samla mot andre store aktørar i næringsliv og privat sektor. Det er nokre enkeltaktørar og festivalar som har hatt ressursar til å søkje samarbeid her. Når ein ikkje klarer å stå samla blir ein små og lite interessante samarbeidspartnarar. Gjennom ei sterkare samordning kan vi snu dette og gjere oss meir interessante.

Andre behov

I tillegg til desse døma på parallelt arbeid ser ein at det er fleire behov og fagfelt ein ikkje får gjort grundig nok arbeid på. Dette er mellom anna intern organisasjonsbygging: hovudsakleg styrke og motivere det frivillige lokale arbeidet innanfor musikk og dans. Ein er også avhengig av eit tett og godt samarbeid med arkiv-, utdanning- og forskningsmiljøa mellom anna å bidra til at det blir løyvd tilstrekkelege ressursar til desse felta. Dette gjeld både drift og utvikling. Det er også store behov innan dansefeltet; alt frå den sosiale til den profesjonelle dansen må styrkast.

TILTAK

Strukturendringar på kort sikt

LfS og NFD ynskjer å slå saman kreftene på to område: Informasjonsfeltet og formidlingsverksemd for og med den profesjonelle bransjen.

Informasjonsfeltet:

Organisasjonane ynskjer at det lagast ei felles informasjonsavdeling som får desse arbeidsfelta:

Informasjonsarbeid, felles nettportal, og felles folkemusikkmagasin.

Informasjonsarbeidet vil bestå i arbeid mot media og folk flest for synleggjering av heile folkemusikkfeltet. Eit sentralt verkemiddel i dette vil vere ein felles nettportal, www.folkemusikk.no, som presenterer norsk folkemusikk og dans for omverda, og på sikt vera ein felles inngangsportal for det meste av aktiviteten på folkemusikkfeltet. NFD og LfS startar med felles inngangsportal, men her ønskjer vi også andre aktørar med; t.d. folkemusikkfestivalane, Riksscenen, Rff, arkiv, andre særorganisasjonar.

Vi vil etablere eitt felles folkemusikkmagasin. Her samlar Spelemannsbladet, (LfS), Kvinten (NFD) og Årboka (NFD) sine ressursar til eitt slagkraftig folkemusikkmagasin og ei felles årbok. Folkemusikkmagasinet skal vere frittståande og ha ein redaktør med fullt ansvar for innhaldet.

Formidling – verksemd for og med den profesjonelle bransjen:

Eigne tal viser at det er ei stor auke i talet profesjonelle utøvande folkemusikarar og –dansarar. I dag meir enn 100 årsverk, av desse er om lag 25 pedagogar og 75 utøvarar. Ein ser óg auka interesse for folkemusikk frå både internasjonale og nasjonale aktørar og talet konsertar internasjonalt har auka markant dei seinare åra. Norsk folkemusikkformidling og Folkelarm har allereie erfaring med samarbeid, og dette har vore både nyttig og naudsynt. Ein ser det difor som viktig å arbeide heilskapeleg med oppbygging av ein profesjonell bransje for folkemusikken – der formidlingsarbeid nasjonalt og internasjonalt, utvikling av bookingverksemd og profilering står sentralt. Prosjekt som må inkluderast og samkøyrast er Norsk folkemusikkformidling, Folkelarm og Norsk folkemusikkatalog.

Betre samordning på informasjons- og formidlingssida gjer at eksisterande ressursar kan dekke eit større arbeidsfelt og ein kan arbeide meir med felta ein ikkje får dekt i dag. Gjennom ei slik strukturendring vil ein få eit sterkare apparat som kan stå godt rusta til å handtere den aukande interessen for folkemusikken.

Strukturendringar på lang sikt

Organisasjonane ønskjer å arbeide for ein heilskapleg struktur for heile folkemusikkfeltet. Det er mange aktørar involvert og det må gjerast ein grundig jobb for å finne dei gode organisatoriske løysingane, på eit administrativt og demokratisk nivå. Ei mogleg løysing kan vere å etablere fagavdelingar med spisskompetanse på kvart felt, som samla kan vere del av ein av større organisasjon og nytte kompetanse på tvers.

Fagområde for lokallag/særlag/ med vekt på tradisjon, miljø- og rekrutteringsarbeid.

Fagområde for profesjonelle utøvarar: rådgjeving, profilering og booking.

Fagområde for arrangørar: bransjetreff, arrangørnetterverk og kompetanseutvikling.

Ei overbygning over desse fagområda kan ha ansvar for det overordna politiske arbeidet, felles ressursforvaltning og –fordeling, der også økonomi og kontorstøttefunksjonar innan rekneskap og medlemshandtering er med. Informasjon- og marknadsføring med overordna ansvar for nettsider, fagtidsskrift, årbok og PR-arbeid vil og vere ein del av denne overbygginga. Denne strukturen vil i stor grad minne om organiseringa i Norsk jazzforum, men vi ser førebels for oss ei tydlegare deling i demokratiske strukturar innan kvart fagområde. Her vert det viktig å utarbeide ein god demokratisk styringsstruktur som gjev ei balanse mellom dei ulike aktørane.

Ei slik strukturendring vil i stor grad demme opp for dei utfordringane som tidlegare har vore trekt opp. På folkemusikkfeltet er det viktig å komme i hug at det er ulike behov på ulike nivå. Ein må ha med seg både amatøraktiviteten og den profesjonelle aktiviteten. Det er eit samspel mellom aktiviteten i dei lokale spelemannslaga og dei profesjonelle utøvarane der det eine ikkje er viktigare enn det andre, men eit heilt naudsynt fellesskap. Gjennom ei strukturendring vil ein i større grad kunne arbeide meir grundig med kvar av desse aktivitetane. Dessutan vil overgongen frå amatør til profesjonell musikar verte styrkt, og ein vil få eit godt fundament til å bygge fleirgenerasjonsmiljø der erfaring og kunnskap på ein god måte vert formidla på tvers av alder og posisjon. Med ei slik strukturendring vil ein kunne sjå folkemusikkfeltet meir som ein heilskap, og gjennom dette sjå til at alle interesser og behov vert dekt. Mogleg vil ein samlande organisasjonsstruktur føre med seg eit styrkt eigarforhold til sjangeren og organisasjonane knytt til den. Ein får samla aktivitetar og funksjonar. Noko som gjer det enklare for alle aktørar på alle nivå, internt og eksternt, å navigere seg.

Ein slik organisasjon vil også vere godt egna for å tildele tilskotsmidlar til utøvarar og arrangørar, ved ei eventuell endring av dagens tilskotsordningar innan det rytmiske.»

1.16 Kristiansand Rock city

«Løken-utvalget bekrefter i sin rapport behovet for regionale kompetansesentre, men skriver at departementet må komme frem til en mer enhetlig finansieringsmodell for slike sentra før det eventuelt opprettes en permanent støtteordning. I denne sammenheng har vi følgende kommentarer:

Først og fremst mener vi at initiativ som er en del av ABM-/opplevelsesessenter prosessen ikke bør blandes inn her, slik det til dels gjøres i Løken-utvalgets rapport. De regionale kompetansesentrene (sentrene etter BRAK modellen) har ingen felles agenda, arbeidsområder eller målsetninger med ABM-sentrenene.

Dernest mener vi at allerede eksisterende, velfungerende regionale kompetansesentre bør innvilges statlig støtte fra 2009, forutsett at de kan vise til en solid miljømessig og økonomisk lokal forankring. De regionale kompetansesentrene med sin nåværende organisasjonsform fungerer serdeles bra og spiller en nøkkelrolle i den pågående utviklingen av musikklivet i regionene. Statlig støtte direkte til de regionale kompetansesentrene vil sikre at denne positive utviklingen opprettholdes og styrkes.

Vi konstaterer at Løken-utvalget skriver at begrepet kompetansesenter bør inneholde «både regionale kompetansesentre for rytmisk musikk, de fem regionale jazzsentrene og sentre for folkemusikk». Vi er skeptiske til en løsning som innebærer at de ulike sentrene blir tvunget til å opprette og inngå i nye kunstige sammenslutninger for å motta midler, uten at det ligger et reelt miljømessig behov/ønske til grunn. Vi frykter slike strukturer vil medføre fokus på omorganisering, organisasjon og administrasjon fremfor dagens fokus på musikkbransje og musikkmiljø.

Vi mener den beste løsningen er å avsette egne midler for regionale kompetansesentre (sentre etter BRAK-modellen). I tillegg, som en «gulrot» for samarbeid, bør det også avsettes midler til samarbeidstiltak mellom kompetansesentrene og sentrene for jazz og folkemusikk. Slik kan samarbeidet vokse frem på en naturlig måte der samarbeid er hensiktsmessig.

Vi vil i denne sammenheng å understreke at:

  • de regionale kompetansesentrene (BRAK-modellen) er tverrsjangerlige og dermed også arbeider for aktører innen jazz og folkemusikk

  • å støtte regionale kompetansesentre og samtidig støtte jazz- og folkemusikksentrene ikke er å støtte parallelle strukturer da sentrene har svært ulikt fokus: Tvert i mot er dette snakk om ulike kompetanseorganisasjoner som utfyller hverandre, både sjangermessig og virksomhetsmessig

Vi vil for ordens skyld nevne at vi også er åpne for andre løsninger. Men sålangt har vi ikke sett noen konkret alternativ løsning som vil fungere i praksis, i allefall ikke som en modell for alle regionene, til det er regionene for forskjellige både mht. utvikling og eksisterende struktur.

For å styrke og opprettholde den positive utviklingen av bransje og miljø i regionene, og samtidig ivareta regionenes ulike behov, anmoder vi med dette om at det avsettes egne midler til regionale kompetansesentre (etter BRAK- modellen) fra og med 2009.»

1.17 Vestnorsk jazzsenter

««FOR FULL MUSIKK» – eit høyringsnotat frå Vestnorsk jazzsenter

Vestnorsk jazzsenter (VNJS) har saman med Bergens rockaktØre (rBRAK) allereie spelt inn ein modell for rytmisk kompetansesenter. I denne uttalen ynskjer ein å kommentera ein del av dei meir sjangerspesifikke utfordringane som ligg i kjølvatnet av LØken-utvalets delinnstilling «For full musikk» og som grunnlag for ei stortingsmelding om rytmisk musikk.

Kulturminister Trond Giske uttalte på høyringskonferansen til Løken-utvalet si delinnstilling «For full musikk « i Oslo 20. februar då. at utgangspunktet for den påtenkte stortingsmeldinga om rytmisk musikk er å gje rytmisk musikk likeverdige vilkår jamført med den institusjonsbaserte musikken. Dette er eit djervt mål som representerer det viktigaste kulturelle paradigmeskifte sidan introduksjonen av det utvida kulturomgrep . Slik sett har dette initiativet kimen i seg til å bli det største og viktigaste kulturpolitiske nybrotsarbeidet på eir enr, 30 år.

Allereie for 16 – 17 år sidan slo dåverande kulturminister Åse Kleveland fast: «Departementet ser ingen grunn til at denne avanserte og etablerte musikkform [les: jazz] skal behandles så forskellig fra andre musikkformer på høyt nivå som tilfelle er idag ,...» (St. m. 61 Kultur i tiden -1991 – 92)

Diverre har ikkje denne erkjenninga frå «Kultur i tiden « fått dei naudsynte budsjettmessige følgjer. Løyvingane til jazz har auka i denne perioden, men ikkje i næleiken av det som trengs om ein skal få til den jamstellinga «Kultur i tiden» tek til ordet for.

Skal ein realisera ei slik jamstelling vil jazz-feltet ha trong for ein stad mellom 110 og 130 millionar 2008-kroner. Kulturbudsjettet har dei to siste år tilsaman auka med over ein milliard kroner. Ei jamstelling for jazzen er såleis økonomisk mogleg om det blir prioritert rett.

Ei økonomisk jamstelling for jazzen må byggja på følgjande føresetnader:

  1. Ei anerkjenning av kunstforma jazz sin eigenart og estetiske særmerke.

  2. Ei annerkjenning av dei historiske føresetnadene for utviklinga avkunstforma jazz.

  3. Ei annerkjenning av det potensialet formidling av jazzmusikk har sett i høve til det overordna kulturpolitiske målet om å nå ut med kunst på høgt nivå der folk bur.

  4. Ei annerkjenning av at norsk jazz er på eit topp internasjonalt nivå først og fremst grunna store mengder gratisarbeid.

  5. Ei annerkjenning av at kunstfeltet jazz må utviklast på basis av planar – ikkje ein serie rundsumsløyvingar.

For VNJS er det i tillegg viktig å poengtera ein nasjonal politikk på jazzområde må vera ein reell nasjonal politikk og ikkje ein sentralistisk Oslo-poltikk.

VNJS har bak seg 11 års drift, og ein har realisert oppgåvene skissert i planen for senteret i takt med nivået på dei offentlege løyvingane. Ein har bygd finansieringa av senteret på ein tilskotsnøkkel på 60 % stat og 40 % region. Diverre har dei statlege løyvingane heilt sidan 2001 hatt ei betydeleg etterslep.

I fjor tok styret for VNJS initiativet til ein revisjon av planen for senteret. Denne planen var då meir enn 10 år gamal. Det har vore eit ynskje om å innarbeida det regionale initiativet «Den musikalske stamvegen» og aktivitetane på utanlandsområdet. Samstundes ser ein trong for å få utgreidd framtidig drift av Bergen Big Band og eit mindre prosjektorkester. Ettersom departementet har motteke planen frå 1997 samt vedtektene, ser ein det som viktig at departementet er oppdatert i høve til drift og planar for VNJS. I utkast til revidert plan for VNJS ynskjer ein å konsentrera verksemda om følgjande område:

  1. Scenedrift – Verftet

  2. «Den musikalske stamvegen»

  3. Utanlandsarbeidet I Info og innsal II JazzNorway in A Nutshell III EJN

  4. BBB og anna prosjektverksemd

  5. Plateselskapet/ forlaget «Wild West Recording»

  6. Musikar- og arr.service

  7. Pedagogisk verksemd

  8. Musikkpolitisk arbeid

  9. Tilhøve VNJS – NJF

Dei tyngste aktivitetsområda vil vera a – d.

Hovudscene

Drifta av hovudscenen på USF Verftet har vore eit prioritert område for VNJS.Bergen jazzforum har i alle år vore teknisk arrangør for VNJS, og klubben blei i 2007 kåra til «Årets jazzklubb» av styret i Norsk jazzforum. Det er viktig at dene scenen får ei finansiering på linje med Den nasjonale jazzscene i Oslo. Den tilsvarande scenedrifta i Stavanger må også gjevast tilsvarande arbeidsvilkår.

I innspelet om rytmisk kompetansesenter er utviklinga av USF Verftet som rytmisk produksjons- og formidlingsarena gjort greie for. Det er viktig at staten går tungt inn med investeringsmidlar. I ein jamstellingspolitikk for jazzen er ikkje minst arenautvikling eit viktig aspekt. Eit tilsvarande statleg engasjement rundt arenautvikling for jazzen i Stavanger er også påkrevd.

Den musikalske stamvegen

I den opprinnelege planen for VNJS heiter det: «Vestnorsk jazzsenter skal kunna ivareta regionsfunksjonar for Den Norske Jazzscenen, det sentrale produksjonsleddet for jazzmusikk, ved å leggja opp turnear i regionen. Særleg skal senteret hjelpa musikarar i regionen med å koma utp.å V tNuJrnS sekal dg vera ei adresse for dei som ynskjer åfå tak i profesjonelle musikarar og instruktørar. Vestnorsk jazzsenter skal arbeida fram samarbeidskonsertar inntil 20 i året, i eigen regi eller i samarbeid med andre arrangørar i reg.ionen. Døme på lokale samarbeidspartar er kor, korps, spelemannslag, dansegrupper o.s.b.»

Samfunnsutviklinga har vist at det ikkje lenger er tilstrekkeleg for små og mellomstore kommunar å by innbyggjarane sine basisintitusjonar som skule, barnehage, sjukehus m.v. For å sikra vekst og utvikling i disse kommunetypane er det naudsynt med eit blømande kulturliv. Jazzen, med sine mange mindre ensemble av høg klasse, kan turnerast på mindre stader, og såleis gje mindre lokalsamfunn viktige kulturelle impulsar.

Ideen med «Den musikalske stamvegen» er å etablera eit nettverk av arrangørar/ spillestader som kan vera mottakarar av 5 – 7 turneer på årsbasis. (Talet kan variera frå år til år alt etter turnelengd og talet på musikarar i den einskilde turne) Et sentralt element i nettverksbygginga er at nettverket skal fungera fleksibelt. Dvs. at turneane kan reiserute nord – sør og omvendt. Vidare er det realistisk at dei sterkaste arrangørmiljøa er med på alle turneane, medan mindre arrangørmiljø skifter om å inngå i turnerutene. Ut fra sonderingar som er gjort, ser det ut til at mellom 10 og 15 arrangører kan inngå i eit slikt fleksibelt nettverk.

Valg av musikere/ ensembler som skal turnere på nettverket blir bestemt i et samråd mellom nettverkets medlemmer. Det blir sjølvsagt viktig å få ut på vegen dei mange dyktige og spanande ensembla vi har i regionen vår, men nettverket vil også opna for turnear av både nasjonale og internasjonale ensembler eller solistar.

Den kulturelle skolesekken har som mål at elevane skal få tilgang til, gjera seg kjende med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ordninga har vore verksam i tre år, og no er det opnna opp for at også elevar ved vidaregånde skular kan bli inkludert i ordninga. Evalueringen av tiltaket viser positiv effekt, og VNJS ser synergimoglegheiter ved å samkøyra turnear på den musikalske stamvegen med aktivitetar innenfor ramma av den kulturelle skulesekken.

Tilsvarende synergiar kan ein også oppnå med å kopla stamveg-turnear med tilbod innenfor ramma av den kulturelle spaserstokken. Her må ein i utgangspunktet vurdera det kunstneriske uttrykket, før ein avgjer kva koplingar ein bør gjera, men i utgangspunktet ser ein det realistisk å kunna gjera to turnear pr. målgruppe på årsbasis.

Opplegget har alereie blitt testa ut gjennom ein dobbel-turne med Dog Day og The Core. Desse gjesta Eidfjord, Stavanger, Voss, Balestrand og Haugesund.Publikumstalet i Eidfjord var 55. Med eit tilsvarande besøk i Oslo, ville Dog Day og The Core ha fyllt Oslo spektrum 5 gonger! 1. – 4. April er det duka for samarbeid med skulesekken i Sogn og fjordane om artistane Terje Isungset og Arve Henriksen.

VNJS – arbeidet med norsk jazz i utlandet.

Gjennom sju års arbeid på dette feltet, har ein røynt at denne satsinga har gjeve norsk jazz drahjelp på den internasjonale arenaen i langt større omfang enn først trudd. Gjennom utgreiinga «Norsk jazz i utlandet – med blikk på levande musikk» (Mossefinn/ Torske 2007) har ein fått dokumentert gjennomslaget for dei versemdsområda VNJS har engasjert seg i når det gjeld norsk jazz i utlandet.

Felles nasjonal instans for dokumentasjon og analyse

Likevel er det viktig å peika på at ein av dei mest eintydige konklusjonane ein kan dra av granskingsarbeidet som ligg bak denne utgreiinga er trongen for ein instans som kan dokumentera og analysera dei løpande utviklingstrekka. I dag finst det ikkje tilgjengelege data om noko så enkelt og basalt – kor mange konsertar gjer norske musikarar i utlandet pr. år. Langt mindre har ein kunnskap om økonomien i desse konsertane eller kor dei fordeler seg geografisk.

Kunnskap på dette området er viktig for å harmonisera målsetjing og verkemiddelbruk i den sentrale og regionale kulturpolitikken. Slik kunnskap vil også vera viktig for VNJS i sitt løpande arbeid på feltet slik at dette kan gjerast så kostnadseffektivt rom råd.

Minst like viktig er det at denne kunnskapen er kontinuerleg oppdatert slik at musikarar, management, agentar og andre aktørar kan bruka datagrunnlaget i sitt arbeid for å skapa kontakt, avtalar om spelejobbar osv. Samstundes må denne informasjonen også vera tilgjengeleg for internasjonale konsert- og festivalarrangørar.

VNJS må m.a. o. utvikla ein velfungerande nettstad der all relevant informasjon ligg lett og oversiktleg tilgjengeleg. ‘Nettet’ er oftast del av svaret på ei kvar informasjons- og kommunikasjonsutfordring, men det avgjerande i denne samanhengen er kvaliteten på informasjonen. Skal VNJS fylla rollen sin på dette området, må kontakten med det norske musikarmiljøet vera tett. Tilsvarande tett må kontakten med våre samarbeidspartar i utlandet vera.

Nettstaden skal ideelt sett vera ein tilstrekkeleg reiskap som skal bringa kontakt mellom aktørar som har eit interessefellskap. Slik vil det i praksis ikkje vera. VNJS må difor sjå det som si oppgåve å stimulera kontakt og dialog gjennom utstrekt personleg kontakt med dei ulike aktørane, utan at VNJS tippar over i rollen som agent, turneleggjar e.l.

Rolle som produsent og turneleggjar skal berre skje dersom dette er nedfelt i strategiske planar. Aktørane VNJS samarbeider med og arbeider for skal ha full tillit til at i størst mogleg grad arbeider upartisk.

Nasjonal instans som følgjer opp bi- og multilatteralt samarbeid

Fleire jazzorganisasjonar på kontinentet arbeider internasjonalt gjennom fleirårige samarbeids- og prosjektavtalar som sikrar utveksling. Desse avtalane er både bi- og multilaterale. Særleg den franske festivalorganisajonen AFIJMA og Dutch jazz Connection er føregangsorganisasjonar.

Det vil vera eit relevant svar på dei kulturpolitiske måla norske styresmakter har formulert på feltet å etablera ei finansieringsordning som kan ta vare på og utvikla denne typen bilaterale avtalar. (Allereie i dag har ein ein løpande avtale med AFIJMA (French – Norwegian jazz Transit). Vidare vil det vera naudsynt å sikra nasjonal medfinansiering av multilaterale prosjekt. Her vil EU/ EØS-støtta prosjekt som ikkje i utgangspunktet er forankra i ein finasiell solid norsk partnar vera døme på prosjekt som VNJS bør ha finansiell evne til å følgja opp. I høve til slike kulturprogram bør VNJS også fungera som initiativtakar og søkja samarbeid med nasjonale og internasjonale aktørar når det gjeld den praktiske gjennomføringa.

JazzNorway in a nutshell – det perfekte utstillingsvindauge I rundspørjinga blandt EJN-medlemmene står JazzNorway in a nutshell i ei særstode når det gjeld utstillingsvindauge for norsk jazz. Miksen av norsk natur, mattradisjon og det beste norsk jazz har å by på er ein vinnarkombinasjon. Utfordringa ligg i å gjera møteplassane mellom norske jazzmusikarar og utanlandske promotørar/ journalistar så optimale som råd.

VNJS har i slike samanhengar arbeidd ut frå føresetnaden at mottakar/ kjøpar skal ha full fridom til å velja. Dvs. vår oppgåve er eigentleg å presentera ein så stor del av paletten som mogleg. I neste instans gjer promotøren sine val. Vedkommande kjenner sitt publikum og har ansvaret for at engasjementet er fornuftig økonomisk fundert.

VNJS må samstundes jobba i forhold til heile det norske festivalfeltet. Gjennom ein utstrekt internasjonal kontakt vil ein kunna fanga opp ynskje frå utanlanske promotørar eller journalistar som rettar seg mot ein eller fleire bestemte festivalar eller musikarar. Her kan VNJS fungera som ein rådgjevar andsynest festivalane og utanriksstasjonane.

Norwegian Jazz Launch Europe

Denne ordninga er no inne i sin andre 3-årsperiode. Her samarbeider VNJS med Norsk jazzforum og Rikskonsertane om å promotera ei mindre gruppe musikarar som karrierefase der det er stor sjanse for internasjonalt gjennomslag. Utanriksdeparementet har gjeve i årleg løyving til prosjektet med 300.000,- kr. Både Norsk musikkinformasjonssenter og VNJS si utanlandsutgreiing har konkludert med at føste prosjektperiode 2004 – 2006 var vellukka ut frå føresetnadene og målsetjinga.

VNJS – sekretariat for Europe jazz Network (EJN)

Det er strategisk viktig at VNJS har vore med å finansiera sekretariatsfunksjonen i EJN. På denne måten har senteret kunna følgja tett dei kulturpolitiske straumdrag innan EU som gjev opning for at nettverket kan søkja finansiering av drifta av organisasjonen gjennom EU. P.t. er det klart at sekretariatsfunksjonen kan liggja i Noreg, men like fullt motta EU-støtte. 2007 er såleis eit merkeår for EJN. Då fekk organisasjonen for første gong tilskot frå EU gjennom dreira kulturprogram.

Økonomien til VNJS og EJN er allereie fråskilt, men VNJS bør ha som mål at Sekretariatet til EJN får si eiga finansiering fullt ut gjennom EU-kjelder. Samlokalisering av EJN-sekretariatet og utanlandsdivisjonen til VNJS vil ha ein betydeleg overrislingseffekt for VNJS. Spesielt EJN stadig tettare band til EU og deira kultur-program vil vera av stor betydning.

Vestlandsensembla

Bergen Big Band (BBB) er eit av Noregs leiande storband som består av landsdelens leiande orkester- og frilansmusikarar. Vestnorsk jazzsenter fungerer som administrasjon, og Olav Dale er BBBs kunstnarlege leiar. BBB har gjennom fem år motteke ensemblestøtte frå Norsk kulturråd og har gjennom åra gjennomført ei rekkje prosjekt med leiande komponistar og arrangørar frå innog utland som: Phil Woods, loe Henderson, Paquito D’Rivera, Maria Schneider, Martial Solal, Erlend Skomsvoll, jens Wendelboe, Lars Erik Gudim, Håkon Storm Mathiesen, Knut Kristiansen Mathias Ruegg og Gianluigi Trovesi, Karin Krog og John Surman. CDen «Seagull» der BBB spelar saman med Karin Krog var Spellemannsnominert i 2006, og live-opptaket frå Nattjazz med The Core «Meditations on Coltrane, arrangert av Vidar Johansen, blei innkjøpt av Norsk kulturråd i første runde i 2008.

VNJS ser det som særs viktig i eit kunstnarleg jamstellingsperspektiv atstøtteordninga for store ensemble i Noreg blir kraftig styrka.

Det er også trong for eit mindre prosjekt-ensemble med skiftande besetning og kunstnarleg leiing som kan gje kunstnarlege utfordringar til nokre av dei mange kreative frilansmusikarane i regionen.

VNJS vil under vignetten Vestlandsensembla greia ut drifta av både BBB og det mindre prosjektensemblet. Tanken er at desse to initiativa skal ha ei samla finansiering med same tilskotsnøkkel som senteret elles.

Stimulering av jazz på Vestlandet

I regionen vår har det i dei siste par åra vore 15 – 17 jazzkonsertarrangørar utanom festivalane. 11 av desse er pt. medlemmer i Norsk jazzforum. Talet på konsertar hjå desse ligg årleg på omlag 300. Den ordinære jazzklubbdrifta i vår region er sterkt underfinansiert. Slik sett skil ikkje Vestlandsregionen seg frå landet elles. Responsen på Den musikalske stamvegen gjev grunn til å tru at talet på arrangørar og antalet konsertar kunne vore monaleg høgare. Nøkterne kalkylar skulle tilseia at kvar jazzkonsert i gjennomsnitt burde vore subsidiert med 30.000,- kr. Dette ville ha gjeve musikarane eit akseptabelt honorar, og arrangørane ville fått endane til å møtast. Med eit gjennomsnittsbesøk pr. konsert på 90 ville subsidiane pr. sete koma opp i 333,- kr. I eit jamstellingsperspektiv er dette nivået moderat.

Vestlandet er festivalregionen framføre nokon her til lands. Tunge festivalar som Nattjazz, Vossa jazz, Maijazz, Sildajazz og Balejazz er alle lokaiserte i vår region. I 2007 gjekk 40 % av kulturrådets jazzfestival-pott til desse festivalane. Finansieringa er likevel langt frå god nok. Nivået på tilskota bør aukast monaleg, og det må gjevast tilsegn om tilskot for 3 – 4 år for desse festivalane. Dersom det offentleg gjev meir i tilskot til heilårsarrangørar, må festivalane utvikla profilen sin for å vera like attraktive som før. Særleg rollen som nyskapar, må festivalanebli sett i stand til å fylla. Det må i denne samanhengen seiast at fleire av festivalane på Vestlandet har særleg føresetnader for å fylla ein slik rolle.

Knappe 20 % av norske jazzmusikarar som også er medlem i Norsk jazzforum bur i regionen vår. Likevel er det rett å seia at regionen vår rekruterer ein større del – særleg blandt dei kunstnarleg leiande. For regionen er det viktig at desse ikkje kjenner seg økonomisk pressa til å flytta til Oslo

Ein kunstpolitikk som har som mål å jamstella jazz med den institusjonbaserte kunsten, må gjera det mogleg for jazzmusikarar å leva av å spela musikken sin. Med nokre få unnatak er så ikkje tilfelle idag. Det er ikkje likegyldig om ein frilans jazzmusikar tener pengane sine på å spela jazz eller sitja i ei eller anna orkestergrav. Departementet må syta for at levekårsgranskinga som no er sett i gang, fangar opp denne problemstillinga.

Det bør vurderast å etablera prosjektstillingar innan jazzfeltet som har både ein pedagogisk og ein formidlingsdel. VNJS stiller seg til disposisjon for å drøfta, utvikla å prøva ut ulike modellar på dette feltet.

I innspelet om det rytmiske kompetansenettverket har ein gjort greie for trongen for investeringar i arenaen USF Verftet. Regionen elles har behov for tilsvarande investeringar. Spesielt gjeld dette Stavanger. Det må bli slutt på at Stavanger jazzforum/ Maijazz skal gå på legd hjå ein del rerstauratørar eller Stavanger konserthus. Ingen av dei lokala som Stavanger jazzforum/ Maijazz nyttar pr. idag er fullgode med omsyn til enten akustikk, instrument (flygel) og/eller teknisk utstyr.

Skulle det vera lokal vilje til det, bør Vossa jazz eller Festival-Voss ta over Fraktgodsen att. Drifta av huset er redusert til eit minimum etter at huset er tekne over av private. Dersom dei lokale kulturkreftene kan koma på banen att, bør staten trø støttande til både på investerings- og driftssida.

Ei tilsvarande arenautvikling er det også trong for på Høvleriet i Haugesund. Tilsvarande utfordringar i Sogn og fjordane er også tilstades fleire stader.

Merknader til «For full musikk» (FFM)

Ei så underfinansert kunstform som jazz har i liten grad institusjonar eller stabile administrative strukturar. Institusjonane innan jazzen avgrensar seg til dei større festivalane, dei regionale jazzsentra og den nasjonale jazzscenen. Desse institusjonane er kjenneteikna av særs høgt aktivitetsnivå og kostnadseffektiv drift. VNJS har forventningar til at institusjonane påjazzområdet skal få større ansvar og fridom. Dette inneber m.a. ressurstilgangen må aukast monaleg.

Problemet er ikkje at det er for mange støtteordningar, men at det er for lite pengar. Som Norsk jazzforum peikar på er deira støtteordningar svært kostnadseffektivt administrert. Dette gjeld i særleg grad dei to største ordningane – ad hoc- og klubbstøtten.

Det er urovekkjande at FFM så fundamentalt feiltolkar Fallan-rapporten. Støtteordningane innan og av jazzen er dei mest kostnadseffektivt administrerte. Det faglege skjønnet i jazzorganisasjonane er også sterkare enn hjå andre tilskotsforvaltarar – når det gjeld jazz.

FFM drøftar ikkje særleg inngåande mandatdelen – «desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse» VNJS ser det som heilt naudsynt å bryta myten Oslo = nasjonal = kvalitet. Det er diverre mykje kunstnarleg langhalm som, dekkjer seg bak ei Oslo-adresse. Ved å satsa på dei regionale kompetansesentra kan ein oppnå fleire ting – styrkja distrikta gjennom å styrkja regionsentra. Bryta den monolittiske Oslo-dominansen i norsk kunstpolitikk.

FEM drøftar i liten grad omgrepa «interesseorganisasjon» og «armlengs avstand». Norsk jazzforum er ein organisasjon som inkluderer heile jazzNoreg – både profesjonelle musikarar, tilskiparar, jazzsentra og amatør-storband. Dette er ikkje ein interesseorganisasjon som t.d MFO eller Norsk komponistforening.

«Armlengds avstand» er eit omgrep som bør reserverast for dei sentrale styresmakter. Storting eller departement skal ikkje bestemma eller ha direkte innverknad på det konkrete kunstuttrykket.

FFM drøftar ikkje kor skikka sjangerorganisasjonane er til å forvalta støtteordningar ut frå historiske røynsler.

All strategisk utvikling innan jazzfeltet har sitt opphav i Norsk jazzforum og deiregionale jazzsentra, der særleg VNJS har vore i fremste rekke som premisslevrandør. Denne store og tunge sakkunnskapen blir altfor lite vektlagt i FFMs drøftingar.

Det er også ein betydeleg veikskap med FFM at den i så liten grad drøftar tilskot og tilskotsordningar langs aksen amatørmusikklivet og den profesjonelle kunsten. Hovudtyngda av det VNJS og for den del NJF arbeider med er tiltak for å formidla kunst med profesjonelle kunstnarar til eit nasjonalt og internasjonalt publikum. I den grad ein arbeider med «amatørmusikklivet» så er det blandt unge musikarar som er i ferd med å ta steget opp i dei profesjonelles rekkjer.

Mest overraskande er det at Norsk musikkråd blir tiltenkt ein rolle som postadresse for tilskot innan det rytmiske feltet. Etter at Norsk musikkkorps forbund og Norsk korforbund forlet organisasjonen har Norsk musikkråd hatt som hovudoppgåve å overleva. Det fylkekommunale leddet er berre delvis inntakt, og jamt over har dei verken fagkompetanse eller oganisatorisk ryggrad til å spela den rollen dei er tiltenkt. Om forvaltninga av støtteordningar på rytmisk side inngår som ein overlevingsstrategi for Norsk musikkråd, har ein verkeleg snudd saka på hovudet.

Ein viktig grunn til at det har vakse fram stadig fleire støtteordningar, er at utviklinga på rytmisk sektor har dokumentert behov som ein har sett det kulturpolitisk viktig å stetta. Problemet er, som før sagt, at dimensjoneringa av støtteordningane ikkje står i noko rimeleg forhold til behova. Skal ein utvikla eit treffsikkert sett av stønadsordningar, må ein byggja på historiske røynsler og seriøs forsking. Vidare er det viktig å ha in mente at ei jamstelling av rytmiske feltet betingar at det einskilde kunstuttrykket blir vurdert ut frå eigenart og særskilde historiske føresetnader. Sist men ikkje minst er det naudsynt å erkjenna at den dynamikken som blir skapt ved ei skikkeleg kulturpolitisk satsing på rytmisk sektor, vil kreva satsing på pilotar og sikkeleg evaluering. VNJS vil invitera departementet til ein dialog og ei målretta satsing på ein institusjonstype og ein verksemdsplan som har synt seg å fungera både kunstnarleg og organisatorisk nyskapande og svært kostnadseffektiv i drift.»

1.18 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner:

«Frifond for alle!

LNU vil at Frifond skal fortsette å være en støtteordning for et stort mangfold av organisasjoner.

Løkenutvalget leverte 5. februar en utredning om tilskuddsordningene for det rytmiske musikkkområdet. LNU er overrasket over at utvalget presenterer meninger om hele Frifond-ordningen i en utredning om tilskuddsordninger for rytmisk musikk.

Kulturminister Trond Giske definerer i Frivillighetsmeldingen hva Frifond-ordningen er:

«Ordningen er innrettet mot barn og unge, og formålet er å stimulere til aktivitet og deltagelse i frivillige organisasjoners lokalt baserte arbeid. Da ordningen ble opprettet, ble det understreket at den skulle nå ut til det store mangfold av organisasjoner som arbeider for og med barn og unge, og det ikke var ønskelig å etablere et entydig innhold for aktivitetsbegrepet.» (St. Meld. Nr 39 – Frivillighet for alle (2007) s 179)

Løken-utvalget skriver i sin delutredning: » Utvalget er kjent med at en del av tilskuddene fra Frifondmidlene ikke går til reelle kulturformål. (...) Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd over denne ordningen.» LNU er overrasket over at Løken-utvalget ønsker å frata store deler av norske barne- og ungdomsorganisasjoner disse midlene.

Gjennom Frifond-ordningen deles årlig over 150 millioner kroner ut til lokal aktivitet for og med barn og unge i Norge. Det er en ubyråkratisk ordning sørger for mye aktivitet i forskjellige ungdomskulturer over hele landet. Den sørger for at alle barn og unge i Norge har de samme mulighetene til å skape egne aktiviteter og ta grep om egen hverdag, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. For barne- og ungdomsorganisasjonene er det viktig å få anerkjennelse for verdien denne ungdomskultur har for demokratibygging, samfunnsansvar og styrkingen av lokale nettverk.

LNU oppfordrer derfor Kultur- og kirkedepartementet til å bevare og styrke Frifond som en bred og inkluderende ordning som lar barn og unge utfolde kreativiteten og engasjementet sitt på de arenaene de selv ønsker. Kultur skapes der barn og unge møtes, en kultur som bør få gode vilkår og som bidrar til å skape bedre og mer levende lokalsamfunn.»

1.19 Senterungdommen, Unge Høyre, KrFU, AUF, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom

«De partipolitiske ungdomsorganisasjonene har blitt oppmerksomme på Løkenutvalgets delutredning, hvor en av konklusjonene er at Frifond skal endres, fordi, som det sies i utredningen, «Utvalget er kjent med at en del av tilskuddene fra Frifondmidlene ikke går til reelle kulturformål. (...) Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd over denne ordningen.». Vi er overrasket over at utvalget kommer med meninger om hele Frifondordningen når dette er en utredning som i følge departementets hjemmesider omhandler ‘tilskuddsordninger for det rytmiske musikkkområdet’.

Frifond bygger på et bredt og inkluderende kulturbegrep, med fokus på ungdomskultur, i tråd med Stortingets intensjon med ordningen. Det foregår verdifull ungdomskultur i alle barne og ungdomsorganisasjoner og lag på lokalplan, også de partipolitiske.

Vi ønsker at Frifondordningen skal videreføres som en ordning som også omfatter de organisasjonene som ikke driver med kultur i snever forstand. Frifond er en ubyråkratisk og effektiv måte å skape lokal organisasjonsaktivitet blant barn og ungdom og er en ordning mange barn og unge har glede av. Vi vil med dette brevet si oss uenige i konklusjonen fra Løkenutvalget og oppfordrer Kultur-og Kirkedepartementet til å bevare og styrke Frifond som en bred og inkluderende ordning som lar barn og unge utfolde kreativiteten sin der de selv ønsker.»

Til forsiden