5 Løkenutvalgets delutredning om rytmisk musikk
Figur 5.1 Hallingkast.
Kilde: Norsk senter for folkemusikk og folkedans
5.1 Innledning
Kultur- og kirkedepartementet nedsatte 10. oktober 2007 et utvalg til å gjennomgå tilskuddsordningene innenfor kulturområdet, herunder en gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk. Utvalget skal legge fram sin utredning 1. juni 2008.
Av hensyn til departementets arbeid med en stortingsmelding om rytmisk musikk, ble utvalget bedt om å legge fram en separat vurdering av dette området.
Kapitlet omhandler den avgrensing utvalget legger til grunn for begrepet rytmisk musikk og utvalgets utdyping av sitt mandat, samt forhold utvalget vil komme tilbake til i sin endelige rapport. Kapittel 6.5. Forslaggir en oppsummering av utvalgets forslag.
5.1.1 Utvalgets mandat og sammensetning
«Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett skjer tildeling av tilskudd dels av departementet, av underliggende instanser og dels av ikke-statlige virksomheter og organisasjoner.
Det skal nedsettes et utvalg som skal gjennomgå fordelingsmekanismene og fremme forslag som bidrar til følgende mål:
legge til rette for nyskaping og utvikling
redusere kostnadskrevende byråkrati og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet
gi større ansvar og frihet til de enkelte institusjonene på kulturfeltet
desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse
styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn
bidra til større mulighet for innsyn i ulike beslutninger.
Utvalget skal i lys av ovenstående mål gå gjennom og vurdere:
ansvars- og arbeidsdelingen for statlig støtte til kulturformål mellom Kultur- og kirkedepartementet, Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Rikskonsertene samt ikke-statlige virksomheter og organisasjoner som fordeler tilskudd av statlige midler
arbeidsorganisering og arbeidsmåter ved fordeling av tilskudd i Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Rikskonsertene (fordeling av midler til skolekonsertordningen) samt ikke-statlige virksomheter og organisasjoner som fordeler tilskudd av statlige midler
kravene til søknader og rapporter fra departementets og de øvrige virksomhetenes side
omfanget av administrative kostnader knyttet til fordeling av de aktuelle midlene i fht. de midler som blir fordelt.»
Videre heter det i mandatet:
«Gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk, herunder rock og populærmusikk, jazz og folkemusikk inngår som en del av utvalgets generelle oppdrag. Av hensyn til departementets arbeid med tilskudd til det rytmiske musikkområdet, bes utvalget om å legge fram en separat vurdering av dette området.»
Det er i mandatet vist til en rekke kapitler og poster i statsbudsjettet. For tiltak og ordninger på det rytmiske musikkfeltet er følgende budsjettkapitler og -poster berørt: Kap. 320 Allmenne kulturformål, post 01 Driftsutgifter (Norsk kulturråd), post 51 Fond for lyd og bilde, post 55 Norsk kulturfond, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kap. 321 Kunstnerformål, post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, post 73 Kunstnerstipend m.m, post 74 Garantiinntekter og kap. 323 Musikkformål, post 01 Driftsutgifter (Rikskonsertene), post 55 Norsk kulturfond, post 72 Knutepunktinstitusjoner, post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge og post 78 Ymse faste tiltak.
Utover disse er utvalget stilt fritt til å inkludere flere budsjettkapitler/-poster.
Utvalget fikk følgende sammensetning
Lene Løken (direktør Film & Kino) – utvalgets leder
Terje Adde (kultursjef Namsos kommune/styreleder Norsk musikkråd)
Arnfinn Bjerkestrand (forbundsleder Musikernes Fellesorganisasjon)
Gerhard Dalen (kommunaldirektør Trondheim kommune)
Snelle Ingrid Hall (danser)
Leif Helland (førsteamanuensis Handelshøyskolen BI)
Stein Olav Henrichsen (konst. operasjef i Den Nye Opera og kunstnerisk leder for BIT20 Ensemble)
Maiken Ims (spesialrådgiver samfunnskontakt)
Janne Langaas (skuespiller)
Haddy N’jie (artist)
Frist for framleggelse av utvalgets utredning ble satt til 1. juni 2008. Frist for fremleggelse av delutredningen om tilskudd til det rytmiske musikkområdet var 1. februar 2008. Statskonsult ble engasjert som sekretariat for utvalget.
Løkenutvalgets delutredning om det rytmiske musikkfeltet inngår i meldingen som utrykt vedlegg.
5.2 Begrepet rytmisk musikk
I utvalgets delutredning februar 2008 kapittel 2.1.2. Avgrensning av feltetheter det om begrepet rytmisk musikk:
I utvalgets mandat heter det at «gjennomgang av tilskudd til rytmisk musikk, herunder rock og populærmusikk, jazz og folkemusikk inngår som en del av utvalgets generelle oppdrag.»
Begrepet rytmisk musikk har ikke et klart definert og allment kjent innhold. Det kan derfor reises spørsmål om rytmisk musikk i utvalgets sammenheng for eksempel skal omfatte verdensmusikk og visesang. Utvalget har ikke sett det som sin oppgave å foreta en generell begrepsavgrensning, men benytter en bred tilnærming der også verdensmusikk er med.».
5.3 Om mandatet
I kapittel 6.1. Enkelte prinsipper og vurderinger i delutredningen utdyper utvalget sin forståelse av mandatet:
«Legge til rette for nyskaping og utvikling
Til forskjell fra de andre målene nedenfor er nyskaping og utvikling knyttet direkte til det overordnede målet for denne sektoren. Mens de andre målene kan plasseres i en mål/middel-relasjon for å få fram en bedre fungerende sektor og – i siste instans – en kvalitativt bedre kunstnerisk virksomhet, så er nyskaping og utvikling knyttet til egenskaper ved selve den kunstneriske virksomheten..
Utvalget ønsker å legge til grunn en bred forståelse av begrepene nyskaping og utvikling der både skapende og utøvende kunstnere kvalifiserer på like premisser. Som eksempel kan utvikling av en kunstnerisk tradisjon være nyskapende på samme vis som nyskrevet musikk.
Styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn
Begrepet «armlengdes avstand» markerer at kunst og kultur skal ha en relativ autonomi fra regjering og storting. Prinsippet er at staten skal være avgrenset fra å styre hvordan kunst og kultur skal få utvikle seg. Ikke minst er det viktig å sikre at statlige myndigheter ikke legger politiske føringer for den individuelle kunstners faglige virksomhet og uttrykk.
På myndighetsnivå vil dette blant annet tilsi en klarere definert faglig uavhengighet enn den et underliggende organ normalt har i sitt forhold til vedkommende departement. Typisk vil det være spørsmål om avskåret instruksjonsmyndighet i bestemte sammenhenger. De politiske myndigheter bør i denne sammenheng ta ansvar for å tilrettelegge infrastruktur, finansiering og å fordele ressurser mellom ulike kunstområder.
Et slikt definert armlengdes avstand-prinsipp (kombinert med en omfattende tilskuddsforvaltning) kan sees som en tilrettelegging for et kunstliv med stor frihet til nyskaping og utvikling.
Frigjøre ressurser fra administrasjon til kunstnerisk virksomhetEt sentralt punkt i utvalgets mandat er å frigjøre ressurser fra administrasjon. En størst mulig andel av bevilgningene til kulturformål bør komme kunstnerisk virksomhet til gode. Dette har flere mulige implikasjoner, men de er ikke nødvendigvis entydige, og de krysses ofte av andre hensyn:
a) Generelt bør det ikke være flere administrative organer og nivåer enn høyst nødvendig. Begrunnelsene er flere:
unngå uklar ansvars- og arbeidsdeling
unngå å skape forvirring for brukerne
oppnå stordriftsfordeler bl.a. i søknadsbehandlingsprosessene.
Slik forstått kan effektivitetshensynet peke i retning av et fåtall sentrale organer som forestår all tilskuddstildeling. Men hensynet til desentralisering og spredning av skjønnsutøvelse peker i motsatt retning, spesielt med tanke på å overføre søknadsbehandling og delegere myndighet til lavere nivåer.
b) Ikke flere ansatte i tilskuddsforvaltningen og tilhørende administrativ virksomhet enn høyst nødvendig.
c) Færre ordninger, eventuelt bare en statlig kanal/kilde pr målgruppe. Dette kan ha flere positive effektivitetsvirkninger:
Gi grunnlag for større enkelttilskudd slik at det blir mindre administrasjon pr tildelt krone.
Unngå dobbelt-tildeling ved at mange overlappende tilskuddsordninger er samordnet.
Søkere slipper å søke en rekke ordninger for å få midler nok til å kunne gjennomføre et prosjekt. Tilskuddssøking har kostnader for den enkelte, samt samfunnsøkonomiske kostnader ved at kunstneren ikke benytter tiden til produktivt arbeid.
Færre ordninger forutsetter imidlertid at ordningene gis en bred avgrensning som lett fanger opp nye behov, jf. verdien av å tilrettelegge for nyskaping. Færre ordninger kan også tilsi bredere sammensatte fagutvalg slik at ikke mangfoldet i kunstnerisk virksomhet begrenses.
Gi større ansvar og frihet til institusjonene på feltet
Utvalget oppfatter dette primært som et hensyn til at institusjonene på feltet (Kulturrådet, Rikskonsertene, FLB, FFUK) får ansvar og frihet, dels som en anerkjennelse av disse institusjonenes kompetanse, men mest for at de skal kunne innrette seg effektivt med tanke på å nå gitte mål og på fleksibel ressursbruk.
Dette er del av en langvarig tendens i staten (utvikling av mål- og resultatstyring) til å delegere myndighet og til å gi underliggende organer økt handlefrihet til å disponere ressursene. Motsatsen er at det i større grad også pålegges et ansvar for å oppnå og rapportere om resultater.
Desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse
Desentralisering knyttes normalt til en geografisk dimensjon: Fordeling av virksomhet på flere steder i landet. I tillegg brukes desentralisering i snevrere betydning om utflytting av virksomhet fra Oslo til et annet sted i landet, altså uten at det skjer en spredning av virksomheten på flere enheter. Ved flytting av oppgaver/myndighet fra departement til underliggende organ er det mer meningsfylt å bruke begrepet delegering enn desentralisering hvis begge organer ligger samme sted (Oslo), men det vil jo uansett innebære å «spre beslutninger og skjønnsutøvelse».
Delegering kan også skje til ikke-offentlige organer, for eksempel interesseorganisasjoner. Delegering sikrer ikke i seg selv armlengdes avstand fordi enhver delegering normalt kan oppheves av den som har delegert.
Til forskjell fra forrige punkt vil utvalget knytte dette mandatpunktet til nivåene under de sentrale institusjonene i tilskuddsforvaltningen (som typisk omfatter interesseorganisasjonene regionalt/lokalt, enkeltinstitusjoner på operativt nivå osv.) I et deltakelses- og demokratiperspektiv er det viktig å spre beslutningsmyndighet til disse nivåene slik at de blir reelle aktører og får anledning til å påvirke utformingen av det rytmiske feltet.
Bidra til større mulighet til innsyn i ulike beslutninger
Utvalget vil se behovet for økt innsyn i et demokratisk perspektiv. Med innsyn i vurderingskriterier, innsyn i hvem som deltar i søknadsbehandling, innsyn i organisasjonenes tildeling til egne medlemmer osv. vil søkerne lettere kunne etterprøve og eventuelt utfordre myndighetsutøvelsen i tilskuddsforvaltningen. Dette kan også virke positivt ved å bidra til å skjerpe aktørenes årvåkenhet overfor tendenser til uheldig praksis.»
5.4 Forslag
Det vises til kapittel 1 Oppsummerte forslagi delutredningen :
«Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige støtteordninger for det rytmiske feltet:
Fonogramordningen,
Arrangørordningen,
Musikerordningen
En del av dagens ulike tilskuddsordninger til rytmisk musikk foreslås innlemmet og samordnet innenfor disse ordningene
Utvalget mener at tilskuddsordninger som er sjangeråpne og forutsetter kvalifiserte kunstfaglige vurderinger bør ligge i sentrale organer
De nye ordningene foreslås derfor forvaltet av en sentral, statlig aktør, slik som Norsk kulturråd, i armlengdes avstand fra departementet
Utvalget mener at interesseorganisasjonene er best i stand til å fordele tilskudd til amatører, vekstlag og fordele tilskudd som skal stimulere til bredde innenfor feltet
Utvalget foreslår derfor at det fastsettes at en viss andel av midlene innenfor de tre støtteordningene skal kanaliseres til interesseorganisasjonene for å brukes til mindre prosjekter
Utvalget peker i den sammenheng på Norsk musikkråd som en mulig forvalter for de «nære og raske» midlene
Inngangskriteriene i nye sammenslåtte ordninger bør bygge på en klarere avgrensning enn i dag, slik at treffsikkerheten økes
Tildelings- og utmålingskriteriene bør til gjengjeld innrettes slik at det er mulig for den enkelte søker å få et større støttebeløp enn i dag
For en del større ordninger bør det vurderes innført krav om at tildeling forutsetter annen finansiering/ressursinnsats
Utvalget foreslår å legge til rette for forenklede søknadsprosesser, bl.a. ved bruk av elektroniske løsninger
Utvalget mener at det bør vurderes å redusere antall søkerunder innenfor de store ordningene, bl.a. ved flerårsstøtte
Utvalget mener at departementet bør vurdere hvordan forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom LNU, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd
Utvalget anbefaler at departementet ser på tildelingskriteriene i de tre organisasjonene som fordeler Frifondmidlene
Utvalget mener det er behov for en samordning av eksisterende tilskuddsordninger på det internasjonale feltet og en styrking av den statlige innsatsen
Utvalget støtter konklusjonen i St.meld. nr. 22 (2004 – 2005) Kultur og næring om at arbeidet med å fremme norsk musikk i utlandet bør styrkes, og utvalget foreslår at aktiviteten til Norsk musikkinformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN) bør samordnes bedre
Utvalget mener at også Utenriksdepartementets tilskudd til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene på feltet
Utvalget mener at Kultur- og kirkedepartementet bør komme fram til en mer enhetlig finansieringsmodell for regionale kompetansesentre før det eventuelt opprettes en permanent støtteordning for slike sentra. For å motta statlig støtte må kompetansesenteret også motta regional og lokal støtte.
Det må foretas en egen vurdering av Rikskonsertene dersom Kultur- og kirkedepartementet ønsker mer informasjon om Rikskonsertenes virke på det rytmiske feltet.»
5.4.1 Høring
Kultur- og kirkedepartementet mottok utvalgets delutredning om det rytmiske musikkfeltet den 5. februar 2008.
I brev av 7. februar 2008 inviterte departementet et bredt utvalg av organisasjoner til en høring 20. februar 2008 i Oslo basert på utvalgets delutredning. En åpen invitasjon ble lagt ut på internett for aktører som ønsket å delta på høringen. Høringsmøtet ble gjennomført med om lag 100 deltakere.
Departementet har i invitasjonen og på møtet oppfordret til skriftlige innspill til departementet på bakgrunn av delutredningens vurderinger og forslag, samt andre innspill til departementets arbeid med stortingsmeldingen om det rytmiske musikkfeltet.
Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende 26 organisasjoner:
Norsk jazzforum (Samstemt!)
Norgesnettet (Samstemt!)
Norsk Folkemusikk- og Danselag / Landslaget for Spelemenn (Samstemt!)
Tradtak (Samstemt!)
Norsk Rockforbund (Samstemt!)
FONO (Samstemt!)
Midtnorsk jazzsenter
Ole Bull-akademiet
BRAK/Vestnorsk Jazzsenter
Stavanger Rock
Norsk Visearkiv
Øyafestivalen
Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans
Music Export Norway AS
MIC Norsk musikkinformasjon
GramArt
Kristiansand Rock City
Vestnorsk jazzsenter
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Senterungdommen
Unge Høyre
KrFU
AUF
Unge Venstre
Sosialistisk Ungdom.
Høringsuttalelsene omhandler 1) faglig innretning av statlige tilskudd til rytmisk musikk, 2) organisering av folkemusikk og folkedansfeltet og 3) omtale av administrasjonskostnader i enkelte tiltak. Uttalelser under pkt. 3 behandles ikke i denne meldingen.
Høringsuttalelsene inngår som trykt vedlegg til denne meldingen.