St.meld. nr. 21 (2007-2008)

Samspill— Et løft for rytmisk musikk

Til innholdsfortegnelse

8 Miljø og sikkerhet

Figur 8.1 Øyafestivalen.

Figur 8.1 Øyafestivalen.

Kilde: Sara Johannessen / Scanpix

8.1 Generelt

Den gode konsertopplevelsen er avhengig av mange elementer i tillegg til god musikk. Rammene rundt konserten er også med på å bestemme kvaliteten, og viktige elementer i denne sammenheng er knyttet til sikkerhet og miljø. Utfordringene på disse områdene vil variere etter typen arrangement, avhengig av om det er tale om klubbkonsert, festivalkonsert, liten jazzkonsert eller stor rockkonsert, om konserten arrangeres innendørs eller utendørs, i egne eller leide lokaler osv. Uansett er det konsertarrangørens ansvar å ivareta medarbeidernes og publikums sikkerhet og å ta vare på arrangementets omgivelser i form av natur, kultur og lokalsamfunn.

Festivaler og andre arrangementer vil normalt sysselsette personell og bestå av arbeidsplasser. De må på samme måte som andre virksomheter sikre sine medarbeidere et godt og sikkert arbeidsmiljø i tillegg til å sørge for publikums sikkerhet.

I denne sammenheng er det viktig å kjenne de lover og regler som gjelder for virksomheten. Hvis virksomheten sysselsetter arbeidstakere, vil arbeidsmiljøloven komme til anvendelse. Loven stiller krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 3. Konsertvirksomhet er i imidlertid ofte i stor grad drevet av frivillige. Ifølge arbeidsmiljøloven § 2 – 2 har virksomheten også et ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for andre enn egne arbeidstakere når de utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til virksomheten.

Internkontrollforskriften vil dessuten få anvendelse på virksomheter det her er tale om, jf. forskrift 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forskriften har som formål å fremme forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade og miljøforstyrrelser, vern av miljøet mot forurensning og en bedre behandling av avfall, jf. § 1. Forskriften knesetter en plikt for den som er ansvarlig for virksomheten, om å sørge for at det innføres internkontroll som innebærer krav til systematiske tiltak, som skal sikre at virksomheten utføres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, jf. §§ 3 og 4. Ifølge forskriften § 5 innebærer internkontroll bl.a. at virksomheten skal

  • sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten

  • fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet

  • kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene

  • iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Internkontrollsystemet skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Det er et vilkår for statlig tilskudd at lover og forskrifter vedrørende arbeidsmiljø og sikkerhet skal følges.

8.2 Sikkerhet

Sikkerhet ved konserter er en grunnleggende del av et vellykket arrangement. Konsertarrangøren har et stort ansvar når det gjelder å sørge for trygg konsertavvikling og for å ivareta sikkerheten til artister, medarbeidere og publikum.

Eksempler fra andre land viser hvordan ulykker på dette området kan få de alvorligste følger. Den tragiske Roskilde-ulykken i 2000 førte til ni dødsfall som direkte følge av trengsel foran scenen. Ulykken førte til at det i Danmark ble utarbeidet en rapport av en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe, med en rekke anbefalinger med formål å høyne sikkerheten ved musikkfestivaler. Delvis som følge av denne ulykken er det også her i landet de siste årene arbeidet med å profesjonalisere sikkerheten for konserter og festivaler. Norsk Rockforbund har utviklet kurs for konsertarrangører. De har spesielt sett behovet for å øke kompetansen innen sikkerhet og har bl.a. utgitt heftet «Sikkerhetshåndboken» som er et godt redskap i sikkerhetsarbeidet.

Utviklingen av den moderne festivalkulturen med store menneskemengder i bevegelse, sterke kollektive krefter på små områder, med midlertidige konstruksjoner av rigger, alkoholkonsum osv., gir særlig utfordringer for sikkerhetsarbeidet. Men også når det gjelder mindre konserter, vil sikkerhetsarbeidet kreve omfattende planlegging og tilrettelegging.

8.2.1 Risikoanalyse

Ifølge arbeidsmiljøloven § 3 – 1 og internkontrollforskriften § 5 skal det foretas risikoanalyse av virksomheten/arrangementet. Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene». Risikoanalysen brukes for å få svar på tre fundamentale spørsmål: Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten for at det går galt? Hva blir konsekvensene hvis det går galt?

Risikoanalyse/risikohåndtering er en systematisk gjennomgang av virksomheten for å identifisere de ulike risikoene som virksomheten kan bli utsatt for og etablere nødvendige mottiltak. Mulige farer og problemer kartlegges og det utarbeides planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. En slik risikohåndtering innebærer å redusere så vel sjansen for at risikoen inntreffer, som skadeomfanget dersom den likevel skulle inntreffe. Ved konsertarrangementer er det mange områder som er naturlig gjenstand for risikoanalyse. Det kan nevnes organisering av lokalet, plassering av installasjoner, brannsikkerhet, rømningsveier, transportveier, rigger, artistenes og publikums forventede oppførsel, vakthold osv. En slik risikoanalyse er et viktig verktøy for å gjøre konserten og arbeidsplassen sikrere, og er anvendelig for så vel store som små konserter.

NS 5814 Krav til risikoanalyser er en generell standard for risikoanalyse som ble vedtatt i 1991. Dette er en standard som er generell for alle typer virksomheter hvor det ikke finnes egne standarder. Standarden inneholder en metode for risikoanalyse som består av ulike faser: Beskrivelse av analyseobjektet, Identifisering og beskrivelse av uønskede hendelser, Årsaksanalyse, Konsekvensanalyse, Presentasjon av risiko. NS 5814 er for tiden under revisjon.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har utarbeidet et skjema for risikoanalyse. Norsk Rockforbund har på sin hjemmeside på internett lagt ut et skjema for risikoanalyse som er tilpasset konsertarrangementer.

8.2.2 Meldinger og søknader

En viktig del av planleggingen av et arrangement er å søke om nødvendige tillatelser. Avhengig av hvor et arrangement skal foregå, arrangementets omfang, innhold og eventuell servering, skal det meldes til eller søkes om tillatelse hos en eller flere myndighetsorganer. Arrangøren må selv, på grunnlag av arrangementets karakter og omfang, vurdere hvilke myndigheter det må søkes tillatelse hos. Dette arbeidet må ikke sees på som en påtvunget, byråkratisk øvelse, men som en viktig og ofte avgjørende del av arbeidet bak et vellykket og sikkert arrangement.

For arrangementer som skal foregå utendørs i parker, torg eller på annen kommunal grunn, må det innhentes skriftlig tillatelse fra kommunen, jf. for eksempel politivedtektene for Oslo § 7 – 3.

Om det skal gis melding til politiet eller om det må søkes om særskilt tillatelse avhenger av arrangementets karakter, omfang og hvor det skal finne sted. Alle arrangementer på offentlig sted skal meldes til politiet, jf politiloven § 11 første ledd. Med hjemmel samme sted er det gitt kommunale politivedtekter om søknadsplikt for visse arrangementer på offentlig sted og meldeplikt for arrangementer som for øvrig er allment tilgjengelige.

Justisdepartementet har utarbeidet normalpolitivedtekter som tjener som mønster og som de aller fleste kommunene bygger sine vedtekter på. Normalpolitivedtekten § 26 «Søknadsplikt for arrangementer på offentlig sted» lyder:

«Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelig ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.»

Normalpolitivedtekten § 27 «Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement utenfor offentlig sted m.m.» lyder:

«Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. (…) Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.»

Melding/søknad rettes til det lokale politidistrikt i god tid på forhånd og skal inneholde opplysninger om arrangementets formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt, avviklingssted og de ordenstiltak arrangøren vil sette i verk, for eksempel etablering av ordensvern, jf. politiloven § 11 annet ledd. Politiet kan stanse eller oppløse arrangementer når de avvikles i strid med nedlagt forbud eller fastsatte vilkår eller forårsaker alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, jf. politiloven § 11 sjette ledd.

Den som er ansvarlig for store arrangementer, skal i god tid før arrangementet sende melding til brannvesenet i kommunen dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk eller på et område som normalt ikke benyttes til denne type arrangementer, jf. brann og eksplosjonsvernloven § 7. Med meldingen må det foreligge dokumentasjon og opplysninger om bl.a. tidspunkt og tema for arrangementet, størrelse, stedsangivelse, risikoanalyse, bygningens utforming med tilhørende branninstallasjoner, rømningsveier, prosedyrer for evakuering osv.

8.2.3 Brannsikkerhetsarbeid

Brannsikkerhet er svært viktig når det skal avvikles konserter. Slike arrangementer øker risikoen for brann, og konsekvensene av en brannulykke kan være svært alvorlige når mange mennesker er samlet på et lite sted. Gøteborg-brannen i 1998 førte til 63 dødsfall i et musikklokale som følge av at en av rømningsveiene var blokkert. Det er derfor svært viktig at bygning og utstyr er vedlikeholdt og kontrollert, og at rutiner er godt innarbeidet for å forebygge og redusere skadeomfang.

En avgjørende del av brannsikkerhetsarbeidet er å foreta en risikoanalyse som innebærer kartlegging, analyse og forebygging av brannfaren i forbindelse med arrangementet.

Ansvar i forbindelse med brannsikkerhet avhenger av om lokalet eies eller leies. Hvis arrangøren selv eier lokalene, har han fullt ansvar for både forebyggende og utøvende brannsikkerhetsarbeid. Hvis arrangøren leier lokalet, har han det utøvende ansvaret under arrangementet. Under et arrangement må arrangøren alltid ha en ansvarlig for brannsikkerheten (brannansvarlig). Forskrift 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn regulerer alminnelig plikter til å forebygge brann og eksplosjon. Den stiller brannforebyggende minstekrav til eier og bruker av en bygning og til virksomhet det her er tale om.

8.2.4 Mat- og alkoholservering

Ved arrangement hvor det skal foregå salg, servering eller tilberedning av mat, skal melding sendes til Mattilsynet, jf. forskrift 8. juli 1983 generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler.

Ved arrangementer hvor det skal serveres alkohol, skal det søkes kommunen om skjenkebevilling, jf. alkoholloven §§ 1 – 4a, 1 – 7. Det er nå innført krav til internkontrollsystem for alle innehavere av salgs- og skjenkebevilling, jf. forskrift 8. juni 2005 om omsetning av alkoholholdig drikke m.m. Internkontrollsystem i denne sammenheng innebærer etablering av systematiske tiltak for å sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i bevillingen og alkoholloven.

Alkoholloven § 1 – 5 bestemmer at det ikke skal serveres alkohol til personer under 18 år. Hvis konsertarrangøren gir adgang til personer under 18 år på arrangementer med alkoholservering, har han ansvaret for at alkoholloven overholdes. Han må bl.a. påse at ingen under 18 år drikker alkohol som andre har kjøpt.

Arrangørene benytter seg av ulike metoder for å håndheve loven og sikre kontroll over publikum. Den enkleste og vanligste metoden er å ha 18 års aldersgrense for hele arrangementet. Arrangørene har selv rett til å bestemme aldersgrensen. Det hele er løst ved å kontrollere legitimasjon når publikum ankommer arrangementet. Men på denne måten utelukkes ungdommen i mange tilfelle fra å ha gode konsertopplevelser. For å imøtekomme ungdommen arrangeres enkelte konserter uten alkoholservering. På Rockefeller i Oslo er det for eksempel de siste årene blitt arrangert konserter med fri aldersgrense og uten alkoholservering.

Ved klubbkonserter er det lite utbredt med fri aldersgrense og skjenking. Ved festivalkonserter derimot skal man ha god erfaring med slike ordninger, og man benytter ulike metoder for å håndheve alkoholloven. Mange arrangører benytter seg av avgrensende områder med alkoholservering. Quartfestivalen har delt publikumsområdet sitt i to med alderskontroll inn til skjenkeområdet. Mens for eksempel Øyafestivalen, som har skjenkebevilling som gjelder hele festivalområdet, utstyrer publikum under 18 år med spesialfargede armbånd slik at ansvarlig personell skal kunne se hvem som ikke har lov til å nyte alkohol. Mange arrangører gir ungdommer anledning til å slippe inn dersom de har med seg verge. Ifølge heftet «Teenage kicks!» utarbeidet av Norsk Rockforbund krever da gjerne arrangøren en vergekontrakt utfylt i forkant av arrangementet. En verge/foresatt tar da på seg ansvaret for den under 18 år, og begge skriver under på at de ikke skal nyte alkohol.

8.2.5 Vakt og medisinsk beredskap

En hendelse kan føre til en ulykke selv om det er nedlagt mye arbeid i å redusere risikoen. Virksomheten må være beredt på å håndtere slike situasjoner, og det gjøres ved å legge beredskapsplaner. Beredskapsplanene skal beskrive hvem som skal gjøre hva i en ulykkessituasjon og inneholde prosedyrer for å håndtere ulike situasjoner.

Krav til vakthold og medisinsk beredskap vil variere etter arrangementets karakter og størrelse. Ved større arrangementer er det viktig at det i samarbeid med politi, brann- og helsevesen utarbeides sikkerhetsplaner, evakueringsplaner, sanitets- og beredskapsplaner og varslingsrutiner. Det er viktig at vaktmannskapet har gjennomgått nødvendig opplæring, og at det foreligger klare retningslinjer når det gjelder ansvarsforhold, kommandolinjer og når for eksempel politiet skal varsles. Medisinsk beredskap tilpasses publikumstall og andre forhold. Førstehjelpsutstyr må alltid være tilgjengelig. Ved større arrangementer kan det være aktuelt med utdannede førstehjelpere fra Røde Kors eller andre organisasjoner. Det må foreligge planer for varsling ved personskader og ulykker.

Departementet vil støtte kompetansehevende tiltak i regi av organisasjonene som kan bidra til at det ved større konserter og arrangementer foreligger planer for varsling ved personskader og ulykker.

8.2.6 Lydnivå

Konserter med kraftig musikk og avansert teknisk utstyr gir høyt lydnivå som kan være til sjenanse, ikke bare for naboer og omgivelser, men også for medarbeidere og publikum. Kraftig støyeksponering kan også føre til hørselskader. Øresus etter en kraftig lydpåvirkning er klart signal om overbelastning. Stadig flere blir rammet av problemer med hørselen i form av øresus (tinnitus) på grunn av høy musikk. Problemet er størst på de mindre rockklubbene.

EU har i lengre tid arbeidet med lyd og støy på arbeidsplassen. EU-direktiv 2003/10/EF fastsetter regler om støybelastning for arbeidstakere. Direktivet er gjennomført i norsk rett ved en ny støyforskrift: forskrift 26. april 2006 om vern mot støy på arbeidsplassen. Etter forskriften skal arbeidsgiveren foreta en risikovurdering ved å kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy. Forskriften angir grenseverdier og tiltaksverdier. Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering, og tiltaksverdiene angir verdier for når arbeidsgiveren har plikt til å gjennomføre nærmere spesifiserte tiltak etter forskriften.

I Sverige er det i tillegg til reglene i arbeidsmiljølovgivningen innført regler hvor det kan stilles krav til grenseverdier med hjemmel i Miljöbalken som er en samordnet miljølovgivning som kan anvendes generelt, også overfor et musikkpublikum. Dette har møtt motstand fra musikkbransjen i Sverige, og for tiden verserer det en sak for retten hvor rockeklubben Debaser krever at et pålagt egenkontrollprogram med lydnivågrenser fra Miljö- och hälsoskyddsnämnden må oppheves. Debaser argumenterer med at avtalefriheten begrenses. Publikum har betalt for å ta del i en konsert og lydopplevelse. Debasers ansvar er begrenset til å informere om lydnivå og mulig fare for hørselskader og tilby gratis ørepropper.

Norsk Rockforbund ønsker i utgangspunktet ikke generelle grenseverdier i form av forbud. De mener at holdningsskapende arbeid er en bedre vei å gå, og jobber med å få publikum til selv å ta ansvar i form av bruk av ørepropper og annet vern.

Når det gjelder forholdet til publikum, er det her i landet ikke gitt sentrale forskrifter for utendørs underholdning. Men politivedtektene på det enkelte sted kan ha krav om særskilt tillatelse for bruk av høytaleranlegg. Støy fra konserter og enkeltarrangementer kan reguleres gjennom bruk av kommunehelsetjenesteloven. For eksempel har helsetjenesten i Oslo kommune gitt retningslinjer for sin behandling av utendørs konserter med anbefalte grenseverdier for støy.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt allmenn miljøhygienisk standard for støy for innendørs og utendørs konserter. Dette er en anbefalt høyeste grense for støybelastning som kan aksepteres uten at det oppstår fare for helseskade. Grenseverdiene er tilpasset en typisk konsertsituasjon.

Departementet vil støtte tiltak i regi av organisasjonene som gjør det mulig å håndheve de allmenne miljøhygieniske standarder for støy, fastsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt for innendørs og utendørs konserter.

8.3 Miljø

Med et stadig større fokus på miljø og forurensning i samfunnet generelt, har miljøarbeidet fått en mer sentral plass også ved festivaler og andre store musikkarrangementer. Arrangørene ser i økende grad sitt ansvar når det gjelder å ta vare på omgivelsene og velge miljøvennlige alternativer. Særlig de store musikkfestivalene produserer store mengder søppel og avfall og kan innebære stor miljøbelastning. Arrangørene må ta ansvaret og redusere dette så godt det lar seg gjøre. Det økende miljøengasjementet strekker seg imidlertid lengre enn til å håndtere avfall. Stadig flere arrangører ønsker å gi arrangementet en generell grønn profil ved for eksempel å velge miljøvennlige, miljømerkede og resirkulerbare produkter og i det hele tatt ved å stille miljøkrav til leverandører.

Øyafestivalen har vært en pådriver som miljøvennlig festivalarrangør her i landet. I samarbeid med GRIP, en stiftelse opprettet av Miljøverndepartementet, har Øyafestivalen gitt ut «Miljøhåndbok for festivaler og utearrangementer». Håndboka bygger på erfaringer fra Øyafestivalen og andre lignende arrangementer og viser hvordan festivaler påvirker miljøet og hva som kan gjøres for å redusere miljøbelastningen. Den viser hvordan miljøarbeidet kan organiseres ved å sette mål for arbeidet og opprette arbeidsgrupper, ved at miljøbelastningen kartlegges, tiltak gjennomføres og dokumenteres. Håndboka som nå er revidert og også tilgjengelig via internett, gir råd om alt fra innkjøp og avfallshåndtering til oversikt over leverandører av miljøvennlige produkter og tjenester.

Kartlegging og måling av miljøbelastningen, gir utgangspunkt for det videre miljøarbeidet. Gjenstand for kartleggingen kan være energiforbruk, avfall, vannforbruk, transport osv. Først når ressursbruk og utslipps- og avfallsmengder er kartlagt, vet man hva som belaster miljøet mest og hvor tiltakene bør settes inn. På grunnlag av kartleggingen utarbeides handlingsplaner.

Øyafestivalen ble i 2005 tildelt den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen i kategorien kildesortering. Prisen er en anerkjennelse for spesielt gode miljøtiltak. Øyafestivalen gir gode eksempler på hvordan avfallet kan resirkuleres; mat går til kompostering, plastglassene leveres inn mot pant og gjenvinnes, papir sendes til resirkulering og alt trykt reklamemateriell er i resirkulert papir.

Det finnes ordninger for å få miljøgodkjent arrangementer. FEE Norway (en internasjonalt tilknyttet stiftelse) og Miljøfyrtårn (etablert av norske organisasjoner og kommuner) er begge ordninger som har fastsatt kriterier for miljøgodkjennelse som er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere miljøbelastningen. Arrangøren må oppfylle bestemte kriterier på flere områder for å få utmerkelsen. Kriteriene omfatter blant annet internt miljøarbeid, bruk av miljøvennlige produkter og avfallshåndtering.

Miljøfyrtårn har for eksempel krav om at virksomheten skal ha formulerte mål for miljøarbeidet, både for arbeidsmiljø og ytre miljø, at virksomheten skal ha et godt system for HMS-arbeidet hvor Miljøfyrtårnets rutiner innen avfall, energi, transport osv. er innarbeidet, at de ansatte skal delta i miljøarbeidet, at det skal skrives miljørapporter osv. Videre stilles det krav til det interne arbeidsmiljøet, innkjøp og materialbruk, energibruk, transport og avfallshåndtering.

Departementet vil oppfordre konsertarrangørene til å kartlegge miljøbelastningene som følge av sin virksomhet og gjennomføre tiltak for å redusere belastningen.

Departementet vil støtte tiltak i regi av konsertarrangører for å kartlegge miljøbelastningene som følger av virksomheten.

8.4 Universell utforming

Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger. I tråd med dagens syn om at alle skal kunne delta også i kulturelle aktiviteter, må det tas hensyn til variasjoner i funksjonsevne.

Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter har i dag regler som skal sikre tilgjengelighet og bruk av bygninger for personer med nedsatt funksjonsevne. I det pågående arbeidet med å revidere plan- og bygningsloven tas det sikte på å skjerpe kravene til universell utforming av bygninger, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten.

I arbeidsmiljøloven § 13 – 5 er det regler om tilrettelegging for arbeidstakere med funksjonshemming.

Når det gjelder musikkarrangementer, vil universell utforming i all hovedsak innebære å gjøre konsertene tilgjengelige for funksjonshemmede. For at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta på slike arrangementer, må forholdene legges til rette med hensyn til parkering, atkomstveier, heis/ramper, toaletter og utsikt til scenen. Hensynet til brannsikkerhet innbærer også at utsatte grupper sikres trygge evakueringsmuligheter, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2 – 3.

En av kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve et mangfold av kulturtilbud. For å bidra til gode fysiske rammebetingelser gir departementet tilskudd til bygging og ombygging av lokaler og bygninger for kunst og kultur. I tillegg overfører departementet tilskuddsmidler til kulturhus til fylkeskommunene. Søknader om tilskudd til lokaler og bygninger for produksjon, utøvelse og formidling av kunst og kultur skal inneholde planer og beskrivelser som viser at lokalene blir funksjonelle for aktiviteten som er planlagt. Det må fremgå at kulturlokalene kan brukes av alle og at regelverk som setter krav til universell utforming, er fulgt.

Norge har undertegnet FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, som fastslår at de alminnelige menneskerettighetene som sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter også gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne. Staten har forpliktet seg til å arbeide for å gjennomføre disse rettighetene, og Regjeringen arbeider aktivt for å sikre at mennesker med funksjonshemming blir inkludert og kan delta i kulturelle aktiviteter på linje med alle andre.

Departementet setter som forutsetning for tilskudd til musikkarrangementer at alle innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement, gis rett til gratis billett for sin ledsager, eller at det tilbys rabattordninger som gjør at billettprisene for den funksjonshemmede og ledsager samlet ikke overstiger prisen for en ordinær billett.

Departementet oppfordrer alle arrangører til å tenke universell utforming utover lovens krav i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. For øvrig vil departementet videreføre samarbeidet med interesseorganisasjonene for funksjonshemmede for å sikre kultur for alle.

8.5 Svartebørshandel med billetter

1. juli 2007 trådte lov om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer i kraft. Loven forbyr videresalg av billetter til høyere pris enn det som er påført billetten.

Målsettingen med loven er å demme opp for den økende tendens til økonomisk motivert videresalg av billetter til overpris, spesielt via internett. Slikt organisert videresalg forutsatte store oppkjøp under førstehåndssalget og vanskeliggjorde dermed konsertarrangørenes mulighet til å få oversikt over den reelle etterspørselen. Dette har bl.a. medført at det er blitt satt opp ekstrakonserter som det ikke har vært marked for.

Men den største innvendingen mot slik annenhåndsomsetning var at det undergravet målsettingen om å kunne tilby kulturarrangementer til en overkommelig pris også når det er flere som ønsker tilgang enn det er plasser. Fordelingsprinsippet «først i tid, best rett» ble erstattet med at de med best økonomi fikk best tilgang til de mest populære arrangementene. Dette bryter med et grunnleggende prinsipp i kulturpolitikken om at kulturarrangementer skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale mest.

Med svartebørshandel menes ulovlig omsetning av varer eller tjenester. Annenhåndsomsetningen som fant sted før loven trådte i kraft, var i utgangpunktet lovlig. Med forbudet om videresalg til høyere pris enn pålydende er slik aktivitet blitt svartebørshandel.

Etter lovens § 2 kan kjøperen kreve tilbake fra selgeren den del av billettprisen som overstiger pålydende. I tillegg vil Forbrukerombudet kunne stoppe markedsføring av billetter til pris over pålydende når det skjer i næringsvirksomhet.

Departementets siktemål er at forbudet mot prispåslag blir gjort kjent blant forbrukerne i så stor grad at grunnlaget for organisert annenhåndssalg av billetter faller bort. Departementet har så langt inntrykk av at forbudet er positivt mottatt både blant arrangører og billettkjøpere, og at forbudet allerede har hatt en effekt på billettomsetningen i Norge. Dette skyldes i stor grad aktiv og god formidling av informasjon fra Forbrukerombudet. Departementet ser positivt på en videre dialog om erfaringene med lovforbudet. Hvis erfaringene skulle tilsi det, kan behovet for en straffesanksjonering vurderes på nytt når forbudet har virket en tid.

Til forsiden