Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 22 (1998-99)

Videreføring av Haldenprosjektet

Til innholdsfortegnelse

3 Fortid, nåtid, fremtid

3.1 Historikk

Institutt for atomenergi, nå Institutt for energiteknikk (IFE), ble opprettet i 1948 for å arbeide med forskning på området fredelig utnyttelse av kjerneenergi til f.eks. elektrisitetsproduksjon og fremdrift av skip. Atomreaktoren i Halden ble satt i drift i 1958. Samme år ble Haldenprosjektet startet opp som det første fellesprosjektet til Nuclear Energy Agency (NEA), en organisasjon under OECD. Stifterne i 1958 var Sverige, Danmark, Storbritannia, Sveits, Østerrike, Euratomgruppen og Norge. Finland og USA sluttet seg til i 1959. I 1964 trakk Euratom seg ut som gruppe, men dette ble oppveiet ved at Nederland, Italia og Tyskland sluttet seg til. Japan kom med i 1967. Østerrike trakk seg ut i 1984 etter en folkeavstemning om kjernekraft. Fra 1990 er deltagerkretsen utvidet med Spania, Belgia, Frankrike, Tsjekkia, Ungarn, Sør-Korea, Russland, Slovakia og Brasil slik at prosjektet idag har 20 medlemsland.

Prosjektet har hele tiden vært administrert og ledet av IFE, som har det overordnede ansvar for personell, Infrastruktur og driften av Haldenreaktoren. Reaktoren er kjernen i prosjektet. Haldenreaktoren har aldri hatt energiproduksjon som hovedoppgave, men alltid har vært benyttet til forskningsformål. Hovedhensikten med det opprinnelige Haldenprosjektet var å demonstrere at en reaktor med kokende tungtvann hadde de driftsegenskaper som var nødvendige for sikker drift samt å undersøke denne reaktortypens økonomiske muligheter for damp- og kraftproduksjon.

Etter en innledende serie med reaktorfysiske og dynamiske eksperimenter ble en ny brenselladning med lavt anriket uran installert i 1962. Dette gjorde det mulig å undersøke reaktortypens driftskarakteristikk ved temperatur opp til 240C og under betingelser som ligner de man ville ha i en kraftreaktor. På dette tidspunkt var det forlengst klart at Haldenreaktorens fremste verdi som forskningsinstrument lå i dens allsidighet, ikke minst i muligheten til å kjøre med et stort antall ulike brenselselementer på en gang, til å skifte ut disse enkeltvis og til å anvende en rekke forskjellige reaktorkjerneinstrumenter for undersøkelse av relevante driftsparametre. Denne type instrumenter ble videretuviklet i løpet av 60-årene og la grunnlaget for en omfattende forsøksserie angående driftssikkerheten til reaktorbrensel.

Kjerneinstrumentene i brenselsprøveprogrammet genererte en datamengde som nødvendiggjorde maskinell informasjonsinnsamling og bearbeidelse. Denne tidlige bruk av datamaskiner la grunnlaget for prosesskontrollarbeidet i Halden. Spesielt var samarbeidet med norsk dataindustri verdifullt for begge parter. Ved prosjektet ble det utviklet datamaskinbaserte overvåkings- og styringssystemer for prosessindustrien. Dette førte til økt interesse fra medlemslandene. Samtidig ble Haldenprosjektet benyttet som utstillingsvindu av blant andre Norsk Data, noe som var sterkt medvirkende til større internasjonale kontrakter, f.eks. fra CERN. Gjennom 70- og 80-årene ble prosesskontrollaktivitetene i Halden bygget ytterligere ut. Særlig gjelder dette Halden Menneske Maskin Laboratorium (HAMMLAB) og utviklingsprogrammer for norsk industri, for eksempel bygging av treningssimulator for oljeplattformene Gullfaks og Oseberg.

Den internasjonale interesse for prosjektets pionerinnsats innen prosesskontroll fikk et oppsving etter ulykken ved Three Mile Island i USA i 1979. Operatørens rolle i krisesituasjoner ble aksentuert og de eksperimentelle studier i Halden vedrørende samspillet mellom operatør og prosess fikk ny aktualitet. Spesielt internasjonale sikkerhetsmyndigheter anga prioriteringene i fellesprogrammet.

Det eksperimentelle brenselsarbeidet i 70- og 80-årene var konsentrert om fremskaffelse av grunnleggende informasjon for sikkerhetsanalyse og lisensiering. Reaktorkjernen ble endret i 1983 for å gi mer typisk nøytrontetthet i prøvebrenselet. Samtidig ble de første prøvekretser som kunne gi termiske, hydrauliske og vannkjemibetingelser identiske med de som forefinnes i vannkjølte kjernekraftverk, installert i reaktoren. Dette gjorde det mulig å øke kvaliteten på de eksperimentelle resultater og var starten på materialprøveprogrammet ved Haldenreaktoren.

3.2 Haldenprosjektet idag

Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt under OECD-organisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) der statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsstiftelser og industribedrifter i 20 land samarbeider.

3.2.1 Fellesprogrammet og oppdragsvirksomheten

Grunnstammen i Haldenprosjektet er de treårige felles forskningsprogrammene som finansieres av de deltagende parter i fellesskap. I tillegg utføres det forsknings- og utviklingsarbeid som finansieres av enkeltdeltagere på bilateral oppdragsbasis. For perioden 1997-99 representerer fellesprogrammet en omsetning på 302 mill. kroner, den bilaterale oppdragsvirksomheten ca 325 mill.

Fellesprogrammet er tredelt og omfatter:

  • Brenselsundersøkelser, som utprøver brenselelementers sikkerhetsmessige og andre driftsmessige egenskaper;

  • Materialteknologiundersøkelser, som utprøver reaktormaterialers egenskaper under de temperatur- og andre påkjenningsforhold som de utsettes for i reaktoren;

  • Prosesskontrollundersøkelser, som utprøver alle styrings- og kontrollromstekniske problemstillinger som skal sørge for en sikker reaktordrift.

De tre delene av programmet, som alle er siktet inn mot sikker reaktordrift, betinger og kompletterer hverandre. Prosjektets virksomhet har preg av teknisk-vitenskapelige utviklings- og forskningsprosjekter som, foruten Haldenmiljøets kompetanse, har sin basis i:

  • Haldenreaktoren, som er utstyrt som en prøvestasjon, der brenselsutnyttelse og materialpåkjenninger i brenselsstaver og i reaktorkjernen kan undersøkes og kartlegges ved hjelp av unike finmekaniske og elektromagnetiske sensorer og måleutstyr, utviklet og produsert ved Haldenprosjektet. Denne utrustningen muliggjør en fysisk modellering av forholdene i en reaktorkjerne av f.eks. sovjetisk opprinnelse, med måling av stasjonære og transiente temperaturforhold, innvirkningen av gassutvikling i brenselsstavene under fisjonsprosessen, korrosjonsforhold og andre materialproblemer. Denne fleksibilitet gjør det mulig å imøtekomme et bredt spekter av forskningskrav;

  • HAMMLAB (Halden Menneske-Maskin Laboratorium) er et senter for studier av samspill mellom mennesker og teknologi. HAMMLAB benyttes i praktisk «Human factors» forskning for utvikling og eksperimentell utprøving av ny teknologi, operatør/støttesystemer og presentasjonsteknikker i kontrollrom. Moderne simulatorer for kjernekraftverk og for petroleumsindustrien benyttes. Resultatene anvendes til utforming av retningslinjer for lisensiering og for oppgradering av eksisterende kontrollrom både i nukleær og ikke-nukleær industri;

  • Et Virtual Reality Senter (VRS) er nylig etablert. Det anvender visualiseringsteknologi som et supplement til utviklingsarbeidet i HAMMLAB. VR-teknologien gir muligheter for mer effektiv kontrollromsutforming, den utnyttes i prosessindustrien generelt og er spesielt anvendelig i forbindelse med oppgradering av eldre kontrollrom og for trening av operatører under vanskelige forhold.

Ved siden av det internasjonale fellesprogrammet driver IFE-Halden en betydelig oppdragsvirksomhet, som finansieres av deltagerne på bilateral basis, det vil si i tillegg til bidraget til fellesprogrammet. Her er markedet tydelig delt i en internasjonal og en norsk del: De internasjonale kontrakter gjelder særlig brensel- og materialoppdrag, de norske i første rekke prosesskontrolloppdrag. For perioden 1997-99 vil oppdragene fra norsk industri utgjøre ca 110 mill. kroner, oppdrag fra utenlandske interessenter om lag 215 mill. kroner.

3.2.2 Finansiering

Inntektsutviklingen ved Haldenprosjektet fra 1979 er vist i vedlagte tabell, angitt i løpende kroner. Det fremgår at virksomheten både innen fellesprogrammet og bilaterale prosjekter har vokst gjennom hele perioden. Korrigert for konsumprisindeksen er økningen i fellesprogrammet på ca. 10 prosent.

Inntekten fra bilaterale oppdrag er, i reelle termer, mer enn tredoblet i perioden, med den sterkeste økning de siste 4-5 år. Økningen har vært størst for de reaktorbaserte brensels- og materialoppdragene.

Som vertsnasjon har Norge spesielle forpliktelser, også finansielt. Vedlagte tabell viser at i tillegg til den øremerkede bevilgning har IFE bidratt med egne midler i de to siste treårsperiodene. IFE har signalisert behov for økte, inflasjonsjusterte tilskudd til fellesprogrammet for kommende avtaleperioder.

Tabell 3.1 Omsetningen ved Haldenprosjektet (løpende mill. kroner)

3-årsperiode 1979-81 1982-84 1985-87 1988-90 1991-93 1994-96 1997-99 Budsjett
Fellesprogram 106 137 178 197 241 283 302
Bilateral oppdrags-virksomhet 37 41 81 99 159 322 325
Total omsetning 143 178 259 296 400 605 627
Norske off. tilskudd til Fellesprogrammet 35 51 60 77 89 87.5 x) 88.5 x)
Norske off. tilskudd til Fellesprogrammet i % av total omsetning 24 28 23 26 22 14 14

x) Beløpene representerer de øremerkede bevilgninger til Haldenprosjektet (75 mill. kroner) samt henholdsvis 12,5 (for perioden 1994-96) og 13,5 mill. kroner (for 1997-99) av grunnbevilgningene til IFE. I tillegg til de off. bevilgninger har IFE støttet fellesprogram-met med egne inntekter fra den bilaterale oppdragsvirksomheten for å oppfylle de avtalefestede norske forpliktelser, dvs med 10,5 mill. kroner for hver av treårsperiodene 1994-96 og 1997-99. Det totale norske bidrag til Fellesprogrammet (fra staten og fra IFE) ligger således på 99 mill. kroner for perioden 1997-99. De øvrige medlemslandene vil altså bidra med 203 mill. kroner i samme tidsrom.

3.2.3 Kompetanse og sysselsetting

IFE-Halden med rundt 300 ansatte er en av de største arbeidsplassene i Halden. Ca. 1/3 av medarbeiderne har full universitets- og høyskoleutdanning, 1/3 er ingeniører, og den siste tredjedel omfatter reaktor-operatører, fagarbeidere, dataspesialister og administrativt støttepersonell. l de senere år har det vært en betydelig nyrekruttering.

Gjennom årene har mer enn 300 forskere og ingeniører fra medlemslandene arbeidet i Halden i perioder fra 1 til 3 år. I dag omfatter denne utplasseringen til enhver tid rundt 20-25 forskere. Det kontinuerlige tilsig av forskere fra medlemsorganisasjonene er et viktig element for å introdusere nyskapning, og gjenspeiler en ny rolle for prosjektet som utdanningsinstitusjon ved å gi utenlandske medarbeidere muligheter til å utføre praktisk og analytisk arbeid.

Arbeidsstokken ved reaktoranlegget har vært svært stabil. På det datateknologiske området er mobiliteten vesentlig større, og på linje med den mobilitet som anbefales av Norges forskningsråd.

3.2.4 Prosjektets organisering

Haldenprosjektet gjennomføres av IFE under overoppsyn av Nuclear Energy Agency (NEA). NEA er OECD-landenes samarbeidsorgan når det gjelder kjernekraft og har bl.a. som målsetting å fremme internasjonalt samarbeid for å bidra til forbedret sikkerhet. Som vertsorganisasjon har IFE det fulle og hele ansvar for prosjektets drift, herunder personell, infrastruktur og Haldenreaktoren. IFE utnevner prosjektleder som godkjennes av det internasjonale styret.

NEA har det formelle ansvar for å utarbeide løpende treårsavtaler for Haldenprosjektet og bistår prosjektet i politiske og legale spørsmål. NEA rapporterer til OECDs Råd om prosjektets resultater. NEAs ledelse deltar i prosjektets internasjonale styre og ivaretar sekretariatsfunksjonen. Representanter for prosjektet deltar i NEAs komiteer, spesielt fremheves reaktorsikkerhetsarbeidet i Committee for Safety of Nuclear Installations (CSNI). IFE-Halden representerer Norge i CSNIs styre og Haldenprosjektets stab deltar aktivt i de faste arbeidsgrupper.

Haldenprosjektets fellesfinansierte programmer fastlegges og styres av to internasjonalt sammensatte styreorganer, Halden Board of Management og Halden Programme Group.

Halden Board of Management utgjør prosjektets styre. Medlemmene i styret representerer beslutningstagere i deltagerorganisasjonene. Styret har normalt en representant fra hvert signatarland samt fra de enkelte assosierte medlemsorganisasjonene. Formannsfunksjonen er ettårig og veksler mellom signatarene. IFEs administrerende direktør er norsk medlem av styret og har vetorett i sikkerhetsspørsmål.

Styret er tillagt ansvaret for de overordnede mål, inklusive godkjenning av de langsiktige, strategiske utviklingslinjer. Styret godkjenner videre de årlige tekniske programmer og budsjetter. I 1998 vedtok styret en strategiutredning for de neste ti år.

I sitt arbeid støttes styret av Halden Programme Group (HPG) en teknisk sakkyndig komité. Den godkjenner de årlige tekniske programmer i detalj og påser at disse blir gjennomført. Gruppen foretar en løpende faglig vurdering og evaluering av programmets innhold og gir styret anbefalinger om endringer av programmet og nye tekniske satsinger. Medlemmene, vanligvis to fra hvert signatarland, er seniorforskere. HPGs arbeid bidrar til å sikre relevansen av Prosjektets program og hindrer overlapping. To ganger i hver treårsperiode arrangerer gruppen utvidede møter av en ukes varighet. I disse møtene gjennomgår en større gruppe spesialister resultatene og fremdriften samtidig som nye programmål identifiseres. Ved det siste utvidede møte deltok over 200 utsendinger.

3.2.5 Stiftelsen IFE

IFE er en selvstendig stiftelse. Iflg vedtektene, som fastsettes av Nærings- og handelsdepartementet, består styret av syv medlemmer: To oppnevnes av departementet, tre av Norges forskningsråd og to av og blant de ansattes representanter. Norges forskningsråd utpeker styrets formann.

Etter at Stortinget i desember 1979 hadde behandlet St m nr. 69 (1978-79) Om energiforskningens organisering, samordning og forvaltning, fikk IFE sitt nåværende navn og en bredere formålsparagraf. Det tidligere navnet var Institutt for Atomenergi.

Idag er IFE et nasjonalt forskningssenter for energi- og nukleærteknologi. Vel halvparten av virksomheten er knyttet til nukleærteknologi. Resten fordeler seg på petroleumsteknologi og annen energi- og miljøteknologi med henholdsvis ca 30 og 15 %. I 1997 var de totale driftsinntekter 379 mill. kroner og årsresultatet viste et overskudd på 14,2 mill. kroner.

Forholdet mellom Haldenprosjektet og IFEs øvrige virksomhet såvel som den totale offentlige støtte fremgår av nedenstående tabell som viser regnskapstallene for IFE for 1997, se tabell 3.2.

Tabell 3.2 Omsetningen ved IFE 1997

Brutto Inntekter Off. bevilgning
1 Haldenprosjektet 202.0 170.3 25.0 (+4.5)
Strategisk inst.program 2.2
2 Nukleær virksomhet Kjeller 77.0 37.2 37.8
Himdalen 2.0
3 Petroleums- og energiforskning Kjeller 105.0 85.0 15.5 (+4.5)
Grunnbevilgning 9.0
SUM 384.0 292.5 91.5

Tallene i parentes viser hvorledes IFE har anvendt grunnbevilgningen på 9 mill. kroner. I tillegg bemerkes at Forskningsrådet har støttet opprettelsen av en petro-HAMMLAB med 7,6 mill. kroner.

Instituttet driver en omfattende forskningsvirksomhet. Dette er viktig for å sikre et høyt faglig nivå og for å bli en attraktiv samarbeidspartner såvel internasjonalt som nasjonalt. Faglige spesialiteter innenfor material- og informasjonsteknologi, flerfase-, korrosjons- og tracerteknologi gir konkurransemessige fortrinn i et krevende marked. Innenlands teller oljeselskapene, kraftverkene samt prosess- og IT-industrien blant instituttets største kunder.

3.2.6 Storting, departement og Norges forskningsråd

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har budsjettansvaret for statens bevilgninger til IFE. Som andre forskningsinstitutter mottar IFE denne støtten over budsjettet til Norges forskningsråd. På samme måte dekker departementet IFEs utgifter til drift av det kombinerte lager/deponi for middels og lavt radioaktivt avfall i Himdalen. Som nevnt i foregående kapittel, 3.2.5, er det departementet som fastsetter IFEs vedtekter og oppnevner to av styrets syv medlemmer.

Hvert tredje år fastsetter Stortinget størrelsen på de statlige bevilgninger til Prosjektet samt dets overordnete målsetting for en ny treårsperiode. Forslag til bevilgninger fremlegges gjennom de årlige budsjettproposisjoner.

Mål og bevilgninger for de to siste treårsperiodene er gitt i flere påfølgende stortingsproposisjoner.

I St prp nr 1 (1993-94) heter det at «Regjeringen legger vekt på at det teknologiske miljøet ved Haldenprosjektet har et potensiale for samarbeid med norsk industri. Ved vurderingen av størrelsen på tilskuddet for den nye avtaleperioden, har departementet stilt krav om at Haldenprosjektet i større grad skal komme norsk industri til gode.»

St prp nr 1 (1994-95) fremholder følgende: «Det grunnleggende målet for Norges engasjement i Haldenprosjektet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi samtidig som prosjektets resultater skal utnyttes i et omfattende og økende samarbeid med norsk energi- og prosessindustri. Det er viktig for norske myndigheter å opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i naboland og delta i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. Det er spesielt interessant å knytte Øst-Europa opp til vestlig sikkerhetsteknologi og å bedre sikkerheten ved Kola-reaktorene i Russland.»

Det foreløpige beslutningsvedtak for inneværende treårsperiode finnes i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1995-96): «VI. Forlengelse av avtale om Haldenreaktoren. Stortinget samtykker i at det for perioden 1997-99 kan gis tilsagn om offentlig tilskudd til Haldenprosjektet ved Institutt for energiteknikk, forutsatt at det lykkes å komme fram til en akseptabel samarbeidsavtale mellom de internasjonale partene. Tilskuddets størrelse avgjøres eventuelt i statsbudsjettet for 1997,» se s. 43. I St prp nr 1 (1996-97) foreslår Regjeringen at det kan gis statlig tilskudd på til sammen 75 mill. kroner til Haldenprosjektet i treårsperioden 1997-99. Stortinget har gitt sin tilslutning til dette.

Norges forskningsråd gir departementet råd når det gjelder spørsmålet om offentlig medvirkning til Haldenprosjektet. Dette gjelder både ivaretagelse av norske prioriteringer, forskningsmessige kvalitetsvurderinger og nyttebetraktninger. Forskningsrådet har også stått for en viktig evaluering av prosjektet, jfr kap. 4.1 og 4.3.

3.2.7 Haldenprosjektet og Øst-Europa

Samarbeidet med Øst-Europa har utviklet seg positivt de senere år og omfatter nå tre hovedelementer.

  • Østeuropeisk deltagelse i fellesprogrammet/Teknologioverføring;

  • Bilateralt samarbeid og spesifikke sikkerhetstiltak;

  • Haldenprosjektets deltagelse i Handlingsplan for atomsaker under Utenriksdepartementet.

Østeuropeisk deltagelse i fellesprogrammet/Teknologioverføring

Fire tidligere østblokkland er idag medlemmer i Haldenprosjektet: Tsjekkia, Slovakia, Russland og Ungarn. Som for de øvrige medlemsland omfatter deres deltagelse både forsknings-, industri-, lisensierings- og sikkerhetsorganisasjoner.

Et karakteristisk trekk ved deltagelsen fra Øst-Europa er behovet for å få overført resultater, programmer og tilgjengelig informasjon så raskt som mulig. Denne teknologioverføringen gjennomføres ved utstrakt bruk av seminarer, arbeidsbesøk og brukerkurs med meget bred deltagelse. Dette følges opp med overføring av en rekke operatørstøttesystemer, utviklet i Halden.

Østeuropeiske representanter deltar aktivt i overlegninger, prioriteringer og vektlegging av prosjektets programmer. Deltagelsen i styreorganene og i mindre fora som seminarer og spesialistmøter har vist seg å være et effektivt redskap for innføring i praktisk sikkerhetsarbeide. Videre har den østeuropeiske deltagelsen gitt bedre innsyn i østeuropeisk sikkerhetstenkning og dermed et utvidet grunnlag for den generelle sikkerhetsforskningen.

De østeuropeiske land gjør god bruk av ordningen med utstasjonering av egne medarbeidere i Halden. Totalt har denne ordningen, som finansieres av Prosjektet, omfattet 10 forskere fra Øst-Europa siden 1993.

De østeuropeiske lands økonomiske bidrag til fellesprogrammet er nødvendigvis relativt beskjedne. Samtidig har prosjektets egeninnsats for å sikre effektiv teknologioverføring vært meget mer omfattende og krevende enn for andre land. Denne «skjeve» innsatsen er nødvendig for å realisere Haldenprosjektets målsetting om å oppnå forbedret reaktorsikkerhet i Øst-Europa og Russland. Utover det som den norske stat har bevilget til fellesprogrammet, har IFE støttet samarbeidet med overskuddsmidler fra sin virksomhet.

Østeuropeiske medlemsland viser stor interesse for fortsatt deltagelse. Andre østeuropeiske land har kontaktet IFE og utvist interesse. En felles hovedutfordring er å tilrettelegge de økonomiske grensebetingelser som er nødvendige for å sikre en best mulig teknologioverføring.

Bilateralt samarbeid om spesifikke sikkerhetstlitak

Haldenprosjektets spisskompetanse utnyttes i samarbeidsprosjekter av spesifikk interesse for enkelte land. Eksempelvis inkluderer brenselsprøveprogrammet forsøk i Haldenreaktoren for å fremskaffe grunnlagsinformasjon for sikkerhetsklarering av russisk-produsert brensel. Forsøkene støttes finansielt av finske organisasjoner, og resultatene gjøres tilgjengelige for prosjektdeltagerne slik at de kan benyttes av alle land som anvender denne type brensel.

SCORPIO-systemet, som er utviklet i Halden, forbedrer overvåkingen av tilstanden i reaktorkjernen og kan brukes til å planlegge fremtidig drift innenfor fastlagte sikkerhetsrammer. Systemet er tidligere levert til en rekke vestlige kjernekraftverk. Et SCORPIO-system ble skreddersydd for kjernekraftverket i Dukovany i Tsjekkia og installert der primo 1998. Reaktoren er av russisk trykkvanns-design. Arbeidet ble finansiert av Science and Technology Agency (STA) i Japan og gjennomført i regi av NEA. Det omfattet innsats fra kraftverket, tsjekkiske forskningsinstitutter og sikkerhetsmyndigheter.

Et tilsvarende samarbeidsprosjekt gjennomføres nå ved kjernekraftverket Paks i Ungarn. Paks er i ferd med å lage nye nødavstengningsprosedyrer etter vestlig standard. I den forbindelse er det behov for et databasert system for bearbeiding av informasjon og presentasjon til operatører. Systemet vil assistere operatørene med rask bestemmelse av anleggstilstand og bringe fram den mest relevante informasjonen for utføring av nødprosedyrene. I krisesituasjoner er operatørenes vurderinger og deres handlinger avgjørende for utfallet, og systemet kan redusere faren for menneskelige feil. Også dette prosjektet er finansiert av STA med bidrag fra kraftverket og ungarske forsknings- og sikkerhetsorganisasjoner. De nevnte systemer vil kunne utnyttes på alle russisk utviklede trykkvannsreaktorer, og det er etablert kontakter med sikte på installasjon på flere østeuropeiske verk.

Interessen for ytterligere bilaterale samarbeidsprosjekter som sikrer en teknologisk og sikkerhetsmessig standard på samme nivå som i vestlige installasjoner, er stor. Spesielt interessante områder er dokumentasjon for sikkerhetsklarering av brensel og materialer og for operatørstøttesystemer, eksempelvis for bedre alarmpresentasjon hvor IFE-Halden har utviklet spesielt velegnet kunnskap og teknologi.

Deltagelse i Handlingsplanen for atomsaker under Utenriksdepartementet

Under Stortingets behandling av St meld nr 34 (1993-94) om Atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder ble Regjeringen bedt om å utarbeide en handlingsplan. Denne forelå i mars 1995. Representanter for IFE-Halden deltok i utarbeidelsen av både Stortingsmeldingen og handlingsplanen.

I oppfølgingen av handlingsplanen har IFE-Halden vært engasjert i:

  • Utarbeidelse av en beskrivelse av Kolakraftverket med spesiell vekt på sikkerhetssystemer;

  • Studier av mulige forurensninger fra potensielle kilder på Kola og i Baltikum;

  • Utarbeidelse av forslag til kildetermer for hypotetisk ulykke ved Kola kjernekraftverk for beregning av mulig radioaktiv forurensning i Norge;

  • Deltagelse i NATO/CCMS Pilot Study vedrørende grenseoverskridende miljøproblemer som stammer fra forsvarsanlegg;

  • Deltagelse i AMEC-samarbeidet, på norsk side ledet av Forsvarets forskningsinstitutt, et felles norsk-russisk-amerikansk militært miljøsamarbeid i Arktis. Arbeidsgruppen har nå samlet seg om et konkret forslag som innebærer utvikling og implementering av et system for kontroll og overvåking av radioaktivitet ved nukleære anlegg i nordområdene. Kontrollsystemet forutsetter bruk av teknologi utviklet ved IFE-Halden, og vil bli finansiert av Norge, USA og Russland i fellesskap;

  • Ved Haldenprosjektet planlegges i samarbeid med Statens strålevern tiltak for forbedret sikkerhet ved kjernekraftverket i Leningrad (Sosnovy Bor). Hovedmålsettingen er å bidra til redusert risiko for uhell ved kraftverket gjennom utdanning og oppgradering av operatører og overvåkingsrutiner. Dette omfatter kvalifisering av stab som gjennomfører ikke-destruktiv kontroll av materialer og komponenter i primærsysternet og av operatører i kontrollrommene;

  • Kjernekraftverket på Kola representerer Haldenprosjektets mest omfattende samarbeid med Russland. Arbeidet ledes av Statens strålevern. Her gjennomføres det en rekke deltiltak for større sikkerhet. Kolaverkets egne prioriteringslister blir i stor grad lagt til grunn ved valg av deltiltak. Hovedvekten er lagt på tiltak som er frittstående i den forstand at de ikke nødvendiggjør uoversiktlige inngrep i det øvrige sikkerhetsrelaterte utstyret. I tillegg er tiltakene modulære slik at de kan utvides til å dekke større deler av anlegget, i takt med oppbygging av kompetanse og brukserfaring. Det legges vekt på internasjonale anbefalinger og på at tiltakene er komplementære til andre internasjonale tiltak.

    Støtten til Kolakraftverket omfatter også leveranse av utstyr og opplæringsprogrammer. Opplæringen gjennomføres i Halden, hos utstyrsleverandører og ved installasjon på Kola NPP. Totalt har omkring 65 russiske spesialister gjennomgått opplæring og trening ved Haldenprosjektet.

    Samarbeidet mellom Kola og IFE-Halden forøvrig omfatter et bredt spektrum av tiltak, som inkluderer ikke-destruktiv kontroll av materialer og komponenter, overvåking av pumper og roterende maskiner, overvåking av radioaktivitet på verket og i nærområdet, overvåking av kjølevannet og overvåking av sikkerhetskritiske forhold i reaktoren.

    Kolakraftverkets ledelse har ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for at norske programmer er de nyttigste og best fokuserte av de internasjonale tiltakene, spesielt siden de er konsentrert om praktiske hjelpemidler med tilhørende opplæring, og i langt mindre grad om utredninger og analyser.

3.3 Sikkerhetskontroll av atomreaktoren i Halden

I henhold til atomenergilovens § 10 er Statens strålevern tilsynsmyndighet for atomanlegg i Norge. Til denne oppgaven hører både løpende kontroll med Haldenreaktoren og behandling av søknader om konsesjon for drift av atomanlegg på vegne av Sosial- og helsedepartementet. Strålevernet kan benytte eksterne sakkyndige dersom det blir nødvendig.

Det løpende tilsynet med atomreaktoren i Halden gjennomføres ved inspeksjoner minst en gang pr år, der forskjellige temaer tas opp til vurdering. Det legges spesiell vekt på sikkerheten ved selve reaktortanken, og myndighetene har pålagt IFE å gjennomføre en mer omfattende kontroll hvert tredje år. Det norske Veritas utfører kontrollen på oppdrag fra IFE. Spesielt har man gjennom ultralydsundersøkelser villet følge opp faren for mulig utvikling av feil i sveiseskjøter, bolter, rør o.l. på grunn av nøytronpåvirkning. Rapport fra disse kontrollene oversendes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) og Strålevernet. Så langt har det ikke vært mulig å finne noen utvikling som kan true sikkerheten.

I tillegg til det løpende tilsyn kommer kontroller i forbindelse med søknader om konsesjon. Inneværende konsesjonsperiode for IFEs atomanlegg utløper 31.12.99. IFE søkte SHD om forlengelse for 10 nye år i juli 1997. Søknaden er nå til behandling i Strålevernet. Strålevernet gjennomgår sikkerhetsrapportene for de ulike installasjonene. Sammen med IFE har Strålevernet drøftet relevante problemstillinger med tanke på å oppklare uklarheter. Noen spesifikke temaer har Strålevernet funnet det riktig å la spesielt sakkyndige se på, f.eks. har Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben vurdert den fysiske sikringen av anleggene mot tyveri, sabotasje osv og ES-konsult i Sverige har fått i oppdrag å vurdere sikkerhetsrapporten for reaktoranlegget i Halden med spesiell vekt på sikkerheten. ES-konsult er et konsulentfirma innenfor energiteknologi med spesiell vekt på kjernekraft. Firmaet har oppdrag både for Statens kärnkraftinspektion og svensk kjernekraftindustri. DBE er tilsynsmyndighet for trykkpåkjente anlegg i Norge, og da også reaktoranlegget i Halden. Reaktortanken og primærsystemet blir inspisert og trykkprøvet hvert tredje år.

Standardene som legges til grunn for sikkerhetsarbeidet ved IFE utgis av FN-organisasjonen Det internasjonale atomenergibyrået i Wien (International Atomic Energy Agency, IAEA). I Strålevernets arbeid med konsesjonsbehandlingen brukes disse standardene som «sjekklister» for å sikre at IFEs sikkerhetsdokumentasjon omfatter alle relevante momenter. På spesifikke områder der IAEAs standarder ikke er dekkende, benytter IFE normgivende dokumenter fra US Nuclear Regulatory Commission, blant annet som kriterier for bruddstyrke i materialer.

Reaktoren ligger under 50 m fjell og fjelltettheten undersøkes to ganger årlig.

IFE har en egen Sikkerhetskomité som sjekker alle aspekter ved reaktordriften og eksperimentalprogrammet før hver reaktoroppstart. Alle relevante driftsparametre sendes regelmessig til Statens strålevern.

Ettersom Norge har ratifisert Kjernesikkerhetskonvensjonen, blir virksomheten i Halden og på Kjeller gjenstand for internasjonale kontroller. I henhold til Ikke-spredningsavtalen og IAEA Safeguards kontrollerer IAEAs inspektører beholdningen av spaltbart materiale fire ganger i året.

3.4 Haldenprosjektet i fremtiden

I en tid hvor det reises spørsmål om hvorvidt det forefinnes ekspertise og passende installasjoner for gjennomføring av nødvendig sikkerhetsforskning, fremstår Haldenprosjektet som et anerkjent senter for internasjonalt samarbeid. Prosjektet bygger videre på de hovedelementer som har lagt grunnlaget for suksessen, dvs effektiv utnyttelse såvel av Haldenreaktoren for karakterisering av brensel og materialer som av menneske-maskinlaboratoriet (HAMMLAB) for kontrollromsforbedringer, prosesskontroll og IT generelt.

Det unike ved eksperimentene i Haldenreaktoren er instrumenteringen, som gjør det mulig å fremskaffe høyt kvalifiserte kontinuerlige målinger på brensel og materialer mens de er under bestråling i reaktoren. Dette gir umiddelbar informasjon om hva som skjer, når det skjer og om hvilke mekanismer som forårsaker endringer i materialegenskapene.

I de senere år er det introdusert en rekke forbedrede teknikker som har ført til en vesentlig økning i de eksperimentelle muligheter i Halden. Slik teknologi gjør det for eksempel mulig å montere instrumenter på brenselstaver som er bestrålt i kjernekraftverk. Et annet eksempel er utvikling av metodikk for å måle sprekktilvekst i metalliske materialer som underlag for bruddmekanisk analyse. Medlemsorganisasjonene anbefaler at slik nyskaping fortsetter.

Det simulatorbaserte Halden Man-Machine Laboratory (HAMMLAB) er hovedverktøyet for menneske-maskin studiene i Halden. Laboratoriet gjennomgår nå en omfattende utvidelse og oppgradering for å møte fremtidens krav til kontrollromsutvikling, som inkluderer de menneskelige faktorer. Et hovedmål er å gjøre laboratoriet mest mulig fleksibelt. Dette vil gjøre det mulig å simulere anleggssystemer både under normal drift og under ulykkessituasjoner. Infrastrukturen i HAMMLAB kompletteres med et nylig opprettet Virtual Reality (VR) senter. Dette gir muligheter for nye utviklingslinjer for kontrollromstudier.

Arbeidet i HAMMLAB og VR-senteret er avhengig av moderne simulatorer og operatørstøttesystemer. Slike verktøy trenger kontinuerlig oppdatering og ekspansjon, gjennomført med streng kvalitetskontroll i utvikling av programvare. Prosjektet har utviklet en rekke slike programpakker som i økende grad tas i bruk av medlemsorganisasjonene.

Selv om prosjektets brensel- og materialarbeid samt menneske-maskinarbeid fokuseres på relativt ulike tekniske problemstillinger, påpeker medlemsorganisasjonene betydningen av økt integrasjon mellom av de to arbeidsområdene. De praktiske driftserfaringene fra Haldenreaktoren, som var grunnlaget for kontrollromsarbeidet, vil kunne brukes til å demonstrere praktisk bruk av operatørstøtteprogrammer. Det internasjonale styret anbefaler at IFE bygger ut synergien mellom arbeidsområdene, blant annet ved økende bruk av operatører fra Haldenreaktoren i kontrollromsarbeidet.

Haldenprosjektet anses som et viktig kontaktnett for å overvåke nye sikkerhetsrelevante spørsmålsstillinger og for gjensidig overføring av kunnskap og teknologi. I denne sammenheng har prosjektets tekniske styre, Halden Programme Group (HPG), en viktig funksjon. Her møtes representanter fra industri, forskning og sikkerhetsorganisasjoner i åpen dialog om relevante spørsmålsstillinger. Dette sikrer at arbeidet konsentreres om de behov industrien og sikkerhetsmyndighetene har. I mange land er det etablert referanse-grupper med det hovedformål å sikre at Haldenprosjektets arbeid gis riktig prioritering og at resultatene når frem dit de skal.

Parallelt med fellesprogrammet gjennomføres det en rekke bilaterale forskningsoppdrag ved IFE Halden, finansiert av enkeltorganisasjoner. Disse oppdragene, som generelt sett dekker spesifikke behov hos oppdragsgiver, er komplementære til Fellesprogrammet og gjør bruk av den samme infrastruktur og ekspertise som dette. Oppdragene innbefatter også den ikke-nukleære sektor, spesielt med bakgrunn i menneske-maskin aktivitetene, for eksempel i forhold til kontrollromutforming, operatørstøtte systemer og operatørens rolle og prosess-forståelse.

Haldenprosjektets programmer utarbeides på grunnlag av prioriteringer gitt av medlemsorganisasjonene. Fra norsk side vil IFE ta vare på anbefalinger og føringer gitt av myndighetene og Norges forskningsråd.

Brensel- og materialarbeidet i Halden vil bygge på de unike muligheter Haldenreaktoren gir for detaljerte målinger. Resultatene brukes for å underbygge sikkerhetsklareringer, for å fastlegge sikre driftsbetingelser, og for å verifisere de modellverktøy som brukes av lisensieringsmyndigheter og industri i deres sikkerhetsarbeid.

Det fremtidige utviklingsarbeidet vil spesielt fokuseres på materialendringer som følge av langtidsbruk og på effekter som kan true sikkerheten under transiente driftsforhold. Utprøving av materialer og brensel for de østeuropeiske reaktorene vil intensiveres, spesielt med henblikk på dataunderlag for lisensiering. Ansporet av økte sikkerhetskrav utvikles det nå materialer, komponenter og driftsprosedyrer med potensielle sikkerhetsgevinster. Det kreves imidlertid et omfattende dataunderlag og praktisk verifikasjon før lisensiering. Det forventes økt vektlegging av slike forsøk ved Haldenprosjektet i fremtiden. Også for korrosjonsarbeidet forventes en forsterkning.

Prosesskontrollaktivitetene i Halden vil ha som mål å forbedre kontrollromoperatørenes muligheter til å forstå og styre et komplekst anlegg og dermed redusere risikoen for menneskelige feil. Praktisk, eksperimentell utnyttelse av HAMMLAB og VR-senteret vil stå sentralt i arbeidet. Utvikling av operatørstøttesystemer vil fortsette. Det vil bli lagt vekt på prosedyrer og beslutningsstøttesystemer for håndtering og begrensning av alvorlige ulykker. Spesielle prosedyresystemer for slike situasjoner er på vei inn i vestlige kjernekraftverk. Gjennom aktivt samarbeid med de østeuropeiske deltagerlandene i Haldenprosjektet vil slike systemer bli utviklet og tilpasset kjernekraftverk i Øst-Europa.

Siden programmerbare systemer i økende grad blir tatt i bruk innen områder der systemfeil kan ha store samfunnsmessige konsekvenser (kjernekraft, olje/gassproduksjon, elkraftforsyning, trafikkontroll, osv.), blir sikkerhetsvurderinger av programmerbare systemer stadig viktigere. Utvikling av metodikk for sikkerhetsvurdering av programvare vil intensiveres, med økende vekt på sannsynlighetsbaserte metoder.

Resultatene fra utviklingsarbeidet ved Haldenprosjektet vil anvendes for oppgradering av eldre kontrollrom med ny teknologi såvel som for design av nye, forbedrede kontrollrom/driftssentraler. Programvare er i hovedsak av generell natur slik at resultatene kan brukes for alle typer prosessanlegg, dvs. kjernekraftanlegg, olje/gassproduksjon, kjemisk og petrokjemisk industri etc. Instituttet vil gjennom samarbeid med norsk industri og NFR-initierte forskningsprogrammer bidra aktivt til teknologioverføring og synergi mellom Haldenprogrammet og norsk industri.

Hva Øst-Europa angår, forventes en intensivering av støttetiltakene under handlingsplanen, særlig med bakgrunn i den samarbeidsavtale som ble underskrevet av den norske og russiske utenriksminister i juni 1998. Haldenprosjektet er kommet langt i forberedelsene for økt innsats og det forutsettes at kompetansen ved IFE-Halden også kan utnyttes med hensyn til problemer knyttet til den militære nukleære aktivitet i Nord-Russland. Dette arbeidet forventes å fortsette gjennom hele perioden 2000-2002. Det fortsatte samarbeid med Kolaverket vektlegger tiltak for reaktorene 3 og 4, og bygger fortsatt på de samme premisser med sikte på å etablere en bredere eksponering mot vestlig sikkerhetstenkning.

Til toppen
Til dokumentets forside