6 Handlingsplanen for gjennomføring av europapolitikken

6.1 Tydelige og tidlige politiske prioriteringer

Årvåkenhet og tidlig varsling

Oppmerksomhet og årvåkenhet i forhold til utviklingen i EU er en forutsetning for norsk innflytelse. Regjeringen vil arbeide for at norsk forvaltning på et tidlig tidspunkt kan fange opp nye initiativer og prosesser som er under oppseiling i EU, og vurdere om disse kan være fremtidig EØS-regelverk eller på annen måte berører Norge. Det forutsetter samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling mellom forvaltningen og berørte parter. EU-delegasjonen og norske miljøer i Brussel representerer viktige «lytteposter» i denne forbindelse.

Dialogen og samarbeidet mellom EU-delegasjonen, Utenriksdepartementet og ambassadene i EØS-området skal styrkes.

EU-delegasjonen har et særskilt ansvar for å varsle om nye initiativ og prosesser i EU. EU-delegasjonen skal være et kompetansesenter for hele forvaltningen. De fleste departementer har fagråder ved delegasjonen. Rapporteringsrutinene vil bli gjennomgått for å sikre at slik informasjon løftes frem i rapporter og raskt tilflyter ansvarlig departement. Oppgraderingen av EU-delegasjonens lokaler er viktig for å skape et samlende punkt for norske aktører og bidra til økt synliggjøring av Norge i Brussel.

Prioriteringer og politisk forankring

Regjeringen vil konsentrere innsatsen om de saker som er spesielt viktige for norske interesser og verdier. Prioriteringer innenfor de ulike fagområder nedfelles i arbeidsprogrammer for EØS, justis- og innenrikssaker og utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Arbeidsprogrammene skal identifisere prioriteringene for norsk deltakelse og innsats på de ulike områdene. De skal forankres på politisk nivå og oppdateres jevnlig i lys av Rådets og Europakommisjonens arbeidsprogram.

Arbeidet med europasaker skal inngå i det ordinære arbeidet i departementene og i de underliggende etater og forankres på ledelsesnivå. Hvert departement skal utarbeide en plan for arbeidet overfor EU. Planen skal identifisere prioriteringer og klargjøre tiltak og rutiner som ivaretar disse. Arbeidet bør ses i sammenheng med de årlige virksomhetsplanene. Underliggende etater skal være en del av arbeidet. Planen kan utarbeides i fellesskap med andre departementer der det er naturlig.

Regjeringen understreker betydningen av at de politisk prioriterte sakene vektlegges. Samtidig er det også en rekke løpende saker av mer teknisk karakter som også krever oppfølging og ressurser i det daglige arbeidet i forvaltningen. Dette arbeidet er viktig for å overholde forpliktelsene, samtidig som det bidrar til å fange opp nye initiativer og potensielt viktige politiske saker på et tidlig stadium.

Styrke kommunikasjonen med Stortinget

Regjeringen ønsker at Stortinget i større grad involveres i arbeidet med EU-saker. Regjeringen vil bidra til at Stortinget gis et bredt informasjonsgrunnlag slik at innspill og vurderinger kan fremkomme på et tidlig tidspunkt og at relevant informasjon er tilgjengelig. Regjeringen vil derfor legge spesiell vekt på å gi informasjon til Stortinget om forslag til rettsakter, EU-programmer, grønn- og hvitbøker osv. som er aktuelle for Norge på et tidligst mulig tidspunkt.

Stortinget velger selv sin arbeidsform. Regjeringen vil gjerne ha en dialog med Stortinget om hvordan man best sikrer god informasjon og kommunikasjon. Regjeringen imøteser en dialog med Stortinget for å finne hensiktsmessig form og innhold på informasjon som oversendes. I en slik dialog vil Regjeringen stille seg positivt til at Stortinget også vurderte om EØS-utvalget kan videreutvikles og om fagkomiteene kan trekkes mer aktivt inn.

Forvaltningens arbeid styrkes

Regjeringen vil styrke kommunikasjonen i forvaltningen, mellom utestasjoner og forvaltningen hjemme, og mellom ulike deler av forvaltningen i Norge. Vi vil stimulere til nye samarbeidsformer og styrket kommunikasjon, gjennom blant annet økt bruk av elektroniske verktøy.

Forvaltningens retningslinjerfor europaarbeidet skal gjennomgås. Retningslinjene skal samles på ett sted.

EØS-koordineringsutvalget skal drøfte overordnede, prinsipielle og langsiktige saker og være et strategisk samordningsforum for EØS-arbeidet i forvaltningen. Møter i koordineringsutvalget skal derfor skje på et høyt nivå. Det må være god kommunikasjon mellom EØS-koordineringsutvalget og det enkelte EØS-spesialutvalg i strategiske saker.

Koordineringsutvalget for justis- og innenrikssaker har tilsvarende oppgaver i forhold til arbeidet med Schengen-saker.

EØS-spesialutvalgenes rolle og funksjon skal gjennomgås og tydeliggjøres. Det er viktig at sakene bringes inn i EØS-spesialutvalgene tidlig i EUs beslutningsfase blant annet for å identifisere hvilke nye EU-rettsakter som er EØS-relevante. I tillegg til de rent faglige vurderinger skal spesialutvalgene være spesielt oppmerksomme på prinsipielle og politisk viktige saker under forberedelse i EU. Ansvaret for dialog med berørte parter (bruk av referansegrupper og/eller høring av viktige saker) skal ligge hos det enkelte fagdepartement. Lederne for spesialutvalgene har et særlig ansvar for å sikre at dette skjer der det er naturlig og hensiktsmessig.

EØS-rettslig utvalgskal brukes mer aktivt for å avklare rettslige spørsmål i forbindelse med EØS-avtalen.

Det tas sikte på å opprette et eller flere spesialutvalg for Schengen-saker.

EØS-notatbasen er et sentralt virkemiddel i forvaltningens EU/EØS-arbeid. EØS-notatbasen skal sikre løpende oppdatering av sakens innhold og status i beslutningsprosessen, norske vurderinger og norsk posisjon, samt hvordan rettsakten gjennomføres i Norge. EØS-notatbasen vil bli videreutviklet. EØS-notatene skal utarbeides så tidlig at vi har en reell mulighet til å formidle norsk syn innenfor EØS-avtalens rammer. EØS-notatene avpasses sakens omfang og viktighet, og det må skilles mellom tekniske og politisk viktige saker. Det skal til enhver tid være oppdaterte EØS-notater om EØS-relevante forslag som rettsakter, grønnbøker og hvitbøker. I notatene skal det fremgå hvordan ulike interessegrupper er trukket med i prosessen.

Etablering av en tilsvarende Schengen-notatbase vil være et viktig element i å styrke samordningen innenfor det justis- og innenrikspolitiske området.

Involvering av berørte parter og interessegrupper

Dialog gir kompetanse, åpenhet og bidrar til å tydeliggjøre norske posisjoner. Det er avgjørende at dialog og informasjonsutveksling skjer tidlig og løpende. Regjeringen vil vurdere hvordan Europaportalen og departementenes hjemmesider kan bidra til å sikre tidlige høringer og økt effektivitet i konsultasjonsarbeidet.

Regjeringen vil etablere og videreutvikle ulike dialogforamed berørte parter og interessegrupper. Departementenes bruk av referansegrupper skal kartlegges og styrkes.

6.2 Samordning og utnytting av mulighetene

Samordnet aktivitet overfor EU

Regjeringen skal fremstå tydelig og koordinert i møter med EU og medlemslandene. EU-delegasjonen spiller en spesielt viktig rolle for å sikre samordning og innflytelse.

I vanskelige saker er det spesielt viktig at Regjeringen fremstår med en samlet profil og fremfører et samordnet budskap. For å sikre dette vil Regjeringen regelmessig drøfte deltakelse, opplegg og innhold i planlagte politiske besøk og samtaler med EU og medlemslandene. God informasjonsutveksling må sikres i etterkant av møter og kontakter. Koordineringsutvalgene har ansvar for å identifisere saker hvor det er et særlig behov for å ha et samordnet budskap.

Deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper er viktig for å fremme faglige innspill og vurderinger på et tidlig stadium. Det er også en av de viktigste informasjonskanalene for å fange opp initiativer på et tidlig tidspunkt. Effektiv deltakelse forutsetter grundig forarbeid og årvåkenhet slik at problemstillinger som kan innebære utfordringer og muligheter fanges opp. Deltakerne må ha god faglig kompetanse, kjennskap til EU/EØS-systemet, samt språklige og forhandlingsmessige ferdigheter.

Oversikt over arbeids- og ekspertgrupper under Europakommisjonen med norske eksperters deltakelse ordnet etter spesialutvalg er gjort offentlig tilgjengelig på Europaportalen. Vi vil forbedre systemet for rapportering fra møter i komiteer. Det skal være god kontakt mellom fagrådene ved EU-delegasjonen og deltakere i komiteer og arbeidsgrupper.

EFTA-sekretariatets kompetanse og ressurser er verdifulle i samspill med forvaltningens arbeid.

Mange organisasjoner og lokale og regionale myndigheter har en omfattende kontaktflate overfor EUs organer og medlemsland. De har kompetanse, erfaring og kanaler for deltakelse. Dette kan gi grunnlag for at vi gjennom dialog og erfaringsutveksling kan identifisere felles interesser og bedre benytte mangfoldet av kanaler.

Utnytting av mulighetene

Regjeringen vil at den strategiske bevisstheten skal økes. Regjeringen vil i større grad konsentrere innsatsen mot områder som er spesielt viktige for våre interesser og verdier.

Vi må ha kunnskap om EUs beslutningsprosesser slik at saker fremmes overfor riktige instanser på riktige tidspunkter. Vi bør i større utstrekning synliggjøre norske vurderinger og områder der vi har særskilt kompetanse og ressurser.

Det bilaterale samarbeidet med medlemslandene i forbindelse med EU/EØS-arbeid styrkes. Vi må identifisere samarbeidspartnere og bygge allianser med land som vi har felles interesse med. Dette er spesielt viktig for å kunne sikre innflytelse i beslutningsfasen i Rådet. Det nordiske samarbeidet er en viktig arena for å utveksle erfaringer om europapolitiske spørsmål som er under utvikling eller i en beslutningsfase. Det er viktig at den nordiske arenaen brukes aktivt både på politisk nivå, i embetskomiteer og i ekspertgrupper for å påvirke, samordne og ivareta norske interesser innenfor EU/EØS-arbeidet.

Det bør også oppmuntres til et faglig samarbeid med andre EØS-land om deltakelse i saker for domstolene. Det har vist seg nyttig å ha slik kontakt med land som deler vår oppfatning i konkrete saker.

EØS-finansieringsordningene gir et godt grunnlag for styrkede relasjoner med de nye medlemslandene. Norges bidrag til Vest-Balkan-landene bidrar til å fremme demokrati og utvikling i kandidatland og i regionen, samt å utvikle de bilaterale relasjonene.

EU-formannskapet spiller en sentral rolle som pådriver og premissleverandør for samarbeidet i EU. Ordningen med forsterkning av ambassaden i formannskapslandet videreføres.

Europaparlamentet har fått en stadig større innflytelse på utformingen av EUs politikk og regelverk. Medbestemmelsesprosedyren gir Europaparlamentet beslutningskompetanse på lik linje med Rådet innenfor visse områder, blant annet EUs indre marked. Regjeringen vil styrke dialogen med Europaparlamentet. Veiledning for arbeid i forhold til Europaparlamentet skal revideres. Formelle og uformelle nettverk inn mot Europaparlamentet er viktig for et bredt sett av aktører.

Fora for politisk dialog og konsultasjoner med EU og medlemslandene på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området (FUSP) er viktige. Det skal tydeliggjøres hvordan slike dialoger kan tilføre kunnskap og være til gjensidig nytte. Det skal arbeides med å utvikle mer permanente ordninger og samarbeidsformer på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området (ESDP).

Regjeringen vil synliggjøre bedre deltakelsen i ulike EU-programmer. Regjeringen vil løpende vurdere å knytte seg til nye programmer. Det er utarbeidet en samlet oversikt over programdeltakelsen som er lagt ut på Europaportalen. Oversikten holdes jevnlig oppdatert.

Regjeringen vil aktivt utnytte deltakelsen i EUs byråer og løpende vurdere å knytte seg til nye.

Regjeringen vil vurdere i hvilken utstrekning det er ønskelig og mulig å knytte Norge til samarbeidsordninger og -fora innenfor justis- og innenriksområdet som ikke er dekket gjennom Schengen-samarbeidet.

Øke kunnskap om Norge i EU

Regjeringen vil arbeide for at kunnskapen om Norge og Norges tilknytning til EU økes i EUs organer, i medlemslandene og i kandidatlandene. Dette vil tilrettelegge for aktiv deltakelse.

Regjeringen vil legge vekt på å fremme kjennskap til Norge som en moderne kunnskaps- og kulturnasjon. Presse- og besøksreiser fra EU-landene kan bidra til dette. Alle stasjoner i europeiske land skal utarbeide strategier for å gi målrettet informasjon med utgangspunkt i særskilte forutsetninger i vertslandet.

EØS-finansieringsordningene er et viktig virkemiddel for å bidra til kunnskap om Norge og EØS-samarbeidet. Norges bistand til Vest-Balkan gir også mulighet til å profilere vårt bidrag til stabilitet og utvikling i Europa.

6.3 Gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene

Styrke europarettslig kompetanse

Regjeringen vil arbeide for at den europarettslige kompetansen styrkes i forvaltningen. For å kunne sikre arbeidet med rettssaker for domstolene i EU og for EFTA-domstolen er det viktig å videreutvikle den EU- og EØS-rettslige kompetansen i forvaltningen og sikre tilstrekkelig koordinering og kapasitet til å føre slike saker.

Både EØS- og Schengen-avtalen stiller krav til hvordan forpliktelsene gjennomføres i norsk rett. Sentrale, lokale og regionale myndigheter har et stort ansvar for å anvende bestemmelsene. Ofte er det på lokalt og regionalt nivå at brukerne av offentlige tjenester møter de praktiske sidene av våre avtaleforpliktelser.

Dialogen med EFTAs overvåkningsorgan (ESA)

Regjeringen vil legge vekt på god dialog med ESA, slik at norske rettigheter og forpliktelser ivaretas på en best mulig måte. Det skal etableres et system for tidlig varsling av saker. Vi skal legge særlig vekt på å styrke dialogen i den uformelle fasen, herunder deltakelse i møter på ulike fagområder («pakkemøter») og bruk av elektroniske styringsverktøy.

Økt bevissthet om nye styringsformer

Regjeringen vil at det skal være løpende fokus på EUs institusjonelle utvikling, både når det gjelder overordnede institusjonelle reformer og den mer forvaltningspolitiske utviklingen i EU. Vi vil spesielt følge arbeidet med å utvikle nye styringsformer i EU, herunder initiativer for å «bedre reguleringsformer», mer fleksibel gjennomføring, konsekvensutredninger og tidlige høringer gjennom utvidede konsultasjonsmekanismer.

6.4 Kompetanseløft

Styrke kompetansen i politisk ledelse og i forvaltningen

Forutsetningen for en aktiv europapolitikk er god kompetanse. Kunnskap er det viktigste virkemiddel for å fange opp utviklingen i EU og for å øve innflytelse.

Regjeringen vil arbeide for at politisk ledelse har høy bevissthet og kompetanse om europasaker. Det er igangsatt ulike tiltak som skal sikre dette.

Regjeringen vil arbeide for et kompetanseløft i forvaltningenom EU/EØS. Det vil legges vekt på å styrke kompetansen i forhold til både sak og prosess. Kompetanseutvikling må inngå som en sentral del av departementenes rekrutterings- og opplæringsplaner.

Det vil bli lagt spesiell vekt på å sikre opplæring og kompetansebygging blant nyansatte. Samtidig er det viktig at man videreutvikler EU/EØS-kunnskapen som allerede finnes i forvaltningen. Kunnskapen og kompetansen om EU/EØS bør være organisert slik at forvaltningen til enhver tid kan møte utfordringene i europeisk samarbeid.

Det vil bli avholdt årlige konferanser for ledere og saksbehandlere som arbeider med EU/EØS-saker i forvaltningen. Dette vil bedre erfaringsutvekslingen og styrke forvaltningens evne til å opptre koordinert.

Det vil bli gjort bruk av sentrale norske og europeiske forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoners kurs og videreutdanningstilbud. Statskonsult har i dag kurs for saksbehandlere og ledere i EU/EØS-saker. Kompetansebygging om EU/EØS vil bli styrket og i enda større grad vektlagt for personell ved utenriksstasjoner i EØS-området.

Det legges til rette for å utvide tjenestemannsutvekslingen både med naboland og andre EU-land. Departementene bør tilrettelegge for at tjenestemenn i perioder tjenestegjør i Europakommisjonen, Europaparlamentet, EFTA-sekretariatet og ESA. Det er viktig at departementene holder god kontakt med tjenestemennene under slik tjenestegjøring. Oppfølgningen etter avsluttet tjenesteopphold er viktig og må planlegges på forhånd.

Flere departementer har svært gode erfaringer med bruk av nasjonale eksperter i Europakommisjonen. Nasjonale eksperter har vært en kilde til kompetanse og informasjon, og deres arbeid har også bidratt til økt kunnskap og forståelse i Europakommisjonen om norske forhold. Europaparlamentet har i 2006 invitert Norge til å sende en nasjonal ekspert. Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle denne muligheten.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar initiativ til prosjektet «Bedre bruk av EU/EØS-kompetanse i forvaltningen» slik at det utvikles metoder, prosesser og rutiner for departementenes planlegging og oppfølging av utestasjonertes kompetanse. Prosjektet utvikles og gjennomføres i samarbeid med departementene. Det vurderes å opprette en kompetansedatabase.

Gjennom EØS-avtalen kan også representanter fra Europakommisjonen arbeide for en periode i EFTA-landene. Vi vil utnytte slike muligheter til å bygge kompetanse og knytte kontakter.

Norge har i dag tre hospitantplasseri Europakommisjonen for ansatte i statsforvaltningen. Departementene gir stipend til ansatte som ønsker et slikt opphold, og hvor det er relevant for arbeidsoppgavene. Det er viktig at denne ordningen benyttes fullt ut. Praktikantordningene ved EU-delegasjonen og de bilaterale ambassadene i EU-området skal videreutvikles. Muligheten for å etablere en hospitantordning i Europaparlamentet undersøkes.

Det er viktig at kompetansen som den enkelte får gjennom ulike utvekslings- eller utstasjoneringstiltak tilbakeføres til og brukes i forvaltningen.

Økt kompetanse i samfunnet

Regjeringen vil arbeide for at informasjon tilrettelegges, slik at det blir lettere for alle å erverve kunnskap. Ettersom EU/EØS-saker berører de fleste samfunnsområder er det viktig at næringslivet, organisasjonene og befolkningen har god kunnskap om EU og EØS.

Regjeringen vil støtte interesseorganisasjoner som driver informasjonsarbeidom EU/EØS og nettverksbygging i EU-land. Regjeringen vil særlig støtte tiltak som kan utvide kjennskap til og kunnskap om Europa i det norske samfunn. Det er et mål at erfaringer fra europaarbeid bringes tilbake til det norske samfunn for å bidra til å stimulere hjemlig debatt.

Euro Info-sentrene (EIC) er et samordnet informasjonsnettverk opprettet av Europakommisjonen med kontorer i de fleste europeiske land. Euro-Info-nettverket består i Norge av fem regionale kontorer som spiller en viktig rolle med sitt informasjons- og veiledningsarbeid om EØS og det indre marked overfor norsk næringsliv.

Vi vil også bidra til å styrke utdanningen på det europapolitiske området. Den europeiske dimensjonen vil bli ivaretatt i de nye læreplanene som innføres i forbindelse med Kunnskapsløftet i grunnopplæringen. Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling omfatter tiltak rettet mot lærere og skoleledere og inkluderer også opplæring relatert til nye kompetansemål i samfunnsfag.

Regjeringen vil også arbeide for å styrke kompetansen på lengre sikt. I lys av den betydning utviklingen i EU har for Norge på et bredt spekter av områder, vil det være viktig å bidra til å sikre et godt europaforskningsmiljø, og at resultatene av forskningsprosjektene gjøres allment tilgjengelige. Det er viktig at den europapolitiske dimensjonen også kommer inn i annen forskning der dette er relevant.

Ytterligere informasjonsutveksling med europaforskningsmiljøene, herunder utvikling av kompetansekataloger og oversikter over pågående europaforskningsprosjekter vil også bli vurdert. Årlige Europakonferanser videreføres som et sentralt tiltak i dette arbeidet.

6.5 Økt åpenhet og dialog

Økt åpenhet

Europaportalenskal bli en primærkilde av høy kvalitet for nyheter om departementenes arbeid med europaspørsmål. Europaportalen skal synliggjøres og forsterkes ved at nyhets- og informasjonsstoffet bedres, spesielt stoff om regelverksutviklingen. Samarbeidet om portalen mellom departementene og EU-delegasjonen styrkes. Departementenes egne hjemmesider må også i større grad dekke arbeidet med EU/EØS-saker.

Regjeringen vil gjøre materiale fra EØS-notatbasen offentlig tilgjengelig ved å etablere en kobling til Europaportalen. Det vil være naturlig å behandle innhold fra den planlagte Schengen-notatbasen på lignende måte.

Regjeringen vil bidra til å lette adgangen til sentrale og mer overordnende dokumenter i EU som er spesielt viktige for norske interesser og norsk samfunnsdebatt. Det er spesielt viktig med tidlig norsk oversettelse av rettsakter som innlemmes i EØS- og Schengen-avtalene. For å sikre åpenhet er det viktig at sentrale EU-dokumenter kan bli oversatt.

EUs offentlighet har utviklet seg i retning av mer åpenhet. Regjeringen vil arbeide for mer åpenhet i EFTA-systemet. Det er vedtatt nye retningslinjer for offentlig tilgang til EØS/EFTA-dokumenter, som i hovedsak er i samsvar med EUs retningslinjer om offentlighet.

EU-delegasjonen vil få en større rolle i det eksterne informasjonsarbeidet om Norge og EU, og informasjonsarbeidet ved delegasjonen er styrket med to nye medarbeidere.

Økt synliggjøring av aktiviteten

Regjeringen vil styrke synliggjøringen av norsk europapolitikk. Utenriksdepartementet skal årlig utarbeide en kort rapport som redegjør for aktiviteten. Rapporten gjøres tilgjengelig på europaportalen. Ved å samle og systematisere informasjonen vil rapporten bidra til å danne et felles kunnskapsgrunnlag om norsk europapolitikk. Den skal blant annet gjøre rede for:

• Politiske hovedprioriteringer.

• Oversikt over aktiviteter og besøksvirksomhet.

• EØS-finansieringsordningene.

• Programdeltakelse.

• Dialog med Stortinget.

• Deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper.

• Nasjonale eksperter og hospitanter.

• Innlemmelse av nye rettsakter.

• De sakene som Norge er involvert i for domstolene i EU/EØS.

• Ulike tiltak for åpenhet og kunnskapsbygging, som aktivitet ved Europaportalen, dialoger med eksterne aktører, lokale og regionale myndigheter, Sametinget, samt tilskudd og aktiviteter knyttet til informasjon og forskning.

Bedre dialog

Regjeringen vil etablere et Europaforumpå nasjonalt plan. Europaforumet vil ledes av utenriksministeren. Forumet vil bestå av representanter fra ulike miljøer, herunder parlamentarikere, media, interesseorganisasjoner og forskere. Sammensetningen bør reflektere den brede tilknytningen Norge har til EU. Forumet møtes årlig til debatt om utviklingen i EU og konsekvenser for Norge.

Dialogen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenevidereføres .Arbeidslivets organisasjoner har gode kontakter både i Brussel og i EU-landenes hovedsteder og verdifull deltakelse i sine respektive organisasjoner. Tre ganger i året avholder Utenriksdepartementets politiske ledelse møter om EU/EØS-saker med partene. I tillegg holdes det møter på embetsnivå med partene for å drøfte løpende saker av felles interesse. Relevante departementer deltar i dialogen. Det er også møter mellom arbeidslivets parter og Arbeids- og integreringsdepartementet i Arbeidslivspolitisk råd. Dette er viktige arenaer for informasjonsutveksling med arbeidslivets parter på EU/EØS området. I tillegg er det omfattende kontakt med arbeidslivets parter på embetsnivå i forhold til konkrete saker.

Dialogen med mellom sentrale, lokale og regionale myndigheter og Sametinget videreføres gjennom Kontaktgruppen og europapolitisk lokal- og regionalforum. Forumet ledes på politisk nivå og møtes to ganger i året. Forumet fremmer kunnskap og debatt om europapolitiske spørsmål lokalt/regionalt og i urbefolkningen, samt stimulerer til deltakelse i europeisk samarbeid fra de ulike forvaltningsnivåene.

Det europapolitiske forumet for frivillige organisasjoner, NGO-forum, videreføres i samarbeid med øvrige departementer. Informasjonsutveksling mellom ikke-offentlige aktører og sentralforvaltningen om norsk europapolitikk er viktig for å bygge kunnskap. Form, innhold og møtefrekvens vurderes i lys av organisasjonenes øvrige kontaktflate mot sentralforvaltningen.

Det europapolitiske forskerforum videreføres, men vi vil i samarbeid med forskningsmiljøene se på en mer fleksibel organisering av forumet. Forumet bidrar til å fremme en nyttig dialog med europaforskningsmiljøet både på politisk nivå og embetsnivå.

Regjeringen vil også vurdere tiltak for å styrke dialogen med media om europafaglige spørsmål på mer regelmessig basis.

6.6 Handling og oppfølging

Regjeringen er ambisiøs i europapolitikken. Vi ønsker å bruke mulighetene og sikre innflytelse og påvirkning på områder som betyr noe for oss. I denne planen har vi tydeliggjort våre prioriteringer og presentert en rekke av de virkemidler vi vil benytte for å nå våre målsettinger.

Mye gjøres bra i norsk europapolitikk, men det er samtidig rom for forbedring. For å lykkes med en aktiv europapolitikk er åpenhet, kompetanse og deltakelse avgjørende.

Å gå fra ord til handling krever en fokusert og målrettet innsats. God gjennomføring forutsetter at politisk ledelse og forvaltningen trekker sammen og at hele samfunnet tar et medansvar. Vi må omstille perspektivet og sammen stadig vurdere hvordan vi kan forbedre vårt arbeid.

Tiltakene som presenteres i handlingsplanen for gjennomføring av europapolitikken skal følges opp på en konkret og systematisk måte. Vi vil utarbeide en tydelig oversikt over arbeidsoppgavene, klargjøre hvem som har ansvar for å gjennomføre dem og fastsette tidsfrister for når de skal være iverksatt. I oppfølgingsarbeidet vil Regjeringen legge vekt på at det formuleres klare operative mål og at det utvikles indikatorer som gjør det mulig å undersøke at målene oppnås innenfor de fastsatte tidsrammene.

En interdepartemental arbeidsgruppe som ledes av Utenriksdepartementet skal ha ansvar for gjennomføring og oppfølging av planen. Fremdriften rapporteres regelmessig i koordineringsutvalgene.

Regjeringen ønsker en åpen dialog i oppfølgingen av handlingsplanen. De etablerte dialogfora, hvor berørte parter inviteres til å komme med innspill og forslag til forbedringer, vil være en viktig arena.

Regjeringens målsetning er å gjøre europaarbeidet mer effektivt. Tiltakene som skisseres ovenfor vil bidra til dette. Samtidig vil ressursbehov og andre økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med handlingsplanen bli kartlagt.

Handlingsplanen markerer starten på en prosess – ikke slutten. Vi må sørge for at vi hele tiden vurderer hvordan vi best kan fremme våre politiske prioriteringer i det Europa som stadig utvikler seg og som vi er en del av.