St.meld. nr. 27 (1996-97)

Om statens forhold til frivillige organisasjoner

Til innholdsfortegnelse

1 Departementsvis statusbeskrivelse

Vedlegg 1 inneholder departementenes egen beskrivelse av samhandlingen med frivillig virke. Det gis en beskrivelse av virksomhetsområder, departementenes overføringer til frivillige sammenslutningers virke i 1995 samt av styringsgrunnlag og kontrollordninger.

1.1 Barne- og familiedepartementet

1.1.1 Innledning

Barne- og familiedepartementet (BFD) har en betydelig samhandling med frivillige organisasjoner, innen ulike virksomhetsområder.

Siden 1837 har frivillige organisasjoner hatt en viktig rolle i etablering og drift av barnehager. Først som rene sosiale hjelpetiltak, senere kom institusjoner som forener sosiale og pedagogiske formål. Frivillige/ideelle organisasjoner som i større eller mindre grad har engasjert seg i barnehagedrift er bl.a. Husmødrenes Barnehager/Norges Husmorforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors, samvirkeorganisasjoner (foreldre- og boligsamvirke) og kristne ideelle organisasjoner.

Statens engasjement i forhold til barne- og ungdomsorganisasjonene kan sies å ha startet så tidlig som i 1950 da Statens Idrettskontor ble utvidet til STUI (Statens Ungdoms- og Idrettskontor). Samtidig ble det gitt statlig tilskudd til organisasjonenes virksomhet. Fra 1975 ble ordningen med ikke-øremerket driftstilskudd innført.

1.1.2 Overføringer

Samlet overførte BFD 936,7 mill. kroner til frivillige organisasjoner eller virksomheter drevet av frivillige organisasjoner i 1995. Støtten til barnehager drevet av frivillige organisasjoner var på omlag 770 mill. kroner i 1995. Barne- og ungdomsorganisasjonene mottok samlet ca. 60 mill. kroner i støtte i 1995. På det familiepolitiske området ble det gitt 52 mill. kroner til drift av kirkelige familievernkontorer, mens innen det likestillingspolitiske området bevilget departementet ca. 40 mill. kroner til organisasjonseide krise- og incestsentre i 1995.

1.1.3 Virksomhetsområder

1.1.3.1 Det likestillingspolitiske området

Siden ca. 1980 har det vært gitt generelt driftstilskudd til et begrenset antall organisasjoner som arbeider for likestilling. Det er utarbeidet retningslinjer for støtten som bl.a. krever at organisasjonene må ha som hovedformål å bedre kvinners stilling, at de ikke får slik støtte fra andre offentlige instanser og at den må være landsomfattende. I 1995 fikk fire organisasjoner denne støtten. Det gjelder Kvinnefronten, Norges Husmorforbund, Norsk Kvinneforbund og Norsk Kvinnesaksforening. Støtten bevilges etter søknad, og det er krav om årlig rapport og regnskap.

Utover dette mottar ikke frivillige organisasjoner ordinær driftsstøtte, men det bevilges midler til likestillingspolitisk opplysningsarbeid og til norske kvinneorganisasjoners internasjonale arbeid. I 1995 utgjorde dette tilsammen 875 000 kroner. Det kreves regnskap og rapport over aktiviteten.

Krisetiltak omfatter krisesentre og incestsentre. Det er i all hovedsak frivillige som tar initiativ til og driver krisetiltakene. Av totalt 51 tiltak er 48 frivillig drevet, mens 3 er kommunale. Staten finansierer halvparten av kostnadene til driften av tiltakene. Totalt utgjorde det statlige bidraget ca. 42 mill. kroner i 1995, hvorav anslagsvis 1,8 mill. kroner går til de kommunale tiltakene. Resterende driftsutgifter finansieres av kommunene og andre bidragsytere. Statstilskuddet utbetales gjennom fylkesmannen, økonomirutinene er nedfelt i tildelingsbrev og rundskriv. Det kreves årsrapport og statistikk over virksomheten.

1.1.3.2 Det familiepolitiske området

En lang rekke organisasjoner arbeider på det familiepolitiske området. Departementet har vært svært restriktiv med generell støtte, og i 1995 ble det gitt driftsstøtte til tre organisasjoner. Organisasjonene som fikk støtte i 1995 var Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), Ensliges Landsforbund (EL) og Aleneforeldreforeningen (AFFO). Fra og med 1996 mottar også Foreningen 2 Foreldre (F2F) driftsstøtte. I 1996 utgjorde det samlede driftstilskuddet til disse fire organisasjonene 1,36 mill. kroner, mens de tre førstnevnte mottok 1,34 mill. kroner i 1995. Det gis i liten grad prosjektstøtte til organisasjoner innen dette virksomhetsfeltet.

De familiepolitiske organisasjonene som får driftsstøtte varierer både mht. størrelse, målgruppe og type virksomhetsområde. Samtlige kan betegnes som interesseorganisasjoner. Organisasjonene gjøres oppmerksomme på at formålet med den statlige bevilgningen er å bidra til aktivitet, debatt, opplysningsvirksomhet og holdningsendringer på det familiepolitiske området. De må i søknaden redegjøre for organisasjonens aktivitet, legge fram budsjett, medlemstall og oversikt over lokallag og deres aktiviteter. Regnskap og rapport kreves årlig.

Inn under det familiepolitiske områder hører også familievern-organisasjonene Kirkens Familievern (KF) og Offentlige Familievernkontorers Organisasjon (OFO). Disse arbeider både som interesseorganisasjoner for familievernkontorene, samtidig som de utfører en del forvaltningsoppgaver som angår denne tjenesten. Organisasjonene fikk i 1995 en støtte på til sammen 1,43 mill. kroner.

Det finnes 62 familievernkontorer spredd over hele landet. Halvparten av kontorene er fylkeskommunale/kommunale, og den andre halvparten er opprettet av ulike kirkelige organer. Finansieringen av familievernet er delt mellom staten og fylkeskommunene/kommunene. En mindre andel (5 prosent) dekkes av andre bidragsytere. Det statlige tilskuddet utgjorde i 1995 93,5 mill. kroner-hvorav 52 mill. kroner gikk til kirkelige kontorer, som her regnes som frivillig drevne. Retningslinjene for tilskuddet er nedfelt i statsbudsjettet. Departementet fordeler og utbetaler statstilskuddet på bakgrunn av søknad fra det enkelte kontor. Det kreves regnskap for bruk av midlene.

Departementet fremmet høsten 1996 forslag til lov om familievernkontorer (Ot. prp. nr. 6 (1996-97)). Forslaget går ut på å overføre forvaltningsansvaret for tjenesten til fylkeskommunene og opprettholde statstilskuddet som et øremerket tilskudd.

1.1.3.3 Barnehageområdet

Frivillige organisasjoners barnehagedrift bidrar-sammen med andre private-betydelig til at statens mål for barnehageutbygging kan oppfylles. I 1995 hadde omlag 42 prosent av alle barn i barnehager plass i private barnehager. Nær fjerdeparten av barna hadde plass i barnehager drevet av eiere som faller inn under definisjonen av frivillige organisasjoner, dvs. foreldresammenslutninger, menigheter, husmorlag og sanitetsforeninger. Her regnes foreldreorganisering som frivillig aktivitet.

Sett over tid har den forholdsmessige andel på ulike eierkategorier innen privat barnehagedrift endret seg. Statistisk sentralbyrås statistikk, gjengitt i tabell 1, viser følgende fordeling på eierkategorier etter antall barn for årene 1992 og 1995.

Tabell 1 Eierkategorier og antall barn innen privat barnehagedrift i 1992 og 1995.

1992 1995
Eierkategorier Antall barn Prosent Antall barn Prosent
Frivillige org.:
Menighet/trossamfunn 12 246 19,0 1 626 14,7
Foreldresammenslutninger 20 850 32,4 27 150 34,3
Husmorlag 3 777 5,9 3 376 4,3
Sanitetsforeninger 1 548 2,4 1 270 1,6
Sum frivillige 38 421 59,7 43 422 54,9
Andre private eiere:
Bedrift 4 123 6,4 5 586 7,1
Enkeltperson 5 826 9,0 12 303 15,6
Annet 16 072 24,9 17 744 22,4
Sum andre private 26 021 40,3 35 633 45,1
Alle private 64 442 100 79 055 100

Det framgår av tallene at foreldreorganiserte barnehager utgjør om lag tredjeparten av alle private. Blant barnehager drevet av frivillige organisasjoner er det bare denne eierkategorien som har økt i perioden 1992-95. På tross av forholdsvis sterk tilvekst av foreldreorganiserte barnehager er tendensen at frivillige organisasjoners andel av privat barnehagedrift synker, mens andre private eierkategorier øker.

I 1995 var driftsstøtten til private barnehager på i alt 1,4 mrd. av totalbeløpet på 3,8 mrd. til all barnehagedrift. Det er anslått at driftstilskuddet til frivillige organisasjoners barnehager utgjør om lag 770 mill. kroner i 1995. Ingen frivillige organisasjoner som deltar i barnehagedrift mottar statlig støtte til selve organisasjonens drift. Det er til barnehagedrifteneieren mottar statlig tilskudd. Statsstøtten til private barnehager dekker ca. 39 prosent av driftsutgiftene i private barnehager (regnskap 1995). Den største bidragsyteren er foreldrene som dekker ca. 45 prosent, mens tilskudd fra kommunesektoren dekker ca. 9 prosent og tilskudd fra andre ca. 7 prosent.

Styringsgrunnlag for barnehagedriften

Kommunene har etter barnehageloven ansvar og oppgaver som lokal barnehagemyndighet. Kommunen har ifølge lovens § 4 «ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen», men loven trekker ikke klare grenser mellom dette kommunale overordnede ansvaret og privates medvirkning lokalt til at barnehager opprettes og drives. Private barnehager skal ha godkjenning av kommunen, og kommunen er tilsynsmyndighet.

Det statlige driftstilskuddet er ikke lovfestet, men fastsettes årlig ved Stortingets budsjettbehandling. Alle private godkjente barnehager har etter gjeldende regler rett til statlig driftstilskudd etter de satser som gjelder. Kommunen og fylkesmannen fører årlig tilsyn med at grunnlaget for driftstilskuddet er i samsvar med den faktiske drift. Frivillige organisasjoner (og andre private eiere) er på samme måten som kommunene forpliktet til å nytte driftstilskuddet i samsvar med formålet med tilskuddsordningen. Private barnehager har også årlig regnskapsplikt overfor departementet.

1.1.3.4 Barne- og ungdomsorganisasjonene

Å vedlikeholde og utvikle demokratiet i samfunnet er grunnleggende for at vårt samfunn skal kunne bestå. Trygge, aktive og ansvarsbevisste unge er nødvendig for å ta vare på og videreutvikle et demokratisk samfunn på lang sikt. Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for medvirkning og demokratiopplæring. Dette er sentrale begrunnelser for at staten gir økonomisk støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. Samarbeidet mellom myndighetene og de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er også knyttet til organisasjonenes rolle som talerør for barn og unges interesser.

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en felles plattform/organisasjon for mange landsomfattende frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

På fylkesplan er de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene organisert gjennom et barne- og ungdomsråd (BUR). Dette er etablert i 12 fylker. Den viktigste offentlige samarbeidspartneren til barne- og ungdomsrådene er den fylkeskommunale kulturetat. Barne- og ungdomsrådene har de fleste steder bare begrenset uttalerett i forbindelse med fordelingen av tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. De viktigste oppgavene for BUR er å påvirke fylkeskommuner, kommuner og andre samfunnsinstitusjoner til å gi det frivillige barne- og ungdomsarbeidet bedre rammevilkår. Videre spiller BUR en viktig rolle i markedsføringen av frivillig barne- og ungdomsarbeid.

I 1995 hadde de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene som mottar støtte fra BFD 1 503 320 medlemmer totalt. Av disse var 499 001 medlemmer under 25 år.

Organiseringen av tilskuddsordningen

Ved kgl. res. av 29. mars 1996 ble det oppnevnt et utvalg, ledet av lagdommer Mats Stensrud, for å utrede ordningene med tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Forvaltningen av den statlige tilskuddsordningen overfor de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene ivaretas av departementet og et eget fordelingsutvalg. Utvalget er et forvaltningsorgan under BFD. På grunnlag av de retningslinjer, prioriteringer og bevilgningsrammer som Barne- og familiedepartementet fastlegger, har Fordelingsutvalget myndighet til å forvalte tilskuddsordningen til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Stensrudutvalget (NOU 1997:1), som avga sin innstilling 10. januar 1997, fremmer følgende forslag om Fordelingsutvalgets framtidige sammensetning:

«Fordelingsutvalget er et selvstendig forvaltningsorgan med eget sekretariat, og er direkte underlagt departementet. Utvalget har syv medlemmer som oppnevnes av departementet. Lederen og tre medlemmer oppnevnes på fritt grunnlag. Tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra organisasjonene, hvorav minst to tilsluttet LNU og etter forslag fra LNU. Gjennom sammensetningen skal man sikre at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse».

Barne- og familiedepartementet er klageinstans.

Til sammen bevilget departementet 60,2 mill. kroner i 1995 til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, og andre frivillige organisasjoner som driver prosjekter eller tiltak rettet mot barn og unge. I tillegg ble det tildelt 10,1 mill. kroner til stiftelsen Rostad som driver en barneverninstitusjon. Støtten kan deles inn i følgende hovedkategorier:

a) Tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale virksomhet:

Denne tilskuddsordningen er todelt og gis som et generelt driftstilskudd og som øremerkede prosjektmidler. Det ble i 1995 bevilget 47,9 mill. kroner i driftstilskudd. Den samlede sum til øremerkede utviklingsprosjekter utgjorde 3,1 mill. kroner.

Driftstilskuddet blir gitt til den sentrale virksomheten i de landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjonene. Stensrudutvalget foreslår at organisasjonene deles inn i fire grupper. Disse er: Gruppe A: selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner, Gruppe B: selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner med ideologiske bindinger, Gruppe C: andre organisasjoner som driver et utstrakt barne- og /eller ungdomsarbeid, og gruppe D: mindre organisasjoner. Stensrudutvalget foreslår at organisasjonene må oppfylle 10 inngangskrav, blant annet at tilskuddet fordeles etter:

  • organisasjonens størrelse-antall medlemmer under 26 år og antall medlemmer under 30 år

  • utbredelse-tallet på lokallag og fylker en har virksomhet i

  • omfang av sentrale ledertreningsaktiviteter-deltakelse på sentrale ledertreningskurs

  • at organisasjonen har registrert eller statsautorisert revisor

Hvert år blir et antall organisasjoner trukket ut for kontroll av de opplysningene som foreligger i søknaden. Organisasjonene må da kunne dokumentere at antall medlemmer er i overensstemmelse med søknad og aktiviteten har funnet sted i tilfeller hvor det søkes om kursstøtte o.l.

Nye ungdomsbevegelser og små organisasjoner som faller utenfor de generelle retningslinjene kan også få tilskudd. En mindre del av bevilgningen styres som tilskudd til utviklingsprosjekter i organisasjonene etter særskilt søknad.

Ansvaret for tildeling av denne tilskuddsformen er fremdeles foreslått lagt til det ovennevnte fordelingsutvalget. Formålet med ordningen er å sette organisasjonene i stand til å gjennomføre et mangfoldig og bredt anlagt tilbud for barn og unge. Tilskuddet skal bidra til at organisasjonene kan ha en sentral koordinering av virksomheten.

Stensrudutvalget foreslår at Fordelingsutvalget fortsatt, på vegne av Barne- og familiedepartementet, skal forvalte det øremerkede tilskuddet til utviklingsarbeidet. I 1995 prioriterte Barne- og familiedepartementet prosjekter i de større byene som særlig tok sikte på å styrke organisasjonenes arbeid blant barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. BFD prioriterte også prosjekter som ville stimulere til økt deltakelse og bedre integrering av funksjonshemmede i organisasjonslivet, samt prosjekter som stimulerte til nytenkning og utvikling av bedre arbeidsmetoder innenfor de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Ifølge forslaget til Stensrudutvalget må søknaden inneholde presentasjon av prosjektet, formål og forventet resultat, organisering og styring av prosjektet, plan for framdrift og plan for budsjett/finansiering. Prosjektet må tilrettelegges av det sentrale leddet i organisasjonen, men det kan godt prøves ut regionalt eller lokalt i organisasjonen. Rapport og revisorattestert regnskap kreves.

b) Tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes internasjonale virksomhet

I sin innstilling foreslår Stensrudutvalget at ansvaret for tildeling av driftstilskuddinnenfor denne ordningen fortsatt skal legges til Fordelingsutvalget. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme det internasjonale arbeidet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Med internasjonalt ungdomsarbeid forstås den kontakten norske organisasjoner har i land utenfor Norden.

Det gis driftstilskudd og øremerkede prosjektmidler. Det ble i 1995 tilsammen bevilget 3,9 mill. kroner til dette formålet.

Hoveddelen-driftstilskuddet-tildeles som et ikke-øremerket tilskudd på grunnlag av de internasjonale aktivitetene som er gjennomført de siste 12 måneder. Følgende aktiviteter kan tas med i søknaden: Deltakelse i internasjonale aktiviteter, møter, seminarer, konferanser og delegasjonsreiser utenfor Norden, som er organisert av sentralleddet i organisasjonen.

c) Tilskudd til tiltak i regi av frivillige organisasjoner gjennom bevilgningen til ungdomstiltak i større bysamfunn

Det ble i 1995 gitt 5,19 mill. kroner til drift av prosjekter drevet av frivillige organisasjoner eller andre institusjoner i samarbeid med kommunene. I 1995 var det 9 organisasjoner som fikk slikt tilskudd til ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddet blir gitt både som drifts- og investeringstilskudd til organisasjonen. Barne- og familiedepartementet ser det som en forutsetning at kommunen, bydelen eller organisasjonen bidrar med en egenandel i prosjektet.

Bevilgningen til ungdomstiltak i større bysamfunn har som hovedmålgruppe ungdom i aldersgruppen 10-25 år. Formålet kan enten være av generell forebyggende karakter eller rettet mot grupper med spesielle behov. Her er ungdom med innvandrer- og flyktningebakgrunn en viktig målgruppe. Et annet tildelingskriterium er at de unge selv er trukket med som deltakere i utformingen og /eller styringen av prosjektet/tiltaket.

Prosjektene som får tilskudd, kan gjennomføres enten i kommunal eller privat regi. BFD kan også selv ta initiativ til spesielle prosjekter eller tiltak utenom de kommunale prioriteringene.

BFD setter krav til søkerne om innsending av rapport og regnskap for prosjektene, slik at det kan føres kontroll med og utviklingen av de enkelte prosjekter. For tiltak og prosjekter som bare får tilskudd i ett budsjettår, skal det sendes inn fullstendig rapport og regnskap. Det innsendte regnskap skal vise hvilke formål tilskuddet er benyttet til, og regnskapet skal kunne sammenliknes med budsjettet slik det er satt opp i søknadsskjemaet.

d) Rostad barnevernsinstitusjon

Stiftelsen Rostad er tilknyttet Kirkens sosialtjeneste. Stiftelsen driver en barnevernsinstitusjon som tar i mot gutter i alderen 14-21 år med atferdsproblemer. Målsettingen med arbeidet er å gi ungdommene en rekke feridgheter og muligheter for å sette dem i stand til å mestre en framtidig livssituasjon. Institusjonen gir undervisning og yrkesrelatert opplæring.

Institusjonen består av Rostadtun ungdomsheim og Rostadtun ettervernsheim. I 1995 ble det gitt 10,1 mill. kroner til stiftelsen.

Kontroll under punkt a) og b)

Forslaget fra Stensrudutvalget innebærer strengere krav til dokumentasjon enn tidligere. Det fremmes nå forslag om at alle organisasjonene som mottar støtte må ha et sentralt medlemsregister. Dette fordrer en fastere kontakt mellom organisasjonenes sentralledd og lokalledd. Organisasjonenes revisorer vil også få oppgaver utover de rent regnskapsmessige. Det foreslås at revisorene også gis oppgaver med å gi særattestasjoner mht. organisasjonenes medlemstall, tellende medlemmer, fylkesrepresentasjon, tellende lokallag og deltakerdager på avholdte kurs. I tillegg skal revisor attestere for organisasjonens internkontroll og registrering.

I Stensrudutvalgets innstilling heter det vedrørende kontroll bl.a.:

«Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets kontroll skal avpasses etter den internkontroll organisasjonen har, og den kontroll som organisasjonens revisor foretar. I forbindelse med behandling av søknad om driftstilskudd skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved søknad, herunder revisorattestasjoner. I forbindelse med behandlingen av søknad om prosjekttilskudd skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved søknad. Dessuten skal Fordelingsutvalget kontrollere etterfølgende rapport og dokumentasjon for at tiltaket er gjennomført. Hvert tilskuddsår skal et utvalg organisasjoner som har mottatt tilskudd trekkes ut for særskilt kontroll. For øvrig foretar Fordelingsutvalget slik kontroll som anses nødvendig».

1.2 Finansdepartementet

1.2.1 Innledning

På Finansdepartementets forvaltningsområde omfatter det økonomiske engasjement overfor frivillige organisasjoner støtte i forbindelse med utredning og informasjon om EFs indre marked og EU.

Bevilgninger til ordningene med støtte til EU informasjon er av ekstraordinær karakter, og ble første gang gitt i 1989, begrunnet med utrednings- og informasjonsbehovet som følge av utviklingen av EFs indre marked. Senere ble ordningene videreført til å omfatte informasjon om EØS, og for 1994 også spørsmål omkring norsk medlemskap i EU.

1.2.2 Overføringer

Støtten i 1995 på 2 mill. kroner ble av Stortinget forutsatt fordelt med 1 mill. kroner hver til Europabevegelsen og Nei til EU. Støtten til Europabevegelsen og Nei til EU er å anse som grunnstøtte.

Fra starten ble bevilgningen vedrørende støtte til de frivillige organisasjoners utrednings- og informasjonsarbeid underlagt følgende forutsetning:

«Det er forutsatt at midlene skal gå til faglig kvalifiserte utrednings-prosjekter som ut fra ulike premisser kan bidra til å belyse virkningene av EFs indre marked for det norske samfunn. Ved fordeling av midlene skal det legges særlig vekt på det behov arbeidslivets organisasjoner har for informasjon og utredning om EF...» (St.prp. nr. 1 (1989-90) for Finansdepartementet)

Fordi EUs indre marked er iverksatt, EØS avtalen har trådt i kraft, og spørsmålet om norsk medlemsskap i EU er avklart, ble det i statsbudsjettet for 1995 og 1996 foreslått å avvikle støtteordningen. Stortinget vedtok imidlertid å opprettholde ordningen både i 1995 og 1996.

1.2.3 Styringsgrunnlag

Kriteriet for å gi støtte er gitt i Stortingets bevilgningsforutsetning som er generelt formulert. Stortinget har imidlertid f.o.m 1995 forutsatt eksplisitt hvilke organisasjoner som er støtteberettiget og hvordan midlene skal fordeles mellom disse. Finansdepartementets søknadsbehandling f.o.m 1995 innebærer derfor i hovedsak å vurdere hvorvidt de omsøkte midler kan anses å være rettet mot informasjon om Europaspørsmål. Finansdepartementet har f.o.m 1995 ikke funnet grunnlag for å presisere Stortingets bevilgningsforutsetninger ytterligere.

I tilsagnsbrevet til organisasjonene tas forbehold om adgang for departementet og Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene.

1.3 Fiskeridepartementet

1.3.1 Innledning

Fiskeridepartementet gir i liten grad faste tilskudd til frivillige organisasjoner, og det eksisterer derfor ingen generelle retningslinjer på dette området i departementet.

Fiskeridepartementets overføringer til frivillige organisasjoner fordeler seg på to organisasjoner; Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (Redningsselskapet) og Den indre sjømannsmisjon. Den sistnevnte får støtte under virksomhetsområdet sosiale tiltak. Redningsselskapet fikk i 1995 overført kr 54,5 mill. kroner. Dette utgjorde 22 prosent av organisasjonens totale inntekter. For sosiale tiltak var den samlede støtte i 1995 3 mill. kroner, av dette mottok Den indre sjømannsmisjon ca. 1,1 mill. kroner.

1.3.2 Virksomhetsområder

1.3.2.1 Redningsselskapet (NSSR)

Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR) har som sitt primære formål å redde liv og verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs norskekysten og i tilgrensende havområder. Redningsselskapet skal også drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

I henhold til avtalen som ble inngått mellom staten v/Fiskeridepartementet og Redningsselskapet 20. juni 1979, har departementet de etterfølgende år dekket 60 prosent av godkjente driftsutgifter årlig. Redningsselskapet har oversendt budsjett for hvert enkelt år som Fiskeridepartementet har godkjent, og tilskuddet for det enkelte år er fastsatt endelig ved Stortingets budsjettvedtak. Beløpet har form av rammetilskudd (grunnstøtte) der midlene har blitt utbetalt 4 ganger per år. Rapporteringen til departementet skjer i form av årsrapportering.

Ved St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (1996-97) ble det lagt fram en ny avtale mellom Fiskeridepartementet og Redningsselskapet for Stortinget. I den nye rammeavtalen er det lagt vekt på at det i større grad skal fastsettes mål for de oppgavene som Redningsselskapet skal ivareta innenfor det statlige redningsarbeidet og kystforvaltningen. Redningsselskapet er i avtalen forpliktet til å bruke det statlige tilskuddet på en mer kostnadseffektiv måte.

1.3.2.2 Sosiale tiltak

Bevilgningen har gått til vedlikehold og drift av velferdsstasjoner langs kysten drevet av Norges Fiskarlag, Norsk sjømannsforbund og Den indre sjømannsmisjon. Norsk sjømannsforbund er en fagforening, og Norges Fiskarlag er en nærings- /bransjeorganisasjon. Disse faller derfor utenfor avgrensningskriteriene for hva som menes med en frivillig organisasjon i meldingen.

Støtten er blitt fordelt og kontrollert av et Velferdsråd som ble oppnevnt av Fiskeridepartementet. Det forelå en instruks for rådet, utarbeidet av Fiskeridepartementet i 1968. I rådet satt representanter fra de tre organisasjonene, og fra Fiskeridirektoratet ble det valgt leder og sekretær. Velferdsrådet fordelte totalbevilgningen etter en gitt fordelingsnøkkel (44,4 pst til Norges Fiskarlag, 38,3 prosent til Den indre sjømannsmisjon og 17,2 prosent til Norsk sjømannsforbund og ca. 1 prosent til administrasjon), førte tilsyn med velferdsarbeidet og kontrollerte at arbeidet var i samsvar med instruksen. Forvaltningen av disse midlene er fra 1. januar 1997 overført til Fiskeridirektoratet.

1.4 Forsvarsdepartementet

1.4.1 Innledning

Forsvarsdepartementet yter i utgangspunktet bare fast grunnstøtte/driftsstøtte til frivillige organisasjoner. Organisasjonenes tilskudd har stort sett vært uendret de siste årene bortsett fra enkelte år hvor det er gitt priskompensasjon. Driftstilskudd til nye organisasjoner må tas opp med Stortinget gjennom en proposisjon. Det er også mulig å yte prosjektstøtte på sak til sak basis. Midler til slik støtte er imidlertid ikke bevilget av Stortinget, men tas fra departementets konto for ymse utgifter.

Forsvarsdepartementet har siden begynnelsen av 60-årene gitt driftstilskudd til frivillige organisasjoner. Departementet hadde inntil 1994 ingen faste kriterier for hvem som kunne få en slik tildeling.

1.4.2 Overføringer

I 1994 gjennomgikk en intern arbeidsgruppe Forsvarsdepartementets rutiner for samfunnskontakt og tildeling av midler til frivillige organisasjoner. Formålet var å utvikle en helhetlig politikk for samfunnskontakt og økonomisk støtte for informasjonsprosjekter. Arbeidsgruppen kom fram til en del kriterier for å motta fast grunnstøtte. Ved en gjennomgang av de organisasjoner som mottok grunnstøtte mistet ni organisasjoner sin støtte fordi de ikke oppfylte disse kriteriene.

Samlet utgjorde støtten til frivillige organisasjoner i 1995 39,5 mill. kroner. I tillegg til fast grunnstøtte til organisasjoner som beløp seg til ca. 36,8 mill. kroner, ble det i 1995 bevilget ca. 2,7 mill. kroner til prosjektstøtte. Den største enkeltoverføringen var 23,7 mill. kroner i grunnstøtte til Det frivillige Skyttervesen. Organisasjonene Folk og Forsvar, Kvinners frivillige beredskap og Det frivillige Skyttervesen mottar alle over 85 prosent av sine totale inntekter fra Forsvarsdepartementet.

1.4.3 Virksomhetsområder

Departementet yter grunnstøtte til hovedsammenslutninger. Fordi enkelte organisasjoner har andre organisasjoner som medlemmer, mens andre opererer med antall abonnenter eller besøkende, er det vanskelig å gi noe eksakt bilde av organisasjonenes medlemsmasse. Departementet anslår imidlertid den samlede medlemsmasse til ca. 580 000.

Den overordnede målsettingen for organisasjoner som mottar grunnstøtte er å styrke forsvarsviljen og/eller evnen hos det norske folk og være nyttig for totalforsvaret. Støtten begrunnes også ut fra at organisasjoner skal bidra til økt interesse for og rekruttering til Forsvaret, samt å bidra til å opprettholde Forsvarets evne og vilje til å utføre sine oppgaver, såvel som folkets forsvarsmotivasjon. Internasjonal fredsbevarende og fredsbyggende aktivitet vektlegges.

Det frivillige Skyttervesen mottar ca. 63 prosent av de midler som blir fordelt som grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Forbundet ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1892. Det frivillige Skyttervesen driver et rekrutterings- og opplæringsarbeid som departementet anser som svært viktig for Forsvaret. I tillegg står de for driften av lokale skytterbaner som bl.a. Heimevernet benytter til sine øvelser. Også Norsk Aero Klubb og Norges Skytterforbund er interesseorganisasjoner som er viktige for rekrutteringen til Forsvaret.

Opplysningsorganisasjoner som mottar grunnstøtte må ha som mål å styrke folkeopplysningen gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid. Det legges vekt på å skape en bred sikkerhets- og forsvarsdebatt i samfunnet, og det legges derfor ingen føringer på hva organisasjonene skal informere om. Felles mål for opplysningsorganisasjonene som mottar støtte er at de skal informere enkeltmedlemmer, medlemsorganisasjoner og allmennheten om forsvarspolitikk, og gi opplæring i beredskapsarbeid for totalforsvaret.

1.4.4 Styringsgrunnlag

Grunnstøtte gis etter følgende kriterier

  • Organisasjonene må være landsdekkende.

  • Hovedsammenslutninger av organisasjoner bør prioriteres.

  • Organisasjonene må ikke vedkjenne seg politikk som strider imot norsk lov.

  • Organisasjonene må ikke ha en formålsparagraf som motarbeider den sikkerhets- og forsvarspolitikk som Stortinget har vedtatt.

  • Organisasjonene bør ikke ha som hovedoppgave å fremme sine medlemmers ve og vel.

Organisasjonene må sende inn årsregnskap til Forsvarets regnskapssentral og til departementet, årsmeldinger og budsjett for det året det søkes støtte for. Tildelingsbrev sendes til de organisasjoner som er tildelt støtte i begynnelsen av hvert budsjettår. Det er ikke stilt spesielle resultatkrav til organisasjonene i tildelingsbrevet. Forsvarsdepartementet har møter ca. tre ganger i året med opplysningsorganisasjonene. I tillegg sitter det til enhver tid en representant fra departementet i styret i Det frivillige Skyttervesen.

1.5 Justisdepartementet

1.5.1 Innledning

Justisdepartementet har i en årrekke bidratt med tilskudd til frivillige organisasjoner som driver virksomhet som på ulike måter understøtter departementets egne målsettinger. Departementet gjennomgår nå departementets forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner i lys av bestemmelsene i det nye økonomireglementet for staten. Det er i den forbindelse laget utkast til felles regler for denne gruppen tilskudd, blant annet når det gjelder kunngjøring, intern saksbehandling og beregning av tilskudd.

1.5.2 Overføringer

Den største kategorien som faller inn under meldingens avgrensningskriterier for frivillig organisasjoner under Justisdepartementes ansvarsområde, er tros- og livssynssamfunn. I 1995 ble det fordelt i alt 45,4 mill. kroner til tros- og livssynssamfunn. I tillegg ble det i 1995 bevilget 600 000 kroner til Norges Frikirkeråd.

Ut over støtten til tros- og livssynssamfunn ble det overført omlag 10 mill. kroner fra Justisdepartementet til andre frivillige organisasjoner i 1995. Dette utgjør en meget liten andel av den samlede bevilgning til justissektoren. Overføringene fordeler seg på omlag 30 organisasjoner.

1.5.3 Virksomhetsområder

1.5.3.1 Tros- og livssynssamfunn

Per 1. januar 1996 var det ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) 998 registrerte trossamfunn og 76 uregistrerte trossamfunn i Norge. I tillegg til disse kommer Human-Etisk Forbund, som er et livssynssamfunn. Begrepet «registrerte samfunn» innebærer at samfunnet er registrert hos fylkesmannen. Dette er en frivillig ordning som innebærer at samfunnet får visse rettigheter og plikter, f.eks. vigselrett.

Organisasjonene har rett til tilskudd fra staten og kommunene etter lov om trossamfunn av 13. juni 1969 nr. 25 og lov om tilskudd til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr. 64. Statstilskuddet blir gitt i form av tilskudd per medlem. Satsen blir utregnet med grunnlag i de årlige budsjetterte utleggene til Den norske kirke delt på medlemmene i statskirken. I 1995 var satsen for statstilskudd 148,20 kroner per medlem.

Det er ikke nødvendigvis sammenfall mellom SSBs tall og det reelle antall trossamfunn. Enkelte samfunn ønsker ikke å motta statsstøtte. Andre samfunn har en struktur som tilsier at de kun søker om tilskudd hos èn fylkesmann, for deretter selv å fordele støttebeløpet til menighetene. SSBs tall omfatter kun registrerte og uregistrerte trossamfunn med statstilskudd.

1.5.3.2 Andre organisasjoner

Organisasjoner som mottar støtte har sitt virkefelt på såvidt ulike områder som forebygging av kriminalitet, rehabilitering av tidligere straffedømte, redningstjeneste og styrking av det sivile beredskap. På flere områder er disse organisasjonene et verdifullt supplement til det offentliges innsats. Organisasjonene er av svært ulik type og størrelse, fra Norges Røde Kors til Foreningen for fangers pårørende.

Justisdepartementets tilskudd har i hovedsak karakter av grunnstøtte, uten at det stilles bestemte krav om resultater. Det er imidlertid en forutsetning for bevilgningen at organisasjonens virksomhet understøtter Justisdepartementets generelle målsettinger.

1.5.4 Styringsgrunnlag

Tilskuddene til frivillige organisasjoner tildeles på grunnlag av skjønn, og er ikke regulert av egne lover eller forskrifter. Gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget legges det en del føringer for hvem som skal få tilskudd. Det har inntil nå ikke vært fastsatt som standard at det skal framlegges opplysninger om eventuelle andre statlige bidrag eller samlet budsjett ved søknad om støtte. Dette vil bli endret i 1997. Departementet krever at mottaker avlegger rapport om aktiviteten som er finansiert ved tilskuddet

Kriterier for tildeling har vært basert på organisasjonenes generelle formål og eventuelle tidligere avlagte rapporter om virksomheten.

1.6 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

1.6.1 Innledning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) bygger i denne framstillingen stort sett på Korvald-utvalgets innstilling NOU 1988: 17 Frivillige organisasjoner, som også blir brukt i Statskonsults rapport 1996:4 Statlig støttepolitikk og endringer i det frivillige organisasjonslivet.

I hovedsak gir departementet støtte til følgende formål/organisasjoner:

  • Voksenopplæring i studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og folkehøgskoler

  • Privatskoler og privatskoleorganisasjoner ßEYPrivate høgskoler

  • Funksjonshemmedes organisasjoner

  • Foreningen Norden og Forbundet Unge Forskere

  • Den norske Sjømannsmisjon/Den norske kirke i utlandet

Bakgrunnen for at KUF gir tilskudd til frivillige organisasjoner er ulik ut fra hvilken sektor det er snakk om. Begrunnelsene kan oppsummeres som dels historisk betingede og dels ut fra behovet for frivillige organisasjoner som en del av utdanningssystemet. For studieforbundene, fjernundervisningsinstitusjonene og folkehøgskolene gir lovverket en ramme for virksomheten.

Framvekst og utforming av utdanningssystemet i Norge er et resultat av en historisk utvikling. Det har vært et samspill mellom offentlig skole og frivillige organisasjoner gjennom hele dette århundret og det har over tid vært endring i ansvarsforholdet mellom offentlig og frivillige opplæringstilbydere.

1.6.2 Overføringer

Overføringer over KUFs budsjett til frivillige organisasjoners virke beløp seg i 1995 samlet til 1,527 mrd. kroner. De største overføringene gikk ikke direkte til de frivillige organisasjonene som sådan, men til skoledrift og til studie- og opplæringstiltak i regi av frivillige organisasjoner. Tilskudd til privatskoler utgjorde ca. 679,5 mill. kroner. Andre områder med betydelige overføringer i 1995 var de private høgskolene med ca. 264,5 mill. kroner, folkehøgskolene med ca. 289,5 mill. kroner og studieforbundene med ca. 220,4 mill. kroner.

Tallene for privatskoler og private høgskoler viser departementets samlede overføringer til disse områdene. Andelen som går til privatskoler og private høgskoler som er drevet av frivillige organisasjoner er ikke skilt ut.

1.6.3 Virksomhetsområder

1.6.3.1 Studieforbund

Studieforbundenes virksomhet spenner over et bredt spekter av emner og fra begynneropplæring til opplæring på universitets- og høgskolenivå. Etter lov om voksenopplæring er studieforbundenes hovedoppgave «studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamen». Studiearbeidet har sin rot i folkeopplysningstradisjonen.

I Norge har myndighetene i liten grad valgt å bygge opp egne institusjoner for å ivareta voksnes opplæringsbehov. Det er derimot satset på at en naturlig rekruttering til kompetanseutvikling skjer på arbeidsplassene og gjennom frivillige organisasjoner, samtidig som de ordinære utdanningsinstitusjonene har opplæring av voksne som en del av sin virksomhet.

Størstedelen av bevilgningene til studieforbund er knyttet til deres voksenopplæringsaktiviteter. I 1996 mottok 32 studieforbund tilskudd fra staten. Studieforbundene hadde per 31. desember 1995 til sammen 348 medlemsorganisasjoner. Staten yter også tilskudd til drift av studieforbundenes fellesorgan, Voksenopplæringsforbundet (Vofo), som har alle studieforbundene som medlemmer (se omtale av fellesorgan, punkt 6.3.4).

Et studietiltak med statstilskudd skal i prinsippet være åpent for alle. En kan beskrive to innretninger for dette. Den ene tar i stor grad sikte på behovene deltakerne har som medlemmer i vedkommende studieforbunds grunnorganisasjon, f.eks. Norsk Musikkråds studieforbund. Det andre er tilbud med sikte på et åpent marked, slik Folkeuniversitetets virksomhet er et eksempel på.

Lov om voksenopplæring fastsetter som normalordning at eksamensrettet voksenopplæring på grunnskole- og videregåendeskole nivå er henholdsvis kommunenes og fylkeskommunenes ansvar. Loven åpner for at kommunalt eller fylkeskommunalt styringsorgan kan gjøre vedtak om at et studieforbund arrangerer slik eksamensrettet voksenopplæring. Opplæringen skal i så fall fullt ut finansieres av kommune/fylkeskommune.

Studiearbeid for særskilte målgrupper er prioritert fra statens side. Målgrupper som er spesielt nevnt er funksjonshemmede, fremmedspråklige, voksne med særlig svak førstegangsutdanning og voksne med spesielle omsorgsforpliktelser.

Tilskudd fra KUF til studieringer på høgre nivå og voksenopplæring i studieforbundene utgjorde i 1995 220,4 mill. kroner ( 3,7 mill. kroner til Vofo).

Tilskuddet er delt i en administrasjonsdel og en opplæringsdel. Studieforbundene kan også få til prosjekt til pedagogisk og administrativt utviklingsarbeid. Det gis også tilskudd til voksenopplæringstiltak for særskilte målgrupper.

Lover, forskrifter og bestemmelser

Lov om voksenopplæring, § 10 angir de vilkår som studieforbund må fylle for å bli godkjent og få rett til å motta statstilskudd. For studieforbund kreves at det skal være en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål og som består av minst to organisasjoner. Studieforbundene må ha en demokratisk organisasjonsform, en landsomfattende virksomhet, og en minimumsaktivitet målt i studietimer. Kravet om minimumsomfang av studietimer gjelder ikke politiske partiers studieforbund. I forskriftene til § 10 i loven er det lagt inn vilkår for å bli godkjent som studieforbund, bl.a. med hensyn til utbredelse og ved å fastslå at bransjeorganisasjoner og organisasjoner basert på kommersiell næringsvirksomhet ikke kan godkjennes som studieforbund. Voksenopplæringslovens § 19 gir bestemmelser om tilskudd til voksenopplæring i studieforbund, mens § 24 i samme lov gir bestemmelser om særlige tilskudd som også kan søkes av studieforbund og funksjonshemmedes organisasjoner. Nærmere bestemmelser av betydning for opplæring arrangert av studieforbundene er gitt i andre paragrafer i samme lov, særlig §§ 21 og 22.

Mål

Loven skal bidra til at voksne får sine opplæringsbehov ivaretatt. Begrunnelsen i § 1 i lov om voksenopplæring er firedelt:

  • et mer meningsfylt liv

  • likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter

  • personlig verdiorientering og utvikling

  • grunnlag for innsats i yrkes- og samfunnsliv

Likestillingsmålet er fortsatt den viktigste begrunnelsen for tilskuddene som gis til voksenopplæring. Statstilskuddet er gitt for å redusere deltakernes kostnader, og for å øke omfanget av voksenopplæringen, gi større likhet i adgang til opplæring for alle grupper av den voksne befolkning og like muligheter for innbyggere i alle deler av landet.

Ut fra lovens bestemmelser om deling av ansvar og plikter er det forutsatt at frivillige organisasjoner er viktige aktører på voksenopplæringsfeltet.

Av forarbeidene til loven framgår det at det er opp til den enkelte deltaker å vurdere hva som er meningsfull voksenopplæring, og at det offentlige derfor skal være tilbakeholden med å styre virksomheten inn mot enkelte områder. Det åpnes likevel for at det offentlige kan gjøre prioriteringer i tilknytning til sine bevilgninger.

Regjeringen har i noe varierende grad i de årlige budsjettproposisjonene konkretisert mål og prioriteringer for virksomheten. For 1995 og -96 er resultatmålene i hovedsak knyttet til utvikling og forbedring av administrasjon, samarbeidsordninger og kvalitetssystemer. Videre er kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning og opplæring med sikte på økt likestilling for funksjonshemmede og etniske minoritetsgrupper pekt på som særlig viktige utfordringer.

Rapportering-resultater-kontroll

Tilsagnsbrevene for tilskudd inneholder bestemmelser om formålet med tilskuddet, rapportering og beskrivelser av kontrollordningene. Tilsagnsbrevene for prosjektstøtte beskriver ofte i tillegg hvilke krav og prinsipper som gjelder for gjennomføringen av prosjektet. For grunnstøtte stilles vanligvis bare krav om rapport og revidert regnskap. Det blir vanligvis ikke stilt krav til rapport utover beskrivelse av omfang på opplæringen og at aktivitene skal være gjennomført i tråd med lov og forskrifter. I forbindelse med prosjektstøtte blir det oftest stilt spesifikke krav som for eksempel at prosjekterfaringer eller utviklede læremidler skal foreligge i en form som gjør at de er allment tilgjengelige.

I samsvar med intensjonene i lov og forskrifter, har studieforbundene ansvar for resultatene av virksomheten. I departementets krav til rapportering er det derfor i rimelig grad forsøkt å ta hensyn til frivillige organisasjoners egenart og selvstendighet. En vurdering av virksomheten bygger i hovedsak på omfanget av denne. I 1995 gjennomførte studieforbundene omlag 70 000 kurs med 764 160 deltakere med i alt 2 019 661 studietimer. Dette omfanget har vært stabilt på 1990-tallet. Studieforbundene gjennomførte i 1995 2 863 tiltak for særlige målgrupper med i alt 25 246 deltakere.

Statstilskuddet forutsetter at det drives opplæring etter regelverket beskrevet ovenfor, og tilskudd bortfaller dersom kravet ikke er oppfylt. Kontrollaspektet ivaretas videre ved at tilskudd til studieforbundene gis på grunnlag av gjennomsnittlig studieaktivitet de tre foregående år. For at aktiviteten skal kunne regnes med, stilles krav om godkjent studieplan (godkjent av studieforbundet), minste timetall og at et minimumsantall av deltakere har fullført.

Studieforbundene sender hvert år rapporter om virksomheten foregående år, årsmelding, regnskap og planer for etterfølgende år. Departementet foretar stikkprøvekontroller knyttet til enkelttiltak. Kontrollen omfatter organisasjonenes system for formidling av statstilskuddet, samt deres internkontroll. Ved kontroll nytter en også årsmelding og regnskap med revisjonsmelding for hele den virksomhet som det er mottatt statstilskudd til. Kontrollen skjer ved forberedte besøk hos organisasjonen.

Med bakgrunn i nytt økonomireglement har departementet utarbeidet ny forskrift om regnskap og kontroll i studieforbund. Dette er planlagt satt i verk fra 1997.

1.6.3.2 Fjernundervisningsinstitusjoner

Av de 14 fjernundervisningsinstitusjonene er fem eiet av ideelle organisasjoner med individuelle medlemmer. Videre er tre eiet av bransjeorganisasjoner, mens resten er selvstendige stiftelser eller del av aksjeselskaper. De to største institusjonene er selvstendige stiftelser med ideelt formål, mens den tredje største eies av landsomfattende organisasjoner. Disse tre største institusjonene dekker til sammen 90 prosent av de uavhengige fjernundervisningsinstitusjonenes virksomhet.

For å få godkjenning som fjernundervisningsinstitusjon kreves det at fjernundervisning er hovedformål og viktigste undervisningsmetode. Virksomheten skal være landsdekkende og ha et ideelt, allmennyttig formål. Fjernundervisningsvirksomheten skal være organisatorisk og økonomisk adskilt fra eventuell annen virksomhet. § 25 i lov om voksenopplæring gir bestemmelser for fjernundervisning ved godkjente fjernundervisningsinstitusjoner.

Fjernundervisningsinstitusjonene hadde i 1995 94 000 innmeldinger, og 61 000 fullføringer. Ved omregning tilsvarer dette ca. 6 200 heltidsstudenter i disse institusjonene. Det har vært økning i lengden på kursene, og det har blitt et økende innslag av eksamensrettet opplæring, og da særlig på høyere nivå, i de frittstående fjernundervisningsinstitusjonenes virksomhet.

På samme måte som for studieforbundene ytes det støtte både direkte til fjernundervisningsinstitusjonene og til fellesorganer/paraplyorganisasjoner (se punkt 6.3.4).

Bevilgningen for 1995:

Tilskudd til frittstående fjernundervisningsinstitusjoner 35 594 Tilskudd til NFF og ICDE (fellesorgan) 2 295

Fordelingen av bevilgningen til den enkelte fjernundervisningsinstitusjon skjer på grunnlag av den gjennomsnittlige aktiviteten de tre foregående år. Prosjektstøtte gis på grunnlag av søknader med budsjett. For tildelingsbrev, krav til rapportering og kontroll benyttes samme kriterier som beskrevet overfor studieforbundene.

1.6.3.3 Folkehøgskoler

Folkehøgskolen i Norge er forankret i egen lov fra 1949 og endret i lov nr. 64 av 8. juni 1984 Om folkehøgskoler. Grunnlaget for tilskudd til folkehøgskolene er den historiske bakgrunn og utvikling sammen med et behov for et skoleslag som er selvstendig, og ikke en del av eller parallell til videregående opplæring eller høyere utdanning. Folkehøgskolen skal fremme allmenndanning på ulike alders- og utdanningstrinn. Innenfor denne rammen blir verdigrunnlag og målsetting fastsatt av den enkelte skoleeier.

I 1995 var det 80 folkehøgskoler og 3 folkehøgskolelignende tiltak. Av disse var 10 eid av fylkeskommunene, mens resten er drevet av private, frivillige organisasjoner. I 1995 var det 31 897 deltaker på folkehøgskolenes kurs, omregnet i årselever blir tallet 7 114. Det meste av virksomheten er hovedkurs på 33 uker. Kortkurs med varighet fra 3 dager til 16,5 uker utgjør 14 prosent av virksomheten. Kortkursene har emner og temaer over et vidt spekter, mens hovedkursene profilerer seg på noen fag- og emneområder.

Samlet ble det overført 289,4 mill. kroner fra KUF til de organisasjonsdrevne folkehøgskolene i 1995.

Tilsagn om tilskudd til folkehøgskolene skjer på grunnlag av bestemmelser i lov, forskrifter og regelverk og de årlige budsjettproposisjoner. Tilskuddet er tredelt: basistilskudd som er likt for alle skoler, kapitaltilskudd utregnet etter en prosent av godkjent kostnadsramme og tilskudd på grunnlag av gjennomsnittlig elevtall for de siste tre år. Offentlige driftstilskudd gis med 5/6 fra staten og 1/6 fra fylkeskommunene.

Departementet mottar rapporter og statistikk om opplæringen, og revidert regnskap for hver enkelt skole. Det er utarbeidet ny forskrift for regnskap og rapport for folkehøgskolene, og det legges opp til at disse skal gjelde fra 1.januar 1997.

Det er fremmet en egen stortingsmelding, nr. 51 1995-96, om folkehøgskolene høsten 1996, St.meld. nr. 51 (1995-96), Om folkehøgskolen og utdanningssamfunnet.

1.6.3.4 Fellesorgan

Voksenopplæringsforbundet, Folkehøgskolerådet, informasjonskontorene for folkehøgskolene, Norsk Forbund for fjernundervisning og International Council for Distance Education mottar støtte til drift av sine sekretariater.

Tilskudd til fellesorgan/paraplyorganisasjoner begrunnes i deres sentrale rolle i pedagogisk og administrativt utviklingsarbeid på feltet. Samtidig samordner og effektiviserer disse fellesorganene departementets kontakt med organisasjonene.

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) har alle studieforbundene som medlem, og de har også mange private og offentlige institusjoner som konsultative medlemmer. Norsk forbund for fjernundervisning (NFF) har både frittstående og offentlige fjernundervisningsinstitusjoner som sine medlemmer. International Council for Distance Education (ICDE) er en verdensomspennende organisasjon med hovedkontor i Oslo.

Departementets kontakt med studieforbundene skjer i stor grad gjennom fellesorganet Vofo. NFF er konsultativt medlem av Vofo. Departementet samarbeider imidlertid direkte med NFF om fjernundervisningssaker. Disse fellesorganene har vært konsultert ved utformingen av tilskudds-, rapporterings- og kontrollsystemer, og spiller en aktiv rolle i utviklingsarbeid.

Organisatorisk er det en todeling av folkehøgskolene, der Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) organiserer personalet i de tidligere kristelige ungdomsskolene, og Norsk Folkehøgskolelag (NF) ved de frilynte og tidligere amtsskolene. Tilsvarende er det to informasjonskontorer: Informasjonskontoret for de kristne folkehøgskolene (IKF) og Informasjonskontor for folkehøgskolen (IF). Folkehøgskolerådet er et frittstående organ sammensatt av tre representanter fra hver av folkehøgskoleorganisasjonene.

1.6.3.5 Privatskoler og privatskoleorganisasjoner

Skoleåret 1995-96 var det 202 norske privatskoler som fikk statstilskudd. 88 av skolene var private grunnskoler, mens 114 av skolene var private videregående skoler. På disse skolene var det ca. 18 500 elever.

Lov av 14. juni 1985 nr. 73 Om tilskudd til private grunnskular og skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven) gir regler om statstilskudd til disse skolene. § 1 i loven beskriver formålet;

«Føremålet med denne lova er å medverka til å sikra at det kan skipast og drivast private skular».

Private skoler må ha godkjenning av departementet for å få rett til tilskudd i henhold til privatskoleloven. Private skoler som er godkjent som stønadsberettiget, får tilskudd etter § 26. Departementet kan trekke godkjenningen av en skole tilbake når vilkårene i privatskoleloven ikke lenger er oppfylt. Med hjemmel i privatskoleloven blir det foretatt tilsyn og kontroll av de private skolene som får tilskudd fra staten. Statens utdanningskontor fører økonomisk og faglig tilsyn med skolene, og kommunene har samme tilsynsfunksjon med de private grunnskolene som de har for grunnskolen forøvrig.

Det ble i 1995 bevilget 679,5 mill. kroner til privatskoler. Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av gjeldende tilskuddsordning for private skoler. Utredningen vil bli lagt fram i 1997.

Tilskuddet til privatskoleorganisasjoner ble gitt første gang i 1994 og er begrunnet med at privatskoleorganisasjonene etter hvert behandler en del samordningssaker som også departementet kan ha nytte av.

I 1995 ble det bevilget 200 000 kroner til privatskoleorganisasjonene. Statstilskuddet finansierer bare en del av organisasjonenes arbeid. Følgende fem organisasjoner mottok støtte i 1996: Steinerskolene i Norge, Kristne Friskolers Forbund, Norske Privatskolers Landsforbund, Private Handelsskolers Landsforbund og Norsk Montessoriforbund. Det tas ved fordelingen hensyn til antall medlemsskoler i den enkelte forening, antall elever og klasser. Støtten gis som grunntilskudd til foreningenes generelle aktivitet.

1.6.3.6 Private høgskoler

Lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høgskoler (privathøyskoleloven), fastsetter de vilkårene som må være oppfylt for at private høgskoler skal kunne få tildelt eksamensrett og eventuelt statstilskudd.

For tildeling av statstilskudd fastsetter loven i tillegg til kravet om eksamensrett, følgende spesielle vilkår. Høgskolen må enten a) være opprettet av religiøse eller etiske grunner, b) være opprettet som et faglig-pedagogisk alternativ, eller c) utfylle det offentliges utdanningstilbud på felt der det er et udekket behov. Når det gjelder sistnevnte vilkår for statstilskudd, må disse tilbudene også være tilpasset de samlede offentlige planene for høgere utdanning i regionen. I tillegg vil budsjettrammene være avgjørende for om nye høgskoler/studier kan ytes tilskudd.

Følgende typer av private høgskoler får statstilskudd over kap. 0282: helsefaghøgskoler, teologiske høgskoler, pedagogiske høgskoler, økonomiske høgskoler, ingeniør- og datahøgskole og arkitekthøgskole. Tilskuddet til de til sammen 27 private høgskolene utgjorde i 1995 264 565 000 kroner.

Privathøyskoleloven foreskriver at tilskuddet skal regnes ut som produktet av en normalsats per student fastsatt av Stortinget, og et studenttall fastsatt av Kongen. Normalsatsene fastsettes med veiledende utgangspunkt i driftskostnad per student i statlig høgskoleutdanning (normalkostnad), og som en prosentsats av denne. I tillegg har det i flere år vært tildelt husleietilskudd til helsefagskolene og Dronning Mauds Minne. Det har også vært ytt andre særskilte tilskudd.

Det var høsten 1995 registrert 13 580 studenter på studier med statstilskudd ved de private høgskolene.

1.6.3.7 Funksjonshemmedes organisasjoner

Tilskuddene til enkelte av de funksjonshemmedes organisasjoner har tidligere vært gitt som driftsmidler. Utvalget av organisasjoner har sammenheng med hvilke som har hatt tilknytning til de tidligere statlige skoler for spesialundervisning, nå statlige kompetansesentre. De senere årene har departementet overfor organisasjonene synliggjort en dreining mot undervisningsrelaterte formål. Det er også arbeidet med kriterier for tildeling. Støttebeløpet var totalt på 780 000 kroner fordelt på 6 organisasjoner i 1995. Det kreves rapportering fra virksomheten og revidert regnskap.

Sentralt Brukerforum ble opprettet 1993. Forumet har til hensikt å sikre brukermedvirkning i forbindelse med omstruktureringen av spesialundervisningen. Sentralt Brukerforum mottok i 1995 230 000 kroner i statsstøtte. KUF er med i forumets arbeidsutvalg og deltar på hvert av de 4 årlige møtene. 26 organisasjoner er representert i forumet. FFO har sekretariatsfunksjon.

KUF er gitt ansvar for spesifikke tiltak i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-97, knyttet til tegnspråkopplæring for foreldre, barn og lærere. Her er aktivt samarbeid med hørselshemmedes organisasjoner påkrevet, og det gis tilskudd til konkrete prosjekter.

Ved tildeling av midler blir følgende vektlagt:

  • midlene bør primært nyttes til undervisningsformål

  • vurdering av søknader fra organisasjonene sees i tilknytning til omstruktureringen av spesialundervisning og KUFs tiltak under Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede

  • i søknadene må det framgå fra hvilke andre offentlige instanser det søkes om midler og beløp det er snakk om

Det kreves rapportering fra virksomheten og revidert regnskap.

1.6.3.8 Foreningen Norden og Forbundet Unge Forskere

Foreningen Norden har ca. 9 000 medlemmer og 118 lokallag, og har til formål å styrke og utvide det nordiske samarbeidet. Organisasjonen får støtte fordi den ivaretar en viktig funksjon som informasjonsspreder, bidrar til økt samarbeid og utveksling mellom nordiske land og utvikler skoleelevers kunnskap om og oppfatninger av de nordiske land. I 1995 ble det tildelt 1 mill. kroner til Foreningen Norden.

Fra 1995 har støtten til Foreningen Norden blitt gitt som rammebevilgning til skolevirksomhet. Gjennom rammebevilgning står organisasjonen mer fritt til å disponere tilskuddene enn før, men samtidig må bevilgningene brukes til skolevirksomhet. Dette kontrolleres gjennom årlig rapportering fra organisasjonen.

Forbundet Unge Forskere får støtte fra Norges Forskningsråd, primært for å avholde konkurransen Unge Forskere, men får også noe støtte til drift. Forbundet har ca. 400 medlemmer, og fikk i 1995 bevilget 460 000 kroner, vesentlig som prosjektstøtte.

1.6.3.9 Den norske Sjømannsmisjon / Den norske kirke i utlandet

Den norske Sjømannsmisjon (DNS) er den eneste frivillige kristelige organisasjon som mottar årvisse tilskudd over de statlige kirkebudsjetter. Tilskuddet er basert på Stortingets behandling av St. meld. nr. 49 (1992-93), jf. Innst. S. nr. 91 (1993-94). DNSs virksomhet i Norge sikter primært mot å støtte virksomheten i utlandet. Organisasjonen har ingen total oversikt over antallet medlemmer som er knyttet til de 1295 foreninger og lag.

De totale utgifter ved virksomheten i utlandet i 1995 var i henhold til organisasjonens regnskaper på 73,2 mill. kroner. Omlag 17 mill. kroner ble gitt som statlig tilskudd. Statstilskuddet er utelukkende rettet mot virksomheten i utlandet. Støtten til DNS gis som et generelt tilskudd og organisasjonene har stor frihet i tilretteleggelsen av sitt arbeid. Organisasjonen rapporterer årlig til departementet om bruken av midler. Statstilskuddet er begrunnet i at organisasjonen på vegne av Den norske kirke skal ivareta den kirkelige betjening av nordmenn i utlandet. Virksomheten har primært et kirkelig innhold og grunnlag, og innebærer også et praktisk og sosialt velferdsarbeid. Virksomheten sees som en viktig del av vår maritime aktivitet, og en ikke uvesentlig bidragsyter til å styrke vår totale internasjonale konkurransekraft gjennom sitt menneskelige element, jf. St.meld. nr. 28 (1995-96) Hvor fartøy flyte kan... De maritime næringer og Innst. S. nr. 241 (1995-96).

1.6.3.10 Frivillige kristelige organisasjoner

De frivillige kristelige organisasjonene utfører et verdifullt arbeid som dels supplerer og dels ivaretar vesentlige kirkelige oppgaver på vegne av Den norske kirke. Disse organisasjonen hører ikke inn under et bestemt fagdepartement, fordi deres virksomhet er svært forskjelligartet. Statlig tilskudd til disse organisasjonene gis av de departementer som den aktuelle virksomhet hører inn under.

1.7 Kommunal- og arbeidsdepartementet

1.7.1 Innledning / overføringer

Kommunal- og arbeidsdepartementet samhandler med frivillige organisasjoner hovedsakelig innenfor Innvandringsavdelingens ansvarsområde, innenfor samiske formål, samt på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

Samlet tilskudd til frivillige organisasjoner fra Kommunal- og arbeidsdepartementet utgjorde i 1995 25,4 mill. kroner. Hovedtyngden av organisasjoner finnes under Innvandringsavdelingens ansvarsområde.

1.7.2 Virksomhetsområder

1.7.2.1 Innvandringsavdelingens ansvarsområde

Den etterfølgende beskrivelse av tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner innen Innvandringsavdelingens ansvarsområde baserer seg på situasjonen slik den var i 1995. Det ble gjennomført visse endringer i tilskuddsordningen fra og med budsjettåret 1996. Statusbeskrivelsen er således ikke fullt ut i samsvar med dagens situasjon.

Like muligheter til samfunnsdeltakelse er et overordnet innvandringspolitisk mål. I det norske samfunnet spiller organisasjonslivet en vesentlig rolle når det gjelder å ivareta ulike gruppers interesser og behov. Imidlertid er mange innvandrere lite engasjert i tradisjonelt norsk organisasjonsliv. I tillegg vil det være interesser som berører innvandrere spesielt, og som ikke vil kunne bli ivaretatt gjennom deltagelse i tradisjonelt organisasjonsliv. Det vil derfor ofte være en forutsetning for samfunnsdeltagelse at de organiserer seg i egne grupper på egne premisser.

På denne bakgrunn kan innvandrerorganisasjoner være talerør overfor og samarbeidspartnere med, lokale og sentrale myndigheter når det gjelder å ivareta interesser, samt iverksetting av ulike tiltak, som f.eks. informasjon. De kan også ha oppgaver som brobyggere mellom innvandrere og befolkningen forøvrig. Selvorganisering blant innvandrere kan også fungere som springbrett for videre deltagelse i tradisjonelt norsk organisasjonsliv. I dag gis det støtte til et stort antall lokale innvandrerorganisasjoner og et mindre antall landsdekkende organisasjoner.

Under programkategori 13.20 Innvandring, kap. 521-Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, disponerer Kommunal- og arbeidsdepartementet fem ulike tilskuddsordninger, der bl.a. frivillige organisasjoner kan søke om ulike former for støtte. De er ikke hjemlet i lov eller forskrift. Ordningene forvaltes av Utlendingsdirektoratet, og omfattet i 1995 støtte til:

  • landsdekkende organisasjoner

  • lokale innvandrerorganisasjoner og -aktiviteter

  • tilbakevending av flyktninger

  • holdningsskapende opplysningsarbeid

  • forsøks- og utviklingstiltak

I løpet av 1995 ble det bevilget i underkant av 21 mill. kroner fordelt på drifts- og prosjektstøtte. Driftsstøtte til frivillige organisasjoner gis under de to første tilskuddsordningene, mens prosjektstøtte i hovedsak gis under de tre siste.

Tilskudd til landsdekkende organisasjoner

Formålet med ordningen er å støtte organisasjonsvirksomhet av landsdekkende karakter som arbeider innenfor målet om likeverdige muligheter for innvandrere. Det kan gis støtte til organisasjoner som:

  • bidrar til å dokumentere og motvirke rasisme og diskriminering

  • fremmer samarbeid på landsbasis mellom innvandrere og flyktninger og er brobyggere i forhold til befolkningen forøvrig

  • ivaretar asylsøkeres, flyktningers og innvandreres rettigheter, med særlig fokus på situasjonen for kvinner, barn og unge.

I 1995 ble det fordelt ca. 4,5 mill. kroner i driftsstøtte til tyve organisasjoner. De seks største mottok til sammen ca. 4 mill. kroner av dette beløpet. De største tilskuddsmottakerne er Antirasistisk senter (ARS) som mottok 2 mill. kroner, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mottok 1,25 mill. kroner, samt Selvhjelp for flyktninger og innvandrere, MIRA, Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

Disse organisasjonene representerer en bredde og utfyller hverandre i forhold til formålet med ordningen. Alle organisasjonene er avhengige av statlig driftsstøtte.

Søknadene om statlig støtte må inneholde årsplan, budsjett og opplysninger om det søkes om støtte fra andre kilder. I tillegg vurderes søknadene utfra evt. tidligere regnskap og rapportering. Det er ikke minstekrav om antall medlemmer. Det er Utlendingsdirektoratet som vurderer søknadene og innstiller overfor departementet, som fatter endelig vedtak og sender tildelingsbrev. Direktoratet foretar utbetaling.

Tildelingsbrevet inneholder, foruten tilsagnsbeløpet og hva staten har vektlagt i forhold til søknaden, betingelser for støtten. Vilkårene i tildelingsbrevet skal aksepteres, det skal sendes inn reviderte planer og budsjetter i tråd med tilsagnsbeløpets størrelse, det skal sendes inn terminvise rapporter og regnskap for bruk av midlene i forkant av terminutbetalingene (4 per år), samt evt. regnskap og årsrapport. Revidert regnskap og årsrapport skal sendes innen en viss frist påfølgende år.

Kontrollen med tilskuddsmottagerne går ut på at reviderte planer og budsjetter, samt den terminvise rapporteringen, og evt. rapportering for foregående år, skal godkjennes i forkant av de terminvise utbetalingene.

Tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og-aktiviteter

Formålet med ordningen er å gi innvandrere likeverdige forutsetninger for gjennom egne organisasjoner å engasjere seg i sosiale og kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet, blant annet i samarbeid med andre organisasjoner og instanser, og å fremme felles interesser i forhold til lokale myndigheter.

I 1995 ble det fordelt ca. 6,8 mill. kroner i støtte via Utlendingsdirektoratet til kommuner og fylkeskommuner, som igjen fordeler støtten til lokale innvandrerorganisasjoner og -aktiviteter. Det gis i hovedsak driftsstøtte, men også støtte til enkeltaktiviteter. I tillegg kommer støtte til opplæring i organisasjonsarbeid.

Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad tilskuddsordningen bidrar til samarbeid og dialog med lokale myndigheter. Imidlertid vurderes driftsstøtte til organisasjoner å være viktig fordi de kan utgjøre en nødvendig plattform som utgangspunkt for slikt samarbeid. Støtten går i mindre grad til samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Imidlertid synes det klart at tilskuddsordningen har bidradd til et mangfold av lokal selvorganisering blant innvandrere, og organiseringen følger i stor grad etniske/kulturelle skillelinjer.

De fleste organisasjonene som mottar støtte, er basert på medlemskap. Selv om de har en viss egenfinansiering, vil de lokale organisasjonenes aktivitetsnivå i stor grad være avhengig av statlig støtte. Det er likevel et mål at de ikke skal bli permanent avhengige av statlig støtte.

Tilskuddsmidlene fordeles til kommuner og fylkeskommuner med et per capita-beløp per utenlandsk statsborger fra visse land. Tildelingsbrevet til kommuner/fylkeskommuner inneholder, foruten tilsagnsbeløpet, en poengtering av at tilskuddsmidlene skal brukes i tråd med formålet med ordningen. Det er ikke regnskapsplikt, ettersom kommune-/fylkeskommunerevisjonen står ansvarlig. Det skal sendes inn rapport for bruk av midlene (måloppnåelse) innen en viss frist påfølgende år. Utbetaling av 2. terminbeløp (2 per år) forutsetter innsendelse av rapport for foregående år, samt at evt. ubenyttede midler skal tilbakeføres. Resultatkrav og kontroll i forhold til tilskuddsmottagerne er kommunenes/ fylkeskommunenes ansvar.

Det er den enkelte kommunes/fylkeskommunes ansvar å administrere ordningen mest mulig på lik linje med annen støtte til frivillige organisasjoner. Det er likevel et krav at søknadene behandles ut fra aktivitetsplaner, budsjett, evt. tidligere regnskap og rapport fra foregående år, samt krav om rapportering og regnskap.

Tilskudd til tilbakevending av flyktninger

Denne ordningen er todelt: Støtte til individuell tilbakevending, samt til prosjekter for utvikling og utprøving av tiltak som har som mål å forberede flyktninger på tilbakevending til hjemlandet, og som bidrar til at flyktninger så raskt som mulig skal kunne ta ansvar for egen livssituasjon i Norge. Prosjektstøtte kan søkes av aktører i offentlig sektor, bedrifter, institusjoner, enkeltpersoner, samt frivillige organisasjoner. Midlene skal også brukes til å formidle resultater og erfaringer. Det er krav om brukermedvirkning, samt opplegg for formidling av resultater og erfaringer. I løpet av 1995 ble det fordelt ca. 4,4 mill. kroner til 9 prosjekter i regi av frivillige organisasjoner.

Søknader over 300 000 kroner skal avgjøres av departementet etter innstilling fra Utlendingsdirektoratet. Det er direktoratet som skriver tildelingsbrev, og det kreves ikke innsendelse av revidert prosjektplan og budsjett i tråd med tildelingsbrevet. Prosjekter som løper over flere år krever årlig rapportering og revidering av regnskap.

Tilskudd til holdningsskapende opplysningsarbeid

Denne ordningen er øremerket prosjekt- og aktivitetsstøtte til frivillige organisasjoner, grupper eller enkeltpersoner, samt lokale institusjoner som f.eks. skoler. Formålet med ordningen er å støtte aktiviteter som skal skape gode forhold mellom innvandrere og nordmenn. I det holdningsskapende arbeidet benyttes en nettverksstrategi som går ut på å aktivisere, bevisstgjøre og informere allerede eksisterende nettverk. Utgangspunktet er at gode forhold best skapes ved å spre informasjon gjennom samhandlingsaktiviteter lokalt.

I 1995 ble det fordelt ca. 4,3 mill. kroner til 40 prosjekter og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Følgende eksempler illustrerer tildelinger til frivillige organisasjoner i 1995:

  • Ungdom mot rasisme: 2,6 mill. kroner til den norske delen av Europarådets ungdomskampanje.

  • Noregs Ungdomslag: 290 000 kroner til et ungdomsprosjekt mot rasisme på Vestlandet.

  • Norges Bondekvinnelag: 70 000 kroner for å bedre innvandrerkvinners situasjon i bygdene.

Søknad om støtte må inneholde prosjekt- eller aktivitetsplan, budsjett og opplysninger om det søkes om støtte fra andre kilder. Som hovedregel utbetales støtten først etter at tiltaket er gjennomført. Bare unntaksvis ytes det forskudd. Dette betyr at det skal sendes inn rapport og regnskap før utbetaling finner sted. For flerårige tiltak skal det sendes inn rapport og regnskap årlig, og det er årlig utbetaling av tilskudd. Det vurderes fra sak til sak om Utlendingsdirektoratet skal delta i referansegrupper e.l. for de ulike tiltakene, eller om det er tilstrekkelig med løpende dialog eller kun rapport etter at tiltakene er avsluttet.

Ved søknadsbehandlingen er det et løpende samarbeid for utveksling av søknader og samarbeid om støtte med en arbeidsgruppe for flerkulturelle tiltak med representanter fra NORAD, Norsk Kulturråd, Kulturdepartementet og Rikskonsertene, og Husbanken i forbindelse med bo- og nærmiljøtiltak.

Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak

Det gis kun øremerket prosjektstøtte innenfor denne tilskuddsordningen. Formålet er å utvikle gode måter å arbeide, og deretter formidle og informere om resultatene til ulike forvaltningsnivå og frivillige organisasjoner. Det kan gis støtte til: arbeid, kvalifisering og utdanning, barn og unge, samt til formidling av kunnskap fra tidligere forsøk til aktuelle brukere. Det er krav om brukermedvirkning, samfinansiering med annen offentlig myndighet og opplegg for formidling av resultater og erfaringer. I løpet av 1995 ble det fordelt 574 000 kroner i prosjektstøtte til fem frivillige organisasjoner.

Søknadsrutinene er her i hovedsak sammenfallende med dem som er beskrevet for de foregående støtteordningene. Ut fra tilsagnsbeløpenes størrelse, samt om tilskuddsmottakerne har etablerte rutiner for revisjon eller ikke, kan revisjonsplikten frafalles. Kontroll med tilskuddsmottagerne går ut på at reviderte prosjektplaner og budsjetter, samt bekreftelser på prosjektenes framdrift, skal godkjennes i forkant av de terminvise utbetalingene. I tillegg kontrolleres at evt. ubenyttede midler tilbakeføres. For prosjekter der revisjonsplikten er frafalt, blir regnskapene kontrollert.

1.7.2.2 Samiske formål

Etter andre verdenskrig er landsomfattende samiske organisasjoner dannet både i Norge, Sverige og Finland, samt på nordisk nivå. Aktiviteten i samiske organisasjoner er økende.

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til samiske hovedorganisasjoner ble fastsatt av Sametinget 9. juni 1993. Formålet med ordningen er å styrke samepolitisk virksomhet gjennom landsomfattende organisasjoner som har som formål å fremme samisk identitet, språk, kultur og samfunnsliv. En hovedorganisasjon skal være landsdekkende, ha minst 500 medlemmer samt ha lokallag i minst 3 fylker for å være tilskuddberettiget. I 1995 er 4 organisasjoner omfattet av ordningen. I tillegg fikk den norske seksjon i Samerådet tilskudd. I 1995 ble det avsatt 2,6 mill. kroner til samiske hovedorganisasjoner. Fordelingen av tilskuddet foretas av Sametingsrådet.

Sametinget fastsatte forskrifter for samiske kulturorganisasjoner i mai 1996. Tilskuddet kan tildeles samiske kunstnerorganisasjoner, lokale samiske foreninger og samisk idrett. Det legges vekt på at ordningen skal bidra til et rikt, variert og aktivt samisk kulturliv. I 1996 ble det avsatt 0,8 mill. kroner til dette formålet. Det er Samisk kulturråd som forestår tildelingen, mens Sametingsrådet er klageinstans.

Styringsgrunnlag

Sametinget er delegert myndighet til å utarbeide retningslinjer for og foreta fordelinger av tilskudd til samiske organisasjoner. Organisasjonene har rapporteringsplikt til Sametinget. Det skal redegjøres for bruken av midlene, og det skal foreligge regnskap før eventuell ny tildeling.

Søknad om tilskudd for hovedorganisasjonene skal inneholde en oversikt over organisasjonens virksomhet. Det gis grunntilskudd, aktivitetstilskudd og «annet tilskudd». Grunntilskuddet utgjør 25 prosent av bevilgningen, og fordeles likt mellom de landsomfattende organisasjonene. 40 prosent av bevilgningen gis som aktivitetstilskudd som fordeles etter medlemstall. 15 prosent av tilskuddet kan gis til samarbeid på nordisk plan. Den resterende bevilgning fordeles på grunnlag av organisasjonenes andel lokallag, aktivitetsnivå og egenfinansieringsandel.

Når det gjelder kulturorganisasjonene skal søknad om tilskudd inneholde årsplan og budsjett, samt årsberetning og regnskap for foregående år. Det tildeles ikke støtte til foreninger som er tilknyttet en hovedorganisasjon.

1.7.2.3 Organisasjoner på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

Det finnes en rekke frivillige organisasjoner på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, men bare et fåtall av dem får tilskudd over statsbudsjettet. Under programkategori 13.30 Arbeidsmiljø og sikkerhet, kap 536- Arbeidsmiljøtiltak, disponerer Kommunal- og arbeidsdepartementet en støtteordning der bl.a. frivillige organisasjoner kan søke om støtte til informasjons- og opplæringstiltak knyttet til arbeidsmiljø- og sikkerhet. Støtteordningen er ikke hjemlet i lov eller forskrift. For 1995 ble det satt av 700 000 kroner til informasjon og opplæring. Kommunal- og arbeidsdepartementet disponerer i tillegg to tilskuddsordninger som er knyttet til spesifikke organisasjoner. Disse er Norsk Brannvern Forening og Arbeidsmiljøsenteret.

Tilskudd til informasjon og opplæring går i hovedsak til ikke-offentlige organisasjoner/ institusjoner og i noen tilfeller til statlig, fylkeskommunale eller kommunale institusjoner. Søknad om tilskudd må inneholde en beskrivelse av det aktuelle prosjektet, budsjettplan, hvilke andre instanser det søkes støtte fra samt oversikt over samarbeidspartnere. Mottakerne av tilskuddene må avgi regnskap og aktivitetsrapport før midlene utbetales.

Sentralt formål for Norsk Brannvern Forening (NBF) er å forebygge personskade og hindre tap av liv og verdier ved brann. Dette gjøres særlig gjennom formidling av informasjon om brannvern, kursvirksomhet samt brannteknisk kontroll. Departementets støtte var 500 000 kroner i 1995.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) spesifiserer i tilsagnsbrevet hvilke typer tiltak bevilgningen er knyttet til. NBF må bekrefte at beløpet benyttes til det spesifiserte formålet. Direktoratet har regelmessige kontaktmøter med NBF. Styring skjer også ved at DBE er medlem i styret for Norsk Brannvern Foreningen.

Arbeidsmiljøsenterets hovedformål er å fremme arbeid og samarbeid om helse, miljø- og sikkerhet gjennom informasjon, opplæring og faglig veiledning. Fra og med 1995 mottar Arbeidsmiljøsenteret 700 000 kroner i støtte til drift.

Departementet er representert i styret og representantskapet for Arbeidsmiljøsenteret gjennom Direktoratet for arbeidstilsynet. Departementet spesifiserer i de årlige tilsagnsbrevene hvilke aktiviteter støtten skal gå til, samt at det skal rapporteres på regnskap og aktivitet før ny tildeling av midler.

1.8 Kulturdepartementet

1.8.1 Innledning

Kulturdepartementet gir støtte til et bredt spekter av frivillige organisasjoner på kultur- og idrettsområdet.

Innen kultursektoren fikk studiearbeidet i organisasjonsregi offentlig støtte fra 1935/36. I hele etterkrigstiden har det offentlige vært opptatt av å legge forholdene til rette for frivillig organisert kulturaktivitet. Økonomisk støtte til organisasjonene har vært et av de viktigste virkemidlene. I kulturmeldingene på 70-tallet slås det fast at stat og kommune har til oppgave å legge til rette for organisasjonenes arbeid. Kulturell egenaktivitet skulle styrkes.

Gjennom de 133 år staten har ytt økonomiske bistand til den organiserte idretten, har en rekke motiver for støtten vært framhevet. Historisk er det den nytteorienterte idretten, der motivene har vært forsvar, folkehelse, og fysisk fostring av barn og ungdom, som har dannet grunnlaget for statens positive holdning. Etter hvert har også andre og mindre nytte- og formålsorienterte momenter blitt trukket inn. I dag understrekes både nytteverdien og egenverdien. Nytteverdien defineres gjennom idrettens helse- og trivselsbringende effekt. Egenverdien knyttes både til idretts- og friluftsaktiviteter som samfunnsbyggende faktorer, og til de gleder og opplevelser idretten skaper.

1.8.2 Overføringer

De samlede overføringer til frivillige organisasjoner var i 1995 på ca. 284,4 mill. kroner. Idrettsområdet mottak ca. 230 mill. kroner i overføringer, på kulturområdet var den samlede støtte ca. 53,3 mill. kroner, mens det ble ytt 0,9 mill. kroner til frivillig virke innen film- og medieformål.

Det største tilskuddet var rammebevilgningen til Norges Idrettsforbund (NIF) på 191,5 mill. kroner. I tillegg mottok NIF omlag 29 mill. kroner som øremerkede midler eller som ordinære budsjettmidler fra Kulturdepartementet. I den andre enden av skalaen befinner flere organisasjoner innen kultursektoren seg. De minste tilskuddene som ytes fra departementet er på ca. 15 000 kroner.

Under film- og medieformål ble det i 1995 gitt støtte til Norsk Filmklubbforbund, Norsk Smalfilm- og videoforbund samt til en frivillige initiert og gjennomført kortfilmfestival. Til sammen utgjorde støtten 910 000 kroner.

1.8.3 Virksomhetsområder

1.8.3.1 Kulturområdet

De organisasjoner som mottar midler fra Kulturavdelingen eller underliggende organisasjoner/etater er landsomfattende organisasjoner på kulturfeltet, kulturorganisasjoner, faglige organisasjoner, amatørorganisasjoner, organiserte grupper av mennesker med særlige behov og hobbyforeninger. Organisasjonene spenner fra store landsdekkende organisasjoner med fast ansatt administrasjon til små enheter som ledes og drives ved ubetalt arbeid. Den overveiende del av støtten gis som grunnstøtte. Tilsammen gis det støtte til ca. 140 organisasjoner, 60 av disse er landsomfattende eller paraplyorganisasjoner. Ansvaret for flere organisasjoner er delegert til underliggende etater, i første rekke til de statlige fagorganer Rikskonsertene, Norsk kulturråd, Riksteateret, Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling, men også til paraplyorganisasjonen for det frivillige musikklivet, Norsk Musikkråd. Organisasjonenes medlemstall varierer fra over 20 000 individuelle medlemmer i store landsomfattende organisasjoner, til rundt 100 i små organisasjoner.

Departementets argumenter for å yte støtte til frivillige organisasjoner avviker lite fra argumentene om å yte støtte til andre mottakere. Et felles trekk ved hensikten for støtte er at hver enkelt av organisasjonene utfører et kulturfaglig arbeid som departementet anser som et viktig bidrag til opprettholdelsen og videre utvikling av kulturlivet i Norge.

Tilsammen mottok organisasjonene innenfor kultursektoren i 1995 støtte fra Kulturdepartementet på ca. 53,3 mill. kroner.

  • Norsk kulturråd fordeler årlig ca. 4,4 mill. kroner fra Norsk kulturfond til tilsammen ca. 60 frivillige organisasjoner. Det dreier seg stort sett om mindre beløp gitt som prosjektstøtte. Hvilke organisasjoner som mottar disse midlene varierer fra år til år.

  • Norsk musikkråd fordeler årlig ca. 6,8 mill. kroner til 28 medlemsorganisasjoner. Midlene gis som grunnstøtte og tildelingskriteriene er basert på bl.a. medlemstall og aktivitet.

  • Norges husflidslag mottar ca. 6,5 mill. kroner. En del av disse midlene fordeles til medlemslag, men størstedelen går til oppbygging av kompetanse og til opplæring. Husflidslaget har sitt eget kurssenter i Aust- Agder.

Styringsgrunnlag

Det finnes ingen lover eller forskrifter som regulerer støttetildelingen fra departementet. Tildelingen reguleres av Økonomireglement for staten, samt av Stortingets bevilgningsreglement. De frivillige organisasjoner som er organisert som stiftelser, følger lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980.

Faste tilskudd til kulturinstitusjoner tildeles på bakgrunn av søknad bestående av rapport fra foregående år, regnskap og arbeidsbudsjett fra foregående år, arbeidsbudsjett for inneværende år, samt framlegg for kommende år.

Tilsagnet gjøres kjent for mottaker via tildelingsbrevet, som består av de kulturpolitiske hovedmål for fagområdet, samt spesifiserte resultatmål for det enkelte tilskudd. Tildelingsbrevet inneholder spesifikke krav til hvordan de tildelte midler skal benyttes for den enkelte mottaker, og til hvordan ubenyttede midler skal håndteres ved prosjektets eller årets slutt. De fleste bidrag gis som grunnstøtte og det er få krav om gjenytelser eller resultater. Unntaket er midler fra Norsk kulturfond, som gis nesten utelukkende som prosjektstøtte og er begrenset til ett eller høyst tre år.

Rapport for foregående år skal kontrolleres i forhold til resultatkravene i tildelingsbrevet. Revisjonsberetning må foreligge. Av revisors påtegning må det framgå om tilskuddet er nyttet i samsvar med de forutsetninger som er gitt i departementets tildelingsbrev jf. Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll.

1.8.3.2 Idrettsområdet

Den organiserte idretten står i dag sterkt, med en oppslutning som gjør Norges Idrettsforbund til landets største frivillige organisasjon. Det organiserte idrettslivet er, og har vært, en viktig pådriver bak den betydelige interesse som eksisterer i den norske befolkning for å få ta del i fysisk aktivitet og idrett. Stortinget har slått fast at «idrett for alle» skal være hovedmålet for idrettspolitikken. Idrettsorganisasjonene støttes økonomisk slik at de kan opprettholde et omfattende og kvalitativt godt aktivitetsnivå, og på den måten være en positiv faktor i formingen av nærmiljø og samfunn.

Norges Idrettsforbunds resultatregnskap for 1995 viser samlede driftsinntekter på kr 242,4 mill. kroner. De totale statlige overføringene var i 1995 samlet på ca. 230 mill. kroner. Av dette er ca. 96 prosent støtte fra Kulturdepartementet (spillemidler samt departementets budsjett), mens de resterende 4 prosent er tilskudd fra andre departementer og direktorater.

Spillemidler (andelen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål) utgjør hovedandelen av de statlige overføringene med i alt 212,8 mill. kroner. Av disse er 191,5 mill. kroner en såkalt rammeoverføring eller grunnstøtte. Grunnstøtten karakteriseres ved at det ikke stilles spesifikke krav til bestemte prosjekter eller tiltak. Den er forutsatt brukt til å oppnå de generelle idrettspolitiske målsettinger. De resterende 21,3 mill. kroner kan defineres som prosjektstøtte, i form av øremerkede midler til spesifikke prosjekter/tiltak. I tillegg til spillemidler mottok Norges Idrettsforbund 7,7 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett.

Fra Kulturdepartementet gis det også støtte til Den Norske Turistforening (DNT), Friluftslivets Fellesorganisasjon og Landslaget Fysisk Fostring i Skolen. I 1995 utgjorde overføringene til de to sistnevnte organisasjonene tilsammen ca. 2 mill. kroner. DNT mottar indirekte støtte på 7,5 mill. kroner ved bevilgninger til hytter og løypeanlegg til foreninger tilsluttet organisasjonen.

Norges Idrettsforbund

Norges Idrettsforbund er den største frivillige organisasjonen i Norge, målt i antall medlemskap. Ved utgangen av 1995 hadde Norges Idrettsforbund 1 736 037 medlemskap, fordelt på 13 113 idrettslag, herunder 5838 bedriftslag.

Virksomhetsfeltet til Norges Idrettsforbund og underliggende organisasjonsledd er svært omfattende og heterogent; fra lekbaserte aktiviteter for de minste barna, via et bredt tilbud innen barne- og ungdomsidrett og organiserte mosjonsarrangementer, til kostnads- og ressurskrevende tilrettelegging av toppidrett for profesjonelle utøvere. Norges Idrettsforbunds overordnede målsetting «idrett for alle», er sammenfallende med målsettingen i St.meld. nr. 41 1991-92.

Lov om pengespill mv. av 28. august nr. 103. 1992 regulerer de spill som er grunnlaget for statens hovedbidrag til norsk idrett. Lovens § 10 angir hvem som har retten til å fordele overskuddet til idrettsformål, og hva midlene skal nyttes til. Det heter følgende:

«Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskapelige formål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Midlene til kulturformål og til vitenskapelige formål fordeles av Stortinget.»

Forskriftene, vedtatt i statsråd 11. desember 1992, gir nærmere retningslinjer for hvordan departementet skal disponere overskuddet til idrettsformål. Her slås det fast at spillemidlene til idrettsformål ikke skal fordeles av Stortinget, men av Kongen, etter innstilling fra Kulturdepartementet.

Norges Idrettsforbund skal gjennom sine søknader beskrive hvilke resultater organisasjonen forventer å oppnå gjennom de ulike tilskuddene. I departementets tildelingsbrev framgår det at grunnstøtten forutsettes brukt til å realisere offentlige idrettspolitiske mål slik disse er gitt i St.meld. nr. 41 (1991-92) og Innst. S. nr. 28 (1992-93). Ut over dette er det ikke formulert spesielle resultatkrav relatert til grunnstøtten. Gjennom en utvikling av søknads- og rapporteringsrutiner og mer spesifiserte tildelingsbrev, søker departementet gradvis å få Norges Idrettsforbund til å operasjonalisere både planlagte tiltak og resultatmål innenfor prioriterte områder.

Det er svært vanskelig å operasjonalisere målsettinger og måle resultater for deler av Idrettsforbundets virksomhetsfelt. Detaljstyring og spesifisering av resultatkrav vil være vanskelig forenlig med prinsippene for tildeling av grunnstøtte. Kulturdepartementet må derfor balansere to hensyn opp mot hverandre ved kontrollrutiner, og ved fastsetting av resultatkrav: hensynet til statlig måloppnåelse mot hensynet til idrettsorganisasjonenes tradisjonelt sett frie stilling. Departementet har i første rekke vært opptatt av dokumentasjon av oppnådde resultater, og sammenheng mellom mål og resultater. De siste årene har imidlertid kontrollen økt, og støttekriteriene er blitt videreutviklet.

Når det gjelder prosjektmidler til øremerkede tiltak, foreligger det strengere resultatkrav. Departementet godkjenner på forhånd overordnede mål, resultatmål og tiltak. Norges Idrettsforbund må dokumentere om målene er nådd, og at det foreligger samsvar mellom mål og resultater. Det skal for hvert av områdene som mottar øremerkede midler sendes inn en rapport. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av gjennomførte tiltak, sammenligning av mål og oppnådde resultater, og ressursbruk i forhold til de ulike tiltakene.

I henhold til § 17 i Bevilgningsreglemetet som er vedtatt av Stortinget, kan Kulturdepartementet og/eller Riksrevisjonen iverksette kontroll med at statstilskuddet er anvendt etter forutsetningene.

Andre organisasjoner

Kulturdepartementet støtter også andre organisasjoner. Dette gjelder Den Norske Turistforening, Friluftslivets Fellesorganisasjonog Landslaget Fysisk Fostring i Skolen. De to førstnevnte organisasjonene mottar også støtte fra Miljøverndepartementet.

Fra 1979 har det eksistert en egen post i Hovedfordelingen av spillemidlene til «Anlegg for friluftsliv i fjellet», som gir grunnlag for bevilgninger til hytter og løypeanlegg til foreninger tilsluttet Den Norske Turistforeningen (DNT). DNT innstiller på bruk av midler fra denne posten til prosjekter foreslått av DNTs medlemsforeninger. Direktoratet for Naturforvaltning uttaler seg om søknadene før vedtak om tilskudd fattes av Kulturdepartementet. Det er utarbeidet egne forskrifter for hva det kan gis tilskudd til, og hva søknadene skal inneholde av opplysninger. Tilskuddet til de ulike foreningene fordeles direkte fra departementet. 15 prosent av tilskuddet holdes tilbake til det foreligger et revisorbekreftet byggeregnskap.

Blant de frivillige organisasjonene knyttet til friluftsliv er 12 samlet i paraplyorganisasjonen Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) som ble stiftet i 1985. Samlet medlemsmasse var i 1996 ca. 450 000. I perioden 1993-95 lå tilskuddet til FRIFO av spillemidlene på 1 mill. kroner, men ble i 1996 øket til ca. 1,4 mill. kroner. Tildelingen skjer over spillemidlenes hovedfordeling.

Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF) bygger på individuelt medlemskap og er åpent for lærere, elever og andre interesserte. Landslaget arbeider for å bedre forholdene for kroppsøving og idrett i skolen. I 1995 var Kulturdepartementets støtte på ca. 1 mill. kroner.

Departementet stiller samme krav til søknad og rapportering fra FRIFO og LFF som for Norges Idrettsforbund. Søknaden skal beskrive hvilke mål og resultater organisasjonene forventer å oppnå gjennom tilskuddet. I sin rapportering skal organisasjonene dokumentere i hvilken grad resultatene oppnås, samt gi en forklaring på eventuelle avvik.

Annen støtte til frivillige organisasjoner

En viktig del av offentlig støtte til idretten etter krigen har gått til utbygging av idrettsanlegg og infrastruktur til idretts- og friluftslivsformål. Når denne type støtte kan oppfattes som en støtte til frivillige idrettsorganisasjoner, er det dels fordi brukerne av idrettsanlegg i stor grad er lokale idrettslag og foreninger, og dels fordi en del idrettsanlegg er bygd og helt eller delvis eiet/drevet av idrettslag. Statlige overføringer av denne kategori går ikke direkte til idrettslagene, men kanaliseres gjennom fylkeskommuner og kommuner. I mange tilfeller er det kommuner som står ansvarlig for bygging og drift av anleggene, enten alene eller sammen med idrettslag. Kommunale idrettsanlegg er ofte tilrettelagt for, og benyttes i stor grad av idrettslag til organisert aktivitet.

Det er et omfattende regelverk som regulerer saksgang, søknadsbehandling og utbetaling av midler til anleggsformål. Utbygger må få forhåndsgodkjent søknader og byggeplaner, og må sende inn sluttregnskap, før hele det tildelte beløp utbetales.

1.9 Landbruksdepartementet

1.9.1 Innledning / Overføringer

Det er tradisjon for et nært samarbeid mellom private/frivillige og offentlige interesser i landbruket. Store deler av den offentlige landbruksforvaltninga var i starten privat organisert, og ble etter hvert overtatt av det offentlige. Landbruksdepartementet og landbruksforvaltningen har medvirket aktivt i etablering og oppbygging av mange av de private organisasjonene som nå får støtte fra Landbruksdepartementet. Den samlede støtte fra Landbruksdepartementet til frivillige organisasjoner var i 1995 på 14,5 mill. kroner.

1.9.2 Virksomhetsområder

Organisasjoner som har fått støtte arbeider særlig med faglige oppgaver knyttet til husdyr-, plante- og skogbruksproduksjon, eller alternative bygdenæringer. Det blir prioritert å støtte organisasjoner som arbeider innenfor sentrale områder for landbrukspolitikken, og som utfører oppgaver som ellers måtte bli gjort av offentlige organ.

Det Kgl. selskap for Norges vel er en frittstående, ideell og allmennyttig stiftelse som bl.a. arbeider for utvikling av livskraftige lokalsamfunn. Medlemmene omfatter 35 organisasjoner og 1337 personer. I 1995 hadde Selskapet for Norges vel en omsetning på 38 mill. kroner, og av dette utgjorde statstilskuddet fra Landbruksdepartementet 11 prosent.

Norske 4H er en viktig samarbeidspartner for landbruksavdelingene i fylkene og bidrar til å fremme landbrukspolitiske mål, positive holdninger til norsk landbruk, skape forståelse for kulturlandskap og biologisk produksjon og motivering for utdanning og yrker innen ulike bygdenæringer. Norske 4H er en landsdekkende organisasjon med omlag 20 966 medlemmer, 799 klubber og 60 ansatte. Tilskuddet fra Landbruksdepartementet var på 5,4 mill. kroner og fra Barne og familiedepartementet 1,6 mill. kroner. I tillegg til støtten fra departementene har Norske 4H indirekte støtte fra Landbruksavdelingene hos fylkesmennene ved at de har fritt kontorhold.

Det norske hageselskaper en landsomfattende ideell medlemsorganisasjon som tar sikte på å være en kunnskaps-, informasjons- og interesseorganisasjon for alle hageinteresserte i Norge. Ved utgangen av 1995 hadde selskapet knapt 38 000 medlemmer fordelt på 515 lokale hagelag i 19 fylkesavdelinger. Virksomheten har en sterkt miljørettet profil. Regnskapet for 1995 viser et totalbudsjett på om lag 17,4 mill. kroner. Av dette utgjorde vel 3,5 mill. kroner tilskudd fra det offentlige. I dette beløpet ligger også tilskuddet på 1,39 mill. kroner fra Landbruksdepartementet.

Det norske Skogselskap (DnS) er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelse for skogens mangesidige verdier, og å arbeide for et godt skogbruk. Medlemstallet gjennom fylkesskogselskapene er knapt 11 400. I 1995 var totalbudsjettet 14 mill. kroner. Av dette utgjorde tilskuddet fra Landbruksdepartementet 0,6 mill. kroner, støtte fra rentemidler i skogavgiftsordningen 1,5 mill. kroner og refusjoner og andre tilskudd fra Landbruksdepartementet og andre statlige institusjoner 0,8 mill. kroner.

De fire organisasjonene som er omtalt foran, utfører og mottar støtte til prosjekt av nasjonal karakter som er sentrale innenfor departementets virkeområder. Styringen av slike prosjekter skjer i nært samarbeid mellom departementet og organisasjonen. De senere årene har dette i hovedsak vært knyttet til prosjekter innen miljø- og/eller næringsutvikling i landbruket med sikte på å skaffe erfaringer på nye innsatsfelt.

I tillegg blir det gitt mindre tilskudd til flere organisasjoner. I 1996 fikk tilsammen 15 organisasjoner knyttet til landbruket en samlet støtte på 1,8 mill. kroner.

1.9.3 Styringsgrunnlag

Landbruksdepartementets støtte til frivillige organisasjoner blir gitt ut fra en vurdering av samfunnsnyttig virksomhet, medlemstall, økonomi og alternative finansieringskilder slik dette går fram bl.a. i årsmeldinger, regnskap og budsjett. Landbruksdepartementet og/eller landbruksforvaltningen i fylkene har deltatt i etablering og oppbygging av mange av de organisasjonene og institusjonene som får støtte.

Gjennom dette har departementet i stor grad medvirket i utformingen av det regel- og forskriftsverket som ligger til grunn for drift. Landbruksdepartementets støtte blir gitt med grunnlag i innsendte budsjett/søknader. Det blir i liten grad stilt bestemte resultatkrav i tildelingsbrevene. Kontroll skjer vesentlig gjennom regnskap som blir sendt inn i forbindelse med søknad/budsjett.

Støtten som blir gitt fra Landbruksdepartementet er i hovedsak grunnstøtte/driftsstøtte. I tillegg utfører noen av organisasjonene nasjonale prosjekter innenfor sentrale virkeområder for departementet. Organisasjonene får overført midler med klare mål og resultatkrav knyttet til disse prosjektene. Over tid vil en knytte en større del av midlene til konkrete oppgaver og prosjekter. Videre vil en i forslag til tildeling legge økt vekt på om organisasjonene får støtte fra andre statlige budsjett, og i hvor stor grad de har benyttet andre inntektsmuligheter.

Departementet oppnevner medlemmer/er representert i styringsorgan for mange av de frivillige organisasjonene som får støtte.

1.10 Miljøverndepartementet

1.10.1 Innledning

Miljøverndepartementet har siden det ble opprettet i 1972 lagt vekt på et konstruktivt samarbeid med de frivillige organisasjonene innen miljøvernfeltet. Flere av disse organisasjonene hadde eksistert i årtier, noen i mer enn 100 år, da departementet ble opprettet. Organisasjonene hadde betydelig faglig innsikt og kompetanse i natur- og miljøvernsaker, og ble viktige premissleverandører i utformingen av lovgivning og fredningstiltak.

Miljøverndepartementets ansvarsområde spenner fra kulturminner til klassisk naturvern, friluftsliv, forurensningspolitikk, plansaker og internasjonalt miljøvernarbeid. Spekteret av miljøvernorganisasjoner avspeiler denne bredden. Organisasjonene har vært viktige høringsinstanser for forvaltningen, de blir ofte oppnevnt i styrer, råd og utvalg, og de har også vært aktive medspillere i forhold til internasjonale prosesser på miljøvernområdet. Organisasjonene tar også selv initiativet til å få satt nye saker på dagsordenen, eller til å få i gang prosjekter som har positive miljøverneffekter. Organisasjonene har også hatt en betydelig rolle som informasjonskanaler og opinionsdannere.

Miljøverndepartementet og ytre etater samarbeider med de frivillige organisasjonene gjennom tildeling av støtte til drift og prosjekter i regi av organisasjonene, og ved å trekke organisasjonene aktivt med i styrer, råd og utvalg samt i samarbeid om informasjonskampanjer og andre konkrete prosjekter. Det generelle målet for samarbeidet er å utløse økt frivillig innsats slik at man gjennom å utnytte felles ressurser kan sikre miljøkvaliteter, skape aktivitet og engasjement og oppnå større gjennomslag for miljøvern i samfunnet.

Det er departementets holdning at frivillige organisasjoner skal basere sin styrke på oppslutning fra engasjerte medlemmer, og ikke på statsstøtte. Det er et hovedmål for samarbeidet med og tildeling av økonomisk støtte til organisasjonene, at de skal ha en mest mulig fri og uavhengig stilling og at de skal kunne utvikle seg på egne premisser. Det er videre en målsetting at støtten skal stimulere til økt frivillig innsats på alle nivåer.

1.10.2 Virksomhetsområder

Miljøvernpolitikken er delt inn i 19 resultatområder. Disse representerer en måte å gruppere miljøvernpolitikken på som går på tvers av forvaltningsnivå, institusjonsgrenser og virkemiddelbruk. Område-inndelingen er gjort gjennomgående for hele miljøvernforvaltningen og skal legges til grunn i samtlige styringsdokumenter fra departementet til andre forvaltningsnivåer. Resultatområdene er implementert i budsjettforslag og virksomhetsplaner for hele miljøvernforvaltningen.

Tilskuddspostene under de forskjellige kapitlene er knyttet til resultatområder, ut fra hvilke miljøvernpolitiske målsettinger tilskuddsordningene er ment å skulle fylle. I noen tilfeller er det utarbeidet egne resultatmål som direkte er knyttet opp mot den enkelte tilskuddsordning.

Organisasjoner og organisasjonsnettverk innen miljøvernfeltet kan inndeles i flere kategorier; etter hvilke virksomhetsfelt de har eller om de representerer en spesiell gruppe i befolkningen. Her er organisasjonene inndelt i 9 kategorier. Nedenfor presenteres disse kategoriene, samt enkelte frivillige organisasjoner innen hver kategori. Ikke alle organisasjonene mottar økonomisk støtte, men alle er samhandlingspartnere med departementet i f.eks. høringssaker, og som faglige medspillere o.l. Inndelingen er ikke helt presis, da enkelte av organisasjonene engasjerer seg over flere virksomhetsfelt.

- klassisk naturvern og generelle miljøvernspørsmål

De største organisasjonene er Norges Naturvernforbund, Framtiden i våre hender og Norsk Ornitologisk Forening. Disse hadde i 1995 et samlet medlemstall på ca. 50 000. Stiftelsen WWF, Verdens Naturfond, har også sitt virke innen denne kategorien. Innen denne kategorien finnes også flere nettverk: Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SNR),fagbiologiske foreninger samlet i Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold (SABIMA).

- friluftslivsorganisasjoner

De største organisasjonene er Den Norske Turistforening med over 182 000 medlemmer, og Norges Jeger- og Fiskerforbund med 89 000 medlemmer. Nettverkene på områder utgjøres av Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund.

- miljøvern med hovedvekt på forurensningssaker

Norsk forening mot støyhar omlag 800 medlemmer, hvor av 250 utgjøres av institusjoner som skoler og bedrifter. Andre aktører er Miljøstiftelsen Bellona og Norges Miljøvernforbund. De to sistnevnte mottar imidlertid ikke driftsstøtte fra departementet.

- nærmiljøorganisasjoner

Norges Velforbund har velforeninger, grendelag m.m. som medlemmer, omlag 1200 i 1995. Aksjonen Nærmiljø og Trafikk (ANT) er paraplyorgan for 9 organisasjoner innenfor dette feltet.

- miljøvernorganisasjoner for barn og unge

Blekkulfs Miljødetektiverhar barn mellom 3-13 år, samt skoler og barnehager, som medlemmer. Medlemstallet var 11 000 i 1995. Natur og Ungdom er den eneste ungdomsorganisasjonen med miljøvern som hovedsak. I 1995 var medlemstallet 6300. Speiderorganisasjoneneog Norske 4H som deltar i miljøvernarbeidet gjennom nettverkene FRIFO og Miljøheimevernet.

- kulturminnevernorganisasjoner

Fortidsminneforeningenog Forbundet Kystenhar vel 8000 medlemmer hver, mens Norsk forening for fartøyvernhar medlemskapene knyttet til de enkelte fartøyer. Disse organisasjonene har sammen med 9 andre dannet nettverket Kulturvernets fellesorganisasjon (KORG).

- kvinneorganisasjoner og miljøvern

Kvinner og miljøer en stiftelse som er dannet spesielt for dette feltet. Kvinneorganisasjoner som Norges Husmorforbund, Norges Bondekvinnelag og Norske Kvinners Sanitetsforening, har engasjert seg i miljøvernarbeid gjennom nettverkene, særlig Miljøheimevernet.

- andre miljøvernorganisasjoner

Samisk Naturvernforbund er en nordisk organisasjon med base i Norge. Norsk Vannforening, Norges karttekninske Forbund, Norsk forening for bolig- og byplanlegging og Norsk Naturforvalterforbund har hovedsakelig fagfolk eller institusjoner innen de respektive fagfelt som medlemmer, men regnes som frivillige organisasjoner.

- nettverk for miljø og utvikling

Miljøheimevernetog Forum for Utvikling og miljø (ForUM) har henholdsvis 17 og 57 organisasjoner tilknyttet seg, som omfatter mange samfunnssektorer, bl.a. kirken, idretten, kvinne- og ungdomsorganisasjoner, samvirkebevegelsen, helse- og utdanningsorganer, freds- og solidaritetsbevegelse og miljø- og bistandsorganisasjoner.

1.10.3 Overføringer

Samlet støtte fra Miljøverndepartementet til frivillige organisasjoner i 1995 var på 72,8 mill. kroner. 31,9 mill. kroner av dette er rammetilskudd fra direktoratene til fylkesmannens miljøvernavdeling samt fylkeskommunen, som fordeler tilskudd til konkrete lokale fiske- og viltformål, friluftsliv og kulturminnetiltak.

For miljøvernorganisasjoner med egen underpost på statsbudsjettets kap. 1401 post 70, beregnes hvert år den statlige andelen av organisasjonenes finansiering. Tabellen nedenfor viser medlemsutvikling og andel av statlig finansiering for disse organisasjonene. Denne framstilling gis hvert år i St.prp. nr. 1. Det foretas ikke slike beregninger for organisasjoner som ikke har egen underpost på statsbudsjettet.

Tabell 2 Medlemstall i miljøvernorganisasjonene og andel statlig finansiering i årene 1993-1995:

Miljøvernorganisasjon Antall medlemmer Andel statlige tilskudd i prosent
1993 1994 1995 1993 1994 1995
70.0 Miljøheimevernet1) 76
70.1 Norges Naturvernforbund2) 55 000 50 800 28 028 24 29 22
70.2 Framtiden i våre hender 20 400 17 700 16 076 19 16 14
70.3 Den Norske Turistforening 177 000 180 000 182 789 12 12 16
70.4 Norges Jeger- og fiskerforbund 93 000 92 000 89 059 17 18 22
70.5 Fortidsminneforeningen 8 000 8 000 8 334 61 40 26
70.6 Friluftslivets fellesorganisasjon3) 83 79 65
70.7 Norges Velforbund 4) 1 283 1 261 1 218 46 61 44
70.8 Norsk Ornitologisk Forening 5 450 5 500 5 202 41 33 31

1) Miljøheimevernet har 17 landsomfattende medlemsorganisasjoner med tilsammen 3,8 millioner medlemskap. Det er ca. 70 000 som har vervet seg som deltakere i Miljøheimevernet.

2) Medlemstall for tidligere år inkluderte Natur og Ungdom og Blekkulfs Miljødektektiver.

3) FRIFO har 12 medlemsorganisasjoner med tilsammen 480 000 medlemmer.

4) Antall medlemmer er her velforeninger.

1.10.4 Styringsgrunnlag

Tilskuddsordningen i forbindelse med driftsstøtten har som formål å bidra til å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygd, landsomfattende miljøvernorganisasjoner for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkningen i miljøvernarbeidet lokalt og sentralt, basert på faglig innsikt. Fastsetting av størrelsen på driftstilskuddene bygger bl.a. på en vurdering av organisasjonenes aktivitetsnivå sentralt, regionalt og lokalt, deres økonomi og alternative finansieringsmuligheter, og ikke på medlemstall alene. Det gis ikke driftsstøtte til private stiftelser over denne posten. Til grunn for vurderingen skal det foreligge søknad med arbeidsplaner og budsjett, foruten årsrapport og regnskap for foregående år.

En generell begrunnelse for tildeling av prosjektstøtte er at støtten bidrar til å utløse ressurser både i form av midler og dugnadsinnsats fra organisasjonene selv. Prosjektstøtte til opplysningsvirksomhet har som formål å bidra til å fremme kunnskap og forståelse for miljøvern i befolkningen. Tiltak som bidrar til å forsterke departementets satsingsområder på informasjonssiden vil bli prioritert. Ved prioriteringen legges det vekt på tiltak som når et bredt publikum. Ved vurderingen skal det legges vekt på at tiltakene er godt forberedt, at kostnadsoverslaget er realistisk og at organisasjonene selv prioriterer tiltaket høyt ved å stille med en viss grad av egenfinansiering. Det gis i regelen ikke støtte til informasjonstiltak i regi av lokallag over denne posten. På andre områder blir det utarbeidet egne tildelingskriterier og resultatmål som direkte er knyttet opp mot den enkelte tilskuddsordning eller prosjektbevilgning.

Ved behandling av søknader og fordeling av støtte følger miljøvernforvaltningen i stor grad de tre forvaltningsnivåene; dvs. at departementet fordeler grunnstøtte og prosjektstøtte til landsomfattende organisasjoner, direktoratene fordeler prosjektstøtte og i noen grad også driftsstøtte til organisasjoner som har virksomhet innenfor deres ansvarsområde, og miljøvernavdelingene hos fylkesmannen fordeler midler til konkrete lokale miljøvernprosjekter. Forvaltningen oppnår gjennom dette en bedre styring og kontroll med at midlene nyttes til å nå overordnede målsettinger. Når tiltaket er gjennomført er det også lettere å kontrollere de faktiske resultatene på dette nivået.

Tildelingsbrevene inneholder spesifisering av hva det gis støtte til, samt de forutsetninger og krav om rapportering, regnskap og revisjon som er fastsatt i økonomireglementet. Det tas dessuten forbehold om at departementet og Riksrevisjonen får anledning til å kontrollere at midlene nyttes etter forutsetningene.

1.10.5 Kontrollordninger

For driftstilskuddskal det sendes inn årsrapporter med regnskap attestert av statsautorisert revisor. Det stilles ikke resultatkrav til driftsstøtten. Når det gjelder støtte til prosjekter, så forutsettes det at prosjektet skal gjennomføres for å nå de målene som er beskrevet i søknaden. Det skal sendes inn rapport og regnskap innen en dato fastsatt i tilsagnsbrevet. Det stilles i regelen ikke andre krav til tilskuddsmottaker enn at tiltakene i prosjektplanen skal gjennomføres. Dersom tiltaket ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, stilles det krav om at midlene skal tilbakeføres statsbudsjettet. Ved større prosjekter der det er gitt betydelig statlig støtte, gjennomføres det i noen tilfeller egne evalueringer for å vurdere effekten av tiltakene. Kriterier for å vurdere graden av måloppnåelse med tilskuddsordningen er under utvikling. Det arbeides spesielt med å få fram relevante resultatindikatorer for informasjon og holdningsskapende virksomhet. Dette gjelder både for departementets egen informasjonsvirksomhet og organisasjonenes opplysningsarbeid.

1.10.6 Kriterier for samarbeid

Målsettingen for samarbeid med frivillige miljøvernorganisasjoner er nedfelt i resultatområde 18 i St.prp. nr. 1: Å styrke deltakerdemokratiet og sikre vesentlige rettigheter gjennom tilgjengelighet til informasjon og kunnskap om miljøvern. Bakgrunnen for at departementet velger å satse på et samarbeid med de frivillige organisasjonene er at det har vist seg å være hensiktsmessig for å få større gjennomslag for miljøvern i befolkningen.

Over 70 prosent av midlene som fordeles fra den generelle posten for støtte til organisasjonene, gis i form av driftsstøtte. Prinsipielt mener departementet at dette er en hensiktsmessig fordeling av støtten. Organisasjonene bør ha en stor grad av frihet til å utvikle seg på egne premisser, til å gjøre egne prioriteringer og spille sin rolle som innovatør og pådriver uten å måtte skjele til hvilke oppgaver det offentlige til enhver tid ønsker utført for å sikre organisasjonen økonomisk. Det er derfor vesentlig at oppgave- og rollefordelingen er klarlagt mellom staten og organisasjonene i starten av et samarbeidsprosjekt.

1.11 Nærings- og energidepartementet

1.11.1 Innledning

Beskrivelsen nedenfor tar utgangspunkt i budsjettåret 1995. I 1995 het departementet Nærings- og energidepartementet. Regjeringsskiftet 25. oktober 1996 medførte at dette departementet ble delt i et nytt Olje- og energidepartement og et Nærings- og handelsdepartement. Omtalen nedenfor er hovedsakelig dekkende for det nye Nærings- og handelsdepartementets forhold til frivillige organisasjoner.

Nærings- og energidepartementet (NOE) gav over sitt budsjett støtte til ulike typer organisasjoner. Organisasjonsstøtten under NOEs område er hovedsakelig knyttet til nærings-, forsknings- og bransjeorganisasjoner. Dette er organisasjoner som i denne meldingen ikke regnes som frivillige. Under NOEs område gis det per i dag således slik vi oppfatter begrepet frivillige organisasjoner, støtte til Norske Vandrerhjem. NOE overtok ordningen med overføringer til vandrerhjemmene da Reiselivsseksjonen i Samferdselsdepartementet ble overført til NOE i 1988.

1.11.2 Overføringer

Støtten fra NOE er av begrenset karakter og er dessuten under avvikling. NOE bevilget 1 mill. kroner i 1995 og 0,8 mill. kroner i 1996 til Norske Vandrerhjem. Hovedkontoret mottar også et tilskudd fra Rusmiddeldirektoratet som beløp seg til 0,44 mill. kroner i 1995. Ut over støtten til Norske Vandrerhjem har det i enkeltstående tilfeller vært gitt støtte til interesseorganisasjoner med ideelle formål over departementets disposisjonsbevilgning til prosjekter og utredninger med mer. Departementet anslår at denne type støtte beløper seg samlet til 200 000 kroner per år i gjennomsnitt.

1.11.3 Virksomhetsområder

Norske Vandrerhjem (NoVa) ble stiftet i 1930, og organisasjonens navn fram til 1988 var Norske Ungdomsherberger. NoVa er en del av en verdensomspennende organisasjon International Youth Hostel Federation. Organisasjonen har som mål å øke reisevirksomheten hos ungdom. NoVa er en medlemsorganisasjon hvor styringsdelen av organisasjonen er valgt fra medlemsmassen. I 1995 var det 10 060 medlemmer i organisasjonen, og 99 vandrerhjem i drift i Norge.

Styringsgrunnlag

NOE fastsetter resultatmål/-krav i tildelingsbrevet. Tilskuddet gis på grunnlag av opptrukne rammer for virksomheten og skal brukes til gjennomføring av foreslåtte og godkjente tiltak. Kontrollen bygger på de fastsatte rapporteringsrutiner. Rapportene skal inneholde en vurdering av den virksomhet som er gjennomført, herunder en vurdering av oppnådde resultater.

I St.prp. nr. 1 for 1995-96 går NOE inn for en nedtrappingsplan av departementets tilskudd over 4 år. Tilskuddet vil bortfalle ved utgangen av 1999.

1.12 Samferdselsdepartementet

1.12.1 Innledning/overføringer

På ansvarsområdet til Samferdselsdepartementet (SD) blir det gitt støtte til Trygg Trafikk for arbeidet med opplæring, informasjon og koordinering av det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. SD gir også mindre beløp i støtte til prosjekter i tilknytning til miljø og trafikksikkerhet.

De samlede overføringer fra Samferdselsdepartementet til frivillige organisasjoner i 1995 utgjorde 15 mill. kroner. Av dette mottok Trygg Trafikk 13,3 mill. kroner i grunnstøtte. De resterende midlene ble gitt som prosjektstøtte til 8 organisasjoner.

1.12.2 Virksomhetsområder

1.12.2.1 Trygg Trafikk

Trygg Trafikk ble etablert i 1956 av Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, forsikringsbransjen og motororganisasjonene. Formålet med organisasjonen er å koordinere det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og å være bindeledd mellom private organisasjoner og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har opplæring og informasjon som hovedsatsingsområder.

På opplæringssektoren er organisasjonen totalleverandør av trafikkopplæringsmateriell til barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I tillegg kommer Barnas Trafikklubb, som er et tilbud til småbarnsforeldre som vil drive trafikkopplæring av egne barn. På informasjonssektoren vektlegges mediaservice, samt utgivelse av et eget fagblad om trafikksikkerhet. I tillegg kommer diverse kampanjer-alene eller sammen med aktuelle samarbeidspartnere.

Ved årsskiftet 1995/96 hadde Trygg Trafikk 371 medlemmer. Det var 46 landsomfattende organisasjoner, 18 av fylkenes trafikksikkerhetsutvalg, 243 kommuner og 64 i kategorien «andre», som vesentlig består av bedrifter. Enkeltpersoner kan ikke opptas som medlemmer.

Trygg Trafikks samlede budsjett for 1996 utgjør 24,6 mill. kroner. Organisasjonen får også årlige tilskudd fra forsikringsnæringen, samt inntekter fra medlemskontingenter.

Samferdselsdepartementets kriterier for bevilgning framgår bl.a. av den rollen Trygg Trafikk er gitt gjennom de årlige budsjettdokumenter. Den statlige tildelingen er styrende for Trygg Trafikks virksomhetsplan i kommende år. Denne ferdigbehandles etter at Stortinget har behandlet budsjettet. Virksomhetsplanen er det dokumentet Trygg Trafikk måler sine resultater etter. Trygg Trafikks regnskaper revideres og godkjennes av Riksrevisjonen.

1.12.2.2 Frivillige organisasjoner med mindre beløp i støtte til prosjekter i tilknytning til miljø og trafikksikkerhet

Ved Stortingets behandling av Samferdselsdepartementets budsjett for 1992 ble post 72-2 «Til disposisjon for Samferdselsdepartementet» økt fra kr 600 000 til kr 3,6 mill. kroner. Omlag 1,7 mill. kroner av dette gikk til miljø- og trafikksikkerhetsarbeid som foregår i frivillige organisasjoner i tilknytning til ulike prosjekter. Hensikten med støtteordningen er å heve kompetansenivået i organisasjonene med hensyn til miljø og trafikksikkerhet.

Prosjektene ble i utgangspunktet avgrenset til innformasjons-innhenting/utredninger, aksjoner/kampanjer, opplærings- og informasjonstiltak. Organisasjonene som har fått støtte varierer meget sterkt i størrelse. De fleste har lokale avdelinger. Ofte utføres prosjektene av disse i samarbeid med de sentrale, slik at hele organisasjonen kan få nytte av utviklingsarbeidet.

I tilsagnsbrevene settes det spesielle betingelser for enkeltprosjekter. Generelt kreves at siste faktura og en fyldig statusrapport skal være departementet i hende senest 1. desember. Det tas forbehold om at Riksrevisjonen eller departementet får anledning til å kontrollere at midlene nyttes etter forutsetningene.

1.13 Sosial- og helsedepartementet

1.13.1 Innledning

Frivillige organisasjoner har opp gjennom årene hatt en vesentlig rolle innen helse- og sosialsektoren. Flere organisasjoner f.eks. Norges Røde Kors og Nasjonalforeningen for folkehelsen har tradisjonelt stått for drift av institusjoner og andre tiltak på dette området. En rekke tiltak som eldresentre, frivillighetssentraler, besøkstjenester og telefonkontakttjenester drives av frivillige organisasjoner, i blant med støtte fra Sosial- og helsedepartementet (SHD). Andre organisasjoner som mottar støtte har mer preg av å være interesseorganisasjoner, f.eks. Norsk pensjonistforbund og de funksjonshemmedes organisasjoner, som målbærer medlemmenes interesser overfor bl.a. statlige myndigheter. De siste årene har vi også sett framveksten av såkalte selvhjelpsgrupper, som mottar støtte.

Framveksten av organisasjonsstøtten har vært preget dels av behovet for spesielle satsinger innen et område, noe frivillighetssentralene er et eksempel på. Det samme gjelder tiltak for funksjonshemmede over handlingsplanen for funksjonshemmede. Andre har vært resultat av politiske markeringer. Endringer i samfunnsutviklingen har også ført til at nye organisasjoner dukker opp, og etterhvert får støtte til virksomheten. Organisasjonene knyttet til arbeidet med HIV/AIDS er eksempler på dette.

1.13.2 Overføringer

I dag er det ca. 160 organisasjoner som får støtte over SHDs budsjett. Samlet utgjorde organisasjonsstøtten ca. 186 mill. kroner i 1995. En rekke organisasjoner, f.eks. de funksjonshemmedes organisasjoner og store organisasjoner som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen, mottar støtte fra flere av departementets budsjettposter. En del mottar også både grunn- og prosjektstøtte og i enkelte tilfeller også institusjonsstøtte.

Flere organisasjoner driver institusjoner som enten finansieres over de fylkeskommunale eller kommunale rammetilskuddene, eller gjennom refusjon fra folketrygden (på samme måte som andre behandlingsinstitusjoner). I disse tilfellene er det ikke snakk om direkte statlig støtte til organisasjonenes virke, og de er derfor ikke regnet inn i oversikten over den statlige organisasjonsstøtten.

1.13.3 Virksomhetsområder

1.13.3.1 Frivillighetssentraler

En frivillighetssentral er et bindeledd mellom de frivillige og de som ønsker frivillig innsats, det være seg grupper eller enkeltpersoner.

Det var i 1996 145 frivillighetssentraler med driftsstøtte. Den samlede bevilgningen til frivillighetssentralene var i 1995 29,7 mill. kroner, av dette gikk omlag 9,5 mill. kroner til sentraler drevet av frivillige organisasjoner. Stortinget fattet ved behandling av velferdsmeldingen 14. mai 96 vedtak om permanent tilskudd til frivillighetssentralene. Vedtaket innebar at det permanente tilskuddet til frivillighetssentralen skal være minst 200 000 kroner per år.

Driftsstøtte til Frivillighetssentralene fordeles av FRISAM. FRISAM er et prosjekt finansiert og administrert av Sosial- og helsedepartementet i en forsøksperiode på fire år (1995-1998). FRISAM har som oppgave å stimulere, heve statusen til og utvikle frivilligheten i Norge.

FRISAM får kvartalsvise rapporter fra Institutt for samfunnsforskning med oversikt over antall frivillige timer, antall frivillige hjelpere, antall brukere samt andre tiltak ved frivillighetssentralen. 46,2 prosent av sentralene er eid av kommuner, 15,2 prosent av menigheter e.l. og 38,6 prosent av frivillige organisasjoner mm. De fleste av sentralene er resultat av et samarbeid mellom ulike lokale instanser, noe som avspeiles i sammensetningen av styrene og finansiering. Sentraler opprettet i forsøksperioden 1991-1994 (92 stk.) var i hovedsak fullfinansiert av statstilskudd.

Forutsetningen for statstilskudd er at frivillighetssentralen holder et tilfredsstillende aktivitetsnivå og bidrar til å utvikle frivilligheten i lokalsamfunnet. Sentralen skal utløse minst dobbelt så mange frivillige årsverk som den har lønnede årsverk ved overgangen til andre driftsår. Sentraler etablert i forsøksperioden 1991-94 har fått tilnærmet full driftsstøtte. Sentraler etablert etter 1. januar 1995 har fått tilskudd til drift med opptil 60 prosent, maks 200 000 kroner per år. For disse sentralene er det en forutsetning med 40 prosent lokal finansiering dersom de skal motta statlig støtte. Støtten skal i hovedsak gå til lønn til daglig leder av sentralen.

Kontrollordningene innebærer innsending av budsjett og revisorattestert regnskap. Institutt for samfunnsforskning følger opp sentralene på oppdrag fra FRISAM.

1.13.3.2 Rusmiddelforebyggende arbeid

I 1995 ble det totalt tildelt 59,1 mill. kroner til rusforebyggende arbeid i regi av frivillige organisasjoner. Støttemidlene gikk til rusmiddelpolitiske organisasjoner, samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattingssteder og serveringsbedrifter, rusfrie miljøtiltak samt generelt rusforebyggende arbeid drevet av ulike frivillige organisasjoner.

I 1995 ble det gitt støtte på 21,5 mill. kroner til 18 rusmiddelpolitiske organisasjoner.

Driftstilskudd blir fordelt på grunnlag av medlemstall, utbredelse og aktivitet foregående år. Prosjekttilskuddene gis til konkrete tiltak som antas å ville føre til økt forståelse og interesse for det forebyggende arbeidet på rusmiddelområdet, og til tiltak som gir informasjon om rusmiddelproblemenes årsaker og hvordan rusmiddelskader forebygges. I henhold til retningslinjene fordeles bevilgningen med 60 prosent til driftstilskudd og 40 prosent til prosjekttilskudd.

Tilskuddene forvaltes av Rusmiddeldirektoratet, som oppnevner et Rådgivende utvalg for tildeling av statstilskudd på 5 medlemmer.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av drifts- og prosjekttilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner. De som har rett til å søke om drifts- og prosjekttilskudd er selvstendige, landsomfattende rusmiddelpolitiske organisasjoner som:

  1. har minst 500 medlemmer som individuelt har meldt seg inn i organisasjonen i form av årlig betalt kontingent. Medlemstallet skal bekreftes av registrert revisor

  2. har minst 20 lokallag i minimum 6 fylker

Med selvstendig menes her at organisasjonene har egne, demokratisk valgte styrer, egne lover, egne lokale og regionale organisasjonsenheter, eget budsjett og regnskap og egne arbeidsplaner og årsmeldinger. Tilskudd kan også gis til sentrale samarbeidsorganer som de rusmiddelpolitiske organisasjonene har opprettet.

Kontroll med ordningen skjer gjennom at organisasjonene hvert år må sende inn årsmelding og reviderte regnskap. De må også sende inn prosjektrapporter og reviderte prosjektregnskaper for de prosjektene de har fått støtte til. Ifølge reglene for tilskudd til de rusmiddelpolitiske organisasjonene skal det trekkes ut fire organisasjoner hvert år til kontroll. Kontrollen innbefatter spørsmål om regnskapsrutiner, medlemsinformasjon, aktivitet og oppfølging av enkeltprosjekter som har fått støtte.

I tillegg til de rusmiddelpolitiske organisasjonene mottok organisasjonene Blå Kors, AlkoKutt og AKAN bevilgninger på hhv. 2,1 mill. kroner, 2,3 mill. kroner og 3,1 mill. kroner.

I 1995 ble det gitt kr. 6,73 mill. kroner til prosjekt- og driftstilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsbedrifter. Tilskuddet gis til etablering og modernisering av alkoholfrie overnattings- og serveringssteder, samt til utvikling av treffsteder og aktiviteter som kan representere gode rusfrie alternativer på kveldstid og i helgene. Rusmiddeldirektoratet administrerer ordningen på vegne av departementet.

Rusmiddeldirektoratet forvalter også tilskudd til rusfrie miljøtiltak i regi av frivillige organisasjoner. I 1995 ble det gitt 1,38 mill. kroner til slike tiltak.

Innenfor rusmiddelomsorgen gis det også tilskudd til stiftelsene Pinsevennenes Evangeliesenterog KRAFT.I 1995 utgjorde de statlige bevilgningene fra SHD henholdsvis 17 og 5 mill. kroner for disse tiltakene. Formålet er omsorg og behandling av rusmiddelbrukere i institusjon, og noe forebyggende virksomhet.

1.13.3.3 Spesielle organisasjoner nevnt i statsbudsjettet

I 1995 ble det bevilget 5,5 mill. kroner i tilskudd til enkelte organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid. Bevilgningen dekker disse organisasjonenes arbeid med telefonkontakttjeneste eller informasjon innen det sosialpolitiske området. Størst av disse er Kirkens SOS-telefonkontakt,som driver et landsomfattende nett av krisetelefoner. I 1995 fikk de et tilskudd fra SHD på 4,56 mill. kroner. Målsettingen er å kunne gi alle som befinner seg i en livskrise anledning til en umiddelbar og uforpliktende samtale Tilskuddet går til drift av telefonkontaktvirksomheten. Over 1000 frivillige deltar i dette arbeidet.

I tillegg mottok Telefonkontakt og Norsk helse- og sosialforum støtte til henholdsvis telefonkontakttjenester for eldre og uføre, og sosialfaglig opplysningsarbeid.

Bevilgningsreglementet legges til grunn. Styringssignaler gis gjennom tildelingsbrev, og i de årlige budsjettproposisjonene. Kontroll og resultatoppfølging skjer gjennom virksomhetsrapportering, herunder årsrapportene og reviderte regnskap. Tilskuddet blir i hovedsak utbetalt først når det foreligger godkjent regnskap og årsrapport fra forrige års tilskudd.

1.13.3.4 Landsdekkende pensjonistorganisasjoner

Bevilgningen til pensjonistenes organisasjoner på 3,61 mill. kroner i 1995, gikk til Norsk Pensjonistforbund og andre landsdekkende organisasjoner, som Landslaget offentlige ansatte pensjonister, og organisasjonen Ung i dag, gammel i morgen. Norsk Pensjonistforbund er tillagt fordelingen av midler til de andre pensjonistorganisasjonene etter en nøkkel som organisasjonene har blitt enige om.

Norsk Pensjonistforbund, som er den største støttemottakeren, er en partipolitisk uavhengig og nøytral landsomfattende interesseorganisasjon, opprettet med det formål å samle alle pensjonister i et forbund, for å ivareta medlemmenes sosiale, økonomiske og kulturelle interesser og styrke de eldres stilling i samfunnet. Forbundet har ca. 120 000 medlemmer.

Ut over de foran nevnte organisasjoner ble det i 1995 gitt 1,3 mill. kroner i støtte til Senter for seniorplanlegging.Senteret har som mål å stimulere arbeidslivet og den enkelte ansatte til å forberede tilværelsen som pensjonist.

Kontroll- og resultatoppfølging skjer gjennom årsmelding med virksomhetsrapportering og gjennom regnskapskontroll.

1.13.3.5 Funksjonshemmedes organisasjoner

Formålet med ordningen med tilskudd til drift av funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke organisasjonenes muligheter til å drive interessepolitisk arbeid, og å gi service til egne medlemmer. Funksjonshemmedes organisasjoner er helt sentrale for å sikre brukermedvirkning i utvikling av tiltak og tjenester, og for å fremme funksjonshemmedes interesser i samfunnet. Likemannsordningen har som formål å styrke organisasjonenes arbeid med å stimulere medlemmenes innsats overfor hverandre.

Bevilgninger til funksjonshemmedes organisasjoner og organisasjonenes likemannsarbeid utgjorde til sammen 61,3 mill. kroner i 1995. Tilskuddet ble fordelt med 53,3 mill. kroner som tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner til drift, praktisk arbeid, velferds- og trivselstiltak. 1,4 mill. kroner gikk som tilskudd til tiltak for funksjonshemmede i regi av humanitære og andre organisasjoner. Bevilgning til organisasjonenes likemannsarbeid utgjorde 6,6 mill. kroner.

61 organisasjoner er godkjent som tilskuddsberettiget under driftstilskuddsordningen. Følgende kriterier gjelder:

  • organisasjonen må være av og for funksjonshemmede, eller av pårørende til funksjonshemmede som har vanskelig for å ivareta egne interesser

  • organisasjonen må være representativ for den gruppe funksjonshemmede den organiserer

  • organisasjonen må være en interesseorganisasjon som arbeider for funksjonshemmedes samfunnsmessige likestilling og deltakelse

  • organisasjonen må ha medlemmer fra hele landet

  • organisasjonen må bygge på individuelt medlemskap og stå åpen for alle som tilhører den gruppe organisasjonen tar sikte på å representere

  • organisasjonen må være demokratisk oppbygd

  • organisasjonen må normalt ha minst 250 medlemmer som oppfyller medlemskriteriene. Dette er endret høsten 1996, med virkning fra 1997.

Ett av kriteriene for å kunne få støtte er at organisasjonen er basert på individuelt medlemskap. Det er imidlertid blitt gjort unntak fra dette kriteriet når det gjelder Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som har organisasjoner som medlemmer. I tillegg har organisasjoner under 250 medlemmer som ble innvilget driftsstøtte i 1993 også fått støtte i perioden 1994-96.

Organisasjonene som mottok driftsstøtte i 1996 (f.eks. FFO og FOSS) hadde til sammen 269 909 godkjente medlemmer, dvs. medlemmer som har betalt egen kontingent for 1995.

For å kunne innvilges likemannstilskudd må organisasjonene oppfylle de samme kriterier som gjelder for driftstilskuddsordningen med unntak av kravet om medlemstall.

Etter søknad blir det fordelt midler til tiltak for funksjonshemmede til organisasjoner som ikke fyller vilkårene for å kunne få driftstilskudd. Det gis ikke støtte til enkeltpersoner eller familier, statlige, fylkeskommunale eller kommunale organisasjoner/institusjoner.

Styringsgrunnlag

Kriterier for fordelingen av tilskuddsordningene framgår av brev/rundskriv fra departementet samt de årlige kunngjøringene av ordningene. Når det gjelder driftstilskudd må det sendes inn opplysninger om organisasjonenes medlemstall. Organisasjoner som ønsker å bli godkjent som tilskuddsberettiget må sende inn et søknadsskjema vedlagt vedtekter, årsmelding og årsregnskap. Driftsstøtte kommer inn under betegnelsen grunnstøtte, mens likemannsmidler gis som prosjektstøtte.

Alle tilskuddsmottakere må sende inn regnskap for anvendelsen av tilskuddet. Regnskapene skal, når det gjelder de sentrale ordninger, være attestert av registrert eller statsautorisert revisor. Organisasjoner som mottar driftstilskudd skal i tillegg sende inn medlemstallsopplysninger og årsregnskap.

1.13.3.6 Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak i regi av frivillige organisasjoner mottok ca. 27 mill. kroner i tilskudd i 1995. Det forebyggende arbeidet spenner over et vidt felt innen helse- og sosialsektoren. Blant områdene som mottar støtte kan følgende nevnes:

Handlingsplan mot HIV-epidemien.I 1995 gikk 8 mill. kroner til tiltak i regi av organisasjoner som arbeider innenfor området til handlingsplanen mot HIV-epidemien. De største tilskuddsmottakerne er: Helseutvalget for homofile, hvis hovedformål er å drive hiv/aids-forebyggende arbeid overfor homo- og bifile menn, Pluss,som er selvhjelps- og interesseorganisasjon for hiv-positive i Norge, og Landsforeningen mot aids, som er en paraplyorganisasjon med formål å sette hiv/aids-epidemien på dagsordenen for medlemsorganisasjonene og å mobilisere til innsats i informasjons- og forebyggende arbeid.

Over Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap, gjennom Statens helsetilsyn, ble det i 1995 gitt 515 000 kroner i støtte til frivillige organisasjoner som arbeider med forebygging av uønskede svangerskap.

Alternativ til abort i Norge (AAN). AAN er en landsomfattende organisasjon som har gravide kvinner som målgruppe for sin abortforebyggende virksomhet. AAN består av omlag 18 rådgivningstilbud rundt om i Norge. Rådgivningskontorene for gravide har drevet sin virksomhet i Norge siden 1978. Organisasjonen fikk 9,4 mill. kroner i grunnstøtte i 1995. Kontroll og oppfølging skjer gjennom årlig regnskapsinnhenting, og en vurdering av aktiviteten slik den kommer fram i årsmeldingen. Det er gjennomført en evaluering av virksomheten.

Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO). SOHOs medlemmer omfatter både statlige organer og frivillige, landsdekkende organisasjoner på dette området. SOHO gir støtte til organisasjoner som driver prosjekter som har en primærforebyggende/helsefremmende karakter.

Av andre forebyggende tiltak kan det nevnes at Statens tobakksskaderåd gir midler til frivillige organisasjoner som driver røykeforebyggende tiltak. Skadeforebyggende forum (SF) er et samarbeidsforum med ca. 50 medlemsorganisasjoner fra offentlig, privat og frivillig sektor.

1.13.3.7 Helsetiltak

Landsforeningen til støtte ved krybbedødmottok en bevilgning i 1995 på 750 000 kroner. Foreningens formål er å gi aktiv hjelp og støtte til familier som opplever krybbedød, bidra til økt forskning, samt spre informasjon om krybbedød. Organisasjonen skal også bygge ut og opprettholde eget omsorgsarbeid gjennom nettverk av fylkes- og lokallag samt kontaktpersoner.

Medlemstall per 1.januar 1996 var 673 familier som har mistet barn i krybbedød. Foreningen har i tillegg 1320 støttemedlemmer. Det er 13 fylkeslag og 9 lokallag som dekker alle fylker og hvor hovedtyngden av omsorgsarbeidet er representert.

Det kreves rapport og revisorattestert regnskap for bruk av tilskuddsmidlene, samt rapport om effekten av satsingen. Støtte til organisasjonen inngår som en del av handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet.

Norsk Pasientforening er en interesseorganisasjon for pasienter innen helsesektoren. Organisasjonen veileder pasienter som er misfornøyd med behandlingen de har fått. I tillegg til 6 årsverk i 1995, arbeider en rekke medisinstudenter med pasientsaker organisasjonens regi. Norsk Pasientforening mottok 2,03 mill. kroner i støtte i 1995.

1.13.3.8 Organisasjoner knyttet til trygdespørsmål

Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre yter bistand til krigsrammede etter den annen verdenskrig i saker knyttet til pensjon og trygd, og gjennom sosialt arbeid. Det ble gitt tilskudd på 7 mill. kroner til dette formålet i 1995.

Oppgavene som utføres er undersøkelser og saksforberedelser i krigspensjonssaker for trygdeetaten, og andre trygde- og stønadssaker, oppfølging av de krigsrammedes rettigheter etter krigspensjonslovene og sosialt arbeid for de krigsrammede. Antall klienter som fikk bistand i 1994 var 2 330 personer.

1.14 Utenriksdepartementet

1.14.1 Innledning

Den alt vesentlige delen av støtten som Utenriksdepartementet kanaliserer til norske frivillige organisasjoner, tas fra programområdet 03 Utviklingshjelp. På 02-området Utenriksformål, handel og skipsfart er det først og fremst gjennom Handlingsprogrammet for Øst-Europa at det er blitt kanalisert midler til frivillige organisasjoner de senere år, som ledd i arbeidet med demokratibyggende tiltak. Videre er det gitt støtte til frivillige organisasjoner i forbindelse med opplysningsforbund for freden, til informasjon om nedrustning og Europa-spørsmål, på områdene miljø og internasjonal rett samt til stipendorganisasjoner som Norway-Fullbright Foundation og Normandsforbundet.

De frivillige organisasjonene er en viktig del av norsk utviklingssamarbeid. De gir norsk bistand en utvidet dimensjon og kompetanse, økt kapasitet, bredde og mangfold. De frivillige organisasjonene bidrar gjennom sine medlemmer og støttespillere til å utvikle og opprettholde et positivt og aktivt forhold til internasjonal solidaritet og utviklingsarbeid. Organisasjonenes virksomhet sees i sammenheng med den totale bistanden til vedkommende land, sektor, distrikt eller befolkningsgruppe. Det vil legges økt vekt på å stimulere det norske organisasjonslivet til samarbeid med partnere i utviklingsland for kompetansebygging og organisasjonsmessig styrking.

Støtte til organisasjonene fra dette området forvaltes av Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) og Utenriksdepartementet. Støtten fra departementet og NORAD tar sikte på å bedre de økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingsland. Departementets støtte har et mer kortsiktig preg, og er konsentrert om naturkatastrofer og konfliktsituasjoner. NORADs støtte er langsiktig utviklingshjelp innen de følgende seks resultatområder for bistanden: sosial utvikling, økonomisk utvikling, fred, menneskerettigheter og demokrati, miljø og naturressursforvaltning, humanitær innsats, og kvinner og likestilling.

1.14.2 Overføringer

Utenriksdepartementets (UD) samlede støtte til eller via norske frivillige organisasjoner var i 1995 på 1,520 mrd. kroner. Støtten fordelte seg med 658,4 mill. kroner utbetalt via NORAD, og 862 mill. kroner fra UD. Størstedelen av støtten, 1,509 mrd. kroner, går til bistandsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Beløpene er framkommet på grunnlag av de avgrensningskriteriene som er lagt til grunn i meldingen. I beløpene er ikke tatt med støtte til organisasjoner lokalt i utviklingsland, regionale og internasjonale organisasjoner.

NORAD yter bare prosjektstøtte. Hvis ikke annet er spesielt avtalt, er all NORAD støtte begrenset oppad til 80 prosent av budsjetterte kostnader. NORAD kan gi frivillige organisasjoner i oppdrag å utføre bistandsfinansierte tiltak. I disse tilfellene betaler NORAD 100 prosent. Støtte som gis direkte fra Utenriksdepartementet er i overveiende grad enkelttildelinger til prosjekter av relativt kort varighet. Utenriksdepartementet krever i motsetning til NORAD ingen egenandel fra de frivillige organisasjoner i rene nødhjelpsprosjekter. Det betyr i realiteten at disse ofte er 100 prosent offentlig finansierte, selv om flere organisasjoner bidrar med noe egenandel i prosjektene.

1.14.3 Virksomhetsfelt

1.14.3.1 Støtte fra NORAD

Retningslinjene for arbeidet er trukket opp i flere meldinger til Stortinget, bl.a. St.meld. nr. 51 (1991-92) og St.meld. nr. 19 (1995-96). NORADs tildeling skjer på grunnlag av «Retningslinjer for støtte til frivillige (tidl. private) organisasjoners virksomhet i utviklingsland», juni 1994. Dokumentene inneholder avsnitt om de frivillige organisasjoners rolle og utfordring i utviklings- og bistandsarbeidet, mål for offentlig bistand gjennom frivillige organisasjoner, hovedprinsipper for samarbeid mellom NORAD og frivillige organisasjoner,grunnleggende forutsetninger for støtte til frivillige organisasjoner, samarbeidsformer og kontrakter, kontroll- og oppfølging, søknadsfrister og ankemulighet.

Styringsgrunnlag

NORADs støtte gis på grunnlag av en kontrakt mellom NORAD og den norske søkerorganisasjonen.

Flerårige avtaler baseres på tiltakets totalbudsjett, men NORAD gir bare tilsagn om midler for ett år av gangen. Det skal foreligge en kontrakt mellom den norske organisasjonen og samarbeidspartneren ute.

Rammeavtaler kan etter søknad inngås med organisasjoner som oppfyller alle minimumskrav og har flere års erfaring fra prosjektarbeid støttet av NORAD. Mål og strategier for innsatsområder/sektorer blir kontraktsfestet og avtaleperioden settes normalt til fem år. Støttebeløpets størrelse framgår av de årlige vedlegg til avtalen. Det gis samtidig en indikativ budsjettramme for de påfølgende to år.

Programbaserte avtaler forutsetter at organisasjonens utvelgelse av enkelttiltak, valg av tilnærmingsmåte og metoder for planlegging, gjennomføring og resultatmåling tar utgangspunkt i et helhetlig og koordinert programkonsept. Resultatmålene må være konkrete nok til at den årlige rapporteringen til NORAD gir tilstrekkelig mulighet for resultatoppfølging.

En økt delegering av ansvaret for den konkrete bistandsvirksomheten til organisasjonene forutsetter at det settes klare mål for virksomheten og at det gis presis tilbakerapportering om denne. NORAD er i samarbeid med organisasjonene i ferd med å utvikle resultatkrav som kan etterprøves og nyttes i rapporteringsarbeidet og tjene som grunnlag for beslutninger om videre støtte til tiltaket.

Til bistand formidlet gjennom frivillige organisasjoner stilles de samme kvalitative krav som til annen norsk bistand. NORAD har rett til, i samarbeid med organisasjonene, å foreta gjennomgang av organisasjonenes faglige og administrative kompetanse og kapasitet, sett i forhold til den prosjektmassen som støttes av NORAD.

Bilateral avdeling i Utenriksdepartementet, som ligger under Bistandsministeren, har ansvaret for etatsstyringen av NORAD og for å følge opp NORADs arbeid med frivillige organisasjoner. Departementet gir instrukser for arbeidet gjennom tildelingsbrev.

1.14.3.2 Støtte fra Utenriksdepartementet

Stortingsproposisjon 1 slår fast hovedmål for departementets forvaltning av programkategori 03.40 Nødhjelp/flyktninger og menneske-rettigheter/demokratibygging. Hovedmål for humanitær bistand, demokratistøtte og menneskerettighetstiltak er:

  • Yte humanitær bistand og beskyttelse til flyktninger og nødstedte i katastrofesituasjoner som følge av krig og konflikter.

  • Yte bistand til freds- og forsoningsarbeid, til demokratibestrebelser og menneskerettighetsarbeid.

  • Yte hjelp ved naturkatastrofer.

Styringsgrunnlag

Norske frivillige organisasjoner fremmer søknader innenfor områder omtalt ovenfor. På årsbasis mottar departementet anslagsvis mellom 1000 og 1500 søknader om støtte. Fra departementets side presiseres det (jf. retningslinjer av november 1992) at søknadene må være gjennomarbeidet og gi uttrykk for organisasjonens egen vurdering av nødssituasjonen og søknadens berettigelse. Søknaden bør i den utstrekning det er mulig og/eller relevant også:

  • beskrive nødssituasjonen og hjelpebehovet

  • beskrive de kanaler eller samarbeidspartnere som foreslås benyttet og eventuelt erfaringer med disse

  • angi hva andre land/organisasjoner har gjort eller ventes å gjøre i foreliggende krisesituasjon og mulighetene for koordinering med disse lands og/eller organisasjoners innsats

  • nevne mengde eller verdi av eventuelt norskproduserte varer eller norske tjenester som er involvert

  • angi søknadssum og hvor meget organisasjonen eventuelt selv skyter inn til samme formål

  • angi tidsperspektiv

  • angi hvordan eventuelt støttebeløp ønskes utbetalt

UD benytter standardiserte tildelingsbrev, og dette inneholder blant annet en omtale av mål for aktivitetene som vil bli støttet. Tildeling av midler skjer fortløpende i løpet av året på søknader fra de frivillige organisasjonene. Tildelingsbrevet inneholder et avsnitt om at «alle renteinntekter av tildelte midler skal innbetales til departementets konto i Den norske Bank,, jf. punkt 4 i vedlagte skjema for oppfølging og rapportering.»

I tildelingsbrevet er også et avsnitt om at så snart tiltaket er gjennomført, skal det avgis rapport om hvordan midlene er benyttet samt revisors bekreftelse på at midlene er regnskapsført i henhold til god regnskapsskikk og disponert i samsvar med søknaden. I samsvar med Bevilgningsreglementets § 17 tas det også forbehold om adgang for Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

I framdrifts/sluttrapport skal organisasjonene redegjøre for:

  • Målsetting: angivelse av tiltakets hovedmålsetting(-er).

  • Målgrupper: angivelse av kriterier for valg av målgrupper. Ble kriteriene fulgt? Var noen grupper spesielt vanskelige å nå? Målgruppens størrelser og sammensetning.

  • Gjennomføring: Spørsmål om tiltaket ble gjennomført som planlagt og med planlagte ressurser/tidsplan. Oppstilling av utgiftspostene i forhold til budsjett i søknaden og senere konkretisering. Kommentering av viktige endringer og problemer.

  • Samordning og fordeling av oppgaver: Beskrivelse av samordning og fordeling av oppgaver mellom de involverte parter: målgrupper, mottakerorganisasjon, samarbeidspartnere, andre bistandsorganisasjoner, mottakerlands myndigheter.

  • Ved matvareinnsats:Angivelse av opplysninger om endelig kvantum, transport, lagring, distribusjon, hvordan matvarene ble tilberedt, akseptabiliteten, om mulig prisene for de viktigste matvarene på de nærmeste markeder. Vurdering av bruk av lokalt innkjøpte matvarer i forhold til matvarer fra i-land. Beskrivelse av evt. problemer.

  • Norske produkter: Ved bruk av norske produkter (evt. tjenester) i tiltaket, angivelse av kvantum/kostnader og erfaring med produktene.

  • Virkninger/effekt: Vurdering av virkning/effekt av tiltaket, inkludert eventuelle mulig negative bivirkninger, på målgruppene og deres situasjon og miljø. Vurdering spesielt av virkninger for målgruppene kvinner og barn. Eventuelle problemer mellom målgruppene og de som ikke mottok bistand.

  • Fortsettelse av innsatsen: Overføring av ansvar for infrastruktur, organisasjon, finansiering. Vurdering av behovet for fortsatt støtte, evt. finansiert fra andre kilder.

  • Erfaringer/konklusjoner:Om målet for innsatsen ble oppnådd? Kommentering av resultatet av innsatsen og angi positive og negative erfaringer.

I departementets behandling av søknadene vil det, i tillegg til vurderingen av de enkelte punktene i søknaden, bli lagt vekt på:

  • behovet for konsentrasjon av hjelpeinnsatsen (område, antall organisasjoner o.l.).

  • den budsjettmessige situasjon.

  • den politiske situasjonen i området og hvorvidt det synes praktisk mulig å nå fram med nødhjelp.

  • eventuell tilråding eller vurdering som måtte være kommet til uttrykk i Katastrofeutvalget (kontaktorgan mellom departementet og de store norske hjelpeorganisasjonene).

  • den nødhjelp andre land, deriblant de nordiske, yter til samme formål.

  • hvorvidt hjelpen har karakter av langsiktig utviklingshjelp og derfor bør søkes finansiert fra andre kilder.

  • hvilke erfaringer UD har med vedkommende organisasjon (tidligere rapporteringer, regnskaper o.l.).

Kontroll og oppfølgning av bruk av midlene skal ivaretas på basis av rapporter, regnskap, revisjonserklæringer og ved prosjektbesøk av departementets medarbeidere. Revisorrapport eller revisorattestert regnskap for hvert prosjekt innsendes så snart den foreligger.

Det er hyppig kontakt med organisasjonene, enten direkte i forbindelse med prosjektene eller på annen måte. Katastrofeutvalget er et kontaktorgan mellom departementet og de største organisasjonene for gjensidig informasjon og diskusjon av felles problemstillinger.

Til toppen
Til dokumentets forside