Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 27 (2003-2004)

Norsk sjøpattedyrpolitikk

Til innholdsfortegnelse

1 Regulering av hvalfangst

1.1 Vilkår for deltakelse

Adgang til å delta i fangst av vågehval reguleres av forskrifter som fastsettes med virkning for ett kalenderår av gangen. Forskriften fastsettes av Fiskeridepartementet. Fiskeridirektoratet har myndighet til å tildele tillatelser til å drive fangst av vågehval det enkelte år.

I henhold til gjeldende forskrift (forskrift av 25. februar 2004 om regulering av og adgang til å delta i fangst av vågehval i 2003, se pkt. 4. nedenfor) er det satt som hovedvilkår at søker har deltatt i vågehvalfangsten med det fartøyet han ønsker å bruke i fangsten i minst ett av de siste seks årene. Det er videre krav om at fartøyet er innført i merkeregisteret, og at søker er ført på blad B i fiskermanntallet. I tillegg er det et vilkår at søker må inneha minst 50 % av eierandelene i det fartøyet det skal drives fangst med.

Det er også et krav for deltakelse i fangsten at skytter har bestått en særskilt skyteprøve med harpunkanon og gevær, samt at konsesjonær og skytter deltar på de kursene som Fiskeridirektoratet bestemmer. Dette har sammenheng med kravene som stilles til utøvelse av fangsten, se nedenfor under pkt. 3.

Forskriften oppstiller enkelte unntak fra hovedvilkåret om deltakelse i minst ett av de seks siste år. Ved overdragelse av hvalfangstfartøy innen nær familie kan søker overta fartøyet og gis adgang til å delta i fangsten selv om søker ikke deltok med det omsøkte fartøyet innenfor den aktuelle perioden. Ved avgjørelse av om slik tillatelse skal gis, legges det vekt på fartøyets og mannskapets avhengighet av å drive vågehvalfangst og de faglige og tekniske forutsetningene for å drive slik fangst.

Det er også adgang til å dispensere fra kravet til tidligere deltakelse i tilfeller hvor søker har vært forhindret fra å drive hvalfangst på grunn av politiske verv.

For familierederi kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon fra kravet om at søker må eie minst 50 % av fartøyet som skal benyttes i fangsten.

I tillegg kan fartøyeier med bred erfaring fra hvalfangst, men som ikke tidligere har eid fartøy, gis adgang til å delta. Forutsetningen er at søker har deltatt i hvalfangsten i minst fire av de seks siste årene, samt at det foreligger en bekreftelse fra hvalfanger, som søker hadde vært mannskap hos, om at søker er tilstrekkelig kvalifisert til å drive hvalfangst. Det er således åpnet for en viss rekruttering til hvalfangsten.

1.2 Reguleringsbestemmelser

Med hjemmel i saltvannfiskeloven §§ 4, 5, 9 og 45 blir det fastsatt årlige bestemmelser vedrørende regulering av fangsten, for eksempel bestemmelser om kvoter, inndeling av fangsten i ulike soner, fangstperiode etc.

Totalkvoten blir fastsatt av Fiskeridepartementet basert på vitenskapelige råd og beregnet i henhold til forvaltningsmodellen vedtatt av IWC. Totalkvoten blir igjen fordelt på ulike områder. For 2004 skal totalkvoten fordeles på følgende områder:

  • Barentshavet øst for 28º ø.l.

  • Barentshavet vest for 28º ø.l.

  • Svalbard

  • Nordsjøen

  • Jan Mayen

Myndighet til å fastsette kvoter på fartøynivå er delegert til Fiskeridirektoratet. Kvotene blir fastsatt i egne forskrifter.

For å sikre at totalkvoten blir tatt, blir fangsten regulert med maksimalkvoter. Det vil si at summen av de enkelte fartøyenes kvoter er større enn områdekvoten. Fangsten vil bli stoppet når de ulike områdekvotene er tatt. Dette innebærer at ikke alle fartøyene vil få anledning til å ta hele maksimalkvoten. Overregulering er begrunnet med hensynet til en effektiv fangst og tilsier at man legger opp til en relativt sterk konkurranse. For å bidra til å sikre de mindre fartøyene et visst antall dyr innenfor fangstperioden, blir en del av maksimalkvoten gitt som en garantert kvote.

Fiskeridirektoratet er gitt adgang til å fastsette siste utseilingsdato og adgang til å endre eller oppheve maksimalkvotene. Slik myndighet er nødvendig for å sikre at totalkvoten blir tatt. Dersom det blir fastsatt frist for utseiling, vil fartøy som ikke overholder fristen automatisk miste adgangen til å delta i fangsten.

Fiskeridirektoratet er også gitt adgang til å fastsette en dato for refordeling av kvoter. Man har tidligere fastsatt en dato for refordeling forut for fangststart. Bakgrunnen for å ha en slik dato har vært å gi fartøyene en garanti for at kvotene forblir uendret frem til denne dato. En ordning med garanterte minstekvoter som beskrevet ovenfor, innebærer at behovet for å ha en fast dato for refordeling ikke er tilstede i like stor grad som tidligere. Dette reguleringstiltaket er derfor ikke blitt iverksatt de senere årene.

Det er kun tillatt å drive fangst av vågehval innenfor en fastsatt periode. Fangstperioden blir i stor grad fastsatt etter ønske fra fangerne. Fra myndighetenes side er det imidlertid viktig å sikre en mest mulig effektiv avvikling av fangsten og innenfor en kortest mulig tidsperiode. Dette har sammenheng med inspektørordningen og utgiftene i tilknytning til denne, se nedenfor.

Det er at krav at deltakende fartøy har inspektør om bord under hele fangstperioden (se også pkt 5.3.1.3). Inspektørens oppgave er å påse at alle gjeldende bestemmelser for fangst av vågehval blir overholdt. Fartøyene kan drive fangst med gratis inspektør i til sammen 45 døgn i nordområdene og 65 døgn i Nordsjøen. Ved fangst utover dette må fartøyene dekke utgiftene til inspektør selv. Inspektørordningen medfører betydelige kostnader for fiskerimyndighetene, og med et begrenset budsjett er det behov for å søke å redusere disse kostnadene. Det er derfor viktig å sikre en mest mulig effektiv avvikling av fangsten. Dette oppnås blant annet ved å sette et krav om at fangerne selv må dekke utgifter utover et gitt antall døgn.

I henhold til lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av rå fisk (råfiskloven) § 5 kan salgsorganisasjonen (Norges Råfisklag) nedlegge midlertidig forbud mot fangst eller påby innskrenkninger i fangsten dersom hensynet til avtaket krever det. Norges Råfisklag kan etter dette stoppe fangsten helt eller la fangsten gå med begrensninger, for eksempel redusert kvote, pålegg om at fartøyene må dele opp kvoten i flere leveranser etc. På grunn av omsetningssituasjonen ble slike reguleringer innført både i 2002 og 2003.

1.3 Regler for utøvelse av fangsten

I saltvannsfiskelovens § 24 annet ledd annet punktum er Fiskeridepartementet gitt hjemmel til å gi «forskrifter om avlivningsmåten ved fangst av sel, hval …» og i § 4 første ledd bokstav f) til å sette «forbud mot eller regulering av fangstmåter og bruk av redskaper».

Regler om fangstutøvelse er fastsatt i forskrift av 31. mars 2000 om utøvelse av fangst av vågehval.

Selv om forskriften er fastsatt med hjemmel i saltvannsfiskeloven, bygger de enkelte bestemmelser på prinsippet i lov av 20. desember 1974 om dyrevern (dyrevernloven) § 2 om at dyr skal behandles slik at de ikke lider unødig.

I utøvelsesforskriften er det blant annet fastsatt bestemmelser om krav til avlivningsvåpen og annet utstyr. Det er videre en bestemmelse om fremgangsmåten ved avlivning. Tidligere inneholdt forskriften også regler som satte krav til fangstfolkene, blant annet krav om bestått skyteprøve og deltakelse på kurs. Dette fremgår nå av deltakerforskriften, se ovenfor.

Hovedregelen for utøvelse av fangst av vågehval fremgår av forskriftens § 1, hvor det er bestemt:

«Fangstfolkene skal under fangsten anvende fangstmetoder som hindrer unødige lidelser for dyrene. Avlivingen skal gjøres på en slik måte at dyret ikke kommer i fare for å lide i utrengsmål.»

De øvrige bestemmelsene i forskriften er utarbeidet med tanke på å ivareta denne målsettingen.

1.4 Forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av vågehval i 2004

Fiskeridepartementet har den 25. februar 2004 i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 4, 5, 9 og 45 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 12, jf. kgl. res. av 11. februar 2000 nr. 99 om delegering av Kongens myndighet etter § 21 i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 21, samt delvis delegering av Kongens myndighet etter samme lovs § 12 tredje ledd, bestemt:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 Generelt forbud

Det er forbudt å drive fangst av hval i 2004.

§ 2 Totalkvote

Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fangste til sammen 670 vågehval i Norges økonomiske sone, i fiskerisonen ved Jan Mayen og i fiskevernsonen ved Svalbard.

Totalkvoten nevnt i første ledd fordeles på fangstområder som følger:

Nordsjøen: 89 dyr

Barentshavet: 323 dyr

Svalbard: 113 dyr

Jan Mayen: 145 dyr

Kapittel 2. Deltakelse i fangsten

§ 3 Vilkår for tildeling av tillatelse

Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å drive fangst av vågehval når følgende vilkår er oppfylt:

  1. Fartøyet må være registrert i merkeregisteret.

  2. Søker må være ført på blad B i fiskermanntallet.

  3. Søker må eie minst 50 % av eierandelene i omsøkte fartøy.

  4. Søker må ha deltatt i fangst av vågehval med det omsøkte fartøyet i minst ett av de seks siste årene.

  5. Søker må ikke være medeier i annet fartøy som er gitt tillatelse til å drive vågehvalfangst.

For å kunne delta i fangst av vågehval må søker og skytter gjennomgå de kurs, inklusiv skyteprøve, som Fiskeridirektoratet bestemmer. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelsen.

Det er et vilkår for tildeling av tillatelse til å drive fangst av vågehval at det ikke foretas produksjon av fangsten om bord.

Det er et vilkår for tildeling av tillatelse til å drive fangst av vågehval at det tas slike prøver av fangsten som Fiskeridirektoratet bestemmer.

§ 4 Unntak

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra vilkåret i § 3 første ledd bokstav c) for familierederi eller familieaksjeselskap.

Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i § 3 første ledd bokstav d) når søker har vært forhindret fra å drive hvalfangst på grunn av politiske verv.

Søker som har anskaffet nytt fartøy til erstatning for fartøy som nevnt i § 3 bokstav d) kan likevel gis adgang til å drive fangst av vågehval.

Den som eier fartøy som deltok i fangst av vågehval i minst ett av de seks siste årene kan gis tillatelse til å delta dersom øvrige vilkår er oppfylt, og søker og tidligere eier er nært beslektet. Ved avgjørelse av om tillatelse skal gis skal det legges vekt på fartøyets og mannskapets avhengighet av å drive vågehvalfangst og de faglige og tekniske forutsetninger for å drive slik fangst. Tidligere eier av fartøy nevnt i dette ledd gis ikke adgang til å delta i fangst av vågehval med annet fartøy.

Den som eier fartøy som deltok i fangst av vågehval i minst ett av de seks siste årene kan gis tillatelse dersom øvrige vilkår er oppfylt, og søker har deltatt i hvalfangst i minst fire av de seks siste årene. Det må i tillegg foreligge bekreftelse fra hvalfanger som søker har vært ansatt hos, på at søker åpenbart har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å drive hvalfangst.

§ 5 Påmelding

Fiskeridirektoratet kan fastsette frist for å søke om adgang til å drive fangst av vågehval .

§ 6 Stedfortreder

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi den som er gitt tillatelse til å drive fangst av vågehval adgang til å benytte stedfortreder på følgende vilkår:

  1. Stedfortreder må være ført på blad B i fiskermanntallet.

  2. Stedfortreder må ha deltatt i fangst av vågehval i minst to av de tre siste årene.

  3. Stedfortreder må ha gjennomgått de kurs som Fiskeridirektoratet bestemmer.

Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i første ledd bokstav b) dersom det er nødvendig for at fartøyet skal kunne gjennomføre fangsten.

§ 7 Leiefartøy

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å delta i vågehvalfangst med annet fartøy.

Kapittel 3. Gjennomføring av fangsten

§ 8 Fangstperiode m.v.

Fangst av vågehval kan starte 10. mai og skal være avsluttet innen 31. august klokken 2400. Fangst av vågehval i Nordsjøen kan starte når Fiskeridirektoratet bestemmer, og skal være avsluttet innen 31. august klokken 2400.

Fiskeridirektøren kan fastsette bestemmelse om dato for siste utseiling.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi fartøy tillatelse til å fortsette fangsten i enkelte områder utover fastsatt fangstperiode.

§ 9 Inspektør/observatør

Fartøy som deltar i fangst av vågehval, skal ha inspektør om bord. Fartøyet kan også pålegges å ha med observatør under fangsten.

§ 10 Fordeling av kvote

Fiskeridirektoratet fastsetter maksimalkvoter for fartøy innenfor de ulike fangstområdene.

Fiskeridirektoratet kan endre eller oppheve de fastsatte maksimalkvotene, og det kan fastsettes frist for å starte fangsten på de endrede maksimalkvotene. Fartøy som ikke overholder fristen mister sin adgang til å delta. Fiskeridirektoratet kan fastsette første mulige dato for slik endring eller oppheving av maksimalkvotene.

Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om fordeling av de enkelte områdekvoter på deltakende fartøy.

Fiskeridirektoratet kan pålegge det enkelte fartøy å drive fangst i nærmere angitt område.

§ 11 Avbrudd i fangst og salg av fartøy

Avbrudd i fangst for å oppta annen fiskeriaktivitet medfører bortfall av resterende kvote. Det samme gjelder ved salg av fartøy i fangstperioden dersom selger ikke har et erstatningsfartøy som umiddelbart kan settes inn i fangsten.

§ 12 Overføring av kvote

Kvote som er tildelt det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsen i første ledd.

§ 13 Oppgaveplikt

Fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende. Dagboken skal umiddelbart etter avsluttet tur sendes Fiskeridirektoratet.

Den som er gitt adgang til å delta i fangst av vågehval skal hver mandag klokken 1200 rapportere til Norges Råfisklag, avdeling Svolvær om siste ukes fangst. Fiskeridirektoratet kan fastsette regler om hyppigere rapporteringsplikt.

§ 14 Stopp i fangsten

Fiskeridirektoratet kan stoppe fangsten i de ulike områdene når områdekvoten er beregnet tatt.

§ 15 Bemyndigelse

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig gjennomføring av fangsten.

Kapittel 4. Straff og ikrafttredelse

§ 16 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 17 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2004.

1.5 Forskrift om utøvelse av fangst av vågehval

Fastsatt av Fiskeridepartementet 31. mars 2000 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4, § 11 og § 24.

§ 1. Hovedregel for fangsten

Fangstfolkene skal under fangsten anvende fangstmetoder som hindrer unødige lidelser for dyrene. Avlivingen skal gjøres på en slik måte at dyret ikke kommer i fare for å lide i utrengsmål.

§ 2. Krav til harpungranat m.v.

Det skal brukes godkjent harpungranat til fangst av vågehval. Det er forbudt å bruke eller ha om bord andre granater enn godkjent harpungranat.

Det er forbudt å bruke kaldharpun.

Før fartøyet legger til kai skal granaten tas ut av harpunen, og harpunen tas ut av kanonen.

§ 3. Krav til fangstutstyr

Fartøy som skal delta i fangst av vågehval skal ha følgende fangstutstyr:

  1. Kanon av kaliber ikke under 2» (50 mm) anbrakt i jernpuller. Fartøyets baug skal være tilstrekkelig avstivet, slik at pulleren ved skuddavløsning ikke gir større svikt i overkanten enn 1/4» (6 mm).

  2. Rifle kaliber 9,3 mm (366) eller større.

  3. Minst 1 to-klørs harpun pr. tildelt dyr, likevel begrenset til 7 harpuner. Harpunene skal ha en avstand mellom klørenes spisser (utslått) på minst 15» (38 cm). 50 mm harpun skal veie mellom 13,5 kg og 14,5 kg. 60 mm harpun skal veie mellom 15,5 kg og 16,5 kg. Andre typer harpuner kan brukes, («Lorentsen harpuner»), dersom vektdifferansen mellom harpunene ikke overstiger 0,5 kg. På samtlige harpuner skal harpunlegg og klør tåle et strekk på minst 5000 kg. Det skal forelegges bekreftelse på at harpunene er strekkprøvet. Det er forbudt å bruke ulike typer harpuner under fangsten.

  4. Minst 3 forløpere som hver ikke er under 60 m. Forløperne av typen Spektron eller tilsvarende materiale skal ha en minimum tykkelse på 12 mm i diameter. Forløpere av nylon skal ha en minimum tykkelse på 16 mm diameter.

  5. Fjæringsanordning som tåler et strekk på minst 5000 kg og som har en vandring på minst 1,5 m.

  6. Maskindrevet spill til inn- og opphiving av hvalen. Spillet skal tåle en belastning på minst 5000 kg og ha en trekkraft på minst 2500 kg.

  7. Fartøyet skal ha en tønne fastgjort til masten. Tønnen skal være hvitmalt, med et svart 30 cm bredt rundtgående belte midt på tønnen.

Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelsen.

§ 4. Krav til rifle og ammunisjon

Til avliving av vågehval som ikke er drept med harpunskudd skal det brukes rifle kaliber 9,3 mm (366) eller større helmantlet, rundneset ammunisjon med anslagsenergi på minst 350 kgm på 100 m. Det er forbudt å bruke ammunisjon med blyspiss.

Skytevåpen og ammunisjon skal under fangsten alltid oppbevares på standplass (i umiddelbar nærhet av kanonen).

Skytevåpen skal være godkjent av børsemaker og innskutt med slik ammunisjon som skal nyttes under fangsten.

§ 5. Fremgangsmåten ved avliving

Det er forbudt å løsne skudd før sprenggranaten er satt på harpunen og forløper og line er festet sammen og linens andre ende er fastgjort om bord på fartøyet. Det er ikke tillatt å slippe linen fri før vågehvalen er avlivet.

Anskutt vågehval som ikke er drept ved harpunskudd skal hurtigst mulig avlives med skudd i hoderegionen.

Jakt på ny vågehval skal ikke opptas før anskutt hval er avlivet.

Det er forbudt å pumpe luft eller komprimerte gasser inn i vågehvalkroppen.

§ 6. Førsteretten til jakt

Fartøy som har opptatt jakt på vågehval har førsterett til jakten, slik at andre fartøy ikke kan delta i dette uten samtykke.

§ 7. Dumping

Dumping av hvalrester skal skje slik at det ikke kan hemme eller føre til ulempe for utøvelse av fiske eller er til allmen sjenanse.

§ 8. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53.

På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 9. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

Til toppen
Til dokumentets forside