1 Innledning

Utredning av byutvikling i Bjørvika–Bispevika har pågått mer eller mindre kontinuerlig i 20 år. I kommunedelplan for Oslos sentrale sjøside av 1988 vedtok Oslo kommune at området skal omdisponeres fra havneområde til område for byutvikling. Utvikling av Bjørvika–Bispevika forutsetter at veisystemet legges om. Riksveiprosjektet i Bjørvika er en del av Oslopakke 1 som ble behandlet av Stortinget allerede i 1988. Senere har Stortinget gitt sin tilslutning til prosjektet i forbindelse med veg- og vegtrafikkplanen for 1998–2007 og Nasjonal transportplan for 2002–2011.

Våren 1999 vedtok Stortinget at «det bygges et nytt operahus med lokalisering i Bjørvika. Operahusprosjektet gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan» . Forprosjektet for operahusprosjektet er nå ferdigstilt og Regjeringen fremmet 15. mars i år St.prp. nr. 48 (2001–2002) Nytt operahus i Bjørvika. Saken ligger nå til behandling i Stortinget.

I juli 2001 ble det inngått en avtale mellom Staten, Oslo kommune og grunneierne om å forhandle om et felles eiendomsselskap for alle Bjørvika-områdets uutviklede arealer under forutsetning om en prosess som sikret nødvendig avklaring av rammebetingelser i form av bidrag til infrastruktur og fremdrift for den infrastrukturomleggingen som er nødvendig for å utvikle området. I kapitel 4 redegjøres det for den enighet det nå er om å etablere et selskap mellom grunneierne og et eget infrastrukturselskap eid av dette. Dessuten redegjøres det for hvilke forslag regjeringen arbeider med å fremme for Stortinget når det gjelder finansiering av riksveiomleggingen og håndtering av eiendomsforhold og begrensninger på disse i området.

Regjeringen vil se andre prosjekter i Oslo-regionen og realisering av disse i lys av regjeringens målsetting om at Oslo-regionen ikke skal vokse raskere enn, og på bekostning av resten av landet.