Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette frem meldingen om nordisk samarbeid 1996-97. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med alle departementer og statsministerens kontor.

Den årvisse stortingsmeldingen ble tidligere lagt frem i januar, i forkant av Nordisk Råds regulære sesjon i februar/mars. Dette ble endret av Stortinget i 1996 siden Nordisk Råd nå kun har regulær sesjon i november, slik at meldingen heretter legges frem i august-september.

I kapittel 2 redegjør stortingsmeldingen for de tre hovedsøylene i det nordiske samarbeidet: Inter-nordisk samarbeid, samarbeid med Nærområdene og samarbeid om EU og EØS. Kapittel 3 omtaler overordnede samarbeidsspørsmål, og kapittel 4 beskriver tverrsektorielt samarbeid. Kapittel 5 gir en oversikt over sektorsamarbeidet, og kapittel 6 redegjør for andre samarbeidsområder. Rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd er inntatt som vedlegg til stortingsmeldingen.

Regjeringens hovedmålsetting for arbeidet i Nordisk Ministerråd er å styrke Ministerrådet som et effektivt redskap for å fremme norske og fellesnordiske interesser innen politisk prioriterte områder.

Reformprosessen i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd som startet i 1995, ble i hovedsak gjennomført og avsluttet i 1996. Prosessen ble foranlediget av flere viktige endringer i rammebetingelsene for nordisk samarbeid, spesielt Sovjetunionens oppløsning og systemskifte, de baltiske lands uavhengighet og svensk og finsk medlemskap i EU mens Norge og Island valgte fortsatt EØS-medlemskap. Denne utviklingen la grunnen for en bred internasjonalisering av det nordiske samarbeidet hvor også de nordiske statsministrene engasjerte seg sterkt.

Det sentrale kriteriet for reformprosessen var begrepet om nordisk nytte. Dette innebærer at en merverdi skapes sammenlignet med nasjonale innsatser, at nordisk enhet kommer til uttrykk og videreutvikles, og at nordisk kompetanse og konkurranseevne styrkes.

Det nordiske samarbeidet ble presisert ved en inndeling i tre hovedsøyler om inter-nordisk samarbeid, samarbeid om EU/EØS-saker og samarbeid med Nærområdene (Nordvest-Russland, Baltikum, Kaliningrad og Arktis). Parallelt med understrekingen av de tre søylene som hovedfokus for nordisk samarbeid, ble det identifisert et behov for en gjennomgripende styrking av Ministerrådets institusjoner og aktiviteter.

Regjeringen har i perioden lagt særlig vekt på restruktureringen av de nordiske institusjonene, det nordiske samarbeidets nye muligheter for å påvirke utviklingen i Europa og virksomheten i Nærområdene. Det synes som mål og virkemiddel langt på vei har fått et hensiktsmessig innhold og form med grunnlag i en sterk politisk vilje i de nordiske land til å videreutvikle samarbeidet rundt de tre søylene.

Regjeringen la vekt på at forberedelsene til det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 1997 ble gjennomført ved brede konsultasjoner med de berørte nasjonale instanser. Det var avgjørende å sikre enighet og forankring av regjeringens politikk og prioriteringer for formannskapsåret. Formannskapsprogrammet ble også godt mottatt av de andre nordiske land og Nordisk Råd. Hovedinnsatsområdene er:

  • Europeiske og internasjonale spørsmål.

  • Utviklingen i Nærområdene.

  • Informasjonsteknologi.

  • Barn og ungdom.

  • Den frivillige sektor.

  • Velferdssamfunnets utfordringer.

Til toppen
Til dokumentets forside