Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

3 Erklæring fra de nordiske lands statsministre: "Bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen" Bergen - 27. juni 1997

  1. Vi, statsministrene fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er enige om å arbeide for å virkeliggjøre visjonen om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen. En viktig dimensjon av et slikt forsyningssystem vil være utvidet satsing på fornybare energikilder. Det vil også være utvikling av et integrert gassnettverk som kan levere gass til landene rundt Østersjøen. Ved siden av de nordiske energiressursene er det også viktig at den russiske naturgassen gjøres til en integrert del av den europeiske energiforsyningen.

  2. Vi er enige om at landene rundt Østersjøen står overfor store utfordringer på miljø- og energiområdet: Vi trenger stabil og langsiktig tilgang på energi for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Vi trenger et energisystem i regionen som imøtekommer kravet til bærekraftig utvikling. Vi trenger å bidra til videre politisk, økonomisk og teknologisk integrasjon i Østersjøregionen.

  3. Vi er enige om at de nordiske land bør øke bruken av fornybare energikilder som biomasse, vindkraft, bølgekraft og solenergi i tillegg til en effektiv bruk av vannkraft. Vi er enige om behovet for en kontinuerlig satsing på energiøkonomisering og energieffektivisering på alle nivåer i industri og samfunnslivet. Vi vil øke samarbeidet mellom de nordiske land om forskning og utvikling på disse områdene.

  4. Vi er enige om at tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må bygge på bruk av avansert og miljøvennlig teknologi og at tiltakene i vid utstrekning bør bygge på internasjonalt samarbeid. Vi vil arbeide for at landene i Østersjøregionen samlet eller enkeltvis bidrar til reduksjoner i utslipp av klimagasser. Økt bruk av fornybare energikilder og overgang fra mer eller mindre forurensende energikilder blant fossile brensler i regionen kan gi et viktig bidrag til dette.

  5. Vi er enige om at naturgass er den mest miljøvennlige energikilden blant fossile brensler. Økt og effektiv bruk av naturgass i landene rundt Østersjøen vil føre til reduserte utslipp av CO2 og andre klimagasser ved at man kan redusere bruken av olje og kull.

  6. Vi er enige om at forsyningssikkerheten og miljøet i Østersjøregionen forbedres ved at de nasjonale energisystemene integreres. En slik prosess er godt i gang for landenes elektrisitetsproduksjon. Et forberedende arbeid pågår for å knytte sammen elektrisitetsmarkedene rundt Østersjøregionen og dermed forbedre miljø og forsyningssikkerheten i hele regionen.

  7. Vi merker oss at det eksisterer lokale gassnett som kan danne utgangspunkt for et videre nordisk og baltisk gassnettverk. Vi legger til grunn at en sammenkopling og utbygging av de eksisterende gassnett vil måtte skje i etapper. Vi merker oss også den interessen EU viser når det gjelder utvikling av et gassnettverk nord for Østersjøen og utviklingen av TEN-prosjektet Nordic Gas Grid som en del av en integrert europeisk gassforsyning.

  8. Vi er enige om at utviklingen av et gassnettverk rundt Østersjøen må basere seg på kommersielt levedyktige løsninger. Vi ønsker å legge forholdene til rette for selskapene som skal investere i utvikling av fornybare energikilder. Vi vil bidra til å redusere hindringer for bruk av renere energikilder og legge til rette for stabile rammebetingelser for industri og nettselskaper som kan gi forbrukerne langsiktige leveranser.

  9. Forutsetninger bør kunne legges til rette for bærekraftig energiforsyning i Østersjøregionen, herunder utvikling av et gassnettverk. På denne bakgrunn, og på bakgrunn av utviklingen i EU og EØS, har vi bedt våre energiministre om å vurdere følgende forhold og avgi en første rapport til oss innen vi møtes under Nordisk Råds sesjon 14.-15. november:

    • Forutsetningene for en økt bruk av fornybare energikilder og økt satsing på energiøkonomisering i Norden.

    • De offentlige rammeverk for bygging og drift av ledningsnett og annen infrastruktur med tanke på å fremme en effektiv utvikling av elektrisitets- og gassnettverket.

    • Tiltak for å bidra til harmonisering av avgiftssystemet som sikrer at fornybare energikilder og naturgass får konkurransedyktige betingelser i forhold til andre energibærere og som ivaretar miljøaspektet ved ulike energibæreres utslipp av klimagasser.

    • Potensialet for økt kraftvarmeutnyttelse som følge av den tekniske utvikling i biobasert produksjon og etableringen av et integrert nordisk gassmarked.

    • Muligheter for å utnytte internasjonale finansierings- og låneordninger for de selskaper som deltar i utbygging av de enkelte deler av nettverket.

    • Innledende kontakt med de øvrige land i Østersjøregionen og med andre interessenter for å avklare muligheten for utvikling av elektrisitets- og gassnettverket.

D1 Pressemelding - Utenriksdepartementet 8. juni 1996 De nordiske utenriksministre beklager sterkt den kinesiske atomprøvesprengningen

De nordiske utenriksministre har etter den kinesiske prøvesprengningen kommet med følgende fellesuttalelse:

"De nordiske land beklager sterkt den kinesiske kjernefysiske prøvesprengning som idag ble gjennomført på prøvefeltet i Lop Nor.

Der er dypt beklagelig at Kina som eneste kjernevåpenmakt fortsetter med sine prøvesprengninger og ikke tar hensyn til de sterke internasjonale protester mot slike tester.

Den kinesiske prøvesprengning er særlig skuffende på bakgrunn av den forpliktelse Kina og de andre kjernevåpenstatene ga under Ikke-spredningskonferansen i 1995 om å utvise den ytterste tilbakeholdenhet med framtidige kjernefysiske prøvesprengninger, og fordi det internasjonale samfunn forventer at prøvestansforhandlingene vil bli avsluttet innen sommeren dette år.

Fortsatte kinesiske prøvesprengninger vil ha en negativ effekt på internasjonal fred og sikkerhet, særlig kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. De nordiske land er også bekymret for den virkning slike tester har på menneskelig helse og miljø i de berørte områder.

For de nordiske land er det av den største betydning at forhandlingene om en fullstendig prøvestansavtale som forbyr alle typer kjernefysiske tester sluttføres innen utgangen av juni dette år, og at en slik avtale trer ikraft så snart som mulig.

De nordiske land oppfordrer den kinesiske regjeringen til å bidra til denne målsetting og til å avstå fra ytterligere prøvesprengninger."

D2 Nordisk utenriksministermøte i Oslo 4.-5. februar 1997. Presseerklæring

Utviklingen i Europa og våre nærområder har gitt de nordiske land nye muligheter til drøfting av europeiske sikkerhetsspørsmål. Ministrene understreket at målsettingen med en utvidelse av EU og NATO og den videre utbygging av det praktiske og politiske samarbeidet mellom landene i Europa, er å bidra til økt stabilitet og sikkerhet i Europa. Utenriksministrene konstaterte at med Danmark i formannstolen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Finland som leder av Ministerkomitéen i Europarådet og Sverige som medlem av FNs sikkerhetsråd, samt våre lands respektive løpende engasjement i EU og NATO, har de nordiske land i 1997 en sentral plassering på den internasjonale arena. En ny europeisk sikkerhetsarkitektur basert på samarbeid og integrasjon er i ferd med å vokse frem.

De la vekt på at alle land har selvbestemmelsesrett med hensyn til egen sikkerhet i samsvar med OSSEs prinsipper. De vil intensivere innsatsen for at Russland blir en del av det bredere euro-atlantiske samarbeidet og fremhevet betydningen av at også Russland deltar i et styrket PFP. Ministrene la særlig vekt på å videreutvikle det sikkerhetspolitiske samarbeidet med de baltiske land, herunder innenfor rammen av et styrket PFP. De understreket betydningen av at NATOs forestående utvidelsesprosess forblir åpen for alle interesserte land, også etter den første utvidelsesrunden.

Ministrene la stor vekt på at forhandlinger om EUs utvidelse burde innledes samtidig med alle søkerlandene. Ministrene fremhevet betydningen av EU-samarbeidet som et viktig bidrag til økt stabilitet og sikkerhet. De gjentok at EUs regjeringskonferanse må bidra til en klarere EU-profil på sysselsettings- og miljøområdet, større åpenhet i EUs organer og en effektivisering av EUs virksomhet. De konstaterte at ØMUs 3. fase vil ha betydning for samtlige nordiske land. Ministrene la stor vekt på å styrke den nære nordiske kontakten om EU/EØS-spørsmål.

Ministrene pekte på betydningen av tiltredelsesavtalene til Schengen-samarbeidet for Danmark, Finland og Sverige og undertegningen den 19. desember 1996 av samarbeidsavtalen mellom Schengen-landene, Norge og Island. Ministrene var meget tilfreds med at dette vil sikre at de reisefrihetsordninger som er etablert under det nordiske samarbeidet blir opprettholdt, samtidig som Norden blir en del av et større europeisk reisefrihetsområde. Deltakelse i Schengen-samarbeidet vil styrke mulighetene til å bekjempe internasjonal kriminalitet og terrorisme.

Ministrene drøftet den videre utbygging av samarbeidet med Nordens nærområder, inklusive det arktiske området. De hilste velkommen opprettelsen av Arktisk Råd i september 1996 og understreket rådets viktighet for samarbeidet i Nordens nærområder. De ville legge vekt på i større grad å se tiltak i Arktis, Barents- og Østersjøområdene i sammenheng. De noterte med tilfredshet konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Dublin om jevnlige rapporter fra Europakommisjonen om regionalt samarbeid i Europa. De regionale samarbeidsordningene i Østersjø- og Barentsområdet og i Arktis utgjør sentrale elementer i nærområdesamarbeidet og for EUs engasjement i området. Innsatsen i Østersjørådet må nå konsentreres om oppfølgingen av handlingsprogrammene som ble vedtatt av Østersjørådets møte i Kalmar. Ministrene noterte med tilfredshet den vekt det svenske formannskapet i Barentssamarbeidet legger på å øke EUs engasjement i regionen.

Utenriksministrene var enige om at toppmøtet i Europarådet i oktober 1997 ville bli en velkommen anledning til å drøfte Europarådets oppgaver i det nye Europa. De nordiske land vil i fellesskap bidra til at toppmøtet styrker Europarådets profil i arbeidet for å fremme menneskerettighetene, rettsstatens prinsipper og demokratiet i Europa. Ministrene var enige om at et styrket samarbeid mellom EU, OSSE og Europarådet ville fremme demokratiet og sikkerheten i Europa.

Vedrørende utviklingen i det tidligere Jugoslavia uttalte ministrene sin dype uro over serbiske myndigheters brutale fremferd overfor fredelige demonstranter. Ministrene understreker betydningen av at serbiske myndigheter retter seg etter OSSEs tilrådning om at lokalvalgresultatene av 17.11.96 godkjennes og iverksettes omgående og uten unntak. Dette er en viktig forutsetning for FRJs reintegrering i det internasjonale samarbeidet. Serbiske myndigheter oppfordres på det sterkeste til å unngå maktbruk og å følge demokratiske spilleregler. Fredelige demonstrasjoner må tillates og en konstruktiv dialog med opposisjonen innledes. President Slobodan Milosovics seneste utspill må følges opp med konkrete tiltak. Også den bekymringsfulle situasjonen i Kosovo kan best løses gjennom dialog og anvendelse av demokratiske spilleregler. Utenriksministrene noterte med tilfredshet enigheten om å videreføre det nordiske engasjement i den NATO-ledete SFOR-styrken i Bosnia-Hercegovina. De fremhevet som en forutsetning for internasjonal bistand til Bosnia-Hercegovina at partene overholder alle bestemmelser i Dayton-avtalen.

Ministrene noterte med tilfredshet at FNs nye generalsekretær, Kofi Annan, så klart har understreket behovet for reformer i FN og vil legge frem et konkret forslag til høstens generalforsamling. De så fram til et nært samarbeid med generalsekretæren for å effektivisere og styrke FNs virksomhet.

Ministrene bekreftet at det nordiske samarbeidet om fredsbevarende operasjoner skal styrkes. De fremhevet betydningen av samarbeid mellom militære styrker, humanitære og andre sivile enheter og forberedelse til å kunne iverksette en innsats på kort varsel.

Utenriksministrene hilste den enighet som Israel og PLO nå har oppnådd om omgrupperingen i Hebron og på Vestbredden velkommen. Fredsprosessen i Midtøsten er nå igjen i fremgang. Ministrene understreket betydningen av at avtalene iverksettes i henhold til det avtalte tidsskjemaet, og at forhandlinger om en endelig løsning av andre utestående spørsmål kommer igang snarest mulig. De nordiske land vil fortsette sin aktive støtte til det videre arbeid bl.a. gjennom økonomisk bistand til palestinerne, bidrag til den multilaterale fredsprosessen, støtte til menneskerettighetsarbeidet og ved deltakelse i observatørstyrken i Hebron.

Utenriksministrene var enige om viktigheten av dialog med Tyrkia for å fastholde landet i de europeiske samarbeidsstrukturer. De uttrykte samtidig stor bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia. Ministrene betonte betydningen av en innsats vedrørende forebygging av tortur og mishandling, av forsvinninger og utenomrettslige henrettelser samt lovendringer for å sikre ytringsfrihet og likhet for loven. Løfter om menneskerettighets- og demokratireformer gitt av den tyrkiske regjeringen i forbindelse med inngåelsen av tollunionsavtalen med EU, er ikke innfridd. De forslag på disse områdene som er blitt lagt fram av den tyrkiske regjeringen, må raskt gjennomføres og følges opp av ytterligere og mer vidtgående tiltak. De nordiske land ønsker sammen å bidra til en bedring av forholdene for menneskerettighetene i Tyrkia gjennom ulike tiltak som søkes gjennomført i samråd og samarbeid med tyrkiske myndigheter og internasjonale organisasjoner som Europarådet, OSSE og FN. Ministrene understreket betydningen av frivillige organisasjoners innsats når det gjelder menneskerettighetene i Tyrkia.

Utenriksministrene uttrykte uro over utviklingen på Kypros og pekte på at anstrengelsene for å oppnå en varig løsning på konflikten nå måtte intensiveres, slik at en løsning kunne finnes så raskt som mulig.

Ministrene diskuterte flere spørsmål i forbindelse med den kommende sesjon i FNs Menneskerettighetskommisjon og uttrykte i den forbindelse bekymring over den politiske utvikling og menneskerettighetssituasjonen i Myanmar som er under stadig forverring. De krevde at regjeringen i Myanmar straks løslater alle NLD-medlemmer og øvrige politiske fanger, opphever begrensningene på Aung San Suu Kyis kontaktmuligheter og bevegelsesfrihet, samt innleder en dialog med den demokratiske opposisjonen med henblikk på å gjeninnføre demokrati og respekt for menneskerettighetene. Ministrene minnet om at hele verdenssamfunnet står sammen i kravet om en fredelig overgang til et demokratisk styre i Myanmar.

D3 Nordisk utenriksministermøte på Hurtigruta 21. - 22. mai 1997. Kommunike.

Utenriksministrene uttrykte støtte til de baltiske staters ambisjoner om å bli integrert i europeiske strukturer og understreket Østersjøområdets betydning for sikkerheten i Europa. De nordiske land finner at de politiske og økonomiske reformene i de baltiske land utgjør et godt grunnlag for disse landenes fulle deltakelse i europeisk samarbeid. Ministrene la stor vekt på å videreføre og utdype det utenrikspolitiske samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene gjennom regelmessige møter på alle plan. Det nordisk-baltiske utenriksministermøtet som vil finne sted i Bergen 3. - 4. september, vil være en ny anledning til en videreutvikling av de nordisk-baltiske forbindelser med vekt på felles verdier og europeisk tilhørighet.

Ministrene understreket betydningen av at EU-landene i sluttfasen av regjeringskonferansen lykkes i å gjennomføre de nødvendige interne reformer slik at utvidelsesforhandlingene kan innledes som forutsatt i konklusjonene fra toppmøtet i Madrid. Det var enighet om at utvidelsesforhandlingene i EU bør innledes samtidig for samtlige assosierte søkerland. Det vil være et viktig bidrag fra EUs side til økt stabilitet og sikkerhet i Europa.

Utenriksministrene la vekt på at de samarbeidsløsninger EU-landene kommer fram til på regjeringskonferansen vil påvirke samtlige nordiske lands muligheter til å møte utfordringer som krever felles innsats for å bli løst i dagens Europa, f.eks. på sysselsettings- og miljøområdet. De fremhevet nytten av nordisk samråd i forbindelse med regjeringskonferansen spesielt og om EU/EØS-spørsmål generelt. Det var enighet om å styrke det system som er etablert for "tidlig varsling" for relevante EØS-spørsmål, slik at man i den nordiske kretsen på et tidlig stadium kan identifisere EU/EØS-saker som kan være politisk kontroversielle.

Ministrene understreket at det i et mer omfattende og utdypet samarbeid mellom EU-landene også må sikres ordninger for samarbeid med øvrige europeiske land. De uttrykte enighet om behovet for utvikling av økt europeisk evne til krisehåndtering og konfliktforebygging.

Forhandlingene om de nordiske lands tilknytning til Schengen-samarbeidet viser styrken i det nordiske samarbeidet. Eventuelle endringer i det formelle forholdet mellom Schengen-samarbeidet og EU må sikre fortsatt passfrihet innen Norden. Norge og Island må sikres de samme rettigheter og muligheter til deltakelse som dagens samarbeidsavtale gir.

Ministrene la vekt på at prosessen fram mot og etter NATOs toppmøte i Madrid må bidra til å styrke sikkerheten for alle land i Europa. Alle europeiske stater må sikres samme muligheter for samarbeid med Alliansen. Et vesentlig styrket Partnerskap for fred og Det euro-atlantiske samarbeidsråd vil spille en sentral rolle i den sammenheng. Utvidelsesprosessen må videreføres etter Madrid-møtet.

Ministrene understreket at europeisk stabilitet må sikres i partnerskap med Russland og hilste velkommen undertegningen av samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland i Paris 27. mai. Denne avtalen, som tar hensyn til samtlige europeiske lands sikkerhetspolitiske interesser, vil bidra til å styrke de felles anstrengelser for europeisk sikkerhet.

Ministrene noterte med tilfredshet den økende internasjonale oppmerksomhet omkring samarbeidet i Østersjøregionen, Barentsregionen og Arktis og la vekt på at de pågående forberedelser for iverksettelse av Arktisk Råd sluttføres så snart som mulig. De konstaterte at utvekslingen av erfaringer og synspunkter mellom de regionale strukturene var til gjensidig nytte. Ministrene ville videreføre arbeidet med å øke EUs og andre samarbeidspartneres engasjementet i disse områder.

Ministrene uttrykte stor tilfredshet og støtte til det danske formannskap i OSSE. Arbeidet i OSSE med en sikkerhetsmodell for det 21. århundre kan etter ministrenes oppfatning bidra til øket sikkerhet og styrket samarbeid i Europa. Utenriksministrene sa seg beredt til fortsatt støtte til integreringen av den russiskspråklige befolkningen i Estland og Latvia og pekte spesielt på OSSE's viktige bidrag i så henseende. Ministrene understreket behovet for en samordnet nordisk innsats på dette området. De uttrykte sin støtte til Finlands spesielle innsats for å tilrettelegge de tosidige forhandlingene mellom Estland og Russland.

Ministrene ga uttrykk for sin tilfredshet med de vesentlige bidrag OSSE gir til stabilitet og demokratisk utvikling i Øst-Europa og på Balkan. Ministrene uttalte støtte til OSSEs tilbud om å bistå med demokratisering i Belarus. Gjennomføringen av demokratiske valg i Bosnia-Hercegovina og Albania er viktige forutsetninger for en stabil utvikling på Balkan. Ministrene understreket betydningen av at valgene ble forberedt og gjennomført på betryggende vis. De uttrykte full støtte til OSSE-formannens Personlige representant, Susanna Agnelli, i hennes bestrebelser på å sikre finansieringen av kommunevalgene i Bosnia-Hercegovina. Ministrene understreket at kroatiske myndigheter etter de nylige lokalvalg i Kroatia må ta ansvaret for at valgresultatene implementeres og kroatisk myndighetsutøvelse inneføres i tråd med de løfter som tidligere er gitt. Ministrene støttet det danske OSSE-formannskapets arbeid med en utvidet OSSE-tilstedeværelse i Øst-Slavonia etter UNTAES.

Ministrene uttrykte tilfredshet med at samarbeidet mellom Europarådet og EU, samt Europarådet og OSSE, er blitt styrket under det finske formannskapet i Europarådets Ministerkomite. De nordiske land er enige om at Europarådets andre toppmøte i Strasbourg 10.-11. oktober 1997 gir en mulighet til å evaluere situasjonen i hele Europa når det gjelder demokratiseringsprosessen, etterlevelsen av medlemslandenes forpliktelser og oppfølgingen av slutterklæringen fra toppmøtet i Wien 1993. Ministrene merket seg med interesse det finske forslag til opprettelse av en ny stilling som menneskerettighetskommisjonær i Europarådet.

Utenriksministrene uttrykte alvorlig bekymring over utviklingen i fredsprosessen i Midtøsten. De kritiserte den israelske utbyggingsplanen på den palestinske høyden Jabal Abu Ghneim på okkupert mark i nærheten av Jerusalem og oppfordret den israelske regjering til å omgjøre eller fryse utbyggingen, og all annen utbygging eller nybygging på okkupert territorium. Samtidig tok utenriksministrene avstand fra bruk av vold og terror på begge sider og henstilte til palestinske myndigheter om å gjøre sitt ytterste for å bekjempe terrorisme.

Utenriksministrene uttrykte sterk bekymring over den tyrkiske militære intervensjon i Nord-Irak. Det er uakseptabelt at et land med militærmakt krysser en internasjonalt akseptert grense. Ministrene anerkjente Tyrkias rett til å forsvare seg mot terrorisme, men understreket at dette måtte skje med midler som er forenlig med folkeretten. Ministrene oppfordret Tyrkia til snarest å trekke sine styrker ut av Nord-Irak, ikke sette sivile liv i fare og til å respektere menneskerettighetene. De politiske utfordringer kurderspørsmålet representerer i regionen må fra alle parters side løses med politiske virkemidler. Ministrene ga uttrykk for at det stadig var grunn til uro over menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia generelt, men noterte at enkelte lovendringer går i riktig retning. Det er viktig at Tyrkia følger opp med praktisk gjennomføring og snarest mulig iverksetter de varslede tiltak for å forbedre MR-situasjonen i landet. Utenriksministrene framholdt betydningen av å opprettholde dialogen med Tyrkia for å styrke landets forankring i de europeiske samarbeidsstrukturer.

Utenriksministrene tok sterk avstand fra Irans grunnleggende mangel på respekt for anerkjente folkerettslige prinsipper som fastslått i den nylig avsagte Mykonos-dommen. De uttrykte også bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Iran og gjentok sin appell om at den fengslede forfatteren Faraj Sarkuhi måtte settes fri, og at Iran måtte respektere baháíene som religiøs minoritet. Ministrene oppfordret det internasjonale samfunn til ytterligere anstrengelser for å påvirke det iranske regimet til å respektere både reglene for mellomstatlig samkvem og grunnleggende menneskerettigheter for sin befolkning.

De nordiske land understreket de vanskelige oppgaver som overgangsregjeringen i Den demokratiske republikk Kongo, tidligere Zaire, nå står overfor. For å skape varig stabilitet og forsoning i landet oppfordret ministrene den nye regjeringen til å fullføre demokratiseringsprosessen, respektere menneskerettighetene og få igangsatt økonomisk og sosial utvikling. Ministrene oppfordret regjeringen til å bidra til en løsning på flyktningeproblemene og understreket betydningen av å gi det internasjonale samfunn adgang til flyktningene.

Utenriksministrene støttet FNs generalsekretær Kofi Annans reforminitiativer som samsvarer godt med de nordiske forslagene til FN-reform. I det videre arbeidet bør det legges vekt på en rettferdig byrdefordeling mellom bidragsyterne, samt en langsiktig, stabil og tilstrekkelig finansiering av FNs virksomhet på bistandsområdet. Utenriksministrene så fram til å drøfte dette med generalsekretær Kofi Annan under hans besøk til de nordiske land.

MS Kong Harald, Tromsø, 22. mai 1997

D4 Nordisk utenriksministermøte i Bergen 3. september 1997. Kommunike

Utenriksministrene hilste velkommen at EU-landene lyktes i å avslutte Regjeringskonferansen i Amsterdam etter planen, slik at utvidelsesprosessen kan innledes. Utvidelsen er en historisk mulighet til å skape et bredt europeisk fellesskap, som vil være et vesentlig bidrag til fred, demokrati og stabilitet i vår del av verden. Ministrene understreket i denne forbindelse betydningen av at alle kandidatlandene fullt ut, på lik linje og fra starten, deltar i den utvidelsesprosess om EU-medlemsskap som Det europeiske råd skal treffe beslutning om i desember 1997. Tidspunktet for hvert enkelt kandidatlands tiltredelse vil avhenge av landets evne til å leve opp til medlemskapets krav og forpliktelser. Utenriksministrene signaliserte en økt målrettet nordisk bistand til de baltiske lands forberedelser til EU medlemskap.

Ministrene noterte med tilfredshet at EU etter Amsterdamtoppmøtet kan fremstå med større tyngde på viktige områder som sysselsetting, miljø, sosiale spørsmål og åpenhet. De hilste velkommen at EU-landene ble enige om hovedlinjene i EUs framtidige justis- og politisamarbeid. De understreket betydningen av at forhandlingene om norsk og islandsk tilknytning til Schengen-samarbeidet i en EU-ramme skal skje på grunnlag av løsningene i Samarbeidsavtalen som Norge og Island undertegnet med Schengen-landene 19. desember 1996. Ministrene la vekt på at samarbeidet i den nordiske passunion kan bevares innen rammene for et videre europeisk samarbeid om fri personbevegelighet.

Ministrene understreket NATOs rolle i arbeidet med å utvikle et sikkerhetspolitisk samarbeid som omfatter alle land i Europa. Ministrene viste til NATOs vedtak om å invitere Polen, Tsjekkia og Ungarn til medlemskapsforhandlinger og hilste NATOs fortsatte åpenhet velkommen. De fremhevet de baltiske lands rett til selv å velge sin alliansetilknytning og viste til NATO-toppmøtets omtale av de baltiske lands medlemskapsperspektiv. NATOs samarbeidsavtale med Russland gir det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Russland en bredere plattform og et forum for løpende konsultasjoner. Den er et viktig bidrag til arbeidet med å integrere Russland i europeiske og transatlantiske samarbeidsstrukturer om spørsmål av felles interesse. De var også enige om at vedtakene om å styrke Partnerskap for fred og opprette Det euroatlantiske partnerskapsråd var vesentlige bidrag til utviklingen av et bredt europeisk sikkerhetssamarbeid.

De nordiske utenriksministrene understreket betydningen av de nordisk-baltiske utenriksministermøtene. Det femte møtet avholdes i Bergen 3.-4.september 1997. Disse møtene er ett viktig forum for den nordisk-baltiske dialogen om sentrale europeiske og sikkerhetspolitiske spørsmål, og for å manifestere de nordiske lands støtte til oppbygging av de baltiske lands sikkerhet og til deres deltakelse i europeisk og transatlantisk samarbeid.

Ministrene understreket Østersjørådets betydning for samarbeidet i Østersjøregionen. Østersjørådet kan bidra til den europeiske integrasjon, herunder til å sikre Russlands fulle integrasjon i regionens økonomiske og demokratiske utvikling. Ministrene så fram til ytterligere fremdrift i rådets samarbeide under det danske formannskap i Østersjørådet.

Ministrene erklærte sin fulle støtte til OSSE. De uttrykte stor tilfredshet med OSSEs evne til å løse sine oppgaver under dansk formannskap, og erklærte sin støtte til deres forslag om budsjettreform. OSSEs pågående arbeid med å utforme en sikkerhetsmodell for det 21. århundrede er et viktig bidrag til å sikre fred og stabilitet i fremtidens Europa. De nordiske land understreket også betydningen av OSSEs virksomhet i Estland og Latvia.

Ministrene påpekte at utviklingen i Bosnia-Hercegovina ikke er tilfredsstillende. Det er fortsatt behov for internasjonal medvirkning for å sikre framdrift i fredsprosessen. Partene har det grunnleggende ansvar for å gjennomføre Dayton-avtalen. Krigsforbryterne må stilles til ansvar for sine ugjerninger. Sintra-erklæringens tidsskjema for gjennomføring av Dayton-avtalen må overholdes. Ministrene ga uttrykk for sin bekymring for den senere tids utvikling i Republica Srpska og fordømte angrepene på IPTFs, SFORs og internasjonale organisasjoners personale. Ministrene oppfordret Pale-lederskapet til å respektere president Plavsics lovlige makt og understreket at partene må følge de forfatningsmessige spilleregler. Ministrene framhevet betydningen av de forestående lokalvalgene og berømmet OSSE for sin innsats for å sikre en akseptabel valgprosess. De appellerte til alle parter om å delta og gjennomføre valget 13.-14. september på en ordnet og demokratisk måte. De uttalte full støtte til å utvide OSSE-misjonen i Kroatia, herunder i Øst-Slovenia med henblikk på å ivareta oppgaver etter tilbaketrekningen av UNTAES. De påpekte at UNPREDEP-operasjonen i Makedonia (FYROM) spiller en viktig rolle også med hensyn til den regionale sikkerheten i Balkan-området.

Ministrene viste til at den politiske utviklingen i Albania går i positiv retning. Full normalisering av forholdene krever imidlertid at landets betydelige interne sikkerhetsproblemer løses. De uttrykte sin støtte til internasjonale tiltak for å bidra til en positiv utvikling i landet. For å unngå dobbeltarbeid og sikre en mest mulig effektiv innsats bør det internasjonale engasjementet koordineres av OSSE.

Ministrene uttrykte dyp bekymring over den meget alvorlige krisen i fredsprosessen i Midtøsten etter terrorbombingen i Jerusalem og den påfølgende avstengingen av de palestinske områder. Det er nå mer nødvendig enn noensinne at partene møtes rundt forhandlingsbordet. Fred kan ikke oppnås uten sikkerhet. Men freden kan heller ikke sikres uten at tilliten mellom partene gjenopprettes. Økonomiske straffetiltak bringer ikke freden nærmere. Israel må stanse byggingen i okkuperte områder, og ikke foregripe innholdet i sluttstatusforhandlingene. Menneskerettighetene må respekteres. Utenriksministrene understreket betydningen av økonomiske fremskritt og nødvendigheten av orden i den palestinske økonomien. Viljen til å yte fortsatt bistand vil avhenge av dette.

Ministrene understreket viktigheten av å reformere FN for at verdensorganisasjonen skal stå bedre rustet til å møte dagens og morgendagens globale utfordringer. Det er viktig at FN gis tilstrekkelige finansielle midler til å utføre sine oppgaver og at medlemslandenes pliktige bidrag betales fullt ut, til rett tid og uten betingelser. Ministrene uttrykte stor tilfredshet med generalsekretærens besøk i de nordiske land. De uttrykte sin sterke politiske støtte til de reformforslag han presenterte i 1997. Ministrene oppfordret FNs medlemsland til å støtte forslagene og uttrykte forhåpninger om at den kommende generalforsamlingen vil behandle reformprogrammet samlet og på høyt politisk nivå, slik at man kan oppnå fremskritt i reformprosessen før 1998.

Ministrene understreket Europarådets særlige betydning i det europeiske samarbeidet som den organisasjon som har til oppgave å fastholde og utbygge rettslig bindende forpliktelser mellom de 40 medlemslandene til å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Organisasjonens andre toppmøte i Strasbourg 10. - 11. oktober bør bidra til å befeste Europarådets rolle i den europeiske organisasjonsstrukturen gjennom økt konsentrasjon om dets kjerneoppgaver. Ministrene uttrykte støtte til det finske forslaget om å opprette en ny stilling som MR-kommisjonær i Europarådet.

Ministrene minnet om betydningen av en bred politisk dialog med Tyrkia for å fastholde Tyrkia som partner i europeisk og euro-atlantisk samarbeid. De ga uttrykk for ønske om gode samarbeidsforbindelser mellom de nordiske land og den nye regjeringen i Tyrkia om MR-spørsmål. Situasjonen for menneskerettighetene i landet gir imidlertid fortsatt grunn til uro. Ministrene var samlet i sin støtte til en styrking av menneskerettighetene og de demokratiske verdier i det tyrkiske samfunnet.

Ministrene hilste velkommen at partene i Kypros-spørsmålet har forpliktet seg til en forhandlingsløsning. De ga sin fulle støtte til de anstrengelser som gjøres av FNs generalsekretær og hans Kypros-rådgivere for å finne en permanent og altomfattende løsning på Kypros-konflikten. Ministrene beklaget at den andre forhandlingsrunden ikke ledet til konkrete fremskritt. De fremholdt at det ikke er akseptabelt å hindre fremskritt i den FN-ledete forhandlingsprosessen gjennom å reise spesielle vilkår for deltakelse i forhandlingene. De oppfordret begge parter til å vise smidighet og samarbeidsvilje for å oppnå et konstruktivt resultat og avholde seg fra alt som kan avspore fortsettelsen av de direkte samtalene innenfor FN-rammen.

Ministrene diskuterte også situasjonen i Iran. De uttrykte håp om at president- og regjeringsskiftet ville innebære en bedring av menneskerettighetssituasjonen i Iran. De gjentok sin appell om at den fengslede forfatteren Faraj Sarkuhi må gis rettferdig behandling, at fatwaen mot Salman Rushdie oppheves og at alle minoriteter må respekteres.

Ministrene uttrykte alvorlig bekymring over den politiske utvikling og menneskerettighetssituasjonen i Burma. De rettet en kraftig oppfordring til militærregjeringen i Burma om straks å løslate alle NLD-medlemmer og øvrige politiske fanger, oppheve begrensningene på Aung San Suu Kyis bevegelsesfrihet, samt innlede en dialog med henblikk på å gjeninnføre demokrati og respekt for menneskerettighetene. Det var enighet om å arbeide for en sterk resolusjon om Burma under FNs kommende Generalforsamling.

Ministrene uttrykte sin avsky for den brutalitet og totale mangel på respekt for menneskeliv som daglig utspilles i Algerie. En samlet internasjonal opinion fordømmer disse gjerninger. Det internasjonale samfunn kan ikke stille seg passive til de lidelser den algeriske befolkning utsettes for. Det algeriske samfunnet og deres politiske ledere har ansvaret for å gi befolkningen grunnleggende trygghet og skape forutsetninger for nasjonal forsoning. Parlamentsvalget i juni var et første skritt på denne veien. Lokalvalgene er enda et slikt skritt. De nordiske regjeringer gir uttrykk for sterke forhåpninger om at demokrati og gjensidig forståelse til slutt vil lede landet bort fra meningsløs terror.

Bergen, 3. september 1997

Til toppen
Til dokumentets forside